Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

To «mirakler» i Georgia

To «mirakler» i Georgia

To «mirakler» i Georgia

EN UFORGLEMMELIG begivenhet, kjennetegnet av to «mirakler», fant sted i Georgia i 2006. I tre dager, fra 7. til 9. juli, ble Jehovas vitners områdestevne «Utfrielsen er nær!» holdt på seks forskjellige steder i landet. Det var et åndelig festmåltid som samlet over 17 000 deltakere.

I januar 2006 begynte arbeidet med å finne et egnet sted som kunne ta imot flere tusen stevnedeltakere, i Tbilisi, hovedstaden. Den skulle være hovedbyen, og derfra skulle programmet overføres via telefon til de andre stevnestedene.

I de senere årene er det blitt stadig større religionsfrihet i Georgia. Trass i den kraftige motstanden Jehovas vitner hadde møtt tidligere, gikk de derfor i gang med forberedelsene i tillit til at de ville finne et stevnested i hovedstaden. Georgierne er svært vennlige og gjestfrie av natur. Men enkelte myndighetspersoner har sterke religiøse fordommer. Ville de overvinne sine negative følelser og la vitnene leie et sted hvor de kunne holde stevnet?

Brødrene i stevnekomiteen besøkte flere stadioner og store idrettshaller. De fikk tilsagn om leie, men når de nevnte de aktuelle datoene, ble tilsagnet trukket tilbake. Komiteen ble derfor overrasket da styret for Tbilisi filharmoniske selskap gikk med på å leie ut sin konsertsal til Jehovas vitner. Den ligger midt i byen, og det har vært mange velrenommerte arrangementer der.

Oppmuntret over at anstrengelsene endelig hadde gitt resultater, begynte komiteen å organisere stevnet i Tbilisi og i fem større og mindre byer rundt om i landet, nemlig Tsnori, Kutaisi, Zugdidi, Kaspi og Gori. Det ble nedlagt et stort arbeid for å knytte alle disse stevnestedene sammen via telefon for at alle skulle få høre programmet samtidig. Alt var klart. Men plutselig, bare en uke før stevnet skulle begynne, annullerte styret for Tbilisi filharmoniske selskap kontrakten. Det ble ikke gitt noen forklaring.

Det første «miraklet»

Hva skulle brødrene gjøre på et så sent tidspunkt? Den eneste utveien var å undersøke mulighetene i byen Marneuli, som ligger i et jordbruksdistrikt fire mil utenfor Tbilisi. Det var blitt holdt mange stevner der tidligere på eiendommen til en familie som er Jehovas vitner. Eiendommen var en gang en stor hage. I de ti siste årene har dette vært det eneste stedet hvor menighetene i Tbilisi har kunnet holde områdestevner. Men det er også i Marneuli Jehovas vitner har vært utsatt for voldsomme pøbelangrep.

En av disse hendelsene fant sted 16. september 2000. Politi fra Marneuli satte opp veisperringer for å hindre Jehovas vitner i å komme fram til stevnestedet. Så kom det busser fulle av pøbler anført av den avsatte ortodokse presten Vasili Mkalavisjvili. De stanset biler og busser som skulle til stevnet i Marneuli, drog flere av stevnedeltakerne ut av kjøretøyene og slo dem skånselsløst. Andre passasjerer ble frastjålet sine eiendeler, deriblant bibler og bibelsk litteratur.

Stevnestedet i Marneuli ble også angrepet av en pøbelflokk på omkring 60. Cirka 40 vitner ble skadet. En bror ble stukket med kniv i brystet. Noen av angriperne svingte med avsagde haglgeværer og avfyrte skudd opp i luften. En av dem rettet et gevær mot henne som eide stedet, og forlangte å få pengene og smykkene hennes. Pøbelflokken gjennomsøkte huset, som lå i den ene enden av eiendommen, og stjal verdisakene hennes. Etter at de hadde knust alle vinduene i huset, brente de den bibelske litteraturen og de benkene som var blitt laget spesielt til stevnet. Halvannet tonn litteratur ble ødelagt. De politifolkene som var til stede, gjorde ingenting for å stanse lovbruddene, men deltok tvert imot i voldshandlingene mot vitnene. *

Stevnekomiteen stod altså ikke bare overfor den overhengende faren for vold, men også den utfordring å skulle få plass til 5000 mennesker på et område som normalt har plass til omkring 2500. Hvordan skulle de løse dette problemet på så kort tid? Det virket som et mirakel da eierne av to tilstøtende eiendommer kom og tilbød seg å leie ut sine jordstykker.

Det var litt av et prosjekt å skulle gjøre disse områdene til et egnet stevnested. Været gjorde sitt til at situasjonen ble svært vanskelig — det regnet hele uken før stevnet. Naboene hadde satt poteter på sine jordstykker, og de måtte tas opp. Først samlet frivillige seg i øsregnet for å ta opp potetene. Deretter ble gjerdene fjernet, og det ble satt opp reisverk til presenninger som skulle beskytte de tilstedeværende mot regn og sol. Det måtte lages flere trebenker, og ekstra høyttalerutstyr ble montert. De frivillige sagde, spikret og boret dag og natt, ja, noen ofret til og med nattesøvnen.

«Hva skal vi gjøre hvis det fortsetter å regne under stevnet?» spurte alle. «Kommer stevnedeltakerne til å forsvinne i gjørmen?» Det ble kjøpt inn halm til å legge utover den våte bakken. Og så kom endelig solen fram! Alle de tre dagene stevnet varte, lå området badet i varmt, vakkert solskinn.

Da stevnedeltakerne kom, ble de møtt av et tiltalende syn. Det var som om de fikk et glimt av den nye verden. De fikk sitte godt i fredelige omgivelser, omgitt av fikentrær og andre frukttrær og åkrer med mais og tomater. Veggen bak scenen var pyntet med vinranker. Under programmet kunne de av og til høre haner som galte, og høner som kaklet når eggene ble sanket. De kunne også høre andre lyder som er typiske for livet på landet, men det oppfattet de bare som fornøyelig bakgrunnsmusikk. De lot seg ikke distrahere av det, nei, de merket det knapt, for de fulgte oppmerksomt med i det oppbyggende bibelske programmet. Men det var også andre ting som gjorde stevnet spesielt minneverdig.

Det andre «miraklet»

I det avsluttende foredraget fredag formiddag fikk stevnedeltakerne en overraskelse da et medlem av Jehovas vitners styrende råd, Geoffrey Jackson, opplyste at hele Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter nå foreligger på georgisk. * Mange fikk tårer i øynene. De var rett og slett overveldet. En familie sa opprømt: «Vi må bare si om og om igjen at vi er så takknemlige for dette miraklet — Jehovas mirakel. For et kolossalt arbeid på så kort tid!»

En søster fra byen Tsalendjikha som hadde lyttet til en telefonoverføring av programmet, sa: «Jeg har ikke ord for den gleden jeg følte da vi fikk hele Bibelen. Jeg må få takke dere for dette enestående tre dager lange stevnet. Det har virkelig vært en historisk begivenhet.» En familie i en menighet i den vestlige delen av Georgia, i nærheten av Svartehavet, sa: «Hittil har vi hatt bare én bibel i familien, men nå har alle fire fått hvert sitt eksemplar av Ny verden-oversettelsen. Nå kan vi studere Bibelen hver for oss også.»

Men bak kulissene hadde ikke alt gått like glatt. Selv om hele Ny verden-oversettelsen var blitt trykt og sendt til Georgia i god tid før stevnet, stanset personer i tollvesenet forsendelsen ved grensen. Brødrene henvendte seg til ombudsmannens kontor. Ombudsmannen fikk ordnet det slik at biblene kom fram akkurat tidsnok til stevnet. Han sendte til og med sin assistent til stevnet i Marneuli for å hente eksemplarer av den nye bibelen til deres kontor.

En hjertelig velkomst på georgisk vis

Områdestevnet i Marneuli var spesielt for Jehovas vitner i Georgia av enda en grunn. Et medlem av det styrende råd deltok i programmet. Alle som var til stede, var så begeistret at de ville ønske ham velkommen på tradisjonelt vis. Bror Jackson måtte stå og hilse på brødrene og søstrene i flere timer før, under og etter stevnet, men det var noe han gjorde med stor glede.

Ved avslutningen av et annet stevne, som ble holdt i USA i 1903, sa en bror: «Jeg ville ikke byttet bort alle de godene jeg har mottatt på dette stevnet, for tusen dollar, og jeg er bare en fattig mann.» Over hundre år senere var det nettopp slik de vitnene følte det som hadde vært til stede på de viktige stevnene som ble holdt sommeren 2006 i Georgia.

[Fotnoter]

^ avsn. 10 Våkn opp! for 22. januar 2002, sidene 18—24, inneholder flere detaljer om forfølgelsen av Jehovas vitner i Georgia.

^ avsn. 16 Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter på georgisk forelå i 2004.

[Ramme på side 19]

«Den lille» har vokst

Ordene i Jesaja 60: 22 er blitt oppfylt i Georgia: «Den lille skal bli til tusen, og den ringe til en mektig nasjon. Jeg, Jehova, skal påskynde det når tiden er inne.» På mindre enn 20 år har tallet på Rikets forkynnere i Georgia vokst fra under 100 til omkring 16 000. Disse ivrige forkynnerne av Guds Ord leder nesten 8000 hjemmebibelstudier hver uke. Det skulle derfor være store muligheter for videre vekst i Georgia.

[Illustrasjon/kart på side 16]

(Se den trykte publikasjonen)

RUSSLAND

GEORGIA

⇨ Zugdidi

⇨ Kutaisi

Marneuli ⇨ Gori

⇨ Kaspi

⇨ Tsnori

TBILISI

TYRKIA

ARMENIA

ASERBAJDSJAN

[Rettigheter]

Jordklode: Based on NASA/Visible Earth imagery

[Bilde på side 16]

Statue i Tbilisi

[Bilder på side 17]

Stevneprogrammet i Marneuli ble overført til fem andre steder via telefon

[Bilder på side 18]

Stevnedeltakerne ble gledelig overrasket da de fikk hele «Ny verden-oversettelsen» på georgisk