Jehovas Ord er levende

Viktige punkter fra Esekiels bok — II

DET er desember i år 609 fvt. Babylonerkongen har begynt sin endelige beleiring av Jerusalem. Hittil har Esekiels budskap til de landflyktige i Babylon dreid seg om ett tema: deres elskede bys, Jerusalems, fall og ødeleggelse. Men nå går Esekiels profetier over til å dreie seg om dommen over de hedenske nasjonene som kommer til å fryde seg over den ulykken som rammer Guds folk. Da Jerusalem faller 18 måneder senere, skifter Esekiels budskap tema igjen og dreier seg nå om den strålende gjenopprettelsen av den sanne tilbedelse.

Esekiel 25: 1 til 48: 35 inneholder profetier om de nasjonene som omgir Israel, og om utfrielsen av Guds folk. * Bortsett fra Esekiel 29: 17—20 er beretningen ordnet både kronologisk og tematisk. Men disse fire versene står der de står, bare på grunn av temaet. Som en del av de inspirerte Skrifter inneholder Esekiels bok et budskap som «er levende og utfolder kraft». — Hebreerne 4: 12.

’LANDET SKAL BLI SOM EDENS HAGE’

(Esekiel 25: 1 til 39: 29)

Jehova, som forutser de andre nasjonenes reaksjon på Jerusalems fall, får Esekiel til å profetere mot disse nasjonene, det vil si mot Ammon, Moab, Edom, Filistea, Tyrus og Sidon. Egypt skal bli plyndret. ’Farao, Egypts konge, og hans folkemengde’ blir sammenlignet med en seder som kommer til å bli hogd ned av «Babylons konges sverd». — Esekiel 31: 2, 3, 12; 32: 11, 12.

Omkring seks måneder etter at Jerusalem er blitt ødelagt i 607 fvt., kommer en som har sluppet unna, til Esekiel og melder: «Byen er blitt slått!» Profeten er «ikke lenger stum» overfor de landflyktige israelittene. (Esekiel 33: 21, 22) Han har gjenopprettelsesprofetier å komme med. Jehova skal «oppreise én hyrde over dem, . . . nemlig [sin] tjener David». (Esekiel 34: 23) Edom skal bli lagt øde, men «det landet der borte», det vil si Juda, skal bli «som Edens hage». (Esekiel 36: 35) Jehova lover å beskytte sitt gjenreiste folk mot angrepet fra «Gog av Magogs land». — Esekiel 38: 2.

Svar på bibelske spørsmål:

29: 8—12 — Når var Egypt øde i 40 år? Etter at Jerusalem var blitt ødelagt i 607 fvt., flyktet Judas rest til Egypt til tross for profeten Jeremias advarsel. (Jeremia 24: 1, 8—10; 42: 7—22) Det viste seg at de ikke slapp unna, for Nebukadnesar kom opp mot Egypt og erobret landet. Den 40 år lange perioden da Egypt lå øde, kan ha inntruffet etter denne erobringen. Selv om den verdslige historie ikke sier noe om dette, kan vi være sikker på at landet lå øde, for Jehova oppfyller sine profetier. — Jesaja 55: 11.

29: 18 — Hvordan var det «hvert hode ble gjort skallet» og «hver skulder ble slitt så den ble bar»? Beleiringen av den delen av Tyrus som lå på fastlandet, var så intens og anstrengende at Nebukadnesars soldater ble skallet fordi hjelmene gnagde, og skuldrene deres ble slitt så de ble bare, fordi de bar materialer til å bygge tårn og festningsverker av. — Esekiel 26: 7—12.

 Hva vi kan lære:

29: 19, 20. Ettersom innbyggerne i Tyrus unnslapp til sin øyby med det meste av sine rikdommer, fikk kong Nebukadnesar veldig lite plyndringsgods fra Tyrus. Selv om Nebukadnesar var en stolt, selvopptatt hedensk hersker, gav Jehova ham godtgjørelse for den tjeneste han hadde ytet, ved å gi ham Egypt som «lønn til hans militære styrke». Burde ikke vi etterligne den sanne Gud ved å betale skatt til myndighetene for de tjenestene de yter oss? Verken den måten de verdslige myndigheter handler eller opptrer på, eller den måten skattene blir brukt på, opphever denne forpliktelsen. — Romerne 13: 4—7.

33: 7—9. Vår tids vaktmannklasse — den salvede rest — og dens medarbeidere bør aldri unnlate å forkynne det gode budskap om Riket og advare folk om den kommende ’store trengsel’. — Matteus 24: 21.

33: 10—20. Vår frelse er avhengig av at vi vender om fra våre onde veier og retter oss etter det Jehova Gud krever, for Jehovas vei er «rett avpasset».

36: 20, 21. Fordi israelittene ikke levde opp til det de var kjent som, det vil si «Jehovas folk», vanhelliget de Guds navn blant nasjonene. Vi bør aldri bli slike som er Jehovas tilbedere bare i navnet.

36: 25, 37, 38. Det åndelige paradiset som vi gleder oss over i dag, er fylt med «en hjord av hellige personer». Vi bør derfor bestrebe oss på å holde dette åndelige paradiset rent.

38: 1—23. Så godt det er å vite at Jehova skal redde sitt folk fra angrepet fra Gog av Magogs land! Gog er det navnet som er gitt «denne verdens hersker», Satan Djevelen, etter at han er blitt kastet ut av himmelen. Magogs land er en betegnelse på jordens nærhet, det begrensede området som Satan og hans demoner befinner seg innenfor. — Johannes 12: 31; Åpenbaringen 12: 7—12.

«RETT DITT HJERTE MOT ALT DET SOM JEG VISER DEG»

(Esekiel 40: 1 til 48: 35)

Det er det 14. året etter at byen Jerusalem er blitt slått, og det er fortsatt 56 år igjen av landflyktigheten. (Jeremia 29: 10; Esekiel 40: 1) Esekiel er nå nærmere 50 år. I et syn blir han ført til Israels land. Han får denne beskjeden: «Menneskesønn, se med dine øyne og hør med dine ører og rett ditt hjerte mot alt det som jeg viser deg.» (Esekiel 40: 2—4) Så begeistret Esekiel må bli da han nå får et syn av et nytt, strålende tempel!

I dette synet ser Esekiel 6 porter, 30 spiserom, Det hellige, Det aller helligste, et alter av tre og et alter til brennofre. Ut fra templet renner det vann som blir til en stri elv. (Esekiel 47: 1) Esekiel får også et syn av hvordan landet skal fordeles mellom stammene.  Hver andel strekker seg på tvers av landet i retningen øst-vest, og mellom Judas andel og Benjamins andel er det en landstripe som er et administrasjonsområde. «Jehovas helligdom» og «byen» som heter Jehova-Sjammah, befinner seg i denne landstripen. — Esekiel 48: 9, 10, 15, 35; se NW, fotnoten til vers 35.

Svar på bibelske spørsmål:

40: 3 til 47: 12 — Hva er templet i synet et bilde på? Dette templet av gigantiske dimensjoner som Esekiel fikk se i et syn, ble aldri bygd i virkeligheten. Det var et bilde på Guds åndelige tempel — hans tempellignende ordning for ren tilbedelse i vår tid. (Esekiel 40: 2; Mika 4: 1; Hebreerne 8: 2; 9: 23, 24) Det profetiske synet av templet blir oppfylt i «de siste dager», da presteskapet blir lutret. (2. Timoteus 3: 1; Esekiel 44: 10—16; Malaki 3: 1—3) Men det får en endelig oppfyllelse i paradiset. Synet av templet gav de landflyktige jødene et løfte om at den rene tilbedelse ville bli gjenopprettet, og at hver jødisk familie ville få en arvelodd i landet.

40: 3 til 43: 17— Hvilken betydning hadde det at templet ble målt? Målingen av templet er et tegn på at Jehovas hensikt angående den rene tilbedelse helt sikkert vil bli gjennomført.

43: 2—4, 7, 9 — Hva var de ’likene av deres konger’ som måtte fjernes fra templet? Disse likene var tydeligvis avguder. Jerusalems herskere og innbyggere hadde gjort Guds tempel urent med avguder — de hadde i virkeligheten gjort dem til sine konger.

43: 13—20 — Hva er det alteret som Esekiel så i synet, et symbol på? Det symbolske alteret står for Guds vilje i forbindelse med Jesu Kristi gjenløsningsoffer. På grunn av gjenløsningsofferet blir de salvede erklært rettferdige og den ’store skare’ betraktet som rene i Guds øyne. (Åpenbaringen 7: 9—14; Romerne 5: 1, 2) Kanskje det er derfor «det støpte hav» i Salomos tempel — et svært vannkar som prestene brukte når de vasket seg — ikke er med i dette synet som Esekiel fikk av templet. — 1. Kongebok 7: 23—26.

44: 10—16 — Hvem er presteklassen et bilde på? Presteklassen er et bilde på gruppen av salvede kristne i vår tid. De ble lutret i 1918, da Jehova satt «som en som lutrer og renser», i sitt åndelige tempel. (Malaki 3: 1—5) De som var rene, eller som angret, fikk beholde sitt tjenesteprivilegium. Deretter måtte de gjøre seg store anstrengelser for å holde seg «uplettet av verden», og dermed kunne de bli eksempler for den ’store skare’, som de ikke-prestelige stammene er et bilde på. — Jakob 1: 27; Åpenbaringen 7: 9, 10.

45: 1; 47: 13 til 48: 29 — Hva er «landet» et symbol på, og hva betyr fordelingen av det? Landet er et symbol på Guds folks virkeområde. Uansett hvor en tilbeder av Jehova måtte befinne seg, er han i det gjenreiste landet så lenge han forsvarer den sanne tilbedelse. Den endelige oppfyllelsen når det gjelder fordelingen av landet, finner sted i den nye verden når hver trofast person får arve en plass. — Jesaja 65: 17, 21.

45: 7, 16 — Hva står folkets bidrag til presteskapet  og høvdingen for? Når det gjelder det åndelige templet, siktes det med dette i første rekke til åndelig støtte — at man yter hjelp og er samarbeidsvillig.

47: 1—5 — Hva er vannet i den elven som Esekiel så i synet, et bilde på? Vannet er et bilde på de åndelige foranstaltninger, eller tiltak, Jehova har truffet og treffer for at vi skal kunne oppnå evig liv, deriblant det at han har skaffet til veie Kristi Jesu gjenløsningsoffer og gjør det mulig for oss å få kunnskap om Ham gjennom Bibelen. (Jeremia 2: 13; Johannes 4: 7—26; Efeserne 5: 25—27) Elven blir dypere og dypere for å dekke behovene til alle de nye som begynner å utøve den sanne tilbedelse. (Jesaja 60: 22) Elven vil renne med det mest effektfulle livets vann i løpet av tusenårsriket, og vannet vil omfatte ytterligere forståelse, som man får fra de «bokrullene» som da blir åpnet. — Åpenbaringen 20: 12; 22: 1, 2.

47: 12 — Hva er de fruktbærende trærne et bilde på? De symbolske trærne er et bilde på de åndelige foranstaltninger som Gud treffer for at menneskene skal bli fullkomne.

48: 15—19, 30—35 — Hva er byen i Esekiels syn et bilde på? Byen «Jehova-Sjammah» (vers 35, NW, fotnoten) ligger i et område «som ikke er hellig», noe som indikerer at den må stå for noe jordisk. Det ser ut til at den står for den jordiske administrasjonen som er til gagn for dem som kommer til å utgjøre den rettferdige ’nye jord’. (2. Peter 3: 13) Det at den har porter på hver side, er et godt bilde på åpenhet og tilgjengelighet. Tilsynsmennene blant Guds folk skal være tilgjengelige og imøtekommende.

Hva vi kan lære:

40: 14, 16, 22, 26. Det at veggene i templets portrom var dekorert med utskårne bilder av palmer, viser at bare de som er moralsk rettskafne, får lov til å gå inn. (Salme 92: 12) Dette lærer oss at Jehova godkjenner vår tilbedelse bare hvis vi er rettskafne.

44: 23. Så takknemlige vi kan være for de tjenester som vår tids presteklasse yter! «Den tro og kloke slave» tar ledelsen i å gi oss åndelig føde i rette tid som hjelper oss til å se forskjellen på det som er rent og det som er urent i Jehovas øyne. — Matteus 24: 45.

47: 9, 11. Kunnskap — et viktig trekk ved det symbolske vannet — har ført til en enestående legedom i vår tid. Overalt hvor man drikker av det, blir man levende åndelig sett. (Johannes 17: 3) De som på den annen side ikke vil ha det livgivende vannet, skal ’bli gitt til salt’ — bli tilintetgjort for godt. Så viktig det er at vi ’gjør vårt ytterste for å bruke sannhetens ord på rette måte’! — 2. Timoteus 2: 15.

«Jeg skal i sannhet hellige mitt store navn»

Etter at den siste kongen i Davids slektslinje var blitt avsatt, lot den sanne Gud det gå lang tid før Han «som har den juridiske retten» til kongedømmet, kom. Men Gud så ikke bort fra sin pakt med David. (Esekiel 21: 27; 2. Samuelsbok 7: 11—16) I Esekiels profeti nevner han en som han omtaler som «min tjener David», og som skulle bli «hyrde» og «konge». (Esekiel 34: 23, 24; 37: 22, 24, 25) Dette er ingen ringere enn Jesus Kristus, som Konge i Riket. (Åpenbaringen 11: 15) Jehova skal «hellige [sitt] store navn» ved hjelp av det messianske rike. — Esekiel 36: 23.

Om kort tid kommer alle som vanhelliger Guds hellige navn, til å bli tilintetgjort. Men de som helliger dette navnet i sitt liv ved å tilbe Jehova på den måten han godkjenner, vil oppnå evig liv. La oss derfor dra full nytte av det livets vann som renner i rikelige mengder i vår tid, og la den sanne tilbedelse være det viktigste i livet vårt.

[Fotnote]

[Bilde på side 9]

Det strålende templet i Esekiels syn

[Bilde på side 10]

Hva er livets elv i Esekiels syn et bilde på?

[Rettigheter]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.