«Vokt dere for all slags begjærlighet»

«Selv om noen har overflod, kommer ikke hans liv av de ting han eier.» — LUKAS 12: 15.

1, 2. a) Hva har du lagt merke til når det gjelder folks interesser og mål i livet? b) Hvordan kan vi bli berørt av slike holdninger?

PENGER, eiendeler, prestisje, godt betalte jobber, familie — dette er blant de tingene folk flest ser på som et mål for vellykkethet eller som en garanti for en trygg framtid. Det er tydelig at mange mennesker i både rike og fattige land er opptatt av og streber etter å oppnå materiell vinning og gjøre suksess. På den annen side går det raskt nedover med deres interesse for åndelige spørsmål, om de overhodet har slike interesser.

² Dette stemmer med det Bibelen har forutsagt. Den sier: «I de siste dager skal det være kritiske tider her, som vil være vanskelige å mestre. For menneskene skal være egenkjærlige, pengekjære, . . . slike som elsker nytelser mer enn de elsker Gud, idet de har en ytre form for gudhengivenhet, men viser seg falske når det gjelder dens kraft.» (2. Timoteus 3: 1—5) Siden de sanne kristne lever blant slike mennesker dag ut og dag inn, blir de utsatt for et konstant press til å føye seg etter denne mentaliteten og livsstilen. Hva kan hjelpe oss til å stå imot verdens forsøk på å ’presse oss inn i sin egen form’? — Romerne 12: 2, Phillips’ oversettelse.

3. Hvilken veiledning som Jesus gav, skal vi nå se på?

³ Som «vår tros Hovedformidler og Fullender» har Jesus Kristus gitt oss god veiledning på dette området. (Hebreerne 12: 2) En gang da Jesus talte til en folkemengde om åndelig opplysende emner, ble han avbrutt av en mann som kom med denne anmodningen: «Lærer, si til min bror at han skal dele arven med meg.» Som svar gav Jesus denne mannen — og alle som hørte på — alvorlig veiledning. Han kom med en kraftig advarsel mot begjærlighet og underbygde advarselen med en tankevekkende illustrasjon. Vi gjør klokt i å merke oss det Jesus sa ved denne anledningen, og finne ut hvordan vi kan anvende det på oss selv. — Lukas 12: 13—21.

En upassende anmodning

4. Hvorfor var det upassende at mannen avbrøt Jesus?

⁴ Før mannen brøt inn, talte Jesus til sine disipler og andre om å være på vakt mot hykleri, om å ha mot til å bekjenne at man er forent med Menneskesønnen, og om å få hjelp av den hellige ånd. (Lukas 12: 1—12) Dette var avgjort viktige ting som disiplene trengte å legge seg på minne. Men midt i en slik tankevekkende drøftelse avbrøt mannen og bad Jesus megle i noe som hørtes ut til å være en familiekrangel om materielle eiendeler. Vi kan lære noe viktig av denne hendelsen.

5. Hva fortalte mannens anmodning om ham selv?

⁵ Det er blitt sagt at «en persons karakter ofte gir seg til kjenne ved den retningen hans tanker går i når han hører en religiøs formaning». Mens Jesus snakket om alvorlige åndelige spørsmål, tenkte mannen antagelig på hva han kunne gjøre for å oppnå visse økonomiske fordeler. Vi får ikke vite om han hadde berettiget grunn til å være misfornøyd med håndteringen av arven.  Kanskje han prøvde å dra fordel av Jesu anseelse som en klok dommer i mellommenneskelige forhold. (Jesaja 11: 3, 4; Matteus 22: 16) Spørsmålet hans tydet uansett på at han innerst inne hadde et problem — en alvorlig mangel på verdsettelse av åndelige ting. Er ikke det en kraftig spore for oss til å granske oss selv? Når vi er på kristne møter, kan det for eksempel lett skje at vi lar tankene flakke eller dreie seg om hva vi skal gjøre senere. I stedet bør vi konsentrere oss om det som blir sagt, og tenke over hvordan vi kan anvende det på oss selv, slik at vi får et bedre forhold til vår himmelske Far, Jehova Gud, og til våre trosfeller. — Salme 22: 22; Markus 4: 24.

6. Hvorfor avslo Jesus å etterkomme mannens anmodning?

⁶ Hva det enn var som fikk mannen til å komme med anmodningen, avslo Jesus å følge den. I stedet sa Jesus til ham: «Menneske, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?» (Lukas 12: 14) Ved å si dette viste Jesus til noe som var allment kjent, for ifølge Moseloven fantes det dommere i byene som hadde fått i oppdrag å avgjøre nettopp slike saker. (5. Mosebok 16: 18—20; 21: 15—17; Rut 4: 1, 2) Jesus var opptatt av viktigere ting — å vitne om sannheten om Riket og å lære folk Guds vilje. (Johannes 18: 37) Vi ønsker å følge hans eksempel, så i stedet for å la oss avspore av trivielle spørsmål bruker vi vår tid og våre krefter på å forkynne det gode budskap og gjøre «disipler av mennesker av alle nasjonene». — Matteus 24: 14; 28: 19.

Vær på vakt mot begjærlighet

7. Hvilken innsiktsfull uttalelse kom Jesus med?

⁷ Siden Jesus kunne se hva som bodde i folks hjerte, var han klar over at mannens anmodning dreide seg om noe mer alvorlig enn at Jesus skulle megle i en privat konflikt. I stedet for at han ganske enkelt avviste anmodningen, gikk han rett til sakens kjerne ved å si: «Hold øynene åpne og vokt dere for all slags begjærlighet, for selv om noen har overflod, kommer ikke hans liv av de ting han eier.» — Lukas 12: 15.

8. Hva er begjærlighet, og hva kan det føre til?

⁸ Begjærlighet dreier seg om mer enn bare å ønske seg penger eller materielle ting, som man kan gjøre fornuftig bruk av. Det dreier seg om et uhemmet begjær etter rikdom eller eiendeler. Det kan innbefatte en umettelig trang til å skaffe seg ting — kanskje ting som tilhører andre — ganske enkelt i den hensikt å eie dem, uten tanke på hvilke behov man har, eller hvilken virkning det man gjør, har på andre. En begjærlig person lar det han ønsker seg, få dominere tanker og handlinger i så stor grad at det i virkeligheten blir hans gud. Husk at apostelen Paulus sidestiller en grisk person med en avgudsdyrker, som ikke får del i Guds rike. — Efeserne 5: 5; Kolosserne 3: 5.

9. På hvilke måter kan begjærlighet komme til uttrykk? Nevn noen eksempler.

⁹ Det er verdt å merke seg at Jesus advarte mot «all slags begjærlighet». Begjærlighet kan anta mange former. Det siste av De ti bud regner opp noen av dem, for det lyder: «Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru eller hans slave eller hans slavekvinne eller hans okse eller hans esel eller noe som helst som tilhører din neste.» (2. Mosebok 20: 17) Bibelen forteller om mange som gjorde seg skyldig i alvorlig synd på grunn av begjærlighet av et eller annet slag. Satan var den første som begjærte noe som tilhørte en annen — den herlighet, ære og myndighet som bare tilkommer Jehova. (Åpenbaringen 4: 11) Eva begjærte retten til å bestemme selv, og da hun ble bedratt med hensyn til dette, begynte den prosessen som førte til at menneskeheten ble underlagt synd og død.  (1. Mosebok 3: 4—7) Demonene var engler som ble misfornøyd med «sin opprinnelige stilling», og som derfor «forlot sin egen, rette bolig» til fordel for en stilling de ikke hadde rett til å ha. (Judas 6; 1. Mosebok 6: 2) Tenk også på Bileam, Akan, Gehasi og Judas. I stedet for å være fornøyd med sin lodd i livet lot de seg drive av et uhemmet begjær etter materielle eiendeler. Det fikk dem til å misbruke den tillit de ble vist, noe som styrtet dem ned i forderv og ødeleggelse.

10. Hvorfor bør vi ’holde øynene åpne’, slik Jesus formante oss?

¹⁰ Det var virkelig passende at Jesus innledet advarselen mot begjærlighet med ordene «hold øynene åpne». Hvordan det? Jo, det er lett for folk å se at en annen er grisk eller begjærlig, men det er sjelden de vil innrømme at de selv har en slik holdning. Apostelen Paulus påpeker at «kjærligheten til penger er en rot til alle slags skadelige ting». (1. Timoteus 6: 9, 10) Disippelen Jakob sier at når et urett begjær «er blitt fruktbart, føder det synd». (Jakob 1: 15) I tråd med Jesu formaning må vi ’holde øynene åpne’, ikke for å se om andre passer til beskrivelsen, men for å granske oss selv og merke oss hva som bor i vårt hjerte, slik at vi kan ’vokte oss for all slags begjærlighet’.

Et liv i overflod

11, 12. a) Hvilken advarsel gav Jesus mot begjærlighet? b) Hvorfor trenger vi å gi akt på Jesu advarsel?

¹¹ Det er enda en grunn til at vi må vokte oss for begjærlighet. Legg merke til det Jesus sa videre: «Selv om noen har overflod, kommer ikke hans liv av de ting han eier.» (Lukas 12: 15) Dette er virkelig noe som maner til ettertanke i vår materialistiske tidsalder, da folk sidestiller velstand og overflod med lykke og framgang. Med disse ordene understreket Jesus at et virkelig meningsfylt og tilfredsstillende liv ikke er avhengig av eller et resultat av materielle eiendeler, uansett hvilken overflod man har.

¹² Men noen er kanskje av en annen mening. De kan tenke som så at materielle eiendeler gjør livet mer bekvemt og glederikt, og dermed mer verdt å leve. Av den grunn konsentrerer de seg om gjøremål som kan gi dem muligheten til å skaffe seg alle de eiendelene de ønsker seg. De forestiller seg at dette vil gi dem et godt liv. Men hvis de tenker slik, går de glipp av poenget i det Jesus sa.

13. Hva er et likevektig syn på livet og på materielle eiendeler?

 ¹³ I stedet for å drøfte om det er riktig eller galt å ha overflod, understreket Jesus at et menneskes liv ikke kommer av «de ting han eier», det vil si de ting han allerede har. I den forbindelse vet vi alle at vi egentlig ikke trenger særlig mye for å leve, det vil si for å opprettholde det livet vi har. Vi trenger bare litt mat, noen klær og et sted å sove. De rike har en overflod av dette, mens de fattige kanskje må kjempe for å skaffe seg det. Men den forskjellen som måtte finnes, blir utjevnet når livet tar slutt — alt blir til intet. (Forkynneren 9: 5, 6) Hvis livet skal ha mening og verdi, verken kan eller bør det bare dreie seg om ting man kan skaffe seg eller eie. Dette poenget trer tydelig fram når vi ser nærmere på hvilket liv Jesus snakket om.

14. Hva kan vi lære av det ordet for «liv» som blir brukt i den bibelske beretning?

¹⁴ Som nevnt sa Jesus: «Hans liv [kommer ikke] av de ting han eier.» I Lukas’ evangelium blir det her brukt et ord for «liv» (gresk: zoẹ) som ikke betegner den måten man lever på, men livet i seg selv, liv i absolutt forstand. * Jesus framholdt at enten vi er rike eller fattige, enten vi lever i luksus eller så vidt klarer å skaffe oss det nødvendige til livets opphold, har vi ikke full kontroll over hvor lenge vi kommer til å leve. Nei, vi vet ikke engang om vi vil være i live i morgen. Jesus sa i Bergprekenen: «Hvem av dere kan ved å være bekymret legge en eneste alen til sin livslengde?» (Matteus 6: 27) Bibelen viser tydelig at det er Jehova alene som er «livets kilde», og at det bare er han som kan gi de trofaste «det virkelige liv», eller «det evige liv», liv uten ende, enten i himmelen eller på jorden. — Salme 36: 9; 1. Timoteus 6: 12, 19.

15. Hvorfor setter mange sin lit til materielle eiendeler?

¹⁵ Jesu ord framhever hvor lett det er for folk å ha et forvrengt syn på livet. Alle mennesker, enten de er rike eller fattige, er ufullkomne og får det samme endelikt. Moses sa: «Våre års dager, de er sytti år; og hvis de på grunn av spesiell styrke er åtti år, holder de likevel fast ved vanskeligheter og skadelige ting; for det farer visselig hurtig forbi, og vi flyr av sted.» (Salme 90: 10; Job 14: 1, 2; 1. Peter 1: 24) Av den grunn viser det seg ofte at folk som ikke har framelsket et nært forhold til Gud, lever etter mottoet «la oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø», noe apostelen Paulus viste til. (1. Korinter 15: 32) Andre, som ser at livet er flyktig og usikkert, prøver å finne trygghet og stabilitet i materielle eiendeler. Kanskje de føler at det å eie mange konkrete, materielle ting på sett og vis gjør livet tryggere. Så de arbeider sent og tidlig for å oppnå rikdom og skaffe seg eiendeler, ut fra den feilaktige oppfatning at slike ting er det samme som trygghet og lykke. — Salme 49: 6, 11, 12.

En trygg framtid

16. Hva er livets sanne verdi ikke basert på?

¹⁶ Det kan nok stemme at en høyere levestandard — det å ha en overflod av mat og  klær, et rommelig husvære og mange bekvemmeligheter — gjør det mulig å få et mer komfortabelt liv og kanskje også et bedre helsetilbud, slik at man kan forlenge livet med noen få år. Men er et slikt liv egentlig tryggere og mer meningsfylt? Livets sanne verdi måles ikke i hvor mange år man kan leve, eller i hvor mange materielle ting man kan skaffe seg og gjøre bruk av. Apostelen Paulus pekte på faren ved å legge for stor vekt på slike ting. Til Timoteus skrev han: «Pålegg dem som er rike i den nåværende tingenes ordning, at de ikke skal være hovmodige, og at de ikke skal sette sitt håp til usikker rikdom, men til Gud, som gir oss rikelig av alle ting, for at vi skal nyte dem.» — 1. Timoteus 6: 17.

17, 18. a) Hvilke personer som var fremragende eksempler ved sitt syn på materielle eiendeler, bør vi etterligne? b) Hvilken illustrasjon som Jesus fortalte, kommer den neste artikkelen inn på?

¹⁷ Å basere sitt håp på rikdom er uklokt, for rikdommen er «usikker». Patriarken Job var svært velstående, men da han plutselig ble rammet av ulykke, kunne ikke rikdommen hjelpe ham. Den forsvant over natten. Det var hans nære forhold til Gud som bevarte ham gjennom alle prøvelsene og trengslene. (Job 1: 1, 3, 20—22) Abraham hadde en overflod av materielle eiendeler, men han lot ikke det få hindre ham i å ta imot et utfordrende oppdrag fra Jehova. Det førte til at han fikk den velsignelse å bli «far for en mengde nasjoner». (1. Mosebok 12: 1, 4; 17: 4—6) Vi bør etterligne disse og andre eksempler. Enten vi er unge eller gamle, må vi granske oss selv for å finne ut hva som virkelig er viktig i vårt liv, og hva vi baserer vårt håp på. — Efeserne 5: 10; Filipperne 1: 10.

¹⁸ Den korte uttalelsen Jesus kom med om begjærlighet og det rette syn på livet, er virkelig meningsfull og lærerik. Han hadde imidlertid noe mer i tankene, og han fortsatte med å fortelle en tankevekkende lignelse, eller illustrasjon, om en ufornuftig rik mann. Hva har denne illustrasjonen å si for vårt liv i dag, og hva kan vi lære av den? Den neste artikkelen inneholder svarene.

[Fotnote]

Hva svarer du?

• Hva kan vi lære av at Jesus avslo å etterkomme en anmodning fra en mann som avbrøt ham da han talte til en folkemengde?

• Hvorfor må vi vokte oss for begjærlighet, og hvordan kan vi gjøre det?

• Hvorfor kommer ikke livet av de ting man eier?

• Hva kan gi oss et virkelig givende og trygt liv?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 23]

Hvorfor avslo Jesus å etterkomme en manns anmodning?

[Bilde på side 23]

Begjærlighet kan få katastrofale følger

[Bilder på side 25]

Hvordan viste Abraham at han hadde et rett syn på materielle eiendeler?