Spørsmål fra leserne

Hva mente Jesus da han sa at hans tro slave skulle være ’klok’?

Jesus reiste spørsmålet: «Hvem er egentlig den tro og kloke slave, som hans herre har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid?» (Matteus 24: 45) Den «slave» som deler ut åndelig «mat», er menigheten av åndssalvede kristne. Hvorfor omtalte Jesus dem som kloke? *

Hva Jesus kan ha ment med ordet ’klok’, ser vi lettest av hans egen undervisning. Etter at han hadde snakket om «den tro og kloke slave», fortalte han lignelsen om de ti jomfruer som ventet på at brudgommen skulle komme. Jomfruene minner oss om salvede kristne før 1914 som ivrig ventet på at den store Brudgom, Jesus Kristus, skulle komme. Av de ti jomfruene var det fem som ikke hadde nok olje da brudgommen kom, og de gikk glipp av bryllupsfesten. De andre fem viste seg å være kloke. De hadde skaffet seg nok olje, slik at de kunne fortsette å spre lys da brudgommen kom, og de fikk være med på bryllupsfesten. — Matteus 25: 10—12.

Da Jesus kom i den forstand at han fikk myndighet som Konge i Guds rike i 1914, var det mange blant de salvede kristne som regnet med at de straks skulle slutte seg til ham i himmelen. Men det var mer arbeid å gjøre for dem på jorden, og noen var ikke innstilt på det. De var som de uforstandige jomfruene på den måten at de ikke hadde styrket seg selv åndelig sett på forhånd, og de var derfor ikke forberedt på å fortsette som lysspredere. De fleste hadde imidlertid handlet klokt — med visdom og forutseenhet — og var åndelig styrket. Da de ble klar over at de hadde mer arbeid foran seg, gikk de i gang med å utføre det fylt av glede. De viste seg følgelig å være «den tro og kloke slave».

Tenk også på hvordan Jesus brukte ordet «klok» i Matteus 7: 24. Han sa: «Enhver som hører disse mine ord og gjør etter dem, kan sammenlignes med en klok mann, som bygde huset sitt på klippen.» Den kloke mannen bygger solid, med tanke på at det kan bli uvær. Den uforstandige mannen bygger derimot på sand og mister huset sitt. En klok etterfølger av Jesus er således en som forutser de uheldige konsekvensene av å rette seg etter menneskelig visdom. Hans skjelneevne og gode dømmekraft får ham til å basere sin tro, sine handlinger og sin lære fullt og fast på det Jesus forkynte. «Den tro og kloke slave» handler på samme måte.

Legg også merke til bruken av det ordet som er gjengitt med ’klok’ i mange oversettelser av De hebraiske skrifter. Farao satte Josef over Egypts matforråd. Dette var en del av Jehovas ordning for å skaffe sitt folk mat. Hvorfor ble Josef valgt? Farao sa til ham: «Det [er] ingen som er så klok og vis som du.» (1. Mosebok 41: 33—39; 45: 5) Bibelen sier også at Abigajil hadde «god forstand». Hun sørget for mat til Jehovas salvede, David, og hans menn. (1. Samuelsbok 25: 3, 11, 18) Josef og Abigajil kunne kalles kloke, eller forstandige, fordi de var oppmerksom på Guds vilje og handlet med forutseenhet og god dømmekraft.

Når Jesus beskrev den tro slave som klok, gav han altså uttrykk for at de som blir framstilt ved denne slaven, skulle vise skjelneevne, forutseenhet og god dømmekraft fordi de baserer sin tro, sine handlinger og sin lære på Guds sannhetsord.

[Fotnote]