Hvordan kan vi vise barmhjertighet?
Hvordan kan vi vise barmhjertighet?
«La oss . . . gjøre det som er godt, mot alle, men særlig mot dem som er beslektet med oss i troen.» — GALATERNE 6: 10.
1, 2. Hva lærer vi om barmhjertighet av lignelsen om den barmhjertige samaritan?
JESUS snakket en gang med en mann som var kyndig i Loven. Mannen stilte spørsmålet: «Hvem er egentlig min neste?» Som svar fortalte Jesus en lignelse: «En mann var på vei ned fra Jerusalem til Jeriko og falt blant røvere, som kledde av ham og også gav ham flere slag og så drog bort og lot ham ligge igjen halvdød. Nå kom tilfeldigvis en prest nedover denne veien, men da han så ham, gikk han forbi på motsatt side. Likeså en levitt; da han kom ned til stedet og så ham, gikk også han forbi på motsatt side. Men en samaritan som reiste på veien, kom ned til ham, og da han så ham, ble han grepet av medlidenhet. Og han gikk bort til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin på dem. Så satte han ham på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og tok seg av ham. Og neste dag tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: ’Ta deg av ham, og det du måtte bruke ut over dette, vil jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake hit.’» Jesus spurte deretter sin tilhører: «Hvem av disse tre synes du viste seg som en neste for den mannen som falt blant røverne?» Mannen svarte: «Han som handlet barmhjertig mot ham.» — Lukas 10: 25, 29—37a.
2 Så levende denne samaritanens omsorg for den sårede mannen illustrerer hva ekte barmhjertighet er! Drevet av medlidenhet handlet han på en måte som brakte lindring til offeret. Den mannen som var i nød, var dessuten en fremmed for samaritanen. Ekte barmhjertighet lar seg ikke stanse av nasjonale, religiøse eller kulturelle barrierer. Etter at Jesus hadde fortalt illustrasjonen om den barmhjertige samaritan, sa han til sin tilhører: «Gå du bort og gjør det samme selv.» (Lukas 10: 37b) Vi kan ta til oss denne formaningen og bestrebe oss på å være barmhjertige mot andre. Men hvordan? På hvilke måter kan vi vise barmhjertighet i det daglige liv?
«Hvis en bror . . . er naken»
3, 4. Hvorfor bør vi være særlig opptatt av å vise barmhjertighet i den kristne menighet?
3 «La oss da, så lenge vi har en tid som er gunstig til det, gjøre det som er godt, mot alle, men særlig mot dem som er beslektet med oss i troen,» sa apostelen Paulus. (Galaterne 6: 10) La oss derfor først se på hvordan vi kan være rike på barmhjertighetsgjerninger overfor dem som er beslektet med oss i troen.
4 Disippelen Jakob skrev dette da han formante de sanne kristne til å være barmhjertige mot hverandre: «Den som ikke øver barmhjertighet, skal få sin dom uten barmhjertighet. Barmhjertigheten jubler triumferende over dommen.» (Jakob 2: 13) Den sammenhengen disse inspirerte ordene står i, gjør oss kjent med noen måter å vise barmhjertighet på. I Jakob 1: 27 leser vi for eksempel: «Den form for tilbedelse som er ren og ubesmittet fra vår Guds og Fars synspunkt, er denne: å se til foreldreløse og enker i deres trengsel og å holde seg uplettet av verden.» Og Jakob 2: 15, 16 sier: «Hvis en bror eller en søster er naken og ikke har mat nok for dagen og en av dere sier til dem: ’Gå bort i fred, hold dere varme og vær mette’, men dere ikke gir dem de ting kroppen trenger, hva gagner det?»
5, 6. Hvordan kan vi være rike på barmhjertighetsgjerninger i vår egen menighet?
5 Å ta seg av andre og hjelpe dem som har spesielle behov, er et trekk ved den sanne religion. Vår form for tilbedelse gir oss ikke anledning til å begrense vår omtanke for andre til bare å gi muntlig uttrykk for at vi ønsker dem alt godt. Inderlig medfølelse får oss i stedet til å handle til gagn for dem som har det vanskelig. (1. Johannes 3: 17, 18) Noen eksempler på de barmhjertighetsgjerningene vi bør være rike på, er å lage i stand et måltid til en som er syk, å hjelpe en eldre person med husarbeidet, å gi andre skyss til og fra kristne møter når det er behov for det, og å være gavmilde mot dem som fortjener det. — 5. Mosebok 15: 7—10.
6 Noe som er enda viktigere enn å gi materiell hjelp, er å gi åndelig hjelp til medlemmene av den stadig voksende kristne menighet. Vi blir formant til å ’tale trøstende til de nedtrykte sjeler og støtte de svake’. (1. Tessaloniker 5: 14) «De eldre kvinnene» blir oppfordret til å være «lærere i det som er godt». (Titus 2: 3) Bibelen sier om kristne tilsynsmenn: «Hver enkelt skal vise seg å være som et ly mot vinden og et skjul mot det kraftige regnværet.» — Jesaja 32: 2.
7. Hva lærer vi om det å vise barmhjertighet av disiplene i Antiokia i Syria?
7 De kristne i det første århundre tok seg ikke bare av dem i sin egen menighet som var enker eller foreldreløse eller hadde behov for hjelp og oppmuntring. Noen ganger organiserte de også hjelpetiltak til gagn for troende andre steder. Profeten Agabus forutsa en gang at «en stor hungersnød skulle komme over hele den bebodde jord». Disiplene i Antiokia i Syria bestemte seg da for at de «alt etter som enhver av dem hadde råd til, skulle sende noe til hjelp for de brødrene som bodde i Judea». Midlene ble sendt til de eldste der «ved Barnabas’ og Saulus’ hånd». (Apostlenes gjerninger 11: 28—30) Hva med vår tid? «Den tro og kloke slave» har organisert nødhjelpsutvalg som drar omsorg for brødre som blir berørt av naturkatastrofer, for eksempel orkaner, jordskjelv og tsunamier. (Matteus 24: 45) Det at vi frivillig bruker en del av vår tid, våre krefter og våre ressurser for å støtte opp om denne ordningen, er en fin måte å vise barmhjertighet på.
«Hvis dere gir dere av med favorisering»
8. Hvordan går favorisering på tvers av det å vise barmhjertighet?
8 For å advare mot et karaktertrekk som går på tvers av det å vise barmhjertighet og følge kjærlighetens «kongelige lov», skrev Jakob: «Hvis dere gir dere av med favorisering, gjør dere en synd, for dere blir irettesatt av loven som overtredere.» (Jakob 2: 8, 9) Hvis vi favoriserer dem som er velstående, eller dem som har en fremtredende stilling, kan vi bli mindre lydhøre overfor «den ringes klagerop». (Ordspråkene 21: 13) Favorisering kveler en barmhjertig holdning. Vi viser barmhjertighet ved å behandle andre upartisk.
9. Hvorfor er det ikke galt å vie dem som fortjener det, spesiell oppmerksomhet?
9 Innebærer upartiskhet at man aldri kan vise en annen spesiell omtanke? Så visst ikke. Apostelen Paulus skrev følgende til de kristne i Filippi om sin medarbeider Epafroditus: «Fortsett å sette pris på den slags menn.» Hvorfor? «For på grunn av Herrens gjerning kom han døden ganske nær, idet han utsatte sin sjel for fare, for at han fullt ut skulle kunne oppveie det at dere ikke var her for å yte meg personlig tjeneste.» (Filipperne 2: 25, 29, 30) Den trofaste tjeneste som Epafroditus utførte, fortjente anerkjennelse. I 1. Timoteus 5: 17 leser vi dessuten: «De eldste som presiderer på en god måte, skal regnes verdige til dobbelt ære, særlig de som arbeider hardt i tale og undervisning.» Gode åndelige egenskaper fortjener også anerkjennelse. Å vise andre slik oppmerksomhet er ikke favorisering.
«Visdommen ovenfra er . . . full av barmhjertighet»
10. Hvorfor bør vi ha kontroll over tungen?
10 Jakob sa om tungen: «Uregjerlig og skadelig som den er, er den full av dødbringende gift. Med den velsigner vi Jehova, ja Faderen, og med den forbanner vi likevel mennesker som er blitt til ’i Guds likhet’. Ut av samme munn kommer velsignelse og forbannelse.» I denne forbindelse tilføyde han: «Hvis dere har bitter skinnsyke og stridslyst i deres hjerter, så skryt ikke og lyv ikke mot sannheten. Dette er ikke den visdom som kommer ned ovenfra, men den jordiske, dyriske, demoniske. For hvor det er skinnsyke og stridslyst, der er det uorden og alt som er ondt. Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsommelig, rimelig, rede til å adlyde, full av barmhjertighet og gode frukter, ikke partisk, ikke hyklersk.» — Jakob 3: 8—10a, 14—17.
11. Hvordan kan vi være barmhjertige i den måten vi bruker tungen på?
11 Den måten vi bruker tungen på, viser altså om vi har den visdom som er «full av barmhjertighet». Hva om vi skulle skryte, lyve eller spre skadelig sladder på grunn av skinnsyke eller stridslyst? Salme 94: 4 sier: «Alle som praktiserer det som er skadelig, skryter stadig av seg selv.» Tenk på hvor raskt krenkende tale kan skade et uskyldig menneskes gode navn og rykte! (Salme 64: 2—4) Tenk også på hvor stor skade «et falskt vitne [som] slynger ut løgner», kan forvolde. (Ordspråkene 14: 5; 1. Kongebok 21: 7—13) Etter å ha drøftet misbruk av tungen sier Jakob: «Det er ikke rett, mine brødre, at disse ting fortsetter å skje på denne måten.» (Jakob 3: 10b) Ekte barmhjertighet innebærer at vi bruker tungen på en ærbar, fredelig og rimelig måte. Jesus sa: «Jeg sier dere at ethvert unyttig ord som menneskene taler, skal de avlegge regnskap for på Dommens dag.» (Matteus 12: 36) Så viktig det er at vi er barmhjertige i den måten vi bruker tungen på!
’Tilgi mennesker deres overtredelser’
12, 13. a) Hva lærer vi om barmhjertighet av lignelsen om den slaven som skyldte sin herre en stor sum penger? b) Hva betyr det at vi skal tilgi vår bror «inntil syttisju ganger»?
12 Jesu lignelse om den slaven som skyldte sin herre, en konge, 60 millioner denarer, framhever en annen måte å være barmhjertig på. Siden slaven ikke hadde midler til å betale gjelden, bønnfalt han om barmhjertighet. Slavens herre «fikk da medlidenhet med ham» og ettergav ham gjelden. Men slaven gikk ut og fant en medslave som skyldte ham bare hundre denarer, og han sørget ubarmhjertig for at denne medslaven ble kastet i fengsel. Da herren fikk høre hva som hadde skjedd, kalte han til seg den slaven som hadde fått ettergitt gjelden, og sa til ham: «Du onde slave, jeg ettergav deg hele denne gjelden da du bønnfalt meg. Burde ikke du til gjengjeld ha vist din medslave barmhjertighet, slik jeg også viste deg barmhjertighet?» Dermed overgav herren ham til fangevokterne. Jesus avsluttet lignelsen med å si: «På samme måte vil også min himmelske Far behandle dere hvis dere ikke hver især av hjertet tilgir deres bror.» — Matteus 18: 23—35.
13 Den ovennevnte lignelsen viser tydelig at barmhjertighet innbefatter villighet til å tilgi. Jehova har ettergitt oss en stor gjeld i form av synd. Bør ikke da også vi ’tilgi mennesker deres overtredelser’? (Matteus 6: 14, 15) Før Jesus fortalte lignelsen om den ubarmhjertige slaven, spurte Peter ham: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg tilgi ham? Inntil sju ganger?» Jesus svarte: «Jeg sier deg: ikke inntil sju ganger, men inntil syttisju ganger.» (Matteus 18: 21, 22) Ja, en som er barmhjertig, er rede til å tilgi «inntil syttisju ganger», det vil si et ubegrenset antall ganger.
14. Hvordan kan vi vise barmhjertighet hver dag ifølge det som står i Matteus 7: 1—4?
14 Jesus framhevet enda en måte å vise barmhjertighet på da han sa i Bergprekenen: «Slutt med å dømme, for at dere ikke skal bli dømt; for med den dom dere dømmer med, skal dere bli dømt . . . Hvorfor ser du da på strået i din brors øye, men tenker ikke på bjelken i ditt eget øye? Eller hvordan kan du si til din bror: ’La meg dra ut strået av øyet ditt’, når, se, det er en bjelke i ditt eget øye?» (Matteus 7: 1—4) Vi kan altså vise barmhjertighet hver dag ved å bære over med andres svakheter uten å være fordømmende eller overdrevent kritiske.
’Gjør det som er godt, mot alle’
15. Hvorfor skal ikke våre barmhjertighetsgjerninger bare gjelde våre trosfeller?
15 Selv om den bibelske boken Jakob legger vekt på barmhjertighet blant de troende, betyr ikke det at våre barmhjertighetsgjerninger bare skal gjelde dem som tilhører den kristne menighet. «Jehova er god mot alle, og hans barmhjertighet er over alle hans verk,» sier Salme 145: 9. Vi blir formant til å bli «etterlignere av Gud» og til å «gjøre det som er godt, mot alle». (Efeserne 5: 1; Galaterne 6: 10) Selv om vi ikke elsker verden eller «de ting som er i verden», er vi ikke ufølsomme for behovene til mennesker som er i verden. — 1. Johannes 2: 15.
16. Hvilke faktorer virker inn på den måten vi viser barmhjertighet på?
16 Som kristne nøler vi ikke med å gi all mulig hjelp til dem som blir offer for «uforutsett hendelse», eller til dem som befinner seg i kritiske situasjoner. (Forkynneren 9: 11) Omstendighetene avgjør selvfølgelig hva vi kan gjøre, og hvor mye vi kan gjøre. (Ordspråkene 3: 27) Når vi gir andre materiell hjelp, må vi passe på at en tilsynelatende god gjerning ikke oppmuntrer til latskap. (Ordspråkene 20: 1, 4; 2. Tessaloniker 3: 10—12) En ekte barmhjertighetsgjerning er følgelig en reaksjon som er utløst av både øm medfølelse og fornuftige vurderinger.
17. Hva er det beste vi kan gjøre for å vise barmhjertighet mot dem som befinner seg utenfor den kristne menighet?
17 Det beste vi kan gjøre for å vise barmhjertighet mot dem som befinner seg utenfor den kristne menighet, er å gjøre dem kjent med Bibelens sannhet. Hvorfor? Fordi flertallet av menneskene i vår tid famler omkring i åndelig mørke. De fleste vet ikke hvordan de skal takle de problemene de møter, og de har ikke noe virkelig håp for framtiden, så de er «flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde». (Matteus 9: 36) Budskapet i Guds Ord kan være ’en lampe for deres fot’ ved å hjelpe dem til å takle livets problemer. Det kan også være ’et lys for deres sti’ ved å gjøre dem kjent med Guds hensikt, slik at de får et grunnlag for å ha et strålende håp. (Salme 119: 105) Det er virkelig et privilegium å overbringe det enestående sannhetens budskap til dem som så sårt trenger å høre det. I betraktning av at den forestående ’store trengsel’ er så nær, bør vi nå delta nidkjært i arbeidet med å forkynne om Riket og gjøre disipler. (Matteus 24: 3—8, 21, 22, 36—41; 28: 19, 20) Det finnes ingen annen barmhjertighetsgjerning som er så viktig som dette arbeidet.
«Gi de ting som er innvendig»
18, 19. Hvorfor bør vi gå inn for at barmhjertighet skal få en mer sentral plass i vårt liv?
18 «Gi de ting som er innvendig, som barmhjertighetsgaver,» sa Jesus. (Lukas 11: 41) For at en god gjerning skal være en ekte barmhjertighetsgjerning, må den komme innenfra — fra et kjærlig og villig hjerte. (2. Korinter 9: 7) I en verden der hardhet, selviskhet og mangel på omtanke for andres lidelser og problemer er normen, er det virkelig forfriskende å bli vist slik barmhjertighet.
19 La oss derfor gå inn for at barmhjertighet skal få en mer sentral plass i vårt liv. Jo mer vi viser barmhjertighet, desto mer blir vi lik Gud. Det hjelper oss til å leve et virkelig meningsfylt og tilfredsstillende liv. — Matteus 5: 7.
Hva har du lært?
• Hvorfor er det særlig viktig å være barmhjertig mot trosfeller?
• Hvordan kan vi vise barmhjertighet i den kristne menighet?
• Hvordan kan vi gjøre det som er godt, mot dem som befinner seg utenfor menigheten?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 26]
Samaritanen handlet barmhjertig
[Bilde på side 27]
De kristne er rike på barmhjertighetsgjerninger
[Bilde på side 30]
Det beste vi kan gjøre for å vise barmhjertighet mot dem som befinner seg utenfor menigheten, er å gjøre dem kjent med Bibelens sannhet