Spørsmål fra leserne

Hvordan kunne Jesus bruke vin — som hadde gjennomgått en gjæringsprosess — da han innstiftet høytiden til minne om sin død, når jødene hadde fått påbud om at «ikke noe som [var] syret», eller tilsatt et gjæringsmiddel, skulle brukes under påskefeiringen? — 2. Mosebok 12: 20; Lukas 22: 7, 8, 14—20.

Påskefeiringen, som var til minne om israelittenes utgang av Egypt, ble innstiftet i 1513 fvt. Da Jehova gav dem instruksene for hvordan påsken skulle feires, sa han: «Ikke noe som er syret, skal dere spise. I alle deres boliger skal dere spise usyrede brød.» (2. Mosebok 12: 11, 20) Dette forbudet fra Gud mot noe som var syret, gjaldt bare hva slags brød som skulle spises under påskehøytiden. Vin ble ikke nevnt.

Den viktigste grunnen til denne restriksjonen med hensyn til brød som var bakt med surdeig, var at israelittenes utgang av Egypt skjedde i hast. «Folket bar derfor med seg deigen før den var syret, med deigtrauene sine innsvøpt i sine kapper på skulderen,» står det i 2. Mosebok 12: 34. Det at surdeig ikke ble brukt under senere påskefeiringer, skulle minne framtidige generasjoner om dette viktige faktum.

Etter hvert ble surdeig ofte betraktet som symbol på synd eller forderv. Apostelen Paulus spurte for eksempel angående en umoralsk person i den kristne menighet: «Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?» Så sa han: «Rens ut den gamle surdeigen, for at dere kan være en ny deig, liksom dere er usyret. For vårt påskeoffer, Kristus, er jo blitt slaktet. La oss derfor holde høytid, ikke med gammel surdeig, heller ikke med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med oppriktighets og sannhets usyrede brød.» (1. Korinter 5: 6—8) Det var bare usyret brød som kunne tjene som symbol på Jesu syndfrie menneskelige legeme. — Hebreerne 7: 26.

Det var først en tid etter at påskehøytiden var innstiftet, at jødene begynte å bruke vin under påskefeiringen. Dette skjedde sannsynligvis etter at de hadde vendt tilbake fra landflyktigheten i Babylon. Bibelen inneholder ingen innvendinger mot dette nye trekket ved feiringen, og derfor kunne Jesus med rette bruke vin til påskemåltidet. Den naturlige gjæringen som fant sted i vin i gammel tid, var selvfølgelig annerledes enn den gjæringen som foregikk i brød. For å få deig til å gjære måtte man tilsette gjær, eller surdeig. Vin laget av druer trengte ikke å bli tilsatt noe slikt. Det som forårsaket gjæring, fantes allerede i druene. Vanlig druesaft kunne man ikke få tak i ved påsketider, for saften ville ikke ha holdt seg ugjæret fra man plukket druene om høsten, til man feiret påsken om våren.

Det at Jesus brukte vin som symbol under høytiden til minne om sin død, var altså ikke noe brudd på de instruksene som ble gitt for påsken angående bruk av ’noe som var syret’. En hvilken som helst rødvin som ikke er søtet, krydret eller tilsatt brennevin (forskåret), kan brukes som symbol på Kristi ’dyrebare blod’. — 1. Peter 1: 19.