Valg som fører til lykke

«JEG skulle ønske at jeg hadde truffet et annet valg!» Hvor mange ganger har du sagt noe lignende til deg selv? Vi ønsker alle å treffe valg som vi ikke kommer til å angre på senere, særlig når disse valgene får innvirkning på vårt livsløp. Så hvordan kan vi treffe valg som fører til lykke?

Først og fremst må vi ha normer som er fullstendig pålitelige. Finnes det slike normer? Mange mener ikke det. En undersøkelse i USA viser at 75 prosent av avgangselevene på college mener at det ikke finnes noen norm for hva som er rett, og hva som er galt, og at oppfatninger av hva som er godt, og hva som er ondt, varierer med «den enkeltes verdisyn og kulturelle bakgrunn».

Er det virkelig fornuftig å tro at moralnormer ganske enkelt kan baseres på ens personlige mening eller på oppfatninger som er nokså utbredt? Nei. Hvis folk hadde frihet til å gjøre hva som helst de hadde lyst til, ville resultatet bli kaos. Hvem kunne tenke seg å bo et sted hvor man ikke hadde lover, domstoler og politi? Og ens personlige mening er jo ikke alltid en pålitelig veileder. Vi velger kanskje å gjøre noe vi mener er riktig, bare for senere å oppdage at vi tok feil. Hele menneskehetens historie vitner om at Bibelen har rett når den sier: «Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» (Jeremia 10: 23) Hvor kan vi så finne veiledning når vi skal treffe avgjørelser i viktige spørsmål i livet?

Den rike unge mannen som ble nevnt i den forrige artikkelen, gikk fornuftig nok til Jesus. Som vi har sett, besvarte Jesus den  unge mannens spørsmål ved å vise til Guds lov. Jesus var klar over at Jehova Gud er den største Kilden til kunnskap og visdom, og at Han vet hva som er best for Hans skapninger. Jesus sa derfor: «Det jeg lærer, er ikke mitt, men hører ham til som har sendt meg.» (Johannes 7: 16) Guds Ord er virkelig en pålitelig veileder, som kan hjelpe oss til å treffe kloke valg i livet. La oss se nærmere på noen prinsipper i Guds Ord som det vil gi oss lykke å følge.

Den gylne regel

I sin berømte bergpreken framholdt Jesus et grunnleggende prinsipp som kan hjelpe oss til å treffe kloke avgjørelser i vårt forhold til andre. Han sa: «Alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» (Matteus 7: 12) Dette prinsippet blir ofte kalt den gylne regel.

Noen har brukt en lignende regel som er formulert i en negativ form, nemlig: «Gjør ikke mot andre hva du ikke vil at andre skal gjøre mot deg.» For å se forskjellen mellom den gylne regel og en negativ form av den kan du tenke over Jesu lignelse om den barmhjertige samaritan. Noen hadde banket opp en jøde og latt ham ligge igjen halvdød i veikanten. En prest og en levitt så ham, men gikk forbi. Fordi de ikke gjorde noe for å forverre mannens situasjon, kan det sies at de handlet i samsvar med en negativ variant av den gylne regel. En samaritan stoppet derimot opp for å hjelpe mannen. Han stelte sårene hans og førte ham til et herberge. Han gjorde det som han ville ha ønsket at andre skulle ha gjort mot ham selv. Han fulgte den gylne regel — og traff det rette valg. — Lukas 10: 30—37.

Det er mange måter vi kan følge denne regelen på, med gode resultater. Sett at en ny familie flytter inn i nabolaget ditt. Hvorfor ikke ta initiativet til å ta kontakt med medlemmene av denne familien og ønske dem velkommen? Du kan kanskje hjelpe dem til å bli kjent med området og kan også svare på spørsmål de måtte ha. Ved å ta initiativet til å vise omtanke og nestekjærlighet vil du legge grunnlaget for et godt forhold til de nye naboene. Du vil også ha den tilfredshet å vite at du har gjort det som behager Gud. Vil det ikke være klokt å ta et slikt initiativ?

Valg basert på nestekjærlighet

I tillegg til den gylne regel kom Jesus med mer veiledning som kan hjelpe deg til å treffe kloke valg. Da han ble spurt om hva som var det største budet i Moseloven, svarte han: «’Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn.’ Dette er det største og første bud. Det andre, som er likt det, er dette: ’Du skal elske din neste som deg selv.’ På disse to budene henger hele Loven og Profetene.» — Matteus 22: 36—40.

Kvelden før sin død gav Jesus sine disipler «et nytt bud» — at de skulle elske hverandre. (Johannes 13: 34) Hvorfor omtalte han dette budet som nytt? Han hadde jo allerede forklart at det å elske sin neste var et av de to budene som ’hele Loven hang på’. Moseloven påla israelittene å følge dette budet: «Du skal elske din neste som deg selv.» (3. Mosebok 19: 18) Men nå sa Jesus at hans disipler skulle gjøre mer enn dette. Den samme kvelden fortalte han disiplene at han snart skulle gi sitt liv for dem. Så sa han til dem: «Dette er mitt bud, at dere skal elske hverandre slik som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn denne, at en overgir sin sjel for sine venner.» (Johannes 15: 12, 13) Ja, dette budet var nytt fordi det krevde at man satte andres interesser foran sine egne.

Det er mange måter vi kan vise uselvisk kjærlighet på og altså vise at vi ikke bare er opptatt av våre egne interesser. Sett at du bodde i en leilighet, og at du likte å høre på høy musikk fordi det muntret deg opp, men  at lydnivået irriterte naboen. Ville du være villig til å dempe musikken, slik at naboen kunne få litt fred? Med andre ord: Ville du være villig til å sette naboens trivsel foran din egen?

Tenk også over en annen situasjon. En vinterdag med kulde og snø fikk en eldre mann i Canada besøk av to av Jehovas vitner. I samtalens løp nevnte mannen at han hadde hjerteproblemer og derfor ikke klarte å måke bort snøen foran huset. En times tid senere hørte han høye skrapelyder. De to vitnene hadde kommet tilbake for å rydde stien og trappetrinnene som førte opp til inngangsdøren. «I dag opplevde jeg ekte kristen kjærlighet i praksis,» skrev han i et brev til Jehovas vitners avdelingskontor i Canada. «I alminnelighet har jeg et pessimistisk syn på dagens verden, men dette var virkelig oppløftende. Det gjorde at jeg fikk enda større respekt for deres verdensomfattende virksomhet enn jeg hadde fra før.» Ja, det å velge å hjelpe noen, uansett hvor ubetydelig hjelpen kan virke, kan ha en positiv virkning på dem. Slike uselviske valg fører helt sikkert til glede og lykke!

Valg basert på kjærlighet til Gud

En annen faktor vi må ta i betraktning når vi treffer valg, er det som Jesus omtalte som det største bud — det at vi skal elske Gud. Det var jødene Jesus sa dette til. Som nasjon betraktet var de allerede innviet til Jehova. Likevel måtte hver enkelt israelitt velge om han ville tjene sin Gud av hele sin sjel og av helhjertet kjærlighet. — 5. Mosebok 30: 15, 16.

På lignende måte viser de valg som du treffer, hva du føler for Gud. Etter hvert som du får større kunnskap og forstår hvilken praktisk verdi Bibelen har, vil også du bli stilt overfor et valg. Er du villig til å studere Bibelen systematisk, med det mål å bli en etterfølger av Jesus? Hvis du velger å gjøre det, kan du være sikker på at det vil gi deg lykke, for Jesus sa: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov.» — Matteus 5: 3.

Vi vet ikke om den rike unge mannen angret på den avgjørelsen han hadde truffet. Men vi vet hvordan apostelen Peter følte det da han hadde fulgt Jesus Kristus i mange år. Da Peters liv nærmet seg slutten, omkring år 64, gav han sine trosfeller denne oppfordringen: «Gjør deres ytterste for til slutt å bli funnet plettfrie og lyteløse av [Gud] og i fred.» (2. Peter 1: 14; 3: 14) Det er tydelig at Peter ikke angret på det valget han hadde truffet over 30 år tidligere, og han oppfordret andre til å holde fast ved det valget de hadde truffet.

Å følge Peters råd innebærer å velge å ta imot det ansvar som er forbundet med å være en av Jesu disipler og holde Guds bud. (Lukas 9: 23; 1. Johannes 5: 3) Dette kan virke vanskelig, men vi har Jesu oppmuntrende løfte: «Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget  av byrder, så vil jeg gi dere ny styrke. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler. For mitt åk er skånsomt, og min byrde er lett.» — Matteus 11: 28—30.

Tenk over det som en som heter Arthur, opplevde. Som tiåring begynte Arthur å ta fiolintimer med tanke på å gjøre karriere som musiker. Da han var 14, hadde han skapt seg et navn som konsertfiolinist. Han var likevel ikke lykkelig. Arthurs far hadde alltid hatt spørsmål om meningen med livet og hadde invitert religionslærere hjem til seg, men han var aldri blitt fornøyd med de svarene de hadde gitt. Familien snakket om hvorvidt det virkelig finnes en Gud, og om hvorfor han tillater det onde. Så begynte faren å snakke med Jehovas vitner. Det de fortalte, vant gjenklang hos ham, og det førte til at hele familien begynte å studere Bibelen.

Etter hvert som Arthur studerte Bibelen, forstod han hvorfor Gud tillater lidelser, og han så klart hva som er meningen med livet. Han og tre andre i familien valgte å innvie sitt liv til Jehova Gud. Og det er et valg Arthur ikke har angret på. Han sier: «Jeg er lykkelig over at Jehova har latt meg få kunnskap om sannheten, og at han reddet meg fra den rivaliseringen som er så vanlig blant yrkesmusikere. Folk er villig til å gjøre hva som helst for å oppnå suksess.»

Arthur liker fortsatt å spille fiolin for vennene sine, men det er ikke fiolinen som er det viktigste i livet hans. Nei, livet hans dreier seg om tjenesten for Gud. Han tjener ved et av Jehovas vitners avdelingskontorer. I likhet med Arthur og millioner av andre kan du treffe et annet valg enn det den rike unge mannen traff. Du kan treffe det valg som vil gi deg størst lykke — og det gjør du ved å ta imot Jesu oppfordring til å bli hans etterfølger.

[Bilde på side 6]

Det du velger å gjøre, kan ha stor betydning for andre

[Bilde på side 7]

Vil du studere Bibelen og bli en etterfølger av Jesus?