Hold stø kurs mot lyset

FYRLYS har reddet utallige menneskeliv. Men for en sliten reisende er et slikt lys som han ser i det fjerne, mer enn en advarsel om farlige skjær. Det forteller ham også at han snart er framme. På lignende måte er de kristne i dag snart framme etter en lang reise, en reise som har ført dem gjennom en formørket verden som er farlig åndelig sett. I Bibelen blir menneskeheten i sin alminnelighet — de folkemasser som er fremmedgjort for Gud — sammenlignet med «det opprørte hav, når det ikke kan falle til ro; dets vannmasser fortsetter å kaste opp tang og gjørme». (Jesaja 57: 20) Det er et slikt miljø Guds folk er omgitt av. Men de har et strålende håp om å bli frelst, noe som for dem er et symbolsk, pålitelig lys. (Mika 7: 8) Takket være Jehova og hans skrevne Ord har «lys . . . strålt fram for den rettferdige, og fryd for dem som er rettskafne av hjertet». — Salme 97: 11. *

Men noen kristne har latt seg distrahere og lokke bort fra Jehovas lys. Deres tro er derfor blitt ødelagt på grunn av det vi kan sammenligne med lumske skjær — materialisme, umoral eller til og med frafall. Ja, som i det første århundre er det noen i dag som har «lidd skipbrudd på sin tro». (1. Timoteus 1: 19; 2. Peter 2: 13—15, 20—22) Den nye verden kan sammenlignes med den hjemstedshavnen som vi er på vei mot. Så tragisk det ville være om vi nå, når den nye verden er så nær, skulle miste Jehovas gunst!

Unngå ’skipbrudd på din tro’

I tidligere århundrer kunne det være at et skip navigerte trygt over et stort hav, men forliste idet det nærmet seg havnen. Den farligste delen av reisen var ofte det siste stykket, når skipet nærmet seg land. På lignende måte er situasjonen nå så vanskelig for mange at det kan sies at den mest farefulle perioden i menneskenes historie er «de siste dager» av den nåværende tingenes ordning. Bibelen sier treffende at denne tiden er ’vanskelig å mestre’, og det er den særlig for innviede kristne. — 2. Timoteus 3: 1—5.

Hvorfor er disse siste dager så vanskelige? Satan vet at han bare har «en kort tidsperiode» igjen til å føre krig mot Guds folk. Han har derfor trappet opp sine ondsinnete angrep for å knuse troen deres. (Åpenbaringen 12: 12, 17) Men vi er ikke uten hjelp og veiledning. Jehova er en trygg havn, der de som følger hans rettledning, kan søke tilflukt. (2. Samuelsbok 22: 31) Han har gjort oss kjent med advarende eksempler som avslører Satans nøye uttenkte, men ondsinnete planer. La oss nå se på to eksempler i forbindelse med at israelittene nærmet seg det lovte land. — 1. Korinter 10: 11; 2. Korinter 2: 11.

Like ved det lovte land

Med Moses som sin leder hadde israelittene kommet ut av Egypt. Kort tid etter befant de seg ved den sørlige grensen til det lovte land. Moses sendte da ut tolv menn for å utspeide landet. Ti speidere som manglet tro, kom tilbake med en negativ rapport. De sa at Israel ikke ville være i stand til å beseire kanaaneerne, for de var «usedvanlig store» og var sterke militært sett. Hvilken virkning hadde  dette på israelittene? Vi leser i beretningen at de begynte å murre mot Moses og Aron og sa: «Hvorfor fører Jehova oss til dette landet for at vi skal falle for sverdet? Våre hustruer og våre små barn kommer til å bli til rov. . . . La oss utpeke et overhode, og la oss vende tilbake til Egypt!» — 4. Mosebok 13: 1, 2, 28—32; 14: 1—4.

Tenk på det! De samme menneskene hadde sett Jehova tvinge det mektige Egypt — datidens verdensmakt — i kne ved hjelp av ti ødeleggende plager og et ærefryktinngytende mirakel ved Rødehavet. Og det lovte land lå like foran dem, så de trengte bare å gå mot det, omtrent som et skip som holder stø kurs mot et fyrlys som forteller at det snart er framme. Likevel trodde de ikke at Jehova var i stand til å beseire Kanaan, som bestod av små bystater som var splittet seg imellom. Så skuffende denne reaksjonen, som var et uttrykk for mangel på tro, må ha vært for Jehova og de to modige speiderne, Josva og Kaleb, som mente at Kanaan var som «brød for [Israel]»! Disse to hadde selv gått gjennom Kanaan, så de hadde med egne øyne sett hvordan det var der. Da folket ikke kom inn i det lovte land, måtte også Josva og Kaleb fortsette å vandre i ødemarken i flere tiår, men de døde ikke der sammen med dem som hadde vist mangel på tro. Josva og Kaleb hjalp faktisk til med å lede den neste generasjonen ut av ødemarken og mot det lovte land. (4. Mosebok 14: 9, 30) Denne andre gangen israelittene skulle til å gå inn i det lovte land, møtte de en annerledes prøve. Hvordan gikk det?

 Moabittkongen Balak prøvde å forbanne Israel ved hjelp av den falske profeten Bileam. Men Jehova forhindret denne planen ved at han fikk Bileam til å uttale velsignelser istedenfor forbannelser. (4. Mosebok 22: 1—7; 24: 10) Bileam lot seg ikke stoppe av det. Han gav seg i kast med en annen ondsinnet plan, som hadde til hensikt å gjøre Guds folk uverdige til å få landet. Hvordan? Han ville lokke dem til å gjøre seg skyldige i umoral og Ba’al-dyrkelse. Selv om denne strategien også mislyktes i det store og hele, førte den til at 24 000 israelitter ble lokket på avveier. De hadde umoralske forbindelser med moabittiske kvinner og sluttet seg til Ba’al-Peor. — 4. Mosebok 25: 1—9.

Tenk på det! Mange av de samme israelittene hadde opplevd at Jehova hadde ledet dem trygt gjennom «den store og fryktinngytende ødemarken». (5. Mosebok 1: 19) Og likevel, da de stod på terskelen til den arv de var lovt, var det 24 000 av Guds folk som gav etter for kjødelig begjær og ble drept av Jehova. Dette er virkelig et advarende eksempel for Guds tjenere i dag, som befinner seg like ved den arv som de er lovt, en arv som er langt bedre!

Når Satan nå i vår tid setter inn sitt siste desperate forsøk på å hindre Jehovas tjenere i å oppnå sin belønning, trenger han ikke nye strategier. Ved å bruke en strategi som minner om den han brukte den første gangen israelittene skulle gå inn i det lovte land, prøver han ofte å vekke frykt og tvil, for eksempel ved trusler, forfølgelse eller latterliggjøring. Noen kristne har latt seg skremme. (Matteus 13: 20, 21) Et annet velprøvd knep er å gjøre enkeltpersoner moralsk fordervet. Det har hendt at noen har sneket seg inn i den kristne menighet og prøvd å bryte ned moralen til dem som er åndelig svake, og som ikke vandrer tillitsfullt i lyset fra Gud. — Judas 8, 12—16.

For dem som er åndelig modne og våkne, er det at verden så raskt har sunket dypt moralsk sett, et tydelig uttrykk for Satans desperasjon. Ja, Satan vet at Guds lojale tjenere snart kommer til å være utenfor hans rekkevidde. Det er så avgjort viktig at vi nå holder oss åndelig våkne med tanke på Satans planer.

Hva som kan hjelpe oss til å holde oss åndelig våkne

Apostelen Peter beskrev Guds profetiske ord som «en lampe som skinner på et mørkt sted», for det hjelper de kristne til å se og forstå hvordan Guds hensikt blir gjennomført. (2. Peter 1: 19—21) De som framelsker kjærlighet til Guds Ord og fortsetter å la seg lede av det, erfarer at Jehova gjør deres stier rette. (Ordspråkene 3: 5, 6) Fylt av håp kan slike takknemlige «rope av glede på grunn av hjertets gode tilstand», mens de som ikke kjenner Jehova, eller som forlater hans vei, i siste instans føler «hjertets smerte» og «åndens sammenbrudd». (Jesaja 65: 13, 14) Ved at vi flittig og grundig studerer Bibelen og anvender det vi lærer, kan vi holde blikket festet på vårt sikre håp istedenfor på denne verdens flyktige fornøyelser.

Noe annet som er svært viktig for at vi skal kunne holde oss åndelig våkne, er bønn. En gang Jesus snakket om enden for den nåværende ordning, sa han: «Våk derfor og frambær hele tiden påkallelse, så det kan lykkes dere å unnslippe alt dette som skal skje, og å bli stående framfor Menneskesønnen.» (Lukas 21: 34—36) Legg merke til at Jesus brukte ordet «påkallelse», som er en svært inderlig form for bønn. Jesus visste at det evige liv ville stå på spill nå i denne kritiske tiden. Vitner dine bønner om at du har et brennende ønske om å holde deg lys våken åndelig sett?

La oss ikke glemme at den aller siste strekningen av reisen til vår lovte arv kan være den mest farefulle. Så viktig det da er at vi ikke mister av syne det lyset som kan lede oss på rett vei, så vi får overleve!

Pass opp for villedende lys

I seilskutetiden fantes det ondsinnete menn som utgjorde en særlig fare for sjøfarende.  Dette var menn som foretrakk netter uten måneskinn, da det var vanskelig for de sjøfarende å se kysten. Disse mennene kunne sette opp lys langs farlige deler av kysten for å narre kapteinene til å forandre kurs. De som ble narret, opplevde kanskje at skipet forliste, at lasten ble plyndret, og at liv gikk tapt.

På lignende måte ønsker Satan, den bedragerske «lysets engel», å plyndre Guds folk — å ta fra dem deres forhold til Gud. Djevelen bruker kanskje «falske apostler» og frafalne «rettferdighets tjenere» for å narre en som ikke er på vakt. (2. Korinter 11: 13—15) Men kristne «som ved bruk har fått sine oppfatningsevner oppøvd til å skjelne mellom rett og urett», blir ikke villedet av dem som fremmer falsk lære og skadelige filosofier, akkurat som det var mindre sannsynlig at en våken og erfaren kaptein og hans mannskap skulle bli villedet av narrelys. — Hebreerne 5: 14; Åpenbaringen 2: 2.

Sjøfolk hadde med seg en liste over de fyrlysene de ville få se underveis. I en slik liste ble hvert enkelt fyr beskrevet, deriblant dets unike lyskarakter. Det sies i The World Book Encyclopedia: «Sjøfolk fastslår hvilket fyr det er de ser — og dermed også hvor de befinner seg — ved å observere fyrets lyskarakter og konsultere en fyrliste.» På lignende måte hjelper Guds Ord oppriktige mennesker til å finne den sanne religion og dem som utøver den, særlig nå i de siste dager, når Jehova har hevet den høyt over falsk religion. (Jesaja 2: 2, 3; Malaki 3: 18) Jesaja 60: 2, 3 viser tydelig kontrasten mellom sann og falsk religion. Det sies der: «Mørke skal dekke jorden, og tykt mulm folkegruppene; men over deg skal Jehova stråle fram, og over deg skal hans herlighet ses. Og nasjoner skal visselig gå til ditt lys, og konger til din framstrålings klare lys.»

Etter hvert som millioner av mennesker fra alle nasjoner fortsetter å la seg lede av Jehovas lys, vil de ikke lide skipbrudd på sin tro nå på den siste delen av sin reise. Nei, de vil navigere trygt gjennom den tiden som står igjen av den nåværende ordning, og komme i havn — inn i den fredelige, nye verden.

[Fotnote]

[Bilde på side 15]

I likhet med sjøfolk passer de kristne på at de ikke blir narret av villedende lys