Vi må la oss lede av vår samvittighet

«Alt er rent for de rene. Men for de besmittede og vantro er ikke noe rent.» — TITUS 1: 15.

1. Hvilken forbindelse hadde Paulus med menighetene på Kreta?

ETTER at apostelen Paulus hadde gjennomført tre misjonsreiser, ble han arrestert og med tiden sendt til Roma, der han satt i fangenskap i to år. Hva gjorde han da han ble løslatt? På et tidspunkt besøkte han Kreta sammen med Titus, og han skrev senere til ham: «Av denne grunn lot jeg deg bli igjen på Kreta: at du skulle rette på de ting som var mangelfulle, og skulle utnevne eldste.» (Titus 1: 5) Da Titus utførte dette oppdraget, ble forskjellige personers samvittighet berørt.

2. Hvilket problem på Kreta måtte Titus gjøre noe med?

² Paulus gjorde Titus kjent med hvilke kvalifikasjoner menighetens eldste måtte ha, og så pekte han på at det var ’mange uregjerlige mennesker, som fór med unyttig snakk og bedrog sinnet’. De ’undergravde hele husstander ved å lære ting de ikke burde’. Titus skulle ’fortsette å irettesette dem’. (Titus 1: 10—14; 1. Timoteus 4: 7) Paulus sa at deres sinn og deres samvittighet var «besmittet», og da brukte han et ord som rommer tanken om å bli tilflekket, slik en fin kledning kan bli tilflekket av et fargestoff. (Titus 1: 15) Noen av disse menneskene kan ha hatt jødisk bakgrunn, for de ’holdt seg til omskjærelsen’. Menighetene i dag blir ikke undergravd av personer med akkurat den oppfatningen, men vi kan likevel lære mye om samvittigheten av den veiledningen Paulus gav Titus.

De som har en besmittet samvittighet

3. Hva skrev Paulus til Titus om samvittigheten?

³ Legg merke til i hvilken sammenheng Paulus nevnte samvittigheten. «Alt er rent for de rene. Men for de besmittede og vantro er ikke noe rent, men både deres sinn og deres samvittighet er besmittet. Offentlig kunngjør de at de kjenner Gud, men de fornekter ham ved sine gjerninger.» Det er tydelig at det var noen på den tiden som måtte foreta forandringer for å kunne «være sunne i troen». (Titus 1: 13, 15, 16) De hadde problemer med å skille mellom det som var rent, og det som var urent, noe som berørte samvittigheten deres.

4, 5. Hvilken mangel hadde enkelte i menighetene, og hvordan ble de berørt av det?

⁴ Over ti år tidligere hadde det kristne styrende råd truffet den avgjørelse at det ikke lenger var nødvendig å bli omskåret for å være en sann tilbeder, og menighetene fikk beskjed om dette. (Apostlenes gjerninger 15: 1, 2, 19—29) Likevel var det noen på Kreta som fremdeles ’holdt seg til omskjærelsen’. De gikk åpent imot det styrende råd «ved å lære ting de ikke burde». (Titus 1: 10, 11) Ut fra sin forvrengte tankegang kan de ha argumentert for at man burde følge Lovens forordninger om mat og rituell renhet. De kan også  ha utbrodert det Loven sa, slik deres forgjengere hadde gjort på Jesu tid, og de kan ha prøvd å få andre til å rette seg etter jødiske fabler og bud fra mennesker. — Markus 7: 2, 3, 5, 15; 1. Timoteus 4: 3.

⁵ Denne tankegangen hadde negativ innvirkning på deres dømmekraft og moralske sans, deres samvittighet. Paulus skrev: «For de besmittede og vantro er ikke noe rent.» Deres samvittighet ble så forvrengt at den ikke lenger var en pålitelig veileder for deres handlinger og vurderinger. Dessuten dømte de sine trosfeller i saker som var rent personlige, saker der én kristen kunne treffe én avgjørelse, mens en annen kunne treffe et annet valg. I den forbindelse var det visse ting disse kreterne betraktet som urene, selv om de egentlig ikke var det. (Romerne 14: 17; Kolosserne 2: 16) De påstod at de kjente Gud, men de viste noe annet ved sine handlinger. — Titus 1: 16.

«Rent for de rene»

6. Hvilke to typer mennesker omtalte Paulus?

⁶ Hvordan kan vi dra nytte av det Paulus skrev til Titus? Jo, legg merke til den kontrasten som blir beskrevet i denne uttalelsen: «Alt er rent for de rene. Men for de besmittede og vantro er ikke noe rent, men både deres sinn og deres samvittighet er besmittet.» (Titus 1: 15) Paulus mente selvfølgelig ikke at absolutt alt er rent og tillatt for en moralsk ren kristen. Vi kan være sikker på det, for i et annet brev hadde Paulus gjort det klart at en som praktiserer utukt, avgudsdyrkelse, spiritisme og så videre, «ikke [skal] arve Guds rike». (Galaterne 5: 19—21) Vi må derfor trekke den slutning at Paulus beskrev en generell sannhet om to typer mennesker, de som er moralsk og åndelig rene, og de som ikke er det.

7. Hva utelukker Hebreerne 13: 4, men hvilket spørsmål kan oppstå?

⁷ Det er ikke bare de tingene Bibelen uttrykkelig forbyr, som en oppriktig kristen må ta avstand fra. Tenk for eksempel over denne likeframme uttalelsen: «La ekteskapet holdes i ære blant alle og ektesengen være ubesmittet, for Gud skal dømme utuktige og ekteskapsbrytere.» (Hebreerne 13: 4) Selv de som ikke er kristne, og som ikke vet noe om Bibelen, vil med rette forstå det slik at dette verset utelukker ekteskapsbrudd. Det framgår tydelig av dette og andre vers i Bibelen at Gud fordømmer seksuell omgang mellom en gift mann eller kvinne og en som ikke er vedkommendes lovformelige ektemann eller hustru. Men hva med to ugifte personer som har oral sex? Mange tenåringer hevder at denne handlingen er harmløs fordi den ikke utgjør seksuell omgang. Kan en kristen betrakte oral sex som noe rent?

8. Hvordan skiller de kristne seg ut fra mange mennesker i verden når det gjelder synet på oral sex?

⁸ Hebreerne 13: 4 og 1. Korinter 6: 9 viser at både ekteskapsbrudd og utukt (gresk: porneia) mishager Gud. Hva omfatter det sistnevnte? Det greske ordet betegner bruk av kjønnsorganene  på en naturlig eller pervers måte, i umoralsk hensikt. Det omfatter alle former for seksuell omgang utenfor et bibelsk sett gyldig ekteskap. Så det innbefatter oral sex, trass i at mange tenåringer rundt om i verden har fått høre eller har trukket den konklusjon at oral sex er akseptabelt. De sanne kristne baserer ikke sin tankegang og handlemåte på meningene til dem som «farer med unyttig snakk og bedrar sinnet». (Titus 1: 10) De holder seg til den høyere norm som finnes i De hellige skrifter. I stedet for å prøve å rettferdiggjøre oral sex forstår de at dette bibelsk sett er utukt, porneia, og de oppøver sin samvittighet i samsvar med det. * — Apostlenes gjerninger 21: 25; 1. Korinter 6: 18; Efeserne 5: 3.

Forskjellig samvittighet, forskjellige avgjørelser

9. Hvis «alt er rent», hvilken rolle har da samvittigheten?

⁹ Men hva mente Paulus da han sa at «alt er rent for de rene»? Paulus siktet til kristne som hadde brakt sin tankegang og moralske sans i harmoni med Guds normer, som vi finner i hans inspirerte Ord. Slike kristne forstår at det er rom for forskjellige oppfatninger blant de troende når det gjelder handlinger som ikke blir direkte fordømt. I stedet for å kritisere andre betrakter de ting som Gud ikke fordømmer, som «rent». De venter ikke at alle andre skal mene nøyaktig det samme som dem i spørsmål der det ikke finnes noen konkret veiledning i Bibelen. La oss se på hvordan dette kan være tilfellet.

10. Hvordan kan en vielse eller en begravelse utgjøre en utfordring?

¹⁰ Det finnes mange ektepar der den ene ektefellen er blitt en kristen, men ikke den andre. (1. Peter 3: 1; 4: 3) Dette kan by på en del utfordringer, for eksempel når en slektning skal vies, eller når en slektning skal begraves. Tenk på tilfellet med en kristen kvinne som er gift med en mann som ennå ikke har fått samme tro som henne. En av slektningene hans skal gifte seg, og seremonien skal foregå i en av kristenhetens kirker. (Eller en slektning, kanskje en av foreldrene, har dødd, og begravelsen skal holdes i en kirke.) Ekteparet blir invitert, og mannen vil at hans kone skal være med ham. Hva sier hennes samvittighet om det å være til stede? Hva skal hun gjøre? Se for deg de følgende to mulighetene.

11. Beskriv hvordan én kristen hustru tenker når hun vurderer om hun skal være til stede under et kirkebryllup. Hvilken konklusjon trekker hun?

¹¹ En kvinne vi kan kalle Sara, tenker over det alvorlige bibelske påbudet: ’Gå ut fra Babylon den store’, den falske religions verdensrike. (Åpenbaringen 18: 2, 4) Hun har tidligere gått i den kirken der vielsen skal finne sted, og hun vet at seremonien blant annet går ut på at alle som er til stede, blir bedt om å delta i religiøse handlinger, for eksempel be eller synge. Hun er fast bestemt på at hun ikke vil være med på noe slikt, og hun ønsker ikke engang å være til stede og bli utsatt for press som kan føre til at hun bryter sin lojalitet. Sara har respekt for sin mann og ønsker å samarbeide med ham, som bibelsk sett er hennes hode, men hun ønsker ikke å gå på akkord med bibelske prinsipper. (Apostlenes gjerninger 5: 29) Hun forklarer derfor taktfullt at selv om mannen velger å være til stede, kan hun for sin del ikke være det. Hun nevner kanskje at hvis hun hadde vært til stede og hadde nektet å delta i en eller annen handling, kunne det ha blitt pinlig for ham, så med tanke på det kan det være best for ham at hun ikke er til stede. Den avgjørelsen hun har truffet, gir henne en ren samvittighet.

12. Hvordan kan noen vurdere en invitasjon til å overvære et kirkebryllup, og hva kan avgjørelsen bli?

¹² En annen kvinne vi kan kalle Ruth, står overfor praktisk talt samme dilemma. Hun  har respekt for sin mann, er fast bestemt på å være lojal mot Gud og tar hensyn til sin samvittighet, som er oppøvd i samsvar med Bibelen. Etter å ha grunnet på de samme punktene som Sara tenkte over, vurderer hun under bønn det som står i «Spørsmål fra leserne» i Vakttårnet for 15. mai 2002. Hun husker at de tre hebreerne rettet seg etter et påbud om å være til stede under et arrangement som innbefattet avgudsdyrkelse, men at de likevel bevarte sin ulastelighet ved å la være å utføre en avguderisk handling. (Daniel 3: 15—18) Hun bestemmer seg for å være til stede sammen med sin mann, men unngå å utføre noen religiøse handlinger, og hun følger på den måten sin samvittighet. Hun forklarer taktfullt, men tydelig for sin mann hva hennes samvittighet tillater henne å gjøre, og hva hun ikke kan gjøre. Ruth håper at han kommer til å se forskjellen på sann og falsk tilbedelse. — Apostlenes gjerninger 24: 16.

13. Hvorfor behøver det ikke å være urovekkende at to kristne trekker forskjellige konklusjoner?

¹³ Betyr det at to kristne kan komme til forskjellig konklusjon, at det ikke spiller noen rolle hva man gjør, eller at den ene av de to må ha en svak samvittighet? Nei. I betraktning av de erfaringene Sara har fra før med musikken og utsmykningen under kirkelige seremonier, kan hun føle at det å være til stede ville være særlig farlig for henne. Og den meningsutvekslingen hun og hennes mann tidligere har hatt om religiøse spørsmål, kan virke inn på hennes samvittighet. Hun er derfor overbevist om at den avgjørelsen hun har truffet, vil være best for henne.

14. Hva bør de kristne ha i tankene når det gjelder saker der man må treffe en personlig avgjørelse?

¹⁴ Men har Ruth truffet en dårlig avgjørelse? Det er det umulig for andre å avgjøre. De bør ikke dømme eller kritisere henne for at hun har valgt å være til stede uten å utføre noen religiøs handling. Husk den veiledningen Paulus gav om personlige avgjørelser som dreide seg om det å spise eller ikke spise visse typer mat: «Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke spiser, og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser . . . For sin egen herre står eller faller han. Ja, han skal bli holdt stående, for Jehova kan holde ham stående.» (Romerne 14: 3, 4) Det er selvfølgelig ingen sann kristen som vil oppfordre en annen til å ignorere sin oppøvde samvittighet, for å gjøre det ville være som å vende det døve øret til en stemme som kan formidle et livreddende budskap.

15. Hvorfor bør man tenke alvorlig over andres samvittighet og følelser?

¹⁵ I forbindelse med de ovennevnte situasjonene kan vi tilføye at begge disse kristne kvinnene må vurdere ytterligere faktorer, for eksempel hvilken virkning deres avgjørelse vil ha på andre. Paulus formante oss: «La . . . dette  være deres beslutning: at dere ikke skal legge en snublestein foran en bror, eller noe som kan få ham til å falle.» (Romerne 14: 13) Sara vet kanskje at lignende situasjoner har skapt mye røre i menigheten eller i hennes familie, og at det hun gjør, kan ha stor innvirkning på barna. På den annen side vet kanskje Ruth at lignende valg ikke har vakt uro i menigheten eller i lokalsamfunnet. Begge kvinnene — og vi alle — bør innse at en rett oppøvd samvittighet tar hensyn til hvordan andre blir berørt. Jesus sa: «Enhver som får en av disse små som tror på meg, til å snuble, for ham er det bedre å få en slik kvernstein som blir dreid av et esel, hengt rundt halsen og bli senket i det store, åpne havet.» (Matteus 18: 6) Hvis en person ikke bryr seg om at hans handlemåte kan få andre til å snuble, kan han etter hvert få en besmittet samvittighet, slik noen kristne på Kreta fikk.

16. Hvilke forandringer kan vi vente å se hos en kristen etter som tiden går?

¹⁶ En kristens åndelige utvikling bør være vedvarende, og det bør også hans framskritt med hensyn til å lytte til og følge sin samvittighet. La oss se for oss Markus, som nylig er blitt døpt. Hans samvittighet forteller ham at han må sky ubibelske handlinger som han tidligere godtok, kanskje handlinger som har med avguder eller blod å gjøre. (Apostlenes gjerninger 21: 25) Ja, han tar nå konsekvent avstand fra ting som bare har den fjerneste likhet med det Gud forbyr. På den annen side er han forundret over at noen er imot ting som han synes er akseptabelt, for eksempel å se på visse TV-programmer.

17. Illustrer hvordan en kristens åndelige utvikling kan berøre hans samvittighet og avgjørelser.

¹⁷ Etter hvert får Markus mer kunnskap og nærmer seg Gud i større grad. (Kolosserne 1: 9, 10) Hva fører det til? Hans samvittighet blir bedre oppøvd. Nå er Markus mer tilbøyelig til å lytte til sin indre stemme og tenke grundig over bibelske prinsipper. Ja, han innser at enkelte ting som han tidligere tok avstand fra fordi de bare hadde «den fjerneste likhet» med gale handlinger, egentlig ikke er i strid med Guds syn. Ettersom han er blitt flinkere til å anvende bibelske prinsipper og er villig til å følge sin godt oppøvde samvittighet, får hans samvittighet ham til å unngå å se på programmer som han tidligere syntes var akseptable. Ja, hans samvittighet er blitt foredlet. — Salme 37: 31.

18. Hva kan vi glede oss over?

¹⁸ I de fleste menigheter finnes det personer på alle stadier i den kristne utvikling. Noen av dem er nye i troen. Deres samvittighet kan være bortimot taus i enkelte spørsmål, mens deres indre stemme sier tydelig fra i andre spørsmål. Slike personer kan trenge tid og hjelp for å lære å anvende Jehovas veiledning og lytte til en godt oppøvd samvittighet. (Efeserne 4: 14, 15) Heldigvis er det sannsynlig at det i de samme menighetene finnes mange som har omfattende kunnskap, erfaring i å anvende bibelske prinsipper og en samvittighet som er i nøye harmoni med Guds syn. Det er virkelig en stor glede å kunne omgås slike rene personer som betrakter det som er antagelig for Herren, som moralsk og åndelig rent. (Efeserne 5: 10) Måtte vi alle ha som mål å nå dette stadiet og bevare en samvittighet som er i harmoni med den nøyaktige kunnskap om sannheten og vitner om gudhengivenhet. — Titus 1: 1.

[Fotnote]

Hva svarer du?

• Hvorfor hadde noen kristne på Kreta en besmittet samvittighet?

• Hva kan være grunnen til at to kristne med følsom samvittighet kan treffe forskjellige avgjørelser?

• Hva bør skje med vår samvittighet etter som tiden går?

[Studiespørsmål]

[Kart på side 26]

(Se den trykte publikasjonen)

Sicilia

HELLAS

Kreta

LILLEASIA

Kypros

MIDDELHAVET

[Bilde på side 28]

To kristne som står overfor omtrent samme situasjon, kan treffe forskjellige avgjørelser