Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Gamle potteskår bekrefter den bibelske beretning

Gamle potteskår bekrefter den bibelske beretning

Gamle potteskår bekrefter den bibelske beretning

BIBELEN er Guds inspirerte Ord. (2. Timoteus 3: 16) Det den sier om folk, steder og religiøse og politiske forhold i oldtiden, er korrekt. Vi er på ingen måte avhengig av arkeologiske oppdagelser for å kunne fastslå at Bibelen er autentisk, men slike funn kan likevel bekrefte den bibelske beretning eller gi oss en klarere forståelse av den.

De gjenstandene arkeologene har funnet flest av under sine utgravninger, er potteskår, det vil si biter av istykkerslåtte leirvarer. Disse fragmentene kalles også ostraka, av det greske ordet for «skall, skår». Ostrakaene var et billig skrivemateriale mange steder i oldtidens Midtøsten, deriblant i Egypt og Mesopotamia. De ble brukt til nedskrivning av kontrakter, regnskaper, salgstall og så videre, omtrent slik som notisblokker og annet skrivepapir blir brukt i dag. Teksten på ostrakaene, som vanligvis ble skrevet med blekk, varierte fra bare ett ord til flere titall linjer eller kolonner.

Under arkeologiske utgravninger i Israel er det blitt funnet en rekke ostraka fra bibelsk tid. Tre samlinger som skriver seg fra 600- og 700-tallet fvt., er spesielt interessante fordi de bekrefter forskjellige detaljer ved historiske opplysninger i Bibelen. De kalles Samaria-ostrakaene, Arad-ostrakaene og Lakisj-ostrakaene. La oss se nærmere på hver av disse samlingene.

Samaria-ostrakaene

Samaria var hovedstaden i tistammeriket Israel inntil den ble erobret av assyrerne i 740 fvt. Når det gjelder Samarias opprinnelse, forteller 1. Kongebok 16: 23, 24: «I Asas, Judas konges, trettiførste år [947 fvt.] ble Omri konge over Israel . . . Og han kjøpte Samaria-fjellet av Sjemer for to talenter sølv og begynte å bygge på fjellet og gav den byen han bygde, navnet Samaria.» Byen eksisterte i romertiden, da navnet ble endret til Sebaste. Den forsvant til slutt som by på 500-tallet evt.

Under en utgravning av det gamle Samaria i 1910 fant en gruppe arkeologer en samling ostraka, som de daterte til 700-tallet fvt. Teksten dokumenterte leveringer av olje og vin til Samaria fra forskjellige steder i byens omegn. En bok om gamle innskrifter kommenterer denne oppdagelsen slik: «De 63 ostrakaene som ble funnet i 1910, . . . blir med rette betraktet som en av de viktigste samlingene av epigrafisk [skriftlig] materiale som er bevart fra det gamle Israel. Samaria-ostrakaenes betydning skyldes ikke tekstenes generelle innhold . . . men snarere den store forekomsten av israelittiske personnavn, slektsnavn og geografiske navn.» (Ancient Inscriptions—Voices From the Biblical World) Hvordan bekrefter disse navnene detaljer i Bibelens beretning?

Da israelittene erobret det lovte land og fordelte det blant stammene, ble det stedet der Samaria senere ble bygd, en del av Manasse stammes område. Ifølge Josva 17: 1—6 var det ti slekter i Manasse, etterkommere av Manasses sønnesønn Gilead, som fikk jordstykker i dette området. Det var for det første etterkommerne etter Abieser, Helek, Asriel, Sikem og Sjemida. Den sjette mannlige arvingen, Hefer, hadde ikke noen sønnesønner, men han hadde fem sønnedøtre — Mahla, Noah, Hogla, Milka og Tirsa — og hver av dem fikk et jordstykke. — 4. Mosebok 27: 1—7.

Samaria-ostrakaene nevner sju av disse slektsnavnene — navnene på fem av Gileads sønner og navnene på to av Hefers sønnedøtre, Hogla og Noah. «De slektsnavnene som er bevart på Samaria-ostrakaene, utgjør et utenombibelsk bindeledd mellom Manasses slekter og det området som Bibelen hevder at de bosatte seg i,» sier en studiebibel. (NIV Archaeological Study Bible) Bibelens beskrivelse av dette trekket ved de israelittiske stammenes tidlige historie blir altså bekreftet av disse ostrakaene.

Det ser også ut til at Samaria-ostrakaene bekrefter Bibelens omtale av de religiøse forholdene blant israelittene. På den tiden da Samaria-ostrakaene ble skrevet, hadde israelittene begynt å blande tilbedelsen av Jehova sammen med tilbedelsen av den kanaaneiske guden Ba’al. Hoseas profeti, som også ble skrevet på 700-tallet fvt., forutsa at det skulle komme en tid da israelittene skulle vise anger og kalle Jehova ’sin mann’ i stedet for ’sin eier’, eller ’sin ba’al’. (Hosea 2: 16, 17; se NW, fotnote.) Noen av de personnavnene som forekommer på Samaria-ostrakaene, betyr «Ba’al er min far», «Ba’al synger», «Ba’al er sterk», «Ba’al husker» og lignende. Forholdet mellom personnavn som inneholder en form av navnet Jehova, og personnavn som inneholder elementet Ba’al, er elleve til sju.

Arad-ostrakaene

Arad var en gammel by som lå i det regnfattige området som ble kalt Negev, ganske langt sør for Jerusalem. Under utgravninger i Arad har man funnet seks israelittiske festninger som ble brukt i forskjellige epoker, fra Salomos regjeringstid (1037—998 fvt.) og fram til babylonernes ødeleggelse av Jerusalem i 607 fvt. På dette stedet har man gravd fram den største samlingen av ostraka fra bibelsk tid som noen gang er blitt funnet. Den omfatter mer enn 200 gjenstander med innskrifter på hebraisk, arameisk og andre språk.

Noen av Arad-ostrakaene bekrefter Bibelens opplysninger om presteslekter. Ett potteskår nevner for eksempel «Korahs sønner», som er omtalt i 2. Mosebok 6: 24 og 4. Mosebok 26: 11. Overskriftene til Salme 42, 44—49, 84, 85, 87 og 88 sier konkret at disse salmene er skrevet av «Korahs sønner». Andre presteslekter som er omtalt på Arad-ostrakaene, er Pasjhurs slekt og Meremots slekt. — 1. Krønikebok 9: 12; Esra 8: 33.

Tenk over et annet eksempel. I ruinene av en festning som er datert til tiden like før babylonernes ødeleggelse av Jerusalem, ble det funnet et potteskår som var adressert til festningens kommandant. Ifølge publikasjonen The Context of Scripture lyder en del av teksten: «Til min herre, Eljasjib. Måtte Jahve [Jehova] se til at det går deg godt. . . . Når det gjelder den saken som du gav meg ordre om å ta meg av: Alt er i orden nå. Han bor i Jahves tempel.» Mange forskere tror at det templet som blir nevnt her, er templet i Jerusalem, som opprinnelig ble bygd på Salomos tid.

Lakisj-ostrakaene

Den gamle festningsbyen Lakisj lå 43 kilometer sørvest for Jerusalem. Under utgravninger i 1930 ble det funnet en samling ostraka, og minst tolv av disse er brev som blir beskrevet som «ytterst viktige . . . fordi de kaster lys over den politiske situasjonen og det generelle virvaret på den tiden da Juda forberedte seg på det uunngåelige angrepet fra [babylonerkongen] Nebukadnesar».

De viktigste brevene er korrespondanse mellom en underordnet offiser og Jaosj, sannsynligvis kommandanten i Lakisj. Språket i brevene ligner språket i skriftene til den samtidige profeten Jeremia. Legg merke til hvordan to av disse brevene støtter Bibelens beskrivelse av denne kritiske tiden.

I Jeremia 34: 7 beskriver profeten den tiden «da Babylons konges militære styrker kjempet mot Jerusalem og mot alle de byene i Juda som var igjen, mot Lakisj og mot Aseka; for disse, de befestede byene, var de som var igjen blant byene i Juda». Det ser ut til at et av Lakisj-brevene beskriver de samme hendelsene. Teksten i brevet lyder: «Vi holder utkikk etter (ild)signalene i Lakisj . . . , for vi kan ikke se Aseka.» Mange forskere mener at dette viser at Aseka hadde falt for babylonerne, og at Lakisj nå stod for tur. En interessant detalj i denne teksten er henvisningen til «ildsignalene». Jeremia 6: 1 nevner også bruken av slike kommunikasjonsmidler.

Et annet Lakisj-brev antas å bekrefte det profetene Jeremia og Esekiel sier om Juda-kongens forsøk på å få Egypt til å støtte opprøret mot Babylon. (Jeremia 37: 5—8; 46: 25, 26; Esekiel 17: 15—17) Lakisj-brevet sier: «Nå har din tjener mottatt følgende opplysninger: General Konjahu, Elnatans sønn, har beveget seg sørover for å gå inn i Egypt.» De fleste forskere tolker denne handlingen som et forsøk på å få militær støtte fra Egypt.

Lakisj-ostrakaene nevner også en del navn som forekommer i Jeremias bok. Det er Neria, Ja’asanja, Gemarja, Elnatan og Hosjaja. (Jeremia 32: 12; 35: 3; 36: 10, 12; 42: 1) Om disse navnene viser til de samme personene, kan ikke fastslås med sikkerhet. Men ettersom Jeremia levde i den samme perioden, er det verdt å merke seg likhetene.

Et felles trekk

Samaria-, Arad- og Lakisj-ostrakaene bekrefter en rekke detaljerte opplysninger som er nedskrevet i Bibelen. Det dreier seg om slektsnavn, geografiske navn og sider ved det religiøse og politiske klimaet på den tiden. Alle de tre samlingene har imidlertid et viktig felles trekk.

De brevene som inngår i Arad- og Lakisj-samlingene, inneholder slike formuleringer som: «Måtte Jehova gi deg fred.» I sju av Lakisj-ostrakaene forekommer Guds navn i alt elleve ganger. Mange hebraiske personnavn som forekommer i alle de tre samlingene, inneholder dessuten den forkortede formen av navnet Jehova. Disse ostrakaene bekrefter altså at Guds navn var i alminnelig bruk blant israelittene på den tiden.

[Bilde på side 13]

Et potteskår fra ruinene av Arad som er adressert til en mann ved navn Eljasjib

[Rettigheter]

Fotografi © Israel Museum, Jerusalem; med tillatelse av Israel Antiquities Authority

[Bilde på side 14]

Et Lakisj-brev som inneholder Guds navn

[Rettigheter]

Fotografi tatt med tillatelse av British Museum