Har du en forfriskende og styrkende virkning på andre?

I DEN sørlige enden av fjellkjeden Antilibanon ligger det majestetiske Hermon-fjellet. Toppen av fjellet, som rager 2814 meter over havet, er snødekt mesteparten av året, og dette får den varme vanndampen i natteluften til å kondensere og danne dugg. Duggen faller på bartrærne og frukttrærne i de nedre skråningene og på vingårdene nedenfor. I det gamle Israel var vegetasjonen avhengig av denne duggen for å overleve den lange tørre årstiden.

I en sang som er inspirert av Gud, blir enheten blant Jehovas tilbedere sammenlignet med «Hermons dugg som faller på Sion-fjellene». (Salme 133: 1, 3) Akkurat som Hermon-fjellet forsyner vegetasjonen med forfriskende dugg, kan vi ha en forfriskende og styrkende virkning på dem vi er sammen med. Hvordan kan vi ha det?

Jesu gode eksempel

Jesus Kristus hadde stor innvirkning på andre. Bare det å være sammen med ham en kort stund kunne være svært oppmuntrende og styrkende. Evangelieskribenten Markus forteller for eksempel at Jesus «tok barna i armene sine og begynte å velsigne dem, idet han la hendene på dem». (Markus 10: 16) Så glade og oppmuntret disse barna må ha blitt!

Den siste kvelden Jesus var på jorden som menneske, vasket han disiplenes føtter. Hans ydmykhet må ha gjort dypt inntrykk på dem. Jesus sa etterpå: «Jeg har gitt dere et forbilde, for at dere også skal gjøre slik som jeg har gjort for dere.» (Johannes 13: 1—17) Ja, også disiplene måtte være ydmyke. Selv om de ikke fikk tak i poenget der og da og senere på kvelden begynte å diskutere hvem av dem som syntes å være den største, ble ikke Jesus sint. Han resonnerte i stedet tålmodig med dem. (Lukas 22: 24—27) Selv «når [Jesus] ble skjelt ut, begynte han ikke å skjelle igjen». Og «når han led, begynte han ikke å true, men fortsatte å overgi seg til ham som dømmer rettferdig». Jesu gode eksempel er virkelig verdt å etterligne. — 1. Peter 2: 21, 23.

Jesus sa: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler.» (Matteus 11: 29) Tenk å bli undervist av Jesus personlig! Etter at folk i hans hjemtrakt hadde hørt ham undervise i synagogen, ble de så forundret at de sa: «Hvor har denne mannen fått denne visdom og disse kraftige gjerninger fra?» (Matteus 13: 54) Vi kan lære mye om hvordan vi kan ha en forfriskende og styrkende virkning på andre, ved å lese om Jesu liv og tjeneste. La oss se nærmere på hvordan Jesus var et enestående eksempel når det gjaldt å snakke på en oppbyggende måte og være hjelpsom.

Oppbyggende tale

Det er mye lettere å rive en bygning enn å bygge en. Når det gjelder vår tale, er det på lignende måte lettere å rive ned enn å bygge opp. Som ufullkomne mennesker har vi alle våre feil og svakheter. Kong Salomo sa: «Det finnes ikke noe rettferdig menneske på jorden som bestandig gjør godt og ikke synder.» (Forkynneren 7: 20) Det er ikke vanskelig å finne feil hos en annen og bryte ham ned  med sårende ord. (Salme 64: 2—4) Det krever derimot mer av oss å snakke på en oppbyggende og positiv måte.

Jesus gikk inn for å bygge opp andre ved det han sa. Han gav dem åndelig styrke ved å forkynne det gode budskap om Riket for dem. (Lukas 8: 1) Jesus styrket også dem som ble hans disipler, ved å fortelle dem om sin himmelske Far. (Matteus 11: 25—27) Det er ikke rart at folk hadde lyst til å være sammen med Jesus!

De skriftlærde og fariseerne tenkte derimot ikke på andres behov. «De liker den mest fremtredende plassen ved aftensmåltidene og de fremste sitteplassene i synagogene,» sa Jesus. (Matteus 23: 6) Ja, de så ned på alminnelige mennesker og sa: «Denne folkemengden som ikke kjenner Loven, de er forbannet.» (Johannes 7: 49) Det var slett ikke noe forfriskende og oppmuntrende ved den holdningen!

Det vi sier, viser ofte hvordan vi er inni oss, og hvilket syn vi har på andre. Jesus sa: «Et godt menneske bringer fram det som er godt, fra sitt hjertes gode forråd, men et ondt menneske bringer fram det som er ondt, fra sitt onde forråd; for av hjertets overflod taler hans munn.» (Lukas 6: 45) Hva kan vi så gjøre for at vår tale skal ha en forfriskende og styrkende virkning på andre?

Én ting vi kan gjøre, er å stoppe opp og tenke oss om før vi snakker. Ordspråkene 15: 28 sier: «Den rettferdiges hjerte mediterer for å kunne svare.» En slik meditasjon trenger ikke å ta lang tid. Med litt forutseenhet kan vi vanligvis tenke oss hvordan det vi vil si, vil bli mottatt. Vi kan spørre oss selv: «Er det kjærlig av meg å si det jeg nå har tenkt å si? Er det sant, eller er det bare et rykte? Er det ’et ord i rette tid’? Vil det ha en oppbyggende virkning på den jeg snakker med?» (Ordspråkene 15: 23) Hvis vi finner ut at det vi hadde tenkt å si, er negativt eller ikke passer der og da, bør vi legge bånd på oss, så vi ikke sier det likevel. Hvorfor ikke heller si noe som er mer positivt og passende? Tankeløse ord er som «sverdstikk», mens positive kommentarer er «legedom». — Ordspråkene 12: 18.

Noe annet som kan være til hjelp, er å fokusere på hva som gjør våre trosfeller verdifulle i Guds øyne. Jesus sa: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham.» (Johannes 6: 44) Jehova ser gode egenskaper hos alle sine trofaste tjenere — også hos dem som i våre øyne kanskje har en vanskelig personlighet. Hvis vi anstrenger oss for å finne deres gode egenskaper, vil vi få grunner til å snakke positivt om dem.

Hjelp andre

Jesus forstod fullt ut hvilken vanskelig situasjon de undertrykte på hans tid befant seg i. Ja, «da han så folkeskarene, følte han medlidenhet med dem, for de var flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde». (Matteus 9: 36) Men Jesus ikke bare så den  sørgelige tilstanden de var i — han gjorde også noe for å hjelpe dem. Han oppfordret dem: «Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder, så vil jeg gi dere ny styrke.» I tillegg forsikret han dem: «Mitt åk er skånsomt, og min byrde er lett.» — Matteus 11: 28, 30.

I dag lever vi i ’kritiske tider som er vanskelige å mestre’. (2. Timoteus 3: 1) Mange føler seg tynget av «den bekymring som hører denne tingenes ordning til». (Matteus 13: 22) Andre er nedtrykt på grunn av personlige omstendigheter. (1. Tessaloniker 5: 14) Hvordan kan vi gi ny styrke til dem som har problemer å stri med? Vi kan i likhet med Kristus være med på å gjøre deres byrde lettere.

Noen prøver å lette sin byrde ved å snakke med andre om problemene sine. Hvis en nedtrykt person kommer til oss for å søke hjelp, tar vi oss da tid til å lytte oppmerksomt? Det krever selvkontroll å lytte med medfølelse. Det innebærer at vi konsentrerer oss om hva den andre sier, i stedet for å tenke over hva vi bør svare, eller hvordan vi kan løse problemet. Vi kan vise at vi bryr oss, ved å lytte oppmerksomt til det den andre sier, ved å ha øyekontakt og ved å smile når det passer.

I den kristne menighet har vi mange muligheter til å oppmuntre våre trosfeller. Når vi er på møtene i Rikets sal, kan vi for eksempel gå bort til dem som sliter med helseproblemer. Noen ganger skal det ikke mer til for å styrke dem enn noen få minutter med oppmuntrende ord før eller etter møtet. Vi kan også merke oss hvem i vår bokstudiegruppe som mangler. Kanskje vi kan ringe dem og gi uttrykk for at vi er interessert i hvordan de har det, eller tilby oss å hjelpe dem. — Filipperne 2: 4.

Kristne eldste bærer en tung ansvarsbyrde i menigheten. Vi kan gjøre mye for å lette denne byrden ved at vi er samarbeidsvillige og ydmykt utfører enhver oppgave vi måtte få. Guds Ord oppfordrer oss: «Vær lydige mot dem som tar ledelsen blant dere, og vær føyelige, for de våker over deres sjeler som de som skal avlegge regnskap; sørg for at de kan gjøre dette med glede og ikke sukkende, for det ville være til skade for dere.» (Hebreerne 13: 17) Når vi har en villig ånd, kan vi ha en positiv og oppmuntrende virkning på dem «som presiderer på en god måte». — 1. Timoteus 5: 17.

Vær rik på gode ord og hjelpsomme handlinger

Forfriskende dugg skyldes tusenvis av ørsmå vanndråper som forsiktig faller til bakken, tilsynelatende ingensteds fra. På lignende måte skyldes vanligvis ikke den forfriskende og styrkende virkningen vi kan ha på andre, bare én edel gjerning. Nei, det er som regel alle de tingene vi til enhver tid gjør ved at vi legger kristuslignende egenskaper for dagen, som til sammen virker styrkende på andre.

Apostelen Paulus skrev: «Ha i broderkjærlighet inderlig hengivenhet for hverandre. Ta ledelsen i å vise hverandre ære.» (Romerne 12: 10) La oss følge Paulus’ råd. Måtte vi ved vår tale og våre gjerninger virkelig ha en forfriskende og styrkende virkning på andre!

[Bilder på side 16]

Dugg fra Hermon-fjellet tilfører vegetasjonen forfriskende fuktighet

[Bilde på side 17]

En som lytter med medfølelse, virker styrkende og oppmuntrende på andre