Hva gir livet ditt mening?

KENNY arbeidet i et stort meglerfirma, kjørte rundt i en flott bil og eide en toppleilighet i et velstående strøk i en større by. Som erfaren fallskjermhopper opplevde han spenningen ved å hoppe ut fra fly i omkring 1000 meters høyde. Et rikt liv? Ifølge avisen The Wall Street Journal sa han: «Her er jeg, en 45 år gammel mann, uten noen virkelig framtid . . . Livet mitt er tomt.»

Elyn trente hardt for å bli kunstløpsstjerne, og til slutt ble hun det også. Hun oppnådde den berømmelse hun hadde ønsket. «Men hvor var det blitt av all lykken jeg burde erfare?» sier hun. «Jeg følte meg bare fryktelig ensom. Alderdommen ville til slutt innhente meg, og selv om jeg hadde en sikker økonomi, ville livet bli temmelig tomt om dette var alt det dreide seg om.»

Hideo, som levde for det han skapte som kunstner, var kjent for sin dyktighet når det gjaldt bruk av farger. Men han solgte ikke de kunstverkene han laget, ettersom han mente  at det ville bety at han gikk på akkord med sin kunstneriske integritet. Henimot slutten av sitt 98 år lange liv donerte han mesteparten av det han hadde laget, til et museum. Han hadde viet sitt liv til kunsten. Likevel var han ikke tilfreds, ettersom han mente at det ville ta ham en evighet å perfeksjonere seg innen sitt felt.

Noen mennesker blir svært opptatt med å hjelpe andre. Ta for eksempel en mann som hadde en fremtredende stilling innen Hollywoods filmindustri. Som viseadministrerende direktør i et av de største filmselskapene i USA var han i stadig kontakt med berømtheter og bodde i et fasjonabelt strøk. Da han på en ferietur i Kambodsja satt og spiste middag på en restaurant i Phnom Penh, kom en jente bort til ham og tigget om penger. Han gav henne en dollar og en brus, og jenta var fornøyd. Men neste kveld var hun der igjen og tigget. Han forstod at en slik overfladisk hjelp ikke var nok.

Et år senere bestemte denne direktøren seg for å gjøre en forandring i livet sitt — han sluttet å arbeide i underholdningsbransjen og begynte å hjelpe de fattige i Kambodsja. Han opprettet en skole som i tillegg til undervisning sørger for husrom og måltider. Det foregår likevel en stadig kamp i hans indre mellom motstridende følelser — glede og tilfredshet på grunn av det han utretter, men samtidig fortvilelse og skuffelse på grunn av de stadig større problemene han blir stilt overfor.

Alle de fire personene som er nevnt her, mente at de visste hva de levde for. Likevel følte de seg tomme da de endelig hadde nådd det målet de hadde arbeidet så hardt for å nå. Hva lever du for? Hva setter du først i livet? Er du sikker på at du ikke senere vil angre på den måten du har valgt å leve livet ditt på?