Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

«Vær så snill å ta imot min lille gave»

«Vær så snill å ta imot min lille gave»

«Vær så snill å ta imot min lille gave»

DISSE ordene stod i et brev til Jehovas vitners avdelingskontor i Russland. Brevet ble sendt sammen med en stor eske full av ullsokker.

Denne gaven kom fra den 67 år gamle Alla, et Jehovas vitne som tilhører en menighet i russisk Fjerne østen. Alla har tjent Jehova i over ti år, og hun har nidkjært forkynt det gode budskap om Guds rike. Men hun ble brått rammet av et slag som har gjort henne delvis lam. Motivert av kjærlighet har Alla gjort som den kristne kvinnen Dorkas i det første århundre, som laget klær til sine trosfeller. — Apostlenes gjerninger 9: 36, 39.

I brevet skrev Alla: «Jeg kan ikke røre bena, men jeg kan fortsatt bruke hendene. Så jeg forkynner pr. brev.» Videre skrev hun: «Jeg bestemte meg for å strikke noen varme sokker mens jeg fremdeles kan bruke hendene. Jeg ønsker at disse sokkene skal bli gitt til brødre og søstre som skal bygge Rikets saler på kalde steder, som i [russisk] Fjerne østen og Sibir.»

Jesus Kristus sa om sine sanne etterfølgere: «Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» (Johannes 13: 35) Ja, kjærlighet som den Alla viste, er et kjennetegn på Jesu sanne disipler.