Er du for Jehovas overherredømme?
Er du for Jehovas overherredømme?
«Si blant nasjonene: ’Jehova selv er blitt konge.’» — SALME 96: 10.
1, 2. a) Hvilken betydningsfull hendelse fant sted omkring oktober i år 29 evt.? b) Hva innebar denne hendelsen for Jesus?
OMKRING oktober i år 29 evt. skjedde det noe meget betydningsfullt, noe som aldri før hadde skjedd på jorden. Evangelieskribenten Matteus forteller: «Etter at Jesus var blitt døpt, kom han straks opp av vannet; og se, himlene ble åpnet, og [døperen Johannes] så Guds ånd dale ned som en due og komme over [Jesus]. Se, det var også en røst fra himlene som sa: ’Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent.’» Dette var en av de få hendelsene som ble beskrevet av alle de fire evangelieskribentene. — Matteus 3: 16, 17; Markus 1: 9—11; Lukas 3: 21, 22; Johannes 1: 32—34.
2 Det at den hellige ånd ble utøst over Jesus på en synlig måte, viste at han var den Salvede, som er det Messias, eller Kristus, betyr. (Johannes 1: 33) Endelig hadde den lovte «ætt» stått fram! Der, foran Johannes, stod han som skulle få sin hæl knust av Satan, og som selv skulle knuse hodet til denne erkefienden av Jehova og hans overherredømme. (1. Mosebok 3: 15) Fra da av var Jesus fullt klar over at han måtte anstrenge seg for å oppfylle den hensikt Jehova hadde angående sitt overherredømme og Riket.
3. Hvordan forberedte Jesus seg til den oppgaven han skulle utføre med hensyn til å forsvare Jehovas overherredømme?
3 For å forberede seg til den oppgaven som lå foran ham, «drog Jesus nå bort fra Jordan, og av ånden ble han ført omkring i ødemarken». (Lukas 4: 1; Markus 1: 12) Der oppholdt han seg i 40 dager og mediterte over det stridsspørsmålet om overherredømmet som Satan hadde reist, og over den handlemåte han måtte følge for å forsvare Jehovas overherredømme. Dette stridsspørsmålet berører alle fornuftutstyrte skapninger — i himmelen og på jorden. Vi har derfor gagn av å tenke over Jesu trofaste handlemåte og merke oss hva vi må gjøre for å vise at også vi ønsker å forsvare Jehovas overherredømme. — Job 1: 6—12; 2: 2—6.
Stridsspørsmålet om overherredømmet blir brakt i forgrunnen
4. På hvilken måte brakte Satan stridsspørsmålet om overherredømmet i forgrunnen?
4 Det var selvfølgelig ingen av de ovennevnte hendelsene som unngikk Satans oppmerksomhet. Uten å kaste bort tiden gikk han til angrep på ham som i første rekke utgjør Guds ’kvinnes ætt’. (1. Mosebok 3: 15) Satan fristet Jesus tre ganger ved å prøve å få ham til å gjøre det som virket fordelaktig for ham selv, i stedet for det som var hans Fars vilje. Spesielt den tredje fristelsen brakte stridsspørsmålet om overherredømmet i forgrunnen. Satan viste Jesus «alle verdens riker og deres herlighet» og sa skamløst: «Alt dette vil jeg gi deg hvis du faller ned og foretar en tilbedelseshandling overfor meg.» Jesus var fullt klar over at Satan virkelig har myndighet over «alle verdens riker», og ved sitt svar viste han hvor han stod i stridsspørsmålet om overherredømmet: «Gå bort, Satan! For det står skrevet: ’Det er Jehova din Gud du skal tilbe, og det er bare ham du skal yte hellig tjeneste.’» — Matteus 4: 8—10.
5. Hvilket utfordrende oppdrag måtte Jesus gjennomføre?
5 Jesus viste tydelig ved den måten han levde på, at hans fremste mål var å forsvare Jehovas overherredømme. Han visste at han måtte forbli trofast helt til han døde for Satans hånd — profetisk omtalt som at kvinnens «ætt» skulle få sin hæl knust — for å bevise at Jehova er den rettmessige Overherre. (Matteus 16: 21; 17: 12) Han måtte også vitne om at Guds rike er det redskap som Jehova har bemyndiget til å beseire opprøreren Satan og gjenopprette fred og orden i hele skaperverket. (Matteus 6: 9, 10) Hva gjorde Jesus for å kunne gjennomføre dette utfordrende oppdraget?
«Guds rike er kommet nær»
6. Hvordan gjorde Jesus kjent at Riket er det redskap Gud skal bruke for å «gjøre ende på Djevelens gjerninger»?
6 Til å begynne med «drog Jesus til Galilea og forkynte Guds gode budskap og sa: ’Den fastsatte tid er utløpt, og Guds rike er kommet nær’». (Markus 1: 14, 15) Ja, han sa: «Jeg [må] forkynne det gode budskap om Guds rike, for det er dette jeg er utsendt for.» (Lukas 4: 18—21, 43) Han reiste rundt i hele landet «og forkynte og kunngjorde det gode budskap om Guds rike». (Lukas 8: 1) Han gjorde også mange kraftige gjerninger — han mettet folkeskarer, temmet naturkrefter, helbredet syke og oppvekket døde. Ved hjelp av disse miraklene beviste Jesus at Gud kan «gjøre ende på Djevelens gjerninger» ved å råde bot på all den skade og alle de lidelser som er en følge av opprøret i Eden. — 1. Johannes 3: 8.
7. Hva lærte Jesus sine etterfølgere å gjøre, og hva ble resultatet?
7 For at det gode budskap om Riket skulle bli kunngjort i størst mulig utstrekning, samlet Jesus en gruppe trofaste etterfølgere og lærte dem opp i forkynnelsesarbeidet. Først kalte han sammen sine tolv apostler og «sendte dem ut for å forkynne Guds rike». (Lukas 9: 1, 2) Så sendte han ut 70 andre for å kunngjøre budskapet: «Guds rike er kommet nær til dere.» (Lukas 10: 1, 8, 9) Da disse disiplene kom tilbake og fortalte Jesus om de gode resultatene de hadde oppnådd ved å forkynne om Riket, svarte han: «Jeg begynte å se Satan allerede fallen som et lyn fra himmelen.» — Lukas 10: 17, 18.
8. Hva viste Jesus tydelig gjennom hele sitt jordiske livsløp?
8 Jesus skydde ingen anstrengelser og lot aldri en anledning gå fra seg til å vitne om Riket. Han arbeidet uopphørlig, dag og natt, og gav til og med avkall på normal komfort. «Revene har hi, og himmelens fugler har soveplasser, men Menneskesønnen har ikke noe sted hvor han kan hvile sitt hode,» sa han. (Lukas 9: 58; Markus 6: 31; Johannes 4: 31—34) Kort tid før sin død sa han frimodig til Pontius Pilatus: «Til dette er jeg kommet til verden: at jeg skulle vitne om sannheten.» (Johannes 18: 37) Gjennom hele sitt jordiske livsløp viste Jesus at han ikke bare hadde kommet for å være en stor lærer eller for å utføre mirakuløse gjerninger, og heller ikke bare for å være en selvoppofrende Frelser, men for å rette seg etter Jehovas suverene vilje og vitne om Jehovas evne til å gjennomføre sin vilje ved hjelp av Riket. — Johannes 14: 6.
«Det er fullbyrdet!»
9. Hvordan lyktes Satan til slutt i å knuse hælen til Guds kvinnes «ætt»?
9 Alt det Jesus gjorde i forbindelse med Riket, var til stor irritasjon for Motstanderen, Satan Djevelen. Ved hjelp av den jordiske delen av sin «ætt» — både politiske og religiøse elementer — forsøkte Satan gjentatte ganger å bringe Guds kvinnes «ætt» til taushet. Fra sin fødsel og fram til slutten av sitt jordiske livsløp var Jesus angrepsmålet for Satan og hans tilhengere. Til slutt, om våren i år 33, hadde den tiden kommet da Menneskesønnen skulle bli overgitt i Motstanderens hender og få sin hæl knust av ham. (Matteus 20: 18, 19; Lukas 18: 31—33) Evangelieberetningene viser tydelig hvordan forskjellige mennesker — fra Judas Iskariot til overprestene, de skriftlærde, fariseerne og romerne — ble manipulert av Satan til å fordømme Jesus og la ham dø en smertefull død på en torturpæl. — Apostlenes gjerninger 2: 22, 23.
10. Hva var det Jesus først og fremst utrettet ved sin død på torturpælen?
10 Hvilke assosiasjoner blir vakt hos deg når du tenker på at Jesus hang på torturpælen og led en langsom og smertefull død? Kanskje det minner deg om det gjenløsningsofferet som Jesus uselvisk gav til gagn for den syndige menneskehet. (Matteus 20: 28; Johannes 15: 13) Det kan være at du blir slått av undring over den store kjærlighet Jehova viste ved å skaffe til veie dette offeret. (Johannes 3: 16) Kanskje du føler det samme som den romerske offiseren som ble ansporet til å si: «Dette var virkelig Guds Sønn.» (Matteus 27: 54) Alle disse reaksjonene er utvilsomt på sin plass. Men husk også at Jesu siste ord da han hang på torturpælen, var: «Det er fullbyrdet!» (Johannes 19: 30) Hva var fullbyrdet? Selv om Jesus utrettet mange ting ved sitt liv og sin død, var det først og fremst for å avgjøre stridsspørsmålet om Jehovas overherredømme at han kom til jorden. Og det var forutsagt at han i egenskap av ’ætten’ skulle bli satt på den ytterste prøve for Satans hånd for å rense Jehovas navn for all vanære. (Jesaja 53: 3—7) Dette var et tungt ansvar, men Jesus gjennomførte sitt oppdrag til punkt og prikke. For et storverk!
11. Hvordan skal Jesus sørge for at profetien i Eden får sin fullstendige oppfyllelse?
11 På grunn av sin trofasthet og lojalitet ble Jesus oppreist, ikke som et menneske, men som «en livgivende ånd». (1. Korinter 15: 45; 1. Peter 3: 18) Jehovas løfte til sin herliggjorte Sønn var: «Sitt ved min høyre hånd inntil jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter.» (Salme 110: 1) Fiendene er den fremste overtrederen, Satan, og alle de som utgjør hans «ætt». Som Konge i Jehovas messianske rike skal Jesus Kristus ta ledelsen i å tilintetgjøre alle opprørere i åndeverdenen og på jorden. (Åpenbaringen 12: 7—9; 19: 11—16; 20: 1—3, 10) Da kommer den fullstendige oppfyllelsen av profetien i 1. Mosebok 3: 15 og av den bønnen Jesus lærte sine etterfølgere å be: «La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» — Matteus 6: 10; Filipperne 2: 8—11.
Et eksempel til etterfølgelse
12, 13. a) Hvilken reaksjon på det gode budskap om Riket ser vi i dag? b) Hva må vi tenke over for å følge i Kristi fotspor?
12 I dag blir det gode budskap om Riket forkynt i mange land, slik Jesus forutsa. (Matteus 24: 14) Som følge av det har millioner av mennesker innviet sitt liv til Gud. De fryder seg over de velsignelsene Riket skal bringe. De ser fram til å leve evig i fred og sikkerhet på en paradisisk jord, og fylt av glede forteller de andre om sitt håp. (Salme 37: 11; 2. Peter 3: 13) Er du en av dem som forkynner om Riket? I så fall fortjener du ros. Det er imidlertid noe annet som hver enkelt av oss må tenke over.
13 Apostelen Peter skrev: «Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge nøye i hans fotspor.» (1. Peter 2: 21) Legg merke til at Peter i dette tilfellet ikke nevnte Jesu nidkjærhet i forkynnelsen eller hans dyktighet som lærer, men hans lidelser. Som øyenvitne var Peter godt klar over i hvilken grad Jesus var villig til å lide for å underordne seg Jehovas overherredømme og for å bevise at Satan er en løgner. På hvilke måter kan så vi følge i Jesu fotspor? Vi må spørre oss selv: «I hvilken grad er jeg villig til å lide for å forsvare og ære Jehovas overherredømme? Viser jeg ved min livsførsel og min tjeneste at det å forsvare Jehovas overherredømme er det jeg først og fremst er opptatt av?» — Kolosserne 3: 17.
14, 15. a) Hvordan reagerte Jesus på uforstandige forslag og tilbud, og hvorfor reagerte han slik? b) Hvilket stridsspørsmål må vi alltid ha klart for oss? (Ta med kommentarer til rammen «Stå på Jehovas side».)
14 Hver dag står vi overfor prøvelser og avgjørelser, store og små. Hva er det som bør være avgjørende for vår reaksjon? Når vi for eksempel blir fristet til å gjøre noe som ville sette vår kristne stilling i fare, hvordan reagerer vi da? Hva var Jesu reaksjon da Peter bad ham om å være god mot seg selv? «Vik bak meg, Satan!» utbrøt Jesus. «Du tenker ikke Guds tanker, men menneskers.» (Matteus 16: 21—23) Eller når vi får muligheten til å oppnå høyere lønn eller gjøre karriere på bekostning av åndelige interesser, reagerer vi da slik Jesus ville ha gjort? Da Jesus forstod at de som så hans mirakler, «ville komme og gripe ham for å gjøre ham til konge», trakk han seg raskt unna dem. — Johannes 6: 15.
15 Hvorfor reagerte Jesus så sterkt ved disse og andre anledninger? Fordi han tydelig forstod at det var mer inne i bildet enn hans egen sikkerhet eller det som var til fordel for ham selv. Han ønsket å gjøre sin Fars vilje og forsvare Jehovas overherredømme, uansett hvilke følger det fikk. (Matteus 26: 50—54) Hvis vi for vår del ikke har det sentrale stridsspørsmålet klart for oss til enhver tid, slik Jesus hadde, er det fare for at vi kan inngå kompromiss eller treffe gale valg. Hvorfor? Fordi vi kan bli et lett bytte for Satans listige anslag. Han er en mester i å få det som er galt, til å virke ønskverdig, slik han gjorde da han fristet Eva. — 2. Korinter 11: 14; 1. Timoteus 2: 14.
16. Hva bør være vårt overordnede mål når vi hjelper andre?
16 I vår tjeneste går vi inn for å snakke med folk om det de er opptatt av, og vise dem hvilke svar Bibelen gir. På den måten kan vi vekke deres interesse for å studere Bibelen. Men vårt overordnede mål er ikke bare å hjelpe folk til å bli kjent med hva Bibelen sier, eller hvilke velsignelser Guds rike skal bringe. Vi må hjelpe dem til å sette seg inn i det sentrale stridsspørsmålet. Er de villig til å bli sanne kristne og ta opp sin «torturpæl» og lide for Rikets skyld? (Markus 8: 34) Er de rede til å slutte seg til dem som er for Jehovas overherredømme, og være med på å bevise at Satan er en løgner og en bakvasker? (Ordspråkene 27: 11) Vi har det privilegium å hjelpe oss selv og andre til å gjøre dette. — 1. Timoteus 4: 16.
Når Gud blir «alt for alle»
17, 18. Hvilken herlig tid kan vi se fram til å få oppleve hvis vi er for Jehovas overherredømme?
17 Når vi gjør vårt ytterste for å vise ved vår oppførsel og vår tjeneste at vi er for Jehovas overherredømme, kan vi se fram til å få oppleve den tiden da Jesus Kristus «overgir riket til sin Gud og Far». Når skal det skje? Apostelen Paulus forklarer: «Når han har gjort all regjering og all myndighet og makt til intet. For han må herske som konge inntil Gud har lagt alle fiender under hans føtter . . . da skal også Sønnen selv underordne seg under Ham som la alt under ham, for at Gud kan være alt for alle.» — 1. Korinter 15: 24, 25, 28.
18 Når Gud blir «alt for alle» — hvilken herlig tid blir ikke det! Riket vil ha fullført sin oppgave. Alle motstandere av Jehovas overherredømme vil ha blitt fjernet. Det vil igjen herske fred og orden i hele universet. Hele skapningen vil gjøre salmistens ord til sine og synge: «Tilskriv Jehova hans navns herlighet . . . Si blant nasjonene: ’Jehova selv er blitt konge.’» — Salme 96: 8, 10.
Kan du svare?
• Hvordan holdt Jesus stridsspørsmålet om Guds overherredømme i forgrunnen?
• Hva var det Jesus først og fremst utrettet ved sin tjeneste og sin død?
• På hvilke måter kan vi følge Jesu eksempel med hensyn til å vise at vi er for Jehovas overherredømme?
[Studiespørsmål]
[Ramme/bilder på side 29]
STÅ PÅ JEHOVAS SIDE
Når de kristne møter alvorlige prøvelser, hjelper det at de har klart for seg hva som er grunnen til at de møter slike prøvelser. Det er noe mange brødre i Sør-Korea og andre steder har erfart.
Et av Jehovas vitner som ble fengslet i det tidligere Sovjetunionen, sa: «Det som hjalp oss til å holde ut, var at vi hadde en klar forståelse av det stridsspørsmålet som ble reist i Edens hage — spørsmålet om Guds rett til å herske. . . . Vi visste at vi hadde en anledning til å ta standpunkt for Jehovas herredømme. . . . Dette gjorde oss sterke og gjorde det mulig for oss å bevare vår ulastelighet.»
Et annet vitne fortalte hva som hjalp ham og en trosfelle i en arbeidsleir. «Jehova støttet oss,» sa han. «Trass i de vanskelige forholdene var vi åndelig våkne. Vi oppmuntret alltid hverandre med den positive tanke at vi hadde stilt oss på Jehovas side i stridsspørsmålet om det universelle overherredømmet.»
[Bilde på side 26]
Hvordan forsvarte Jesus Jehovas overherredømme da han ble fristet av Satan?
[Bilde på side 28]
Hva ble utrettet ved Jesu død?