Jehovas overherredømme og Guds rike

«Din, Jehova, er storheten og velden og skjønnheten og høyheten og verdigheten . . . Ditt er riket, Jehova.» — 1. KRØNIKEBOK 29: 11.

1. Hvorfor er Jehova universets rettmessige Overherre?

«JEHOVA selv har grunnfestet sin trone i himlene, og over alt har hans kongedømme hatt herredømme.» (Salme 103: 19) Med disse ordene framhevet salmisten det grunnleggende begrepet herredømme. Ettersom Jehova Gud er Skaperen, er han med rette universets suverene Hersker.

2. Hvordan beskrev Daniel Jehovas himmelske maktområde?

² For at en hersker skal kunne utøve et herredømme, må han selvfølgelig ha undersåtter. Til å begynne med utøvde Jehova sitt herredømme over de åndeskapningene han frambrakte — først sin enbårne Sønn og deretter hærskarer av engler. (Kolosserne 1: 15—17) Mye senere på tidens strøm fikk profeten Daniel et glimt av den himmelske skueplass. Han fortalte: «Jeg fortsatte å se inntil troner ble satt fram og Den Gamle av Dager satte seg. . . . Det var tusen tusener som stadig tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen som stadig stod like framfor ham.» (Daniel 7: 9, 10) I et umåtelig langt tidsrom hersket Jehova, «Den Gamle av Dager», over sin tallrike og velorganiserte familie av åndesønner, som var hans tjenere og gjorde hans vilje. — Salme 103: 20, 21.

3. Hvordan utøver Jehova sitt overherredømme over det fysiske univers?

³ Med tiden utvidet Jehova sitt herredømme ved å frambringe det enorme og kompliserte fysiske univers, innbefattet jorden. (Job 38: 4, 7) For en iakttaker på jorden ser det ut som om himmellegemene beveger seg med en slik orden og presisjon at de ikke har behov for å bli ledet eller styrt av noen. Likevel erklærte salmisten: «[Jehova] befalte, og de ble skapt. Og han lar dem bestå for evig, til uavgrenset tid. En forordning har han gitt, og den skal ikke falle bort.» (Salme 148: 5, 6) Jehova har hele tiden utøvd sitt overherredømme ved å lede, ordne og styre det som foregår i åndeverdenen og i det fysiske univers. — Nehemja 9: 6.

4. Hvordan utøver Jehova sitt overherredømme over menneskene?

⁴ I og med skapelsen av det første menneskepar begynte Gud å utøve sitt overherredømme  på enda en måte. I tillegg til at han skaffet menneskene alt de trengte for å leve et meningsfylt og tilfredsstillende liv, gav han dem i oppdrag å rå over de laverestående skapningene på jorden — han delegerte myndighet. (1. Mosebok 1: 26—28; 2: 8, 9) Det er derfor tydelig at Gud ikke bare hersker på en kjærlig og omsorgsfull måte, men at han også lar sine undersåtter få ære og verdighet. Så lenge Adam og Eva underordnet seg Jehovas overherredømme, hadde de utsikter til å leve evig i et jordisk paradis. — 1. Mosebok 2: 15—17.

5. Hva kan sies om den måten Jehova utøver sitt overherredømme på?

⁵ Hvilke slutninger kan vi trekke av alt dette? For det første at Jehova alltid har utøvd sitt overherredømme over hele sitt skaperverk. For det andre at han er en kjærlig Hersker som tar hensyn til sine undersåtters verdighet. Og for det tredje at det bringer evige velsignelser å adlyde og forsvare Guds styre. Det er ikke så rart at kong David i det gamle Israel ble ansporet til å si: «Din, Jehova, er storheten og velden og skjønnheten og høyheten og verdigheten; for alt i himlene og på jorden er ditt. Ditt er riket, Jehova, du som er den som også løfter deg som hode over alt.» — 1. Krønikebok 29: 11.

Hvorfor et Guds rike?

6. Hvilken sammenheng er det mellom Guds overherredømme og hans rike?

⁶ Ettersom Jehova, universets Overherre, alltid har utøvd sin makt og myndighet, kan vi spørre: Hvorfor er det behov for Guds rike? En hersker utøver vanligvis sin myndighet gjennom et organ som står over hans undersåtter. Guds rike er følgelig en tilkjennegivelse eller utøvelse av Guds universelle overherredømme overfor hans skapninger, et middel eller et organ som han bruker for å utøve sitt styre.

7. Hvorfor begynte Jehova å tilkjennegi sitt overherredømme på en ny måte?

⁷ Jehova har tilkjennegitt sitt overherredømme på forskjellige måter til forskjellige tider. Som svar på en ny utvikling begynte han å tilkjennegi sitt overherredømme på en ny måte. Det skjedde da en frafallen åndesønn av Jehova, Satan, lyktes i å påvirke Adam og Eva til å gjøre opprør mot Jehovas styre. Dette opprøret innebar at Guds overherredømme ble utfordret. På hvilken måte? Da Satan sa til Eva at hun ’visselig ikke skulle dø’ hvis hun spiste av den forbudte frukten, insinuerte han at Jehova hadde løyet og derfor var upålitelig. Han sa videre til Eva: «Gud vet at den dagen dere spiser av den, da vil deres øyne bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.» Satan hevdet at Adam og Eva ville få det bedre ved å ignorere Guds befaling og følge en uavhengig kurs. (1. Mosebok 3: 1—6) Derved bestred han Jehovas rett til å herske. Hva ville Jehova gjøre?

8, 9. a) Hva vil en menneskelig hersker gjøre hvis det bryter ut opprør i hans rike? b) Hva gjorde Jehova som svar på opprøret i Eden?

⁸ Hva venter vi at en hersker skal gjøre hvis det bryter ut åpent opprør i hans rike? De som har kjennskap til historie, vet om noen slike tilfeller. En hersker — også en som utøver et godt styre — vil vanligvis ikke ignorere saken, men avsi dom over opprørerne og erklære dem skyldig i forræderi. Deretter kan det være at han bemyndiger noen til å slå ned opprøret og gjenopprette freden. Jehova har gått fram på en slik måte. Han viste at han hadde full kontroll over situasjonen, da han umiddelbart grep inn og avsa dom over opprørerne. Han erklærte at Adam og Eva var uverdige til å få det evige livs gave, og han drev dem  ut av Edens hage. — 1. Mosebok 3: 16—19, 22—24.

⁹ Da Jehova avsa sin dom over Satan, beskrev han en ny tilkjennegivelse av sitt overherredømme, et middel som han skulle bruke for å gjenopprette fred og orden i hele sitt maktområde. Han sa til Satan: «Jeg skal sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.» (1. Mosebok 3: 15) Jehova åpenbarte følgelig at han hadde til hensikt å la en «ætt» knuse Satan og hans styrker og bevise at Han utøver et rettmessig overherredømme. — Salme 2: 7—9; 110: 1, 2.

10. a) Hvem viste ’ætten’ seg å være? b) Hva sa Paulus om oppfyllelsen av den første profeti?

¹⁰ Denne ’ætten’ viste seg å være Jesus Kristus, sammen med en særskilt gruppe av medregenter. De utgjør i fellesskap Guds messianske rike. (Daniel 7: 13, 14, 27; Matteus 19: 28; Lukas 12: 32; 22: 28—30) Men alt dette ble ikke åpenbart med det samme. Nei, oppfyllelsen av den første profeti forble en ’hellig hemmelighet som det ble tidd om i lange tider’. (Romerne 16: 25) I hundrevis av år så troens menn fram til den tid da «den hellige hemmelighet» skulle bli åpenbart og den første profeti skulle bli oppfylt, slik at Jehovas overherredømme ville bli hevdet og rettferdiggjort. — Romerne 8: 19—21.

«Den hellige hemmelighet» blir gradvis åpenbart

11. Hva gjorde Jehova kjent for Abraham?

¹¹ Etter hvert som tiden gikk, åpenbarte Jehova gradvis forskjellige trekk ved «Guds rikes hellige hemmelighet». (Markus 4: 11) Blant dem Jehova åpenbarte dette for, var Abraham, som ble kalt «Jehovas venn». (Jakob 2: 23) Jehova lovte Abraham at han skulle «gjøre [ham] til en stor nasjon». Senere sa han: «Konger skal utgå fra deg», og «ved hjelp av din ætt skal alle jordens nasjoner visselig velsigne seg». — 1. Mosebok 12: 2, 3; 17: 6; 22: 17, 18.

12. Hvordan trådte Satans ætt fram på skueplassen etter vannflommen?

¹² Allerede på Abrahams tid hadde noen mennesker gjort forsøk på å utøve herredømmer. Bibelen sier for eksempel om Nimrod, Noahs oldebarn: «Han var den første som ble en veldig mann på jorden. Han viste seg som en veldig jeger i opposisjon til Jehova.» (1. Mosebok 10: 8, 9) Det er tydelig at Nimrod og andre selvutnevnte herskere var Satans marionetter. De og deres tilhengere ble en del av Satans ætt. — 1. Johannes 5: 19.

13. Hva forutsa Jehova gjennom Jakob?

¹³ Trass i at Satan lar det framstå menneskelige herskere, fortsetter Jehova å gjennomføre sin hensikt. Gjennom Abrahams sønnesønn Jakob åpenbarte Jehova: «Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke  kommandostaven fra stedet mellom hans føtter, inntil Sjilo kommer; og ham skal folkene adlyde.» (1. Mosebok 49: 10) Betegnelsen «Sjilo» betyr «han som det (den) tilhører». Disse profetiske ordene viste altså at det skulle komme en som hadde den juridiske retten til å motta «septeret» og «kommandostaven», det vil si kongemakten og herredømmet over «folkene», hele menneskeheten. Hvem skulle det være?

«Inntil Sjilo kommer»

14. Hvilken pakt inngikk Jehova med David?

¹⁴ Den første av Judas etterkommere som ble utvalgt av Jehova til å være konge over hans folk, var hyrden David, Isais sønn. * (1. Samuelsbok 16: 1—13) Trass i sine synder og feiltrinn hadde han Jehovas gunst på grunn av sin lojalitet mot Jehovas overherredømme. Jehova kastet mer lys over profetien i Eden da han inngikk en pakt med David og sa: «Jeg [skal] visselig oppreise din ætt etter deg, den som kommer til å utgå av ditt indre; og jeg skal i sannhet grunnfeste hans kongedømme.» Dette ville berøre flere enn Davids sønn og etterfølger, Salomo, for pakten lød: «Jeg skal visselig grunnfeste hans kongedømmes trone til uavgrenset tid.» Denne pakten med David viste tydelig at den lovte Rikets «ætt» med tiden skulle framstå i Davids slektslinje. — 2. Samuelsbok 7: 12, 13.

15. Hvorfor kunne Juda rike betraktes som et forbilde på Guds rike?

¹⁵ David ble opphav til et dynasti av konger, som ble salvet med hellig olje av øverstepresten. De kunne derfor kalles salvede, eller messiaser. (1. Samuelsbok 16: 13; 2. Samuelsbok 2: 4; 5: 3; 1. Kongebok 1: 39) Det ble sagt om dem at de satt på Jehovas trone og hersket som konger på vegne av Jehova i Jerusalem. (2. Krønikebok 9: 8) Det betydde at Juda rike var et forbilde på Guds rike, en tilkjennegivelse av Jehovas overherredømme.

16. Hvilke resultater brakte styret til de judeiske kongene?

¹⁶ Når kongen og folket underordnet seg Jehovas overherredømme, nøt de godt av hans beskyttelse og velsignelse. Salomos styre var i særlig grad en tid med fred og velstand uten sidestykke, noe som utgjorde et profetisk glimt av hvordan Guds rikes styre vil være når Satans påvirkning er fullstendig fjernet og Jehovas overherredømme er hevdet og rettferdiggjort. (1. Kongebok 4: 20, 25) Dessverre unnlot de fleste kongene i Davids slektslinje å rette seg etter Jehovas krav, og folket gjorde seg skyldig i avgudsdyrkelse og umoral. Jehova tillot at riket til slutt ble ødelagt av babylonerne i 607 fvt. Det så ut til at Satan hadde fått overtaket i sitt forsøk på å svekke tilliten til Jehovas overherredømme.

17. Hva er det som viser at Jehova hadde full kontroll selv om Davids rike var blitt omstyrtet?

¹⁷ Det at Davids rike ble omstyrtet — og det at nordriket Israel var blitt omstyrtet tidligere — var ikke et vitnesbyrd om at Jehovas overherredømme er mislykket eller beheftet med mangler. Det var i stedet et vitnesbyrd om at Satans innflytelse og menneskenes uavhengighet av Gud får tragiske følger. (Ordspråkene 16: 25; Jeremia 10: 23) Fordi Jehova ville gjøre det kjent at han fremdeles utøvde sitt overherredømme, erklærte han gjennom profeten Esekiel: «Ta turbanen bort, og løft kronen av. . . . En ruin, en ruin, en ruin skal jeg gjøre det til. Og når det gjelder dette, så skal det i sannhet ikke bli noens før han kommer, han som har den juridiske retten,  og jeg skal gi ham det.» (Esekiel 21: 26, 27) Disse ordene viser at den lovte «ætt», han «som [hadde] den juridiske retten», skulle komme en gang i framtiden.

18. Hvilket budskap overbrakte engelen Gabriel til Maria?

¹⁸ La oss gå framover til omkring år 2 fvt. Engelen Gabriel ble sendt til jomfruen Maria i Nasaret, en galileisk by i det nordlige Palestina. Han kunngjorde: «Se, du skal unnfange i ditt morsliv og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn; og Jehova Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal herske som konge over Jakobs hus for evig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» — Lukas 1: 31—33.

19. Hvilke betydningsfulle hendelser skulle snart inntreffe?

¹⁹ Endelig var tiden inne til å åpenbare «den hellige hemmelighet». Han som i første rekke utgjør den lovte «ætt», skulle snart stå fram. (Galaterne 4: 4; 1. Timoteus 3: 16) Han skulle få sin hæl knust av Satan. Men denne ’ætten’ skulle i sin tur knuse Satans hode og sette ham og alle hans tilhengere ut av spill. Han skulle også vitne om at Guds rike skal råde bot på all den skade Satan har forvoldt, og hevde og rettferdiggjøre Jehovas overherredømme. (Hebreerne 2: 14; 1. Johannes 3: 8) Hvordan skulle Jesus utrette dette? Hvilket eksempel til etterfølgelse har han gitt oss? Vi finner svarene i den neste artikkelen.

[Fotnote]

Kan du forklare dette?

• Hvorfor er Jehova universets rettmessige Overherre?

• Hvorfor besluttet Jehova å opprette Riket?

• Hvordan åpenbarte Jehova gradvis «den hellige hemmelighet»?

• Hva er det som viser at Jehova hadde full kontroll selv om Davids rike ble omstyrtet?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 23]

Hva pekte Jehova fram til gjennom Abraham?

[Bilde på side 25]

Hvorfor var ikke omstyrtelsen av Davids rike et bevis for at Jehovas overherredømme er mislykket?