Mennesker verden over blir forent — hvordan?

HVORDAN vil du forklare hva det vil si å være forent? Noen mener at hvis man er forent, hersker det ikke uenighet eller strid. Hvis to stridende parter undertegner en fredsavtale, sier man gjerne at de har kommet til enighet, eller at de er blitt forent. Men er de virkelig forent? Nei, ikke nødvendigvis.

Tenk over dette: Opp gjennom historien er flere tusen fredsavtaler blitt inngått og brutt. Hvorfor blir slike avtaler brutt? Ofte fordi verdens ledere er mer opptatt av sitt eget lands suverenitet enn av fred og enhet. Noen land er dessuten redd for hva som kunne skje hvis de skulle sakke akterut i forhold til andre lands militære styrke.

Det at to land ikke er i krig med hverandre, betyr altså ikke at de er forent i fred. Hvis to menn rettet en ladd pistol mot hverandre med fingeren på avtrekkeren, ville man da si at det var fred mellom dem, bare fordi ingen av dem hadde trukket av? Nei, det ville være absurd! Det er ikke desto mindre slik situasjonen er for mange land i dag. Økende mistillit har skapt frykt for at noen en dag vil avfyre sine våpen. Hva er blitt gjort for å avverge en slik katastrofe?

Frykten for atomvåpen — en trussel mot fred og enhet

Mange setter sin lit til NPT-avtalen, en ikke-spredningsavtale som ble utarbeidet i 1968, og som nå er blitt ratifisert av over 180 land. Den forbyr land som ikke har atomvåpen, å utvikle slike og tar sikte på å forhindre en fortsatt spredning av atomvåpen. Det endelige målet med NPT-avtalen er å oppnå fullstendig nedrustning.

Dette høres jo ut som et edelt mål, men noen kritikere betrakter NPT-avtalen bare som et redskap til å holde enkelte land utenfor «atomklubben» — å forhindre at enda flere land begynner å utvikle atomvåpen. Man frykter derfor at noen som har undertegnet avtalen, skal komme på andre tanker. Ja, noen land mener at det er høyst urettferdig å forby dem å utvikle våpen som etter deres mening kunne sette dem i stand til å beskytte seg selv.

Noe som gjør det hele enda mer komplisert — og kanskje øker trusselnivået — er det faktum at ikke noe land har forbud mot å utvikle atomkraft, eller kjernekraft.  Det har fått noen til å frykte at land som angivelig gjør bruk av kjernekraft til fredelige formål, kanskje utvikler atomvåpen i det skjulte.

Også land som allerede har atomvåpen, ignorerer kanskje NPT-avtalen. Kritikere sier at det ville være naivt å tro at store militærmakter vil tilintetgjøre eller redusere våpenlagrene sine. En artikkelforfatter skriver at dette forutsetter «så nært vennskap og så stor gjensidig tillit mellom land som for tiden er fiender, at [en vanskelig kan forestille seg at] dette noen gang vil kunne skje».

Menneskers oppriktige bestrebelser for å oppnå fred og enhet har vært forgjeves. Dette er ikke overraskende for dem som studerer Bibelen, for den sier: «Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» (Jeremia 10: 23) Den sier også rett ut: «Det finnes en vei som er rettskaffen i en manns øyne, men siden er enden på den dødens veier.» (Ordspråkene 16: 25) Det er begrenset hva jordiske regjeringer kan gjøre for å oppnå fred og enhet. Situasjonen er likevel ikke håpløs.

Hvordan verden vil bli virkelig forent

Bibelen inneholder Guds løfte om at verden skal bli forent, men dette vil ikke være et resultat av menneskers bestrebelser. Skaperen, som vil at menneskene skal leve sammen i fred verden over, kommer til å utrette det menneskene ikke makter. For noen er dette kanskje en søkt tanke. Men Guds hensikt har helt fra begynnelsen av vært at menneskene skal leve sammen i fred og harmoni. * Og det er mange skriftsteder som viser at Gud fortsatt har til hensikt å sørge for at menneskeheten blir forent. La oss se på noen eksempler:

• «Kom, se Jehovas gjerninger, hvordan han har latt forferdende begivenheter inntreffe på jorden. Han får kriger til å opphøre til jordens ytterste ende. Buen bryter han av, og spydet hogger han i stykker; vognene brenner han opp i ilden.» — SALME 46: 8, 9.

• «De skal ikke volde noen skade og ikke ødelegge noe på hele mitt hellige fjell; for jorden skal i sannhet være fylt med kunnskapen om Jehova, som vannmassene dekker havets bunn.» — JESAJA 11: 9.

• «Han skal i sannhet oppsluke døden for evig, og Den Suverene Herre Jehova skal visselig tørke tårene av alle ansikter. Og sitt folks skam skal han ta bort fra hele jorden, for Jehova selv har talt.» — JESAJA 25: 8.

• «Vi venter i samsvar med hans løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo.» — 2. PETER 3: 13.

• «[Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.» — ÅPENBARINGEN 21: 4.

 Vi kan stole på disse løftene. Hvorfor? Fordi Skaperen, Jehova Gud, har makt til og er i stand til å sørge for at menneskene blir forent. (Lukas 18: 27) Han har også et ønske om å gjøre det. Ja, i Bibelen sies det at Gud ’har funnet behag i å samle alt sammen igjen i Kristus, det i himlene og det på jorden’. — Efeserne 1: 8—10.

Guds løfte om «en ny jord», hvor ’rettferdighet skal bo’, er ikke bare ønsketenkning. (2. Peter 3: 13) Jehova Gud sier om sitt løfte: «Det skal ikke vende tilbake til meg med uforrettet sak, men det skal i sannhet gjøre det som jeg har funnet behag i, og det skal ha sikker framgang i det som jeg har sendt det til.» — Jesaja 55: 11.

Forent ved hjelp av Guds Ord

Som nevnt i den foregående artikkelen har religion ofte bidratt til å splitte menneskene — ikke forene dem. Dette er noe vi bør tenke alvorlig over. Hvis vi godtar at det finnes en Skaper, vil det ikke da være rimelig å vente at de som tilber ham, har fred med hverandre og er forent? Jo, så absolutt!

Den splittende virkning som religion har på menneskeheten, vitner ikke om respekt for Jehova Gud og hans Ord. Den utgjør snarere et anklagepunkt mot religionssamfunn som støtter menneskelagde fredsplaner i stedet for å holde fram Guds hensikt. Jesus kalte de religiøse lederne på sin tid for «hyklere» og sa til dem: «Jesaja profeterte treffende om dere da han sa: ’Dette folk ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg. Forgjeves fortsetter de å tilbe meg, for de læresetninger de lærer, er menneskebud.’» — Matteus 15: 7—9.

Den sanne religion, derimot, har en forenende virkning på folk. Profeten Jesaja forutsa: «Det skal skje i dagenes siste del at fjellet der Jehovas hus står, skal bli grunnfestet over toppen av fjellene, og det skal i sannhet bli løftet opp over høydene; og til det skal alle nasjonene strømme. Og han skal med sikkerhet felle dom blant nasjonene og bringe orden i forholdene vedrørende mange folkeslag. Og de skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver. Nasjon skal ikke løfte sverd mot nasjon, og de skal ikke mer lære å føre krig.» — Jesaja 2: 2, 4.

Jehovas vitner, som i dag virker i over 230 land og øysamfunn, reagerer positivt på det Jehova Gud lærer dem om fredens veier. Hva er grunnlaget for den enheten de erfarer? Apostelen Paulus skrev: «Ikle dere kjærligheten, for den er et fullkomment enhetens bånd.» (Kolosserne 3: 14) Det greske ordet som Paulus her brukte for «bånd», blir blant annet brukt om leddbånd i menneskekroppen. Leddbåndene er like sterke som reip, og de har to viktige funksjoner: De holder kroppens organer på plass, og de utgjør forbindelsen mellom knoklene.

Noe lignende kan sies om egenskapen kjærlighet. Den gjør mer enn bare å hindre folk i å drepe hverandre. Kristuslignende kjærlighet får også mennesker med forskjellig bakgrunn til å fungere fredelig sammen. Den hjelper dem for eksempel til å leve i samsvar med det som er kjent som den gylne regel. Jesus sa ifølge Matteus 7: 12: «Derfor, alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» Ved å følge denne veiledningen har mange klart å overvinne fordommer.

«Innbyrdes kjærlighet»

Jehovas vitner er fast bestemt på å vise at de er Kristi disipler, ved å følge det Jesus sa: «Alle [skal] vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» (Johannes 13: 35) En slik kjærlighet er blitt vist på en bemerkelsesverdig måte i tider med rasemessige og politiske uroligheter. Under folkemordet i Rwanda i 1994, for eksempel, viste Jehovas vitner sin kjærlighet til hverandre.  Jehovas vitner som var hutuer, risikerte livet for å beskytte dem av deres brødre og søstre som var tutsier!

Det er naturligvis ikke realistisk å tro at verdens nasjoner skal utvikle nestekjærlighet i en slik grad at det blir global fred og enhet. Ifølge Bibelen er det Gud som skal sørge for at det skjer, når hans tid er inne til det. Men allerede nå kan enkeltpersoner ’ikle seg kjærligheten’, som er et «enhetens bånd».

I det året som har gått, har Jehovas vitner brukt over en milliard timer på å ta kontakt med folk for å snakke med dem om Bibelen og vise dem hvor nyttig det er å leve etter den i vår tid. Nøyaktig kunnskap fra Guds Ord har forent millioner av mennesker, også noen som tidligere hatet hverandre. Blant dem er arabere og jøder, armenere og tyrkere, tyskere og russere — for bare å nevne noen.

Kunne du tenke deg å lære mer om den forenende virkning Guds Ord, Bibelen, har? Ta gjerne kontakt med Jehovas vitner der du bor, eller skriv til Jehovas vitner, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 4]

Flere tusen fredsavtaler er blitt inngått og brutt

[Uthevet tekst på side 7]

Ved å følge Bibelens prinsipper har mange oppnådd det som jordiske regjeringer ikke makter

[Bilde på side 5]

Guds Ord viser hvordan verden vil bli virkelig forent

[Bilde på side 7]

Hutuer og tutsier som er Jehovas vitner, bygger et møtelokale sammen