Spørsmål fra leserne

Hvilket syn bør en kristen ha på jakt og fiske?

Bibelen fordømmer ikke jakt eller fiske. (5. Mosebok 14: 4, 5, 9, 20; Matteus 17: 27; Johannes 21: 6) Men kristne som driver jakt eller fiske, må likevel tenke over noen bibelske prinsipper i den forbindelse.

Gud tillot Noah og hans etterkommere å drepe og spise dyr, forutsatt at dyrene ble avblødd før de ble spist. (1. Mosebok 9: 3, 4) Dette påbudet understreket at man skulle ha respekt for dyrenes liv, ettersom det er Gud som har gitt dem det. De kristne dreper derfor ikke dyr bare for sportens eller fornøyelsens skyld, og de viser heller ikke grov ringeakt for livet. — Ordspråkene 12: 10.

Det er i tillegg noe annet vi bør tenke over, noe som har med vår holdning å gjøre. De apostlene som var fiskere, ble sikkert glade når de fikk en stor fangst. Men det er ingenting som tyder på at de skrøt av hvor dyktige de var, eller at de holdt på med fiske for å konkurrere med andre, for å vise hvor mandige de var, eller på grunn av den spenningen som var forbundet med selve fisket. — Salme 11: 5; Galaterne 5: 26.

Vi kan derfor spørre oss selv: Er jeg et godt eksempel når det gjelder det å vise respekt for Jehovas syn på livet? Er det som regel jakt og fiske jeg tenker på og snakker om? Lever jeg på en måte som viser at jeg fryder meg over å jakte på og å ta livet av dyr og fisker, eller lever jeg på en måte som viser at jeg er en tjener for Gud? Fører det at jeg driver med jakt og fiske, til at jeg er mye sammen med ikke-troende, eller til at jeg forsømmer familien min? — Lukas 6: 45.

Noen som driver jakt og fiske for matens skyld, føler kanskje at det er i orden å droppe åndelige gjøremål i jakt- og fiskesesongen. Men vi viser at vi tror på Gud og stoler på ham, ved at vi ikke lar noe komme foran hans interesser. (Matteus 6: 33) I tillegg må de kristne adlyde alle «keiserens» lover i forbindelse med jakt og fiske, enten myndighetene håndhever dem eller ikke. — Matteus 22: 21; Romerne 13: 1.

For å få Jehovas syn på jakt og fiske må noen kanskje justere sin tankegang, slik at den harmonerer med hans normer. (Efeserne 4: 22—24) På den annen side må vi respektere den avgjørelsen andre treffer i samsvar med sin samvittighet. Apostelen Paulus gav et godt råd i den forbindelse: «La oss . . . ikke lenger dømme hverandre, men la heller dette være deres beslutning: at dere ikke skal legge en snublestein foran en bror.» (Romerne 14: 13) Når vi legger en slik uselvisk kjærlighet og respekt for dagen, fremmer vi freden i menigheten, og vi gleder vår Skaper, Kilden til alt liv. — 1. Korinter 8: 13. *

[Fotnote]