Jehovas Ord er levende

Viktige punkter fra Haggais bok og Sakarjas bok

ÅRET er 520 fvt. Det har gått 16 år siden de jødene som vendte tilbake fra fangenskapet i Babylon, la grunnvollen til Jehovas tempel i Jerusalem. Likevel er ikke templet fullført, og det er nedlagt forbud mot byggearbeidet. Jehova oppreiser profeten Haggai og to måneder senere profeten Sakarja for at de skal forkynne Hans ord.

Haggai og Sakarja forkynner med ett mål for øye — å motivere folket til å gjenoppta arbeidet med å gjenoppbygge templet. Profetenes bestrebelser lykkes, og templet blir fullført fem år senere. Det som Haggai og Sakarja kunngjorde, er nedskrevet i de bibelske bøkene som bærer deres navn. Bøkene Haggai og Sakarja ble fullført i henholdsvis 520 og 518 fvt. Vi har i likhet med disse profetene også et gudgitt arbeid, et arbeid som må fullføres før enden for denne tingenes ordning. Det er arbeidet med å forkynne om Guds rike og gjøre disipler. La oss se hvilken oppmuntring vi kan finne i Haggais bok og i Sakarjas bok.

«RETT DERES HJERTE MOT DERES VEIER»

(Haggai 1: 1 til 2: 23)

I løpet av 112 dager kommer Haggai med fire motiverende budskaper. Det første lyder: «’Rett deres hjerte mot deres veier.’ ’Gå opp til fjellet, og dere skal hente tømmer. Og bygg huset, så jeg kan finne behag i det, og så jeg kan bli herliggjort,’ har Jehova sagt.» (Haggai 1: 7, 8) Folket reagerte positivt. Det andre budskapet inneholder dette løftet: «Jeg [Jehova] vil fylle dette hus med herlighet.» — Haggai 2: 7.

Ifølge det tredje budskapet er ’folket og alt deres henders verk’ blitt urent i Jehovas øyne som følge av at gjenoppbyggingen av templet er blitt forsømt. Men fra den dagen da utbedringsarbeidet kommer i gang, skal ’Jehova skjenke dem velsignelse’. Som det framgår av det fjerde budskapet, skal Jehova «tilintetgjøre nasjonenes rikers styrke» og sette stattholderen Serubabel som «en seglring». — Haggai 2: 14, 19, 22, 23.

 Svar på bibelske spørsmål:

1: 6 — Hva betyr uttrykket «en drikker, men ikke nok til å bli beruset»? Uttrykket viser ganske enkelt at det var knapphet på vin. Fordi Jehova holdt sin velsignelse tilbake, ville det være begrenset tilgang på vin — så avgjort ikke nok til at de kunne bli beruset.

2: 6, 7, 21, 22 — Hvem eller hva er det som forårsaker rystingen, og hva fører den til? Jehova ’ryster alle nasjonene’ ved hjelp av det verdensomfattende arbeidet som består i å forkynne budskapet om Guds rike. Dette forkynnelsesarbeidet fører også til at «nasjonenes attråverdige ting» blir brakt inn i Jehovas hus, slik at det blir fylt med herlighet. Med tiden skal «hærstyrkenes Jehova» ryste «himlene og jorden og havet og det tørre land» — hele den nåværende tingenes ordning vil bli rystet ved at den blir tilintetgjort. — Hebreerne 12: 26, 27.

2: 9 — Hvordan kunne ’det siste husets herlighet bli større enn det førstes’? Det kunne det bli i minst tre henseender: Det antall år templet eksisterte, hvem som underviste der, og hvem som kom sammen for å tilbe Jehova der. Selv om Salomos praktfulle tempel eksisterte i 420 år, fra 1027 fvt. til 607 fvt., var det ’siste huset’ i bruk i over 580 år, fra det ble fullført i 515 fvt. til det ble ødelagt i 70 evt. Dessuten underviste Messias — Jesus Kristus — i det ’siste huset’, og det var flere som kom til det templet for å tilbe Gud, enn til ’det første’. — Apostlenes gjerninger 2: 1—11.

Hva vi kan lære:

1: 2—4. Motstand i forkynnelsen bør ikke få oss til å slutte å «søke først riket» og isteden søke først våre egne interesser. — Matteus 6: 33.

1: 5, 7. Det er godt for oss å ’rette vårt hjerte mot våre veier’ og tenke over hvilken virkning det vi holder på med, har på vårt forhold til Gud.

1: 6, 9—11; 2: 14—17. Jødene på Haggais tid arbeidet hardt med sine personlige gjøremål, men de høstet ikke fruktene av sitt arbeid. De forsømte templet, og derfor ble de ikke velsignet av Gud. Vi bør prioritere åndelige gjøremål og tjene Gud av hele vår sjel. Vi må huske at enten vi har lite eller mye materielt sett, så er det ’Jehovas velsignelse som gjør rik’. — Ordspråkene 10: 22.

2: 15, 18. Jehova sa til jødene at de fra den dagen og framover måtte rette sitt hjerte mot gjenoppbyggingsarbeidet — ikke mot det de tidligere hadde forsømt. Vi bør på lignende måte bestrebe oss på å se framover og fokusere på tilbedelsen av Gud.

«IKKE VED MAKT, MEN VED MIN ÅND»

(Sakarja 1: 1 til 14: 21)

Sakarja begynner sin profetgjerning med en oppfordring til jødene om å ’vende om til Jehova’. (Sakarja 1: 3) De åtte synene som følger, utgjør en forsikring om at arbeidet med å gjenoppbygge templet har Guds støtte. (Se rammen «Sakarjas åtte allegoriske syn».) Byggearbeidet skal bli fullført, «ikke ved militær styrke og ikke ved makt, men ved [Jehovas] ånd». (Sakarja 4: 6) En mann som blir kalt Spire, «skal visselig bygge Jehovas tempel» og «skal bli prest på sin trone». — Sakarja 6: 12, 13.

Det kommer noen utsendinger fra Betel for å spørre prestene om hvorvidt visse perioder med faste til minne om Jerusalems ødeleggelse skal opprettholdes. Jehova sier til Sakarja at den klage som er blitt holdt ved de fire fastene til minne om den ulykke som rammet Jerusalem, skal bli forvandlet til «jubel og til fryd og til gode festtider». (Sakarja 7: 2; 8: 19) De to neste utsagnene omfatter domsord mot nasjoner og falske profeter, profetier om Messias og et budskap om gjenreisningen av Guds folk. — Sakarja 9: 1; 12: 1.

 Svar på bibelske spørsmål:

2: 1 — Hvorfor målte en mann Jerusalem med en målesnor? Denne handlingen antydet sannsynligvis at mannen ville bygge en beskyttende mur omkring byen. Engelen sier imidlertid til ham at Jerusalem skal utvides og bli beskyttet av Jehova. — Sakarja 2: 3—5.

6: 11—13 — Førte kroningen av øverstepresten Josva til at han ble både konge og prest? Nei, Josva tilhørte ikke Davids kongelige slektslinje. Men kroningen gjorde ham til et profetisk forbilde på Messias. (Hebreerne 6: 20) Profetien om at det skulle framstå en «Spire», ble oppfylt på den himmelske Konge og Prest, Jesus Kristus. (Jeremia 23: 5) Josva tjente som øversteprest for de hjemvendte jødene i det gjenoppbygde templet, og Jesus Kristus vil tjene som Øversteprest for den sanne tilbedelse i det åndelige tempel.

8: 1—23 — Når blir de ti utsagnene i disse versene oppfylt? Hvert utsagn følger etter uttrykket ’dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt’, og de skildrer Guds løfte om fred for sitt folk. Noen av disse utsagnene fikk en oppfyllelse i det sjette århundre fvt., men alle er enten blitt oppfylt siden 1919 evt., eller de er i ferd med å bli oppfylt nå. *

8: 3 — Hvorfor blir Jerusalem kalt «sannferdighetens by»? Før sin ødeleggelse i 607 fvt. ble Jerusalem kalt «den undertrykkende byen». Byens profeter og prester var korrupte, og folket var troløst. (Sefanja 3: 1; Jeremia 6: 13; 7: 29—34) Men nå som templet var blitt gjenoppbygd og folket var hengitt til tilbedelsen av Jehova, skulle den rene tilbedelses sannheter igjen bli talt der, og Jerusalem skulle bli kalt «sannferdighetens by».

11: 7—14 — Hva betyr det at Sakarja hogger i stykker de to stavene «Liflighet» og «Forbund»? Sakarja blir framstilt som en som ble sendt for å «gjete den hjord som var bestemt til å slaktes» — sauelignende mennesker som ble utnyttet av sine ledere. I sin rolle som hyrde var Sakarja et forbilde på Jesus Kristus, som ble sendt til Guds paktsfolk, men som ble forkastet av dem. Det at Sakarja hogg i stykker staven «Liflighet», var et symbol på at Gud skulle oppheve eller bryte sin pakt med jødene og slutte å vise dem sin gunst. Det at staven «Forbund» ble hogd i stykker, innebar at det teokratiske brorskapsbåndet mellom Juda og Israel ble brutt.

12: 11 — Hva er «klagen i Hadadrimmon på Megiddos dalslette»? Juda-kongen Josjia ble drept i kamp mot egypterkongen Neko på «Megiddos dalslette», og i årenes løp ble det sørget over hans død i form av klagesanger. (2. Krønikebok 35: 25) «Klagen i Hadadrimmon» kan derfor referere til klagingen over Josjias død.

Hva vi kan lære:

1: 2—6; 7: 11—14. Jehova har behag i og vender om til dem som angrende tar imot irettesettelse og vender om til ham ved å tilbe ham på en helhjertet måte. På den annen side bønnhører han ikke dem som ’stadig nekter å gi akt, som fortsetter å sette en gjenstridig skulder imot, og som gjør sine ører uimottagelige’ for hans budskap.

 4: 6, 7. Ingen hindring var så stor at ikke Jehovas ånd kunne overvinne den og sørge for at gjenoppbyggingen av templet ble fullført på en vellykket måte. Ved å vise tro på Jehova kan vi overvinne et hvilket som helst problem vi måtte møte i vår tjeneste for Gud. — Matteus 17: 20.

4: 10. Serubabel og hans folk var gjenstand for Jehovas granskende blikk og fullførte templet i samsvar med Guds høye standarder, eller normer. Det er ikke for vanskelig for ufullkomne mennesker å leve opp til Jehovas forventninger.

7: 8—10; 8: 16, 17. Hvis vi skal oppnå Jehovas gunst, må vi øve rett, vise kjærlig godhet, praktisere barmhjertighet og tale sannhet med hverandre.

8: 9—13. Jehova velsigner oss når ’våre hender er sterke’ med hensyn til å utføre det arbeidet han har pålagt oss. Jehovas velsignelser omfatter fred, trygghet og åndelig framgang.

12: 6. De som fører tilsyn blant Jehovas folk, må være «lik en brennende fakkel» — spesielt nidkjære.

13: 3. Vår lojalitet mot den sanne Gud og hans organisasjon må overgå vår lojalitet mot andre mennesker, uansett hvor nær de måtte stå oss.

13: 8, 9. De frafalne som Jehova forkastet, utgjorde ganske mange — to tredjedeler i landet. Bare en tredjedel ble lutret gjennom ild. I vår tid er kristenheten, som består av flertallet av dem som kaller seg kristne, blitt forkastet av Jehova. Bare en liten gruppe, de salvede kristne, ’har påkalt Jehovas navn’ og underkastet seg hans lutringsprosess. De og deres trosfeller viser seg å være mye mer enn vitner for Jehova bare i navnet.

Motivert til å vise iver

Hvordan angår Haggais og Sakarjas budskaper oss i dag? Det at vi tenker over hvordan disse budskapene fikk jødene til å konsentrere seg om arbeidet med å gjenoppbygge templet, kan motivere oss til å delta ivrig i arbeidet med å forkynne om Riket og gjøre disipler.

Sakarja forutsa at Messias skulle komme «ridende på et esel», at han skulle bli forrådt for «tretti sølvstykker», at han skulle bli slått, og at «hjorden [skulle] bli spredt». (Sakarja 9: 9; 11: 12; 13: 7) Det er virkelig trosstyrkende å meditere over oppfyllelsen av Sakarjas profetier om Messias. (Matteus 21: 1—9; 26: 31, 56; 27: 3—10) Vår tillit til Jehovas Ord og til de tiltak han har truffet med tanke på vår frelse, blir styrket. — Hebreerne 4: 12.

[Fotnote]

[Ramme på side 11]

SAKARJAS ÅTTE ALLEGORISKE SYN

1: 8—17: Garanterer at templet vil bli fullført, og viser at Jerusalem og andre byer i Juda vil bli velsignet.

1: 18—21: Lover at de ’fire horn som har spredt Juda’, det vil si alle de nasjoner som har motarbeidet tilbedelsen av Jehova, skal få en ende.

2: 1—13: Forutsier at Jerusalem skal bli utvidet, og at Jehova skal bli «en ildmur for henne hele veien rundt» — en beskyttelse.

3: 1—10: Viser at Satan var involvert i motstanden mot arbeidet på templet, og at øverstepresten Josva blir frikjent og renset.

4: 1—14: Gir forsikring om at fjellignende hindringer vil bli jevnet med jorden, og at stattholderen Serubabel skal fullføre byggingen av templet.

5: 1—4: Kommer med en forbannelse over ugjerningsmenn som har sluppet straff.

5: 5—11: Forutsier at det onde skal fjernes.

6: 1—8: Gir løfte om englers tilsyn og beskyttelse.

[Bilde på side 8]

Hva var hensikten med de budskapene som Haggai og Sakarja kom med?

[Bilde på side 10]

Hvordan kan de som fører tilsyn, være «lik en brennende fakkel»?