Kan en hedensk høytid gjøres kristen?

RUNDT juletider i 2004 pågikk det en livlig debatt i Italia. Noen skoleledere og lærere støttet den tanke at man i skolen skulle ha så lite å gjøre med religiøse juletradisjoner som mulig eller til og med helt la være å nevne dem. De tok til orde for dette av respekt for det økende antall skolebarn som verken er katolikker eller protestanter. Men andre i skoleverket og andre steder krevde at tradisjonene skulle respekteres og fullt ut tas vare på.

Hvis vi går juletradisjonene nærmere etter i sømmene, hva finner vi da ut når det gjelder opprinnelsen til mange av dem? Da debatten nærmet seg et klimaks, kom Vatikanets avis, L’Osservatore Romano, med noen interessante kommentarer.

Angående datoen for julefeiringen skrev denne katolske avisen: «Den egentlige datoen for Jesu fødsel ligger, fra historisk synsvinkel, skjult under et slør av usikkerhet når det gjelder den romerske historie,  datidens keiserlige forordning om en folketelling og også forskning i de etterfølgende århundrer. . . . Datoen 25. desember ble som kjent valgt av den katolske kirke på 300-tallet. Denne datoen i det hedenske Roma var viet til Solguden . . . Selv om kristendommen allerede var blitt anerkjent i Roma ved Konstantins edikt, var myten om . . . Solguden fortsatt alminnelig utbredt, særlig blant soldater. De ovennevnte festlighetene, som var sentrert om 25. desember, var dypt rotfestet i populære tradisjoner. Dette gav den katolske kirke tanken om å gi dagen en kristen religiøs betydning ved å erstatte Solguden med den sanne rettferdighets Sol, Jesus Kristus, og valgte denne dagen til å feire hans fødsel.»

Hva med juletreet, som nå hører med til den katolske tradisjon?

Artikkelen i den katolske avisen pekte på at i gammel tid ble mange eviggrønne trær og busker, for eksempel «kristtorn, musetorn, laurbær og grener av furu og gran betraktet som noe som hadde magiske eller medisinske egenskaper som kunne hindre sykdom». Videre het det: «På julaften, 24. desember, pleide man å minnes Adam og Eva med det høyst populære skuespillet om Treet og det jordiske paradiset . . . Treet burde ha vært et epletre, men siden det ikke passet med et epletre om vinteren, ble det stilt opp et grantre på scenen og hengt noen epler på grenene, eller — som symbol på den framtidige frelse — hostier [nattverdsbrød] som var laget med knuste kjeks i spesielle former, og som var symboler på Jesu nærvær i nattverden, foruten godterier og gaver til barn.» Hva med den videre utviklingen?

L’Osservatore Romano nevnte at den tradisjon å bruke juletre begynte i Tyskland på 1500-tallet, og skrev så: «Italia var et av de siste landene som aksepterte juletreet, delvis på grunn av et ganske utbredt rykte om at bruken av juletrær var en protestantisk skikk og derfor burde byttes ut med julekrybben.» Pave Paul VI «innførte den tradisjon å sette opp [på Petersplassen i Roma] et svært juletre» like ved julekrybben.

Synes du det er riktig at en religiøs leder gir begivenheter og symboler som har hedenske røtter, en tilsynelatende kristen betydning? Merk deg hva Bibelen sier til sanne kristne: «Hvilket samfunn har rettferdighet med lovløshet? Eller hvilket fellesskap har lys med mørke?» — 2. Korinter 6: 14—17.

[Bilder på sidene 8 og 9]

Juletre (motsatt side) og julekrybbe i Vatikanet

[Rettigheter]

© 2003 BiblePlaces.com

[Bilde på side 9]

Solguden

[Rettigheter]

Museum Wiesbaden