Medfølelse i en ufølsom verden

EN MANN i Burundi blir alvorlig syk av malaria. Han trenger å komme på sykehus så fort som mulig. Men hvordan skal det la seg gjøre? Det finnes ingen bil til rådighet som kan frakte ham. To av hans nære venner kommer ham til unnsetning. De plasserer ham på en sykkel og skyver ham i fem slitsomme timer over fjellendt terreng. De får ham så inn på en buss, som bringer ham til nærmeste sykehus. Noen dager senere er han betydelig bedre.

Et annet eksempel, fra den andre siden av kloden: Etter orkanen Katrinas herjinger i USA i august 2005 kommer en gruppe frivillige hjelpearbeidere til et hus som ligger knust under noen falne trær. Hjelpearbeiderne, som er helt fremmede for husets eier, bruker hele dagen på å fjerne de falne trærne med motorsager. «Jeg kan ikke få takket disse menneskene nok,» sier eieren.

Sensasjonelle rapporter i mediene har en tendens til å legge vekt på grusomheter og brutalitet. Handlinger i det daglige liv som vitner om medfølelse og godhet, blir ofte overskygget av disse rapportene. Det er imidlertid en kjensgjerning at mennesker overalt har et desperat behov for kjærlighet, hengivenhet og sympati. Vi hungrer etter medfølelse! Slike følelser kommer kanskje mer i forgrunnen ved juletider, da det gjerne blir snakket mer om fred og godhet enn ellers. — Lukas 2: 14.

 Å vise medfølelse er kanskje ikke så lett i en verden som stort sett er kald og ugjestmild. Den framherskende holdningen er at hensynsløshet og ufølsomhet baner vei for framgang og lykke. Det ser ut til at mange er av den oppfatning at det vil være klokere å være grusom enn å være barmhjertig eller medfølende. Grådighet og selvopptatthet kveler ofte medfølelsen hos folk.

Resultatet er at mange setter seg selv først, også når det går ut over andre menneskers følelser eller interesser. Sportshelter og mannlige underholdningsartister blir ofte framstilt som «virkelige mannfolk» (machomenn), som ikke viser øm hengivenhet. Noen politiske herskere opptrer på lignende måte.

Det vil derfor være på sin plass at vi spør oss selv: Hvorfor bør jeg være medfølende? Er medfølelse en egenskap som kan utrette noe godt? Og hva kan hjelpe meg til å vise medfølelse? Neste artikkel vil drøfte disse spørsmålene.

[Ramme på side 3]

• Er det å vise medfølelse en svakhet?

• Har medfølelse en positiv virkning?

• På hvilke praktiske måter kan en vise medfølelse?