Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

«Stå fast og se Jehovas frelse»

«Stå fast og se Jehovas frelse»

«Stå fast og se Jehovas frelse»

«Jehova er på min side; jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske av jord gjøre meg?» — SALME 118: 6.

1. Hvilke avgjørende hendelser står menneskeheten overfor?

I DAG står menneskeheten overfor hendelser som vil være uten sidestykke i historien. Jesus snakket om vår tid da han sa til sine etterfølgere: «Det [skal] bli en stor trengsel, en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå, nei som det heller ikke mer skal bli. Ja, hvis ikke de dager ble forkortet, ville ikke noe kjød bli frelst, men på grunn av de utvalgte skal de dager bli forkortet.» — Matteus 24: 21, 22.

2. Hva er det som holder utbruddet av den store trengsel tilbake?

2 Himmelske hærstyrker, som er usynlige for våre øyne, holder nå den store trengsel tilbake. Hvorfor de gjør det, fikk apostelen Johannes se i en åpenbaring som Jesus gav ham. Den tilårskomne apostelen beskrev det han så, slik: «Jeg [så] fire engler stå på jordens fire hjørner og holde fast jordens fire vinder . . . Og jeg så en annen engel stige opp fra soloppgangen, og han hadde den levende Guds segl; og han ropte med høy røst til de fire englene . . . : ’Skad ikke jorden eller havet eller trærne før vi har beseglet vår Guds slaver på deres panner.’» — Åpenbaringen 7: 1—3.

3. Hva vil være det første trekket ved den store trengsel?

3 Den endelige beseglingen av de salvede «Guds slaver» er snart fullført. De fire englene er klare til å slippe løs de ødeleggende vinder. Hva er det første som vil skje, når de gjør det? En engel svarer på det spørsmålet: «Babylon, den store by, [skal] med et raskt kast bli kastet ned, og hun skal aldri mer bli funnet.» (Åpenbaringen 18: 21) Den falske religions verdensrike kommer til å bli ødelagt. Tenk for en glede det blir i himmelen når det skjer! — Åpenbaringen 19: 1, 2.

4. Hvilke hendelser ligger foran oss?

4 Alle jordens nasjoner vil stå samlet mot Jehovas folk. Kommer nasjonene til å lykkes i sitt forsøk på å utrydde disse trofaste kristne? Det kan virke slik. Men se! Himmelske hærstyrker som følger Kristus Jesus, skal sørge for at de jordiske styrkene blir tilintetgjort. (Åpenbaringen 19: 19—21) Til slutt blir Djevelen og hans engler kastet i en uvirksomhetens avgrunn. Da vil de ikke lenger kunne villede menneskene, for de vil bli holdt bundet i tusen år. For en lettelse dette kommer til å bli for den store skare av overlevende! — Åpenbaringen 7: 9, 10, 14; 20: 1—3.

5. Hvilken glede har de som fortsetter å være lojale mot Jehova, i vente?

5 Disse underfulle og ærefryktinngytende hendelsene vil snart finne sted. De har alle tilknytning til at Jehovas universelle overherredømme blir hevdet og rettferdiggjort. Og tenk på dette: Hvis vi fortsetter å være lojale mot Jehova og hans overherredømme, får vi mulighet til å være med på helligelsen av hans navn og gjennomføringen av hans hensikt. Det kommer til å bli en ufattelig stor glede!

6. Hva skal vi se nærmere på i betraktning av de nær forestående hendelser?

6 Er vi forberedt på disse betydningsfulle hendelsene? Har vi tro på Jehovas makt til å frelse? Er vi sikker på at han vil komme oss til unnsetning i rette tid og på beste måte? Når vi skal svare på slike personlige spørsmål, kan vi tenke på det som apostelen Paulus sa til sine trosfeller i Roma: «Alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår opplæring, for at vi ved vår utholdenhet og ved trøsten fra Skriftene skulle ha håp.» (Romerne 15: 4) Blant det som før ble skrevet for å gi oss opplæring, håp og trøst, er beretningen om da Jehova utfridde israelittene av deres egyptiske undertrykkeres jerngrep. En nærmere undersøkelse av alt det spennende som skjedde da Jehova sørget for at Israels sønner ble utfridd, bør være til stor oppmuntring for oss nå som vi ser fram til den store trengsel, som raskt nærmer seg.

Jehova kommer sitt folk til unnsetning

7. Hvilken spent situasjon oppstår i Egypt i 1513 fvt.?

7 Året er 1513 fvt. Jehova har allerede rettet ni slag mot egypterne. Etter det siste av disse avviser farao uten videre Moses med disse ordene: «Gå ut fra meg! Vokt deg! Forsøk ikke å se mitt ansikt igjen, for den dag du ser mitt ansikt, skal du dø.» Moses svarer: «Slik har du talt. Jeg skal ikke forsøke å se ditt ansikt igjen.» — 2. Mosebok 10: 28, 29.

8. Hvilke retningslinjer skal hjelpe israelittene, og hva fører det til at de følger dem?

8 Jehova Gud åpenbarer nå for Moses at han vil rette enda et slag mot farao og alle egypterne. Den 14. abib (nisan) skal den førstefødte blant alle egyptiske menn og blant ethvert dyr dø. Men israelittiske husstander kan bli spart hvis de er nøye med å følge de retningslinjene som Moses har fått fra Gud. De skal stenke noe av blodet av et værlam på de to dørstolpene og på dørbjelken i husene sine og holde seg innendørs. Hva skjer den natten? Vi lar Moses selv fortelle det: «Det skjedde ved midnatt at Jehova slo i hjel alle førstefødte i Egypts land.» Farao reagerer øyeblikkelig. Han tilkaller Moses og Aron og sier til dem: «Bryt opp, dra bort fra mitt folks midte, . . . og dra av sted og tjen Jehova, slik som dere har sagt.» Og det er akkurat det de muligens over tre millioner israelitter foruten en talløs «blandet flokk» av ikke-israelitter gjør. — 2. Mosebok 12: 1—7, 29, 31, 37, 38.

9. Hvilken vei leder Gud israelittene ut av Egypt, og hvorfor?

9 Den ruten som er mest nærliggende for israelittene å ta, går gjennom filisternes land ved Middelhavet. Men det er et fiendtlig område. Jehova leder derfor sitt folk langs veien til ødemarken ved Rødehavet, sannsynligvis for at de skal slippe å føre krig. Selv om det er flere millioner mennesker som er på vandring, går alt ordnet for seg. Den bibelske beretningen sier: «Det var i stridsformasjon Israels sønner drog opp fra Egypts land.» — 2. Mosebok 13: 17, 18.

«Se Jehovas frelse»

10. Hvorfor sier Gud at israelittene skal slå leir framfor Pi-Hakirot?

10 Så tar begivenhetene en overraskende vending. Jehova sier til Moses: «Tal til Israels sønner og si at de skal snu om og slå leir framfor Pi-Hakirot, mellom Migdol og havet, overfor Ba’al-Sefon.» Da den store folkemengden følger disse retningslinjene, oppdager israelittene at de er innestengt mellom fjellene og en av Rødehavets grener. Det ser ikke ut til at det finnes noen utvei. Men Jehova vet hva han gjør. Han sier til Moses: «Jeg [skal] visselig la faraos hjerte bli forherdet, og han kommer med sikkerhet til å sette etter dem, og jeg skal vinne meg ære ved hjelp av farao og alle hans militære styrker; og egypterne skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.» — 2. Mosebok 14: 1—4.

11. a) Hva gjør farao, og hvordan reagerer israelittene? b) Hvordan reagerer Moses på israelittenes klaging?

11 Farao, som føler at det var et feilgrep av ham å la israelittene forlate Egypt, setter etter dem med 600 utvalgte stridsvogner. Da den egyptiske hæren dukker opp, blir israelittene redde og roper til Moses: «Er det fordi det slett ikke finnes noen gravsteder i Egypt, at du har ført oss hit, for at vi skal dø i ødemarken?» Moses har tillit til at Jehova vil frelse dem, og svarer: «Vær ikke redde. Stå fast og se Jehovas frelse, som han skal tilveiebringe for dere i dag. . . . Jehova skal selv kjempe for dere, og dere skal være tause.» — 2. Mosebok 14: 5—14.

12. Hvordan kommer Jehova sitt folk til unnsetning?

12 I samsvar med Moses’ ord om at Jehova selv skal kjempe for israelittene, er det nå overmenneskelige krefter som overtar. Jehovas engel sørger på mirakuløst vis for at den skystøtten som har gått foran Israels leir, flytter seg bak dem. Samtidig som skystøtten viser seg å være årsak til mørke for egypterne, er den en kilde til lys for israelittene. (2. Mosebok 13: 21, 22; 14: 19, 20) I lydighet mot Guds befaling rekker Moses nå ut hånden. Beretningen fortsetter: «Jehova begynte å få havet til å trekke seg tilbake ved hjelp av en sterk østavind som varte hele natten . . . Etter en stund gikk Israels sønner midt gjennom havet på tørt land, mens vannmassene var en mur for dem på deres høyre og på deres venstre side.» Egypterne tar opp forfølgelsen, men Jehova står ved sitt folks side. Han forårsaker forvirring i egypternes leir og sier så til Moses: «Rekk din hånd ut over havet, så vannmassene kan vende tilbake over egypterne, deres stridsvogner og deres hestfolk.» Ødeleggelsen av faraos hærer er så fullstendig at ikke en eneste soldat berger livet! — 2. Mosebok 14: 21—28; Salme 136: 15.

Hva vi kan lære

13. Hvordan reagerte israelittene på at de var blitt utfridd?

13 Hvilken virkning hadde denne mirakuløse utfrielsen på dem som overlevde? Moses og Israels sønner begynte spontant å synge lovsanger for Jehova! De sang: «La meg synge for Jehova, for han er blitt høyt opphøyd. . . . Jehova skal herske som konge til uavgrenset tid, ja for evig.» (2. Mosebok 15: 1, 18) Deres første tanke var å opphøye Jehova. Det som hadde skjedd ved denne anledningen, var en tilkjennegivelse av Jehovas overherredømme.

14. a) Hva kan det israelittene opplevde, lære oss om Jehova? b) Hva er årsteksten for 2008?

14 Hvordan kan vi høste gagn av det israelittene opplevde? Jo, det kan gi oss lærdom, trøst og håp, for det viser at Jehova er beredt til å takle en hvilken som helst prøvelse som hans tjenere måtte bli utsatt for. Han mestrer enhver situasjon som de kan komme opp i. Rødehavet utgjorde ingen hindring for israelittene da Jehova fikk det til å blåse en sterk østavind. Han sørget også for at det samme havet ble en våt grav for faraos hærer. Med dette i tankene kan vi si som den salmisten som skrev disse ordene: «Jehova er på min side; jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske av jord gjøre meg?» (Salme 118: 6) Vi kan også finne trøst i Paulus’ ord i Romerne 8: 31: «Når Gud er for oss, hvem vil da være imot oss?» Disse inspirerte uttalelsene gir oss virkelig tillit! De demper enhver frykt og tvil som vi måtte ha, og de fyller oss med håp. I betraktning av dette er det blitt valgt en høyst passende årstekst for 2008: «Stå fast og se Jehovas frelse.» — 2. Mosebok 14: 13.

15. Hvor viktig var det at israelittene viste lydighet da de forlot Egypt, og hvor viktig er det at vi er lydige i dag?

15 Hva mer kan vi lære av israelittenes utgang av Egypt? At vi må adlyde Jehova uansett hva han ber oss om å gjøre. Israelittene viste lydighet i forbindelse med de detaljerte instruksene de fikk angående påskefeiringen. De holdt seg i lydighet innendørs om natten den 14. nisan. Da de til slutt forlot Egypt, måtte de gå «i stridsformasjon». (2. Mosebok 13: 18) I dag er det ytterst viktig at vi følger den veiledningen vi får gjennom «den tro og kloke slave». (Matteus 24: 45) Vi må lytte omhyggelig til ’Guds ord bak oss’, som sier: «’Dette er veien. Gå på den’ — dersom dere skulle gå til høyre, eller dersom dere skulle gå til venstre.» (Jesaja 30: 21) Etter hvert som vi nærmer oss utbruddet av den store trengsel, kan det godt være at vi får noen detaljerte instrukser. Hvorvidt vi skal komme trygt gjennom den vanskelige tiden, vil avhenge av at vi holder tritt med andre lojale tjenere for Jehova.

16. Hva kan vi lære av den måten Gud ledet tingene på da han utfridde israelittene?

16 Husk også at Jehova ledet israelittene inn i en situasjon hvor det kunne se ut som om de var fanget i en felle mellom fjellene på den ene siden og Rødehavet på den andre. Det så absolutt ikke ut til å være det riktige trekket. Men Jehova hadde alt under kontroll, og alt ble gjennomført til hans ære og pris og til frelse for hans folk. I dag kan det være at vi ikke helt forstår hvorfor enkelte organisasjonsmessige spørsmål blir håndtert på en bestemt måte, men vi har all grunn til å stole på at Jehova leder det hele gjennom sin trofaste kanal for meddelelse. Noen ganger kan det se ut som om våre fiender får overtaket. Ut fra våre forutsetninger er vi imidlertid ikke i stand til å se hele bildet. Jehova, derimot, kan lede tingene i det rette øyeblikk, akkurat som han i sin tid gjorde til fordel for Israels sønner. — Ordspråkene 3: 5.

Stol på Jehova

17. Hvorfor kan vi stole fullt ut på Guds ledelse?

17 Kan du forestille deg hva israelittene må ha følt når de tenkte tilbake på skystøtten om dagen og ildstøtten om natten? Det var et bevis for at «den sanne Guds engel» ledet dem på veien. (2. Mosebok 13: 21, 22; 14: 19) I dag kan vi stole på at Jehova er med sine tjenere for å lede, beskytte og utfri dem. Vi kan legge oss dette løftet på hjerte: «Jehova . . . skal ikke forlate sine lojale. Til uavgrenset tid skal de visselig bli beskyttet.» (Salme 37: 28) Vi må aldri glemme de mektige englehærer som støtter Guds tjenere i dag. Med deres hjelp kan vi «stå fast og se Jehovas frelse». — 2. Mosebok 14: 13.

18. Hvorfor trenger vi å «ta på hele rustningen fra Gud»?

18 Hvordan kan vi alle «stå fast» og fortsette å følge sannhetens vei? Det kan vi ved å ha på oss den åndelige rustningen som Paulus beskriver i sitt brev til efeserne. Legg merke til at han oppfordrer oss til å «ta på hele rustningen fra Gud». Har vi på oss alle delene av denne åndelige rustningen? I det kommende kalenderåret bør hver enkelt av oss granske oss selv og forvisse oss om at alle delene av denne rustningen er på plass og sitter som de skal. Vår fiende, Satan Djevelen, kjenner våre svakheter, og han prøver å overrumple oss eller å angripe et sårbart punkt. Vi har «en kamp» mot onde åndemakter. Men med Jehovas hjelp kan vi komme seirende ut av kampen! — Efeserne 6: 11—18; Ordspråkene 27: 11.

19. Hvilket privilegium kan vi få hvis vi holder ut?

19 Jesus sa til sine etterfølgere: «Ved deres utholdenhet skal dere vinne deres sjeler.» (Lukas 21: 19) Måtte vi være blant dem som trofast utholder alle slags vanskeligheter og ved Guds ufortjente godhet får det privilegium å «stå fast og se Jehovas frelse»!

Hva svarer du?

• Hvilke spennende hendelser ligger like foran oss?

• Hvordan demonstrerte Jehova sin makt til å frelse i 1513 fvt.?

• Hva er du fast bestemt på å gjøre i framtiden?

[Studiespørsmål]

[Uthevet tekst på side 20]

Årsteksten for 2008 vil være: «Stå fast og se Jehovas frelse.» — 2. Mosebok 14: 13.

[Bilde på side 17]

«Alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår opplæring»

[Bilde på side 18]

Det at farao forherdet seg, førte ulykke over Egypt

[Bilde på side 19]

Israelittene overlevde fordi de gjorde alt som Jehova befalte