De som er «rett innstilt», reagerer positivt

«Alle de som var rett innstilt for evig liv, ble troende.» — APG. 13: 48.

1, 2. Hvordan reagerte de første kristne på Jesu profeti om at det gode budskap skulle bli forkynt på hele den bebodde jord?

DEN bibelske boken Apostlenes gjerninger inneholder den spennende beretningen om hvordan de første kristne reagerte på Jesu profeti om at det gode budskap om Riket skulle bli forkynt på hele den bebodde jord. (Matt. 24: 14) Ivrige forkynnere foregikk med et godt eksempel for alle dem som skulle komme etter dem. Som følge av det iherdige forkynnelsesarbeidet Jesu disipler utførte i Jerusalem, var det tusener av mennesker, deriblant «en stor skare prester», som sluttet seg til menigheten i det første århundre. — Apg. 2: 41; 4: 4; 6: 7.

² Misjonærer i det første århundre hjalp mange flere til å ta imot kristendommen. Filip var en av dem. Han drog til Samaria, hvor ’folkeskarer gav akt på det han sa’. (Apg. 8: 5—8) Paulus reiste vidt og bredt i følge med flere forskjellige medarbeidere og forkynte det kristne budskap på Kypros og i deler av Lilleasia, Makedonia, Hellas og Italia. Store mengder av både jøder og grekere i de byene hvor han forkynte, ble troende. (Apg. 14: 1; 16: 5; 17: 4) Titus tjente på Kreta. (Tit. 1: 5) Peter var aktiv i Babylon, og da han skrev sitt første brev, omkring 62—64 evt., var de kristnes virksomhet godt kjent i Pontos, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia. (1. Pet. 1: 1; 5: 13) For en begivenhetsrik tid dette var! Disse kristne forkynnerne i det første århundre var så ivrige at deres fiender hevdet at de hadde «vendt opp ned på den bebodde jord». — Apg. 17: 6; 28: 22.

3. Hvilke resultater blir oppnådd i forkynnelsesarbeidet i vår tid, og hvordan ser du på det?

³ Også i nyere tid er den kristne menighet blitt velsignet med en bemerkelsesverdig vekst. Blir du ikke oppmuntret når du leser Jehovas vitners årsrapport og ser de resultatene som er blitt oppnådd rundt om i verden? Blir du ikke varm om hjertet når du tenker på at de som forkynner om Guds rike, ledet over seks millioner bibelstudier i tjenesteåret 2007? Og omkring ti millioner mennesker som ikke er vitner for Jehova, viste interesse for det gode budskap ved at de var til stede ved feiringen til minne om Jesu Kristi død. Dette tyder derfor på at det ennå er mye arbeid som skal gjøres.

4. Hvem reagerer positivt på Rikets budskap?

⁴ I det første århundre var det slik at «alle de som var rett innstilt for evig liv», reagerte positivt på sannhetens budskap, og det samme er tilfellet i dag. (Apg. 13: 48) Jehova drar slike mennesker til sin organisasjon. (Les Haggai 2: 7.) Hvilken holdning til den kristne tjeneste må vi ha for å kunne delta fullt ut i dette innsamlingsarbeidet?

 Forkynn for alle slags mennesker

5. Hva slags mennesker er det som har Jehovas gunst?

⁵ De kristne i det første århundre forstod at «Gud ikke er partisk, men i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham». (Apg. 10: 34, 35) Det som avgjør om en person står i et godt forhold til Jehova eller ikke, er om han viser tro på Jesu gjenløsningsoffer. (Joh. 3: 16, 36) Og det er Jehovas vilje at «alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». — 1. Tim. 2: 3, 4.

6. Hva må de som forkynner det gode budskap, vokte seg for, og hvorfor?

⁶ Det ville ikke være riktig om noen som forkynner det gode budskap, forhåndsdømte andre på grunn av deres etniske tilhørighet, deres sosiale status, deres ytre, deres religiøse bakgrunn eller noe annet. Tenk over dette: Er du ikke takknemlig for at den som første gang snakket med deg om sannheten, ikke hadde noen fordommer når det gjaldt deg? Hvorfor skulle da du la være å gjøre en som ønsker å lytte, kjent med et budskap som kan redde livet hans? — Les Matteus 7: 12.

7. Hvorfor må vi ikke dømme dem vi forkynner for?

⁷ Jehova har utnevnt Jesus som Dommer. Vi har derfor ikke rett til å dømme noen. Det er bra, for i motsetning til Jesus kan vi bare dømme «etter det [våre] øyne ser», og «etter det [våre] ører hører». Jesus derimot kan lese hjertets innerste tanker. — Jes. 11: 1—5; 2. Tim. 4: 1.

8, 9. a) Hva slags menneske var Paulus før han ble kristen? b) Hva bør vi lære av det som skjedde med Paulus?

⁸ Mennesker med praktisk talt enhver bakgrunn er blitt tjenere for Jehova. Saulus fra Tarsus, som ble kjent som apostelen Paulus, er et helt spesielt eksempel. Saulus var fariseer og var en innbitt motstander av de kristne. Han var oppriktig overbevist om at de var på villspor, og det fikk ham til å forfølge den kristne menighet. (Gal. 1: 13) Fra et menneskelig synspunkt må han ha vært en av de siste som man kunne tenke seg skulle bli en kristen. Men Jesus så noe godt i Saulus’ hjerte og utvalgte ham til å utføre et spesielt oppdrag. Følgen ble at Saulus ble et av de mest aktive og nidkjære medlemmene av den kristne menighet i det første århundre.

⁹ Hva kan vi lære av det som skjedde med apostelen Paulus? Det finnes kanskje grupper i distriktet vårt som ser ut til å være fiendtlig innstilt til budskapet. Det virker kanskje lite trolig at noen av dem noen gang kommer til å bli sanne kristne, men vi bør likevel ikke slutte å prøve å resonnere med dem. Det hender at slike som vi hadde trodd ville være de siste til å høre på budskapet, viser seg å være mottagelige. Vårt oppdrag går ut på at vi skal forkynne for alle «uten opphold». — Les Apostlenes gjerninger 5: 42.

Velsignelser venter dem som forkynner «uten opphold»

10. Hvorfor må vi ikke la være å forkynne for mennesker som kan virke skremmende? Fortell noen opplevelser som du kjenner til.

¹⁰ Folk kan forandre seg. Ignacio, * for eksempel, begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner mens hans satt i fengsel i et land i Sør-Amerika. Han hadde et voldsomt temperament, så folk var redd ham. Innsatte som laget forskjellige gjenstander og solgte dem til andre innsatte, brukte derfor Ignacio til å kreve inn penger når noen var sene med betalingen. Men etter hvert som Ignacio gjorde framskritt åndelig sett og anvendte det han lærte, ble han, som før hadde vært en bølle som tydde til vold for den minste ting, et vennlig menneske. Det er ikke lenger noen som bruker ham til å kreve inn penger, og Ignacio er glad for at Bibelens sannheter og Guds ånd har forandret hans personlighet. Han er også takknemlig for at de forkynnerne som studerte med ham, ikke var forutinntatt.

11. Hvorfor fortsetter vi å gå tilbake til folk?

 ¹¹ En av grunnene til at vi fortsetter å gå tilbake til slike som vi allerede har snakket med om det gode budskap, er at deres situasjon og deres holdninger kan forandre seg og i mange tilfeller gjør det. Siden forrige gang vi snakket med dem, kan de eller en av deres nærmeste ha blitt rammet av en alvorlig sykdom. De kan ha mistet jobben, eller det kan ha vært et dødsfall i familien. (Les Forkynneren 9: 11.) Ting som har skjedd i verden, kan ha fått dem til å tenke alvorlig på framtiden. En slik utvikling kan føre til at en som før var likegyldig — eller kanskje til og med var sterkt imot budskapet — nå reagerer positivt. Vi må derfor ikke nøle med å gjøre andre kjent med det gode budskap ved enhver passende anledning.

12. Hvordan bør vi se på dem vi forkynner for, og hvorfor?

¹² Det ser ut til at vi mennesker har en tendens til å dømme andre og sette dem i bås. Men Jehova ser alle som enkeltindivider. Han ser hvilke muligheter den enkelte har. (Les 1. Samuelsbok 16: 7.) Vi må prøve å gjøre det samme når vi forkynner. Det er blitt fortalt mange opplevelser som viser hvor viktig det er å ha en positiv holdning til alle vi forkynner for.

13, 14. a) Hva var grunnen til at en pioner reagerte negativt overfor en kvinne hun traff i forkynnelsesarbeidet? b) Hva kan vi lære av denne opplevelsen?

¹³ Sandra, en pionersøster, forkynte fra hus til hus på en av øyene i Det karibiske hav da hun traff Ruth, en kvinne som var sterkt engasjert i karnevalsfeiringen. To ganger var Ruth blitt kronet til karnevalsdronning. Hun viste ualminnelig stor interesse for det Sandra sa, så det ble gjort avtale om et bibelstudium. Sandra forteller: «Da jeg kom inn i stuen hennes, så jeg straks et stort fotografi av Ruth i fullt karnevalsutstyr og premier som hun hadde vunnet. Jeg trakk den feilaktige slutning at en som var så populær og så sterkt engasjert i karneval, umulig kunne være interessert i sannheten. Så jeg sluttet å besøke henne.»

¹⁴ Etter en tid dukket Ruth opp i Rikets sal, og da møtet var slutt, spurte hun Sandra: «Hvorfor har du sluttet å komme og studere med meg?» Sandra bad om unnskyldning, og studiet ble gjenopptatt. Ruth gjorde raske framskritt. Hun fjernet karnevalsbildene, begynte å engasjere seg fullt ut i menighetens virksomhet og innviet sitt liv til Jehova. Og Sandra måtte naturligvis erkjenne at hennes første reaksjon var feilaktig.

15, 16. a) Hva ble resultatet av at en søster forkynte for en slektning? b) Hvorfor bør vi ikke la være å forkynne for en slektning på grunn av vedkommendes bakgrunn?

¹⁵ Mange har også oppnådd gode resultater ved å forkynne for ikke-troende familiemedlemmer, selv om det virket lite sannsynlig at de skulle reagere positivt. Tenk for eksempel på det som Joyce, en kristen søster i USA, opplevde. Svogeren hennes hadde sittet mange ganger i fengsel siden han var i tenårene. «Folk sa at han ikke hadde noe liv,» forteller Joyce,  «for han drev handel med narkotika, stjal og gjorde en lang rekke andre gale ting. Likevel, mot alle odds, snakket jeg med ham om bibelske sannheter i 37 år.» Hennes tålmodighet ble rikt belønnet da han til slutt begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner og foretok drastiske forandringer i sitt liv. For ikke så lenge siden ble han døpt på et områdestevne i California i en alder av 50 år. Joyce sier: «Jeg gråt av glede. Jeg er så glad for at jeg aldri gav ham opp!»

¹⁶ Det er kanskje noen av dine slektninger som du ikke synes det er så lett å snakke med om Bibelens sannheter på grunn av deres bakgrunn. Men Joyce lot ikke være å forkynne for sin svoger fordi hun følte det slik. Hvordan kan du egentlig vite hva som bor i et annet menneskes hjerte? Dette mennesket kan være en som i all oppriktighet søker sannheten. Nøl ikke med å gi ham eller henne en mulighet til å finne den. — Les Ordspråkene 3: 27.

Et godt hjelpemiddel til bibelstudium

17, 18. a) Hva viser rapporter fra forskjellige land om verdien av boken Hva er det Bibelen egentlig lærer? b) Hvilke positive erfaringer har du gjort deg ved å bruke denne boken?

¹⁷ Rapporter fra forskjellige land verden over viser at det er mange som reagerer positivt når de studerer Bibelen ved hjelp av boken Hva er det Bibelen egentlig lærer? Penni, en pionersøster i USA, startet en rekke studier ved hjelp av denne boken. To av dem ble ledet med eldre mennesker som var sterkt knyttet til sitt kirkesamfunn. Penni var usikker på hvordan de ville reagere på de bibelske sannhetene som blir presentert i boken. Men hun skriver: «På grunn av den klare, logiske og konsise måten opplysningene blir lagt fram på, aksepterte de villig det de lærte, som sannheten, uten protester eller motforestillinger.»

¹⁸ Pat, en forkynner i Storbritannia, begynte å studere Bibelen med en kvinne som var flyktning fra et land i Asia. Kvinnen hadde måttet flykte etter at mannen hennes og sønnene hennes var blitt bortført av opprørere, og hun hadde ikke sett dem igjen. Hun var blitt truet på livet, huset hennes var blitt brent ned, og hun var blitt utsatt for gjengvoldtekt. Alt dette hadde gjort at hun følte at hun ikke hadde noe å leve for, og hun hadde flere ganger tenkt å begå selvmord. Men bibelstudiet gav henne et håp. «De enkle forklaringene og illustrasjonene i boken hadde en oppsiktsvekkende virkning på henne,» skriver Pat. Kvinnen gjorde raske framskritt, ble kvalifisert til å bli udøpt forkynner og har gitt uttrykk for at hun ønsker å bli døpt på det neste stevnet. For  en glede det er å hjelpe oppriktige mennesker til å forstå og verdsette det håpet som Bibelen gir!

«La oss ikke gi opp med hensyn til å gjøre det som er godt»

19. Hvorfor er forkynnelsesarbeidet så presserende?

¹⁹ For hver dag som går, haster det enda mer med å forkynne og gjøre disipler. Hvert år er det tusener av rettsindige som reagerer positivt på vår forkynnelse. Men vi vet at «Jehovas store dag er nær», og det betyr at de som blir værende i åndelig mørke, «vakler av sted for å bli drept». — Sef. 1: 14; Ordsp. 24: 11.

20. Hva bør vi alle være fast besluttet på å gjøre?

²⁰ Vi har fortsatt mulighet til å hjelpe slike mennesker. Men for at vi skal kunne gjøre det, er det viktig at vi etterligner de kristne i det første århundre, som «fortsatte . . . hver dag uten opphold å undervise og forkynne det gode budskap om Kristus, Jesus». (Apg. 5: 42) Følg deres eksempel ved å holde ut trass i motgang, ved å gi akt på din «lærekunst» og ved å forkynne for alle, uten å være forutinntatt. «La oss ikke gi opp med hensyn til å gjøre det som er godt», for hvis vi holder ut, vil vi høste Guds velsignelse i rikt mål. — 2. Tim. 4: 2; les Galaterne 6: 9.

[Fotnote]

Hva svarer du?

• Hvem reagerer positivt på det gode budskap?

• Hvorfor må vi ikke være forutinntatt mot dem vi forkynner for?

• Hvilke resultater blir oppnådd med boken Hva er det Bibelen egentlig lærer?

[Studiespørsmål]

[Bilder på side 13]

Tusener av oppriktige mennesker reagerer positivt

[Bilder på side 15]

Hva kan vi lære av de forandringene apostelen Paulus gjorde?

[Bilde på side 16]

De som forkynner det gode budskap, forhåndsdømmer ikke andre