Gi akt på din «lærekunst»
Gi akt på din «lærekunst»
«Forkynn ordet, . . . irettesett, refs, forman, med all langmodighet og lærekunst.» — 2. TIM. 4: 2.
1. Hvilken befaling gav Jesus sine disipler, og hvordan var han selv et eksempel for dem?
SELV om Jesus gjorde mange store helbredelsesgjerninger i den tiden han tjente her på jorden, var han ikke i første rekke kjent som en som helbredet eller utførte mirakler. Han var først og fremst kjent som lærer. (Mark. 12: 19; 13: 1) Jesus satte forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike på førsteplassen i sitt liv, og det samme gjør hans etterfølgere i vår tid. De kristne har fått i oppdrag å fortsette å gjøre disipler ved å lære folk å gjøre alt det Jesus har befalt. — Matt. 28: 19, 20.
2. Hva må vi gjøre for å fullføre vårt forkynnelsesoppdrag?
2 For å kunne fullføre vårt oppdrag med hensyn til å gjøre disipler må vi hele tiden gå inn for å bli flinkere til å undervise. Apostelen Paulus understreket betydningen av dette da han skrev til Timoteus, som han samarbeidet med i forkynnelsen. Han sa: «Gi stadig akt på deg selv og på din undervisning. Hold ved med disse ting, for ved å gjøre dette skal du frelse både deg selv og dem som hører på deg.» (1. Tim. 4: 16) Den slags undervisning som Paulus hadde i tankene, bestod ikke bare i å overbringe kunnskap. Dyktige kristne forkynnere når folks hjerte og motiverer dem til å foreta forandringer i sitt liv. Dette er en kunst. Så hvordan kan vi utvikle «lærekunst» med tanke på å gjøre andre kjent med det gode budskap om Guds rike? — 2. Tim. 4: 2.
Hvordan vi tilegner oss «lærekunst»
3, 4. a) Hvordan kan vi tilegne oss «lærekunst»? b) Hvordan hjelper den teokratiske tjenesteskolen oss til å bli flinke til å undervise?
3 Norsk Riksmålsordbok definerer «kunst» blant annet som arbeid, virksomhet eller opptreden «som faller vanskelig og krever øvelse og erfaring, beherskelse». For å bli dyktige til å undervise andre i det gode budskap må vi sørge for å ha en korrekt forståelse av budskapet, og det kan vi bare få ved å studere det under bønn. (Les Salme 119: 27, 34.) Vi kan iaktta noen som er flinke til å undervise, se hvilke metoder de benytter, og etterligne dem. Når vi regelmessig går inn for å praktisere det vi lærer, vil det hjelpe oss til å bli stadig dyktigere. — Luk. 6: 40; 1. Tim. 4: 13—15.
4 Jehova er Den Store Veileder. Gjennom den synlige delen av sin organisasjon sørger han for at hans tjenere på jorden får veiledning i hvordan de kan fullføre sitt forkynnelsesoppdrag. (Jes. 30: 20, 21) I alle menighetene har man hver uke den teokratiske tjenesteskolen, som skal hjelpe alle dem som er tilmeldt, til å bli dyktige forkynnere av Guds rike. Den viktigste læreboken på denne skolen er Bibelen. Jehovas inspirerte Ord forteller oss hva vi skal lære andre. Det viser også hvilke undervisningsmetoder som er virkningsfulle og hensiktsmessige. Den teokratiske tjenesteskolen minner oss med jevne mellomrom om at vi blir dyktigere til å undervise hvis vi baserer det vi lærer andre, på Guds Ord, bruker spørsmål på en virkningsfull måte, gjør undervisningen enkel og viser andre oppriktig interesse. La oss se nærmere på disse punktene hver for seg. Deretter skal vi drøfte hvordan vi kan nå interesserte menneskers hjerte.
Baser det du sier, på Guds Ord
5. Hva bør det vi lærer andre, være basert på, og hvorfor?
5 Jesus, den største lærer som har vært her på jorden, baserte sin lære på Skriftene. (Matt. 21: 13; Joh. 6: 45; 8: 17) Han talte ikke i sitt eget navn, men i navnet til Ham som hadde sendt ham. (Joh. 7: 16—18) Det er det eksemplet vi følger. Det vi sier, enten vi forkynner fra dør til dør eller leder bibelstudier, bør fokusere på Guds Ords autoritet. (2. Tim. 3: 16, 17) Uansett hvor dyktige vi er, vil vi aldri kunne tenke ut noe som er like virkningsfullt og har like stor kraft som det som står i de inspirerte skrifter. Bibelen har autoritet. Uansett hvilket punkt det er vi prøver å få en interessert til å forstå, er den beste metoden å la ham eller henne lese hva Bibelen sier om det. — Les Hebreerne 4: 12.
6. Hvordan kan den som underviser, forvisse seg om at den interesserte får tak i poenget i stoffet?
6 Dette betyr naturligvis ikke at en kristen ikke trenger å forberede seg når han skal lede et bibelstudium. Han bør tvert imot se nøye på de skriftstedene det er henvist til, og på forhånd avgjøre hvilke av dem han eller den interesserte skal lese fra Bibelen under studiet. Som oftest er det bra å lese de skriftstedene som det vi tror, er basert på. Det er også nødvendig å hjelpe den interesserte til å forstå hvert av de skriftstedene han leser. — 1. Kor. 14: 8, 9.
Bruk virkningsfulle spørsmål
7. Hva er det som gjør at det å bruke spørsmål er en god undervisningsmetode?
7 Gode spørsmål stimulerer tenkeevnen og hjelper den som underviser, til å nå den interessertes hjerte. I stedet for at du forklarer skriftstedene for den du studerer med, kan du derfor be ham om å forklare dem for deg. Noen ganger kan det være nødvendig å komme med et tilleggsspørsmål eller en rekke spørsmål for at han skal få den rette forståelsen. Når du på denne måten engasjerer ham i læreprosessen, hjelper du ham ikke bare til å forstå hva som ligger til grunn for en bestemt konklusjon, men også til å bli overbevist om at den konklusjonen er den riktige. — Matt. 17: 24—26; Luk. 10: 36, 37.
8. Hvordan kan vi finne ut hva som bor i den interessertes hjerte?
8 Den studiemetoden som er brukt i publikasjonene våre, er spørsmål og svar. De fleste av dem du studerer Bibelen med, vil sikkert raskt kunne finne svaret på de trykte spørsmålene i de tilsvarende avsnittene. Men en klok lærer vil ikke bare være tilfreds med å få de rette svarene. La oss ta et eksempel: Den interesserte har kanskje ikke noe problem med å forklare hva Bibelen sier om utukt. (1. Kor. 6: 18) Men ved hjelp av taktfulle spørsmål kan den som leder studiet, finne ut hva han egentlig mener om det han lærer. Han kan spørre ham: «Hvorfor fordømmer Bibelen seksuelle forbindelser utenom ekteskapet? Hva synes du om denne gudgitte restriksjonen? Synes du at det er noen fordeler ved å leve i samsvar med Guds moralnormer?» De svarene den interesserte kommer med, kan vise hva som bor i hans hjerte. — Les Matteus 16: 13—17.
Gjør det enkelt
9. Hva bør vi huske når vi overbringer opplysninger fra Bibelen?
9 De fleste av de sannhetene vi finner i Guds Ord, er i seg selv forholdsvis enkle. Men det kan være at noen vi studerer Bibelen med, er blitt forvirret av falske religiøse læresetninger. Vår oppgave som lærere går ut på å sørge for at Bibelen blir lett å forstå. Dyktige lærere overbringer opplysninger på en enkel, tydelig og nøyaktig måte. Hvis vi gjør det, vil vi ikke gjøre sannheten mer komplisert enn vi behøver. Unngå unødvendige detaljer. Det er ikke nødvendig å kommentere hver eneste side ved et skriftsted som vi leser. Fokuser på det som er viktig for at poenget skal komme fram. Etter hvert som den interesserte gjør framskritt, vil han forstå dypere bibelske sannheter. — Hebr. 5: 13, 14.
10. Hvilke faktorer avgjør hvor mye stoff man skal gjennomgå på et bibelstudium?
10 Hvor mye stoff bør vi gjennomgå hver gang? Her er det nødvendig å vise skjønn. Den enkeltes evner og omstendigheter varierer. Det gjelder både den som underviser, og den som blir undervist. Men når vi underviser noen, må vi alltid huske at vårt mål er å hjelpe vedkommende til å bygge opp en sterk tro. Så vi må gi ham tid nok til å lese, få tak i og godta de sannhetene som blir presentert i Guds Ord. Vi gjennomgår ikke mer stoff enn det han kan fordøye. Samtidig sørger vi for at studiet går framover. Så snart den interesserte har fått tak i et poeng, går vi videre til det neste. — Kol. 2: 6, 7.
11. Hva kan vi lære av apostelen Paulus’ måte å undervise på?
11 Når apostelen Paulus snakket med nye, sørget han for å forkynne det gode budskap på en måte som gjorde at det var lett å forstå. Selv om han hadde høy utdannelse, brukte han ikke et høyttravende språk. (Les 1. Korinter 2: 1, 2.) Det at den bibelske sannhet er så enkel, virker tiltrekkende og tilfredsstillende på dem som er oppriktige. Man behøver ikke å være spesielt intellektuell for å forstå den. — Matt. 11: 25; Apg. 4: 13; 1. Kor. 1: 26, 27.
Hjelp dem til å verdsette det de lærer
12, 13. Hva bør være den interessertes motiv for å handle i samsvar med det han lærer? Illustrer.
12 For at vi skal oppnå gode resultater når vi underviser, må vi nå den interessertes hjerte. Han må forstå hvordan stoffet berører ham personlig, hvordan han kan ha nytte av det, og hvordan han vil få et bedre liv ved å følge Bibelens veiledning. — Jes. 48: 17, 18.
13 Det kan for eksempel være at vi drøfter Hebreerne 10: 24, 25, som oppfordrer de kristne til å komme sammen med sine trosfeller til gjensidig oppmuntring. Hvis den interesserte ikke har begynt å komme på menighetens møter, kan vi ganske kort fortelle hvordan møtene blir ledet, og hva som blir tatt opp der. Vi kan nevne at det å overvære menighetsmøtene er en del av vår tilbedelse, og vise at vi personlig har stort utbytte av dem. Så kan vi innby ham til møtene. Hans motiv for å adlyde den bibelske befalingen bør være et ønske om å adlyde Jehova, ikke om å glede den som studerer med ham. — Gal. 6: 4, 5.
14, 15. a) Hva kan en som studerer Bibelen, lære om Jehova? b) Hvordan kan det være til gagn for den interesserte å lære Guds personlighet å kjenne?
14 Noe viktig som de interesserte oppnår ved å studere Bibelen og anvende dens prinsipper, er at de lærer Jehova å kjenne som person og får verdsettelse av det han står for. (Jes. 42: 8) Han er ikke bare en kjærlig Far og universets Skaper og Eier. Han åpenbarer også sin personlighet og sine egenskaper for dem som elsker ham og tjener ham. (Les 2. Mosebok 34: 6, 7.) Da Moses skulle til å føre Israels nasjon ut av fangenskapet i Egypt, forklarte Jehova hvem Han var, ved å si: «Jeg skal vise meg å være hva jeg skal vise meg å være.» (2. Mos. 3: 13—15) Det innebar at Jehova skulle bli hva som helst som var nødvendig for at hans hensikter med sitt utvalgte folk skulle bli gjennomført. Israelittene lærte derved Jehova å kjenne som Frelser, Kriger, Forsørger, den som oppfyller sine løfter, og mye annet. — 2. Mos. 15: 2, 3; 16: 2—5; Jos. 23: 14.
15 De vi studerer med, kommer trolig ikke til å oppleve at Jehova griper inn i deres liv på en like dramatisk måte som han gjorde i Moses’ tilfelle. Men etter hvert som de får sterkere tro og større verdsettelse av det de lærer, og begynner å anvende det, vil de uten tvil se hvor viktig det er å støtte seg til Jehova for å få mot, visdom og veiledning. Når de gjør det, vil de også lære Jehova å kjenne som en klok og pålitelig Veileder, som sin Beskytter og som en gavmild Forsørger, som dekker alle deres behov. — Sal. 55: 22; 63: 7; Ordsp. 3: 5, 6.
Vis kjærlig interesse
16. Hvorfor er ikke naturlige evner det som i første rekke avgjør om vi oppnår gode resultater når vi studerer med noen?
16 Føler du at du ikke er så flink til å undervise som du gjerne skulle ha vært? Mist ikke motet. Jehova og Jesus fører tilsyn med det undervisningsprogrammet som pågår over hele jorden i dag. (Apg. 1: 7, 8; Åp. 14: 6) De kan velsigne våre anstrengelser, slik at det vi sier, har den ønskede virkning på dem som er rettsindige. (Joh. 6: 44) Den oppriktige kjærlighet den som underviser, har til den interesserte, kan mer enn oppveie eventuelle mangler ved hans naturlige evner til å undervise. Apostelen Paulus viste at han forstod hvor viktig det er å ha kjærlighet til dem man underviser. — Les 1. Tessaloniker 2: 7, 8.
17. Hvordan kan vi vise at vi er oppriktig interessert i hver enkelt av dem vi studerer med?
17 Vi kan også vise hver enkelt av dem vi studerer Bibelen med, oppriktig interesse ved å ta oss tid til å bli kjent med dem. Når vi drøfter bibelske prinsipper med dem, får vi sannsynligvis vite litt om deres livssituasjon. Vi ser kanskje at de allerede lever i samsvar med noe av det de har lært fra Bibelen, mens de på andre områder fortsatt kan ha behov for å gjøre forandringer. Når vi hjelper dem til å se hvordan det som kommer fram under studiene, angår dem personlig, kan vi på en kjærlig måte hjelpe dem til å bli sanne disipler av Kristus.
18. Hvorfor er det viktig at vi ber sammen med og for dem vi studerer med?
18 Det aller viktigste er at vi kan be sammen med dem vi studerer med, og be for dem. De bør kunne se at målet vårt er å hjelpe dem til å lære Skaperen enda bedre å kjenne, til å få et nærere og mer personlig forhold til ham, og til å høste gagn av hans veiledning. (Les Salme 25: 4, 5.) Når vi ber om at Jehova må velsigne de anstrengelsene de gjør seg for å anvende det de lærer, vil de forstå at det er viktig å bli «ordets gjørere». (Jak. 1: 22) Og når de hører våre oppriktige bønner, lærer de å be. For en glede det er å hjelpe dem til å komme i et personlig forhold til Jehova!
19. Hva skal vi drøfte i den neste artikkelen?
19 Det er oppmuntrende å vite at over seks og en halv million Jehovas vitner over hele verden går inn for å anvende «lærekunst» for å hjelpe rettsindige mennesker til å holde alt det som Jesus har befalt. Hvilke resultater blir oppnådd som følge av dette forkynnelsesarbeidet? Svaret på det skal vi drøfte i den neste artikkelen.
Husker du dette?
• Hvorfor må de kristne tilegne seg «lærekunst»?
• Hva kan vi gjøre for at vår undervisning skal gi bedre resultater?
• Hva kan oppveie eventuelle mangler ved våre naturlige evner til å undervise?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 9]
Er du tilmeldt den teokratiske tjenesteskolen?
[Bilde på side 10]
Hvorfor er det viktig at du oppfordrer den interesserte til å lese fra Bibelen?
[Bilde på side 12]
Be sammen med og for den du studerer med