«Gi stadig akt på den tjeneste som du har tatt imot i Herren»

«Gi stadig akt på den tjeneste som du har tatt imot i Herren, så du fullfører den.» — KOL. 4: 17.

1, 2. Hvilket ansvar har de kristne overfor sine medmennesker?

VI HAR et stort ansvar overfor dem som bor i vårt distrikt. De avgjørelsene de treffer nå, kommer til å bety liv eller død for dem i «den store trengsel». (Åp. 7: 14) Han som ble inspirert av Gud til å skrive Ordspråkene, sa: «Utfri dem som føres bort til døden; og de som vakler av sted for å bli drept — måtte du holde dem tilbake.» Det er virkelig sterke ord! Hvis vi ikke påtar oss vårt ansvar når det gjelder å gjøre folk oppmerksom på det valget de har, kan vi risikere å pådra oss blodskyld. Vi leser videre i Ordspråkene: «Dersom du skulle si: ’Se, vi kjente ikke til dette’, vil da ikke han som bedømmer hjerter, merke det, og han som iakttar din sjel, vite det og gjengjelde mennesket av jord i samsvar med dets gjerninger?» De som tjener Jehova, kan jo ikke si at de ’ikke kjenner til’ den faren folk står overfor. — Ordsp. 24: 11, 12.

² Jehova setter livet høyt. Han oppfordrer sine tjenere til å gjøre seg alle mulige anstrengelser for å redde så mange liv som mulig. Hver enkelt tjener for Gud må fortelle andre om det livreddende budskapet i Guds Ord. Vårt oppdrag kan sammenlignes med oppdraget til en vekter som kommer med en advarsel når han ser en overhengende fare. Vi vil ikke at blodet til dem som står i fare for å miste livet, skal komme over vårt hode. (Esek. 33: 1—7) Hvor viktig er det ikke derfor at vi fortsetter å ’forkynne ordet’! — Les 2. Timoteus 4: 1, 2, 5.

3. Hvilke emner blir tatt opp i denne og de to neste artiklene?

³ I denne artikkelen skal vi drøfte hvordan du kan overvinne hindringer i det livreddende forkynnelsesarbeidet, og hvordan du kan bli i stand til å hjelpe flere. Den neste artikkelen drøfter hvordan du kan bli dyktigere når det gjelder å undervise i viktige sannheter. Og den tredje artikkelen forteller om noen av de oppmuntrende resultatene Rikets forkynnere verden over har oppnådd. Men før vi går i gang med disse emnene, kan det være en fordel at vi repeterer hvorfor den tiden vi lever i, er så kritisk.

Hvorfor mange er uten håp

4, 5. Hvordan er forholdene i verden, og hvordan reagerer mange?

⁴ Det som skjer i verden, viser at vi lever i «avslutningen på tingenes ordning», og at enden er meget nær. De hendelsene og tilstandene som Jesus og disiplene sa skulle kjennetegne «de siste dager», gjør seg sterkt gjeldende. «Veer», deriblant kriger, matmangel, jordskjelv og andre katastrofer, hjemsøker menneskeheten. Ringeakt for loven er utbredt, og egenkjærlige og ugudelige holdninger florerer. Også for dem som går inn for å leve etter Bibelens normer, er dette ’kritiske tider som er vanskelige å mestre’. — Matt. 24: 3, 6—8, 12; 2. Tim. 3: 1—5.

 ⁵ Det store flertall av menneskene er imidlertid ikke klar over hva det som skjer i verden, egentlig betyr. Mange er derfor bekymret for sin egen og sin families sikkerhet. Andre er helt ute av seg fordi de har mistet noen av sine nærmeste, eller på grunn av andre personlige tragedier. Fordi de mangler nøyaktig kunnskap om hvorfor slike ting skjer, og om hva som er botemidlet, er de uten håp. — Ef. 2: 12.

6. Hvorfor har «Babylon den store» ikke kunnet hjelpe sine tilhengere?

⁶ «Babylon den store», den falske religions verdensrike, har ikke brakt menneskene særlig trøst. Ved sin «utukts vin» har hun tvert imot fått mange til å rave omkring i åndelig forvirring. Ved å opptre som en skjøge har den falske religion dessuten forført og fått herredømme over «jordens konger», og hun har gjort bruk av løgnaktige dogmer og spiritisme for å få massene til passivt å underkaste seg sine politiske herrer. Den falske religion har på den måten oppnådd makt og innflytelse, samtidig som den har forkastet den religiøse sannhet fullstendig. — Åp. 17: 1, 2, 5; 18: 23.

7. Hvilke utsikter har flertallet av menneskene, men hvordan kan noen bli hjulpet?

⁷ Jesus lærte at de fleste mennesker går på den brede vei, som fører til tilintetgjørelsen. (Matt. 7: 13, 14) Noen går på denne brede vei fordi de bevisst har valgt å forkaste det Bibelen lærer, men mange andre går der fordi de er blitt ført bak lyset, eller holdt i mørke, med hensyn til hva Jehova virkelig krever av dem. Noen av dem ville kanskje forandre livsstil hvis de ble gjort kjent med gode bibelske grunner til at de bør gjøre det. Men de som blir værende i Babylon den store og fortsetter å forkaste Bibelens normer, kommer ikke til å bli bevart gjennom «den store trengsel». — Åp. 7: 14.

Fortsett å forkynne «uten opphold»

8, 9. Hvordan reagerte de kristne i det første århundre når de møtte motstand, og hvorfor?

⁸ Jesus sa at hans disipler skulle forkynne det gode budskap om Riket og gjøre disipler. (Matt. 28: 19, 20) De sanne kristne har derfor alltid sett det å delta i forkynnelsesarbeidet som en måte å være lojal mot Gud på og som et grunnleggende krav til de troende. De første som fulgte Jesus, fortsatte derfor å forkynne også når de møtte motstand. De stolte på at Jehova ville gi dem styrke, og bad om at han måtte sette dem i stand til å fortsette å «tale [hans] ord med all frimodighet». Som svar sørget Jehova for at de ble fylt med hellig ånd, og de talte Guds ord med frimodighet. — Apg. 4: 18, 29, 31.

⁹ Vaklet Jesu etterfølgere i sin beslutning om å forkynne det gode budskap da  motstanden ble voldsom? Overhodet ikke. De jødiske lederne irriterte seg over apostlenes forkynnelse og arresterte dem, truet dem og prylte dem. Men apostlene «fortsatte . . . uten opphold å undervise og forkynne det gode budskap om Kristus, Jesus». De forstod helt klart at de måtte «adlyde Gud som [sin] hersker mer enn mennesker». — Apg. 5: 28, 29, 40—42.

10. Hvilke utfordringer møter de kristne i vår tid, og hva kan deres gode oppførsel føre til?

¹⁰ De fleste av dem som tjener Gud i dag, har ikke måttet utholde slag eller fengsling fordi de forkynner. Men alle de sanne kristne møter prøver og prøvelser av et eller annet slag. Det kan for eksempel være at din samvittighet, som er oppøvd i samsvar med Bibelen, krever at du gjør noe som ikke er populært, eller som får deg til å skille deg ut fra mengden. Kolleger, skolekamerater eller naboer synes kanskje at du er rar fordi du baserer dine avgjørelser på bibelske prinsipper. Men du må ikke la deres negative reaksjon avskrekke deg fra å gjøre det som er rett. Verden befinner seg i et åndelig mørke, men de kristne må skinne «som lysspredere». (Fil. 2: 15) Kanskje noen som er oppriktige, vil legge merke til og sette pris på dine gode gjerninger og som følge av det gi ære til Jehova. — Les Matteus 5: 16.

11. a) Hvordan reagerer noen på forkynnelsesarbeidet? b) Hva slags motstand møtte Paulus, og hvordan reagerte han?

¹¹ Vi må ha mot for å fortsette å forkynne budskapet om Riket. Noen, kanskje i din nærmeste familie, kan spotte deg og på andre måter prøve å ta motet fra deg. (Matt. 10: 36) Apostelen Paulus ble slått mer enn én gang fordi han trofast utførte sin tjeneste. Legg merke til hvordan han reagerte på denne motstanden. «Etter at vi først hadde lidd og var blitt uforskammet behandlet,» skrev han, «[oppbød vi] ved vår Guds hjelp . . . frimodighet til å tale Guds gode budskap til dere under stor kamp.» (1. Tess. 2: 2) Ja, Paulus måtte vise stort mot for å fortsette å forkynne det gode budskap etter at hans motstandere hadde grepet ham, revet av ham ytterkledningen, slått ham med stokker og kastet ham i fengsel. (Apg. 16: 19—24) Hva var det som gav ham frimodighet til å fortsette? Det var hans altoverskyggende ønske om å fullføre det forkynnelsesoppdraget som Gud hadde gitt ham. — 1. Kor. 9: 16.

12, 13. Hvilke utfordringer møter noen, og hva har de gjort for å prøve å overvinne dem?

¹² Det kan være en utfordring for oss å bevare iveren i distrikter hvor folk sjelden er hjemme, eller hvor det er liten interesse for budskapet. Hva kan vi gjøre i slike situasjoner? Vi må kanskje oppby ekstra frimodighet til å henvende oss til folk uformelt. Vi må kanskje også forandre vår timeplan eller konsentrere oss om å forkynne i områder hvor vi kan treffe flere. — Jevnfør Johannes 4: 7—15; Apostlenes gjerninger 16: 13; 17: 17.

¹³ Andre problemer som mange må kjempe med, er høy alder og dårlig helse, som kan begrense det de klarer å utrette i forkynnelsesarbeidet. Hvis det er tilfellet med deg, må du ikke miste motet. Jehova kjenner dine begrensninger og verdsetter det du kan gjøre. (Les 2. Korinter 8: 12.) Uansett hva slags motgang du møter — motstand, likegyldighet eller dårlig helse — så gjør alt det som er mulig for deg i din situasjon, for å gjøre andre kjent med det gode budskap. — Ordsp. 3: 27; jevnfør Markus 12: 41—44.

’Gi stadig akt på din tjeneste’

14. Hvordan var apostelen Paulus et eksempel for sine trosfeller, og hvilket råd kom han med?

¹⁴ Apostelen Paulus tok sin tjeneste alvorlig, og han oppfordret sine trosfeller til å gjøre det samme. (Apg. 20: 20, 21; 1. Kor. 11: 1) En som Paulus oppmuntret spesielt i den forbindelse, var en kristen mann som het Arkippus. I sitt brev til kolosserne skrev Paulus: «Si til Arkippus: ’Gi stadig akt på den tjeneste som du har tatt imot i Herren, så du  fullfører den.’» (Kol. 4: 17) Vi vet ikke hvem Arkippus var, eller hvordan hans situasjon var, men han hadde tydeligvis tatt imot et tjenesteoppdrag. Hvis du er en innviet kristen, har du også tatt imot et tjenesteoppdrag. Fortsetter du å gi akt på din tjeneste, så du kan fullføre den?

15. Hva innebærer kristen innvielse, og hvilke spørsmål kan vi stille i den forbindelse?

¹⁵ Før vi ble døpt, innviet vi vårt liv til Jehova i inderlig bønn. Det betydde at vi var fast bestemt på å gjøre hans vilje. Vi bør derfor spørre oss selv nå: Er det å gjøre Guds vilje virkelig det aller viktigste i livet mitt? Vi kan ha forskjellige plikter som Jehova venter at vi skal ta oss av — for eksempel plikten til å sørge for vår familie. (1. Tim. 5: 8) Men hvordan bruker vi den tiden og de kreftene som vi har til overs? Hva er det vi setter på førsteplassen i livet? — Les 2. Korinter 5: 14, 15.

16, 17. Hvilke muligheter kan unge kristne og de som har forholdsvis få forpliktelser, tenke over?

¹⁶ Er du en ung, innviet kristen som er ferdig med skolen eller i ferd med å avslutte skolegangen? Sannsynligvis har du ennå ikke fått så store familieforpliktelser. Hva har du tenkt å gjøre med livet ditt? Hvilke avgjørelser vil du treffe for på beste måte å oppfylle ditt løfte om å gjøre Jehovas vilje? Mange har ordnet seg slik at de kan være pionerer, og det har gitt dem stor glede og tilfredshet. — Sal. 110: 3; Fork. 12: 1.

¹⁷ Du er kanskje en ung voksen. Du har heltidsarbeid og har få andre forpliktelser enn å forsørge deg selv. Du setter sikkert pris på å delta i virksomheten i menigheten i den grad timeplanen din tillater det. Er det noe du kan gjøre for å erfare enda større glede? Har du tenkt på å øke din innsats i tjenesten? (Sal. 34: 8; Ordsp. 10: 22) I noen distrikter er det fortsatt mye som må gjøres for at alle skal få høre det livgivende sannhetens budskap. Kan du gjøre noen forandringer og kanskje tjene på et sted hvor det er større behov for Rikets forkynnere? — Les 1. Timoteus 6: 6—8.

18. Hvilke forandringer foretok et ungt ektepar, og hva førte det til?

¹⁸ Tenk på Kevin og Elena fra USA. * Da de giftet seg, tenkte de at de, som alle andre nygifte der de bodde, måtte ha sitt eget hus. Begge hadde heldagsstilling og kunne opprettholde en komfortabel livsstil. Men  jobben og alt det som var å gjøre i og omkring huset, tok så mye tid at det ble liten tid til overs til felttjenesten. Etter hvert innså de at de brukte nesten alt det de hadde av tid og krefter, på huset og det de ellers eide. Da de så la merke til hvor enkelt et lykkelig pionerektepar levde, bestemte de seg for å prioritere annerledes. Etter å ha bedt til Jehova om veiledning solgte de huset og flyttet inn i en leilighet. Elena begynte å jobbe mindre og ble pioner. Oppmuntret av de fine opplevelsene hun hadde i tjenesten, sa Kevin opp sin heldagsstilling og begynte som pioner, han også. En tid senere flyttet de til et land i Sør-Amerika for å tjene et sted hvor det er stort behov for forkynnere. «Vi hadde alltid hatt et lykkelig ekteskap,» sier Kevin, «men da vi begynte å arbeide for å nå åndelige mål, ble forholdet mellom oss enda mer inderlig.» — Les Matteus 6: 19—22.

19, 20. Hvorfor kan vi si at forkynnelsen av det gode budskap er det viktigste arbeidet som blir utført i dag?

¹⁹ Forkynnelsen av det gode budskap er det viktigste arbeidet som blir utført på jorden i dag. (Åp. 14: 6, 7) Det bidrar til at Jehovas navn blir helliget. (Matt. 6: 9) Bibelens budskap hjelper de mange tusen som hvert år tar imot det, til å få et bedre liv, og det kan føre til frelse for dem. Men «hvordan kan de høre uten at noen forkynner?» spurte apostelen Paulus. (Rom. 10: 14, 15) Ja, hvordan? Hvorfor ikke være bestemt på å gjøre alt det du kan, for å fullføre din tjeneste?

²⁰ Noe annet du kan gjøre for å hjelpe folk til å forstå hvilken alvorlig tid vi lever i, og hvilke følger de avgjørelsene de treffer, vil få, er å forbedre din evne til å undervise. I den neste artikkelen skal vi drøfte hvordan du kan gjøre det.

[Fotnote]

Hva svarer du?

• Hvilket ansvar har de kristne overfor sine medmennesker?

• Hva bør vi gjøre når vi møter hindringer i forkynnelsesarbeidet?

• Hvordan kan vi fullføre den tjenesten vi har påtatt oss?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 5]

Vi må ha mot for å forkynne trass i motstand

[Bilde på side 7]

Hva kan du gjøre hvis du forkynner i distrikter hvor folk sjelden er hjemme?