Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Regnet verdige til å motta et rike

Regnet verdige til å motta et rike

Regnet verdige til å motta et rike

«Dette er et bevis på Guds rettferdige dom og fører til at dere blir regnet verdige til Guds rike.» — 2. TESS. 1: 5.

1, 2. Hvilken hensikt har Gud når det gjelder å dømme, og hvem er det som skal være dommer?

OMKRING år 50 var apostelen Paulus i Aten. Opprørt over den utbredte avgudsdyrkelsen han så der, holdt han en tale for atenerne. Han avsluttet denne mesterlige talen med et utsagn som må ha fått hans hedenske tilhørere til å spisse ører. Han sa: «Nå sier [Gud] til menneskene at de alle overalt skal angre. For han har fastsatt en dag da han har til hensikt å dømme den bebodde jord i rettferdighet ved en mann som han har utnevnt, og han har gitt en garanti til alle mennesker i og med at han har oppreist ham fra de døde.» — Apg. 17: 30, 31.

2 Det at Gud har fastsatt en framtidig dommens dag for menneskene, maner virkelig til ettertanke. Selv om Paulus ikke nevnte navnet på den som skal dømme, vet vi at han siktet til den oppstandne Jesus Kristus. Den dom Jesus feller, vil bety enten liv eller død.

3. Hvorfor inngikk Jehova en pakt med Abraham, og hvem har en spesiell rolle i forbindelse med oppfyllelsen av pakten?

3 Denne dommens dag skal vare i 1000 år. Som Konge i Guds rike skal Jesus på vegne av Jehova lede begivenhetene i denne perioden, men han skal ikke være alene. Jehova utvelger andre blant menneskene til å herske sammen med Jesus og dømme på den tusenårige dag. (Jevnfør Lukas 22: 29, 30.) For nesten 4000 år siden la Jehova grunnlaget for det som skal foregå på dommens dag, da han inngikk en pakt med sin trofaste tjener Abraham. (Les 1. Mosebok 22: 17, 18.) Denne pakten trådte åpenbart i kraft i 1943 fvt. Det var selvfølgelig ikke mulig for Abraham å fatte fullt ut hva pakten ville bety for menneskeheten. Men vi i vår tid kan forstå at i henhold til denne pakten har Abrahams ætt en spesiell rolle i forbindelse med at Gud gjennomfører den hensikt å dømme menneskeheten.

4, 5. a) Hvem er den primære delen av Abrahams ætt, og hva sa han om Riket? b) Når ble håpet om å få del i Riket holdt fram?

4 Den primære delen av Abrahams ætt viste seg å være Jesus, som i år 29 ble salvet med hellig ånd og ble den lovte Messias, eller Kristus. (Gal. 3: 16) Jesus brukte de neste tre og et halvt årene på å forkynne det gode budskap om Riket for den jødiske nasjon. Etter at døperen Johannes var blitt arrestert, framholdt Jesus at andre kunne ha håp om å få del i Riket, da han sa: «Fra døperen Johannes’ dager inntil nå er himlenes rike det mål som menneskene trenger seg fram mot, og de som trenger seg fram, griper det.» — Matt. 11: 12.

5 Det er interessant å merke seg hva Jesus sa like før han snakket om dem som skulle ’gripe’ himlenes rike, nemlig: «Jeg sier dere i sannhet: Blant dem som er født av kvinner, er det ikke blitt oppreist noen større enn døperen Johannes; men en som er en av de mindre i himlenes rike, er større enn han.» (Matt. 11: 11) Hvorfor var det slik? Fordi håpet om å få del i Riket ikke ble holdt fram for trofaste mennesker før den hellige ånd ble utøst på pinsedagen i år 33. På det tidspunktet var døperen Johannes død. — Apg. 2: 1—4.

Abrahams ætt blir erklært rettferdig

6, 7. a) På hvilken måte skulle Abrahams ætt bli «som himlenes stjerner»? b) Hvilken velsignelse mottok Abraham, og hvilken lignende velsignelse mottar hans ætt?

6 Abraham fikk vite at hans ætt skulle bli tallrik «som himlenes stjerner og som sandkornene som er på havets strand». (1. Mos. 13: 16; 22: 17) På Abrahams tid var det med andre ord umulig for mennesker å vite hvor mange denne ætten skulle bestå av. Men senere ble det åpenbart nøyaktig hvor mange som skulle utgjøre Abrahams åndelige ætt. I tillegg til Jesus skulle de telle 144 000. — Åp. 7: 4; 14: 1.

7 Når det gjelder Abrahams tro, sier Guds Ord: «[Abraham] trodde på Jehova; og han begynte å tilregne ham det som rettferdighet.» (1. Mos. 15: 5, 6) Det finnes ikke noe menneske som er fullt ut rettferdig. (Jak. 3: 2) Men på grunn av Abrahams enestående tro handlet Jehova likevel med ham som om han var rettferdig, ja, han kalte ham sin venn. (Jes. 41: 8) De som utgjør Abrahams åndelige ætt sammen med Jesus, er også blitt erklært rettferdige, noe som bringer dem enda større velsignelser enn dem Abraham mottok.

8. Hvilke velsignelser blir holdt fram for dem som tilhører Abrahams ætt?

8 De salvede kristne blir erklært rettferdige fordi de viser tro på Jesu gjenløsningsoffer. (Rom. 3: 24, 28) I Jehovas øyne blir de frikjent fra synd og kan bli salvet med hellig ånd for å bli hans åndelige sønner, Jesu Kristi brødre. (Joh. 1: 12, 13) De kommer inn i den nye pakt og danner en ny nasjon, «Guds Israel». (Gal. 6: 16; Luk. 22: 20) For et enestående privilegium alt dette representerer! Som følge av Guds handlemåte overfor de salvede kristne får de et håp som ikke dreier seg om å leve evig på jorden. De gir avkall på den muligheten til fordel for den ubeskrivelige glede det innebærer å være forent med Jesus Kristus på dommens dag og herske sammen med ham i himmelen. — Les Romerne 8: 17.

9, 10. a) Når var første gang kristne ble salvet med hellig ånd, og hva lå foran dem? b) Hvilken hjelp fikk de salvede kristne?

9 På pinsedagen i år 33 fikk en gruppe trofaste mennesker muligheten til å være blant dem som skal herske sammen med Jesus på dommens dag. Omkring 120 av Jesu disipler ble døpt med hellig ånd og ble derved de første salvede kristne. Men for dem var dette bare en begynnelse. Fra da av måtte de bevise sin lojalitet mot Jehova trass i alle de prøver Satan ville komme til å sette dem på. De måtte forbli trofaste til døden hvis de skulle få det himmelske livs krone. — Åp. 2: 10.

10 Med tanke på dette gav Jehova de salvede kristne den formaning og oppmuntring de trengte. Det gjorde han gjennom sitt Ord og ved hjelp av den kristne menighet. Apostelen Paulus skrev for eksempel til de salvede kristne i Tessalonika: «Dere [vet] godt hvordan vi stadig formante hver og én av dere, som en far gjør med sine barn, og trøstet dere og vitnet for dere, for at dere skulle fortsette å vandre verdig for Gud, som kaller dere til sitt rike og sin herlighet.» — 1. Tess. 2: 11, 12.

11. Hvilken skreven beretning skaffet Jehova til veie for dem som tilhører «Guds Israel»?

11 I tiårene etter at de første medlemmene av den salvede kristne menighet var blitt utvalgt, sørget Jehova for at det ble nedskrevet en beretning om Jesu jordiske tjeneste og om hvordan han selv handlet med og veiledet de salvede kristne i det første århundre. Han føyde derfor de inspirerte kristne greske skrifter til de inspirerte hebraiske skrifter, som fantes fra før. De hebraiske skrifter ble opprinnelig skrevet til gagn for den kjødelige nasjonen Israel i den perioden da israelittene stod i et spesielt forhold til Gud. De kristne greske skrifter ble først og fremst skrevet til gagn for «Guds Israel», de som blir salvet som brødre av Kristus og åndelige sønner av Gud. Likevel kunne ikke-israelitter ha stort utbytte av å studere De hebraiske skrifter. Og kristne som ikke er salvet med hellig ånd, har også umåtelig stort utbytte av å studere og følge den veiledningen som blir gitt i De kristne greske skrifter. — Les 2. Timoteus 3: 15—17.

12. Hvilken påminnelse gav Paulus de salvede kristne?

12 De kristne i det første århundre ble erklært rettferdige og salvet med hellig ånd i den hensikt at det skulle bli mulig for dem å motta sin himmelske arv. Salvingen betydde ikke at de skulle herske som konger over andre salvede kristne mens de fremdeles var på jorden. Noen av de første kristne så tydeligvis bort fra dette og begynte med urette å søke en fremtredende stilling blant sine brødre i menigheten. Som følge av det spurte Paulus: «Er dere kanskje allerede blitt mette? Er dere kanskje allerede rike? Har dere kanskje begynt å herske som konger uten oss? Ja, jeg skulle virkelig ønske at dere hadde begynt å herske som konger, så vi også kunne herske som konger sammen med dere.» (1. Kor. 4: 8) Paulus gav derfor de salvede på hans tid denne påminnelsen: «Ikke slik at vi er herrer over deres tro, men vi er medarbeidere på deres glede.» — 2. Kor. 1: 24.

Innsamlingen av hele det forutsagte antallet

13. Hva kan sies om utvelgelsen av de salvede etter år 33?

13 Ikke alle de 144 000 salvede kristne ble utvalgt i det første århundre. Utvelgelsen fortsatte gjennom hele aposteltiden, men deretter var det tydeligvis færre som fikk det himmelske kall. Likevel var det noen som ble utvalgt gjennom de etterfølgende århundrene fram til vår tid. (Matt. 28: 20) Til slutt, etter at Jesus hadde begynt å herske i 1914, skjedde ting raskt.

14, 15. Hva har skjedd i vår tid når det gjelder utvelgelsen av de salvede?

14 Først renset Jesus himmelen for alle spor av motstand mot Guds styre. (Les Åpenbaringen 12: 10, 12.) Deretter vendte han sin oppmerksomhet mot innsamlingen av de gjenværende framtidige medlemmene av hans himmelske regjering, slik at gruppen på 144 000 skulle bli fulltallig. I midten av 1930-årene var denne oppgaven tydeligvis i ferd med å bli fullført, for mange av dem som reagerte positivt på forkynnelsesarbeidet, hadde ikke noe ønske om å komme til himmelen. Ånden vitnet ikke sammen med dem at de var Guds sønner. (Jevnfør Romerne 8: 16.) De forstod at de i stedet tilhørte de «andre sauer», som har håp om å leve evig på en paradisisk jord. (Joh. 10: 16) Etter 1935 ble det fremste formålet med forkynnelsesarbeidet å samle inn «en stor skare», de som apostelen Johannes så i et syn, og som skal overleve «den store trengsel». — Åp. 7: 9, 10, 14.

15 I den tiden som har gått siden 1930-årene, er det likevel noen få personer som har fått et himmelsk håp. Hvorfor? I noen tilfeller kan det være at de har erstattet personer som var blitt kalt tidligere, men som var blitt troløse. (Jevnfør Åpenbaringen 3: 16.) Paulus fortalte for eksempel om noen bekjente av ham som hadde forlatt sannheten. (Fil. 3: 17—19) Hvem ville Jehova kalle for å erstatte slike? Det er naturligvis noe han avgjør selv. Likevel er det rimelig å anta at han ikke ville kalle nyomvendte, men personer som allerede har bevist sin lojalitet i noen grad, slik tilfellet var med de disiplene Jesus talte til da han innstiftet minnehøytiden. * — Luk. 22: 28.

16. Hva er vi takknemlig for når det gjelder de salvede, og hva kan vi ha tillit til?

16 Det ser imidlertid ut til at ikke alle som er blitt kalt til et himmelsk håp siden 1930-årene, har erstattet noen som har falt fra. Jehova har tydeligvis sørget for at vi kan ha salvede kristne blant oss hele tiden gjennom de siste dager for denne tingenes ordning, fram til ødeleggelsen av «Babylon den store». * (Åp. 17: 5) Vi kan ha tillit til at gruppen på 144 000 vil være fulltallig når Jehovas tid er inne til det, og at alle gruppens medlemmer til slutt vil ta sete i den himmelske regjering. Vi kan også tro på det profetiske Ord som sier at den stadig voksende store skare som gruppe betraktet vil fortsette å vise seg trofast. Snart vil den store skare ’komme ut av den store trengsel’ som blir brakt over Satans verden, og fylt av glede leve videre i Guds nye verden.

Guds himmelske regjering er nesten fulltallig!

17. Hva har ifølge 1. Tessaloniker 4: 15—17 og Åpenbaringen 6: 9—11 skjedd med salvede kristne som har dødd trofast?

17 Siden år 33 har titusener av salvede kristne vist sterk tro og holdt trofast ut til døden. De er allerede blitt regnet verdige til å motta Riket og har fått sin himmelske belønning, noe de første av dem utvilsomt fikk tidlig under Kristi nærvær. — Les 1. Tessaloniker 4: 15—17; Åpenbaringen 6: 9—11.

18. a) Hvilken sikker forventning har de av de salvede som fremdeles befinner seg på jorden? b) Hvordan ser de andre sauer på sine salvede kristne brødre?

18 De av de salvede som fremdeles befinner seg på jorden, har full tillit til at de snart vil motta belønningen for sitt trofaste livsløp, forutsatt at de forblir trofaste. Millioner av andre sauer, som merker seg den tro deres salvede brødre viser, er enig med apostelen Paulus, som sa til salvede brødre i Tessalonika: «Vi [er] selv stolte av dere blant Guds menigheter på grunn av deres utholdenhet og tro under alle deres forfølgelser og de trengsler som dere bærer. Dette er et bevis på Guds rettferdige dom og fører til at dere blir regnet verdige til Guds rike, som dere jo lider for.» (2. Tess. 1: 3—5) Etter at den siste av de salvede har fullført sitt jordiske livsløp, når det enn måtte skje, vil Guds himmelske regjering være fulltallig. Hvor stor glede blir det ikke da — både i himmelen og på jorden!

[Fotnoter]

^ avsn. 15 Se Vakttårnet for 1. mars 1992, side 20, avsnitt 17.

^ avsn. 16 Se «Spørsmål fra leserne» i Vakttårnet for 1. mai 2007.

Kan du forklare dette?

• Hva var det Gud åpenbarte for Abraham som har med dommens dag å gjøre?

• Hvorfor ble Abraham erklært rettferdig?

• Hva fører det til for dem som tilhører Abrahams ætt, at de blir erklært rettferdige?

• Hva har alle kristne tillit til?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 20]

Jesus oppmuntret sine etterfølgere til å trakte etter Riket

[Bilde på side 21]

På pinsedagen i år 33 begynte Jehova å utvelge de sekundære medlemmene av Abrahams ætt

[Bilder på side 23]

De andre sauer er takknemlig for at de har hatt salvede kristne blant seg nå i de siste dager