Viktige punkter fra Matteus’ evangelium
Jehovas Ord er levende
Viktige punkter fra Matteus’ evangelium
DEN første som skrev en spennende beretning om Jesu Kristi liv og tjeneste, var Matteus — en nær medarbeider av Jesus som tidligere hadde vært skatteoppkrever. Matteusevangeliet ble opprinnelig skrevet på hebraisk og senere oversatt til gresk. Det ble fullført omkring 41 evt. og utgjør et bindeledd mellom De hebraiske skrifter og De kristne greske skrifter.
Dette gripende og meningsfylte evangeliet, som tydeligvis først og fremst var skrevet for jødiske lesere, beskriver Jesus som den lovte Messias, Guds Sønn. Ved å gi nøye akt på dets budskap vil vi styrke vår tro på den sanne Gud og hans løfter og på hans Sønn. — Hebr. 4: 12.
«HIMLENES RIKE ER KOMMET NÆR»
Matteus legger mer vekt på betydningen av Guds rike og på Jesu lære enn på å gjengi tingene i strengt kronologisk rekkefølge. Han forteller for eksempel om Bergprekenen tidlig i evangeliet, selv om Jesus holdt den på et tidspunkt da han var kommet omtrent halvveis i sin tjeneste.
I løpet av sin tjeneste i Galilea utfører Jesus mirakler, han gir de tolv apostlene instrukser med tanke på tjenesten, fordømmer fariseerne og forteller illustrasjoner om Riket. Så drar han fra Galilea og kommer til «Judeas grensetrakter på den andre siden av Jordan». (Matt. 19: 1) På veien sier Jesus til disiplene sine: ’Vi drar opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli dømt til døden, og den tredje dagen skal han bli oppreist.’ — Matt. 20: 18, 19.
Svar på bibelske spørsmål:
3: 16 — Hva kan det at «himlene ble åpnet» etter at Jesus var blitt døpt, tyde på? Det kan tyde på at Jesus igjen kunne huske sin førmenneskelige tilværelse i himmelen.
5: 21, 22 — Er det mer alvorlig å gi uttrykk for sin vrede enn å undertrykke den? Jesus advarte om at en person som fortsetter å ha en fiendtlig innstilling til sin bror, begår en alvorlig synd. Men å gi uttrykk for sin vrede med nedsettende ord som uttrykker forakt, er enda mer alvorlig, for det betyr at en må stå til regnskap for en domstol som er høyere enn den lokale domstol.
5: 48 — Er det virkelig mulig for oss å være «fullkomne, slik som [vår] himmelske Far er fullkommen»? Ja, i relativ forstand. Her var det kjærlighet Jesus drøftet, og han sa til sine tilhørere at de skulle etterligne Gud og være fullkomne, eller fullstendige, i sin kjærlighet. (Matt. 5: 43—47) Hvordan kunne de være det? Ved at de utvidet sin kjærlighet til også å omfatte sine fiender.
7: 16 — Hvilke «frukter» kjennetegner dem som utøver den sanne religion? Disse fruktene omfatter mer enn vår oppførsel. De omfatter også det vi tror på — vår lære.
10: 34—38 — Kan Bibelens budskap lastes for at familier blir splittet? På ingen måte. Splittelse i en familie forårsakes av ikke-troende familiemedlemmers standpunkt. De velger kanskje å forkaste eller å motarbeide kristendommen, og det er noe som fører til splittelse i familien. — Luk. 12: 51—53.
11: 2—6 — Johannes hadde hørt Guds røst si til Jesus at han var godkjent, og han visste derfor at han var Messias. Hvorfor spurte han da Jesus om han var ’Den som skulle komme’? Johannes kan ha spurt om dette for å få det bekreftet av Jesus selv. Dessuten ville Johannes vite om det skulle komme «en annen» med kongemakt og oppfylle alle jødenes forventninger. Jesu svar viste at det ikke skulle komme en annen etter ham.
19: 28 — Hva står de «Israels tolv stammer» som skal bli dømt, for? De står ikke for det åndelige Israels tolv stammer. (Gal. 6: 16; Åp. 7: 4—8) De apostlene som Jesus snakket til, skulle selv bli en del av det åndelige Israel, og de skulle ikke dømme seg selv eller hverandre. Jesus inngikk ’en pakt om et rike’ med dem, og de skulle være ’et kongerike og prester for Gud’. (Luk. 22: 28—30; Åp. 5: 10) De som tilhører det åndelige Israel, skal «dømme verden». (1. Kor. 6: 2) «Israels tolv stammer», som blir dømt av dem som sitter på de himmelske troner, står derfor tydeligvis for den verden av mennesker som ikke tilhører dette kongelige presteskapet, og som ble forbilledlig framstilt ved de tolv ikke-prestelige stammene på soningsdagen. — 3. Mos., kap. 16.
Hva vi kan lære:
4: 1—10. Denne beretningen lærer oss at Satan er virkelig; han er ikke det onde i oss. Han bruker «kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende framvisning av de midler en har å leve av» for å friste oss. Men det at vi anvender Bibelens prinsipper i vårt liv, vil hjelpe oss til å forbli trofaste mot Gud. — 1. Joh. 2: 16.
5: 1 til 7: 29. Vær klar over ditt åndelige behov. Vær fredsommelig. Sky umoralske tanker. Hold det du lover. Sett åndelige interesser foran materielle interesser i dine bønner. Vær rik overfor Gud. Søk først Guds rike og Guds rettferdighet. Vær ikke fordømmende. Gjør Guds vilje. Bergprekenen inneholder virkelig mye god og praktisk undervisning!
9: 37, 38. Når vi ber høstens Herre om at han må «sende arbeidere ut til sin høst», bør vi handle i samsvar med vår bønn ved å delta ivrig i arbeidet med å gjøre disipler. — Matt. 28: 19, 20.
10: 32, 33. Vi bør aldri være redd for å snakke med andre om vår tro.
13: 51, 52. Når vi får kjennskap til Rikets sannheter, får vi også det ansvar å undervise andre og dele disse skattene med dem.
14: 12, 13, 23. For at vi skal kunne meditere på en meningsfull måte, må vi av og til være for oss selv. — Mark. 6: 46; Luk. 6: 12.
17: 20. Vi må ha tro for å kunne overvinne fjellignende hindringer som griper forstyrrende inn i vår åndelige framgang, og for å kunne takle vanskeligheter. Vi bør ikke ta lett på det å bygge opp og styrke vår tro på Jehova og hans løfter. — Mark. 11: 23; Luk. 17: 6.
18: 1—4; 20: 20—28. Menneskelig ufullkommenhet og en religiøs bakgrunn som la vekt på status og posisjon, gjorde at Jesu disipler var overdrevent opptatt av å være størst. Vi bør framelske ydmykhet idet vi er på vakt mot syndige tendenser og bevarer et rett syn på privilegier og ansvarsoppgaver.
«MENNESKESØNNEN SKAL BLI OVERGITT»
Den 9. nisan i år 33 kommer Jesus til Jerusalem «ridende på et esel». (Matt. 21: 5) Neste dag kommer han til templet og renser det. Den 11. nisan underviser han i templet, han fordømmer de skriftlærde og fariseerne, og deretter gir han sine disipler «tegnet på [sitt] nærvær og på avslutningen på tingenes ordning». (Matt. 24: 3) Dagen etter sier han til dem: «Dere vet at om to dager er det påske, og Menneskesønnen skal bli overgitt til å bli pælfestet.» — Matt. 26: 1, 2.
Det er den 14. nisan. Etter at Jesus har innstiftet høytiden til minne om sin nær forestående død, blir han forrådt, arrestert, forhørt og pælfestet. Den tredje dagen blir han oppreist fra de døde. Før den oppstandne Jesus farer opp til himmelen, gir han sine etterfølgere denne befalingen: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene.» — Matt. 28: 19.
Svar på bibelske spørsmål:
22: 3, 4, 9 — Når ble de tre innbydelsene til bryllupsfesten gitt? Den første innbydelsen til å bli en del av brudeklassen ble gitt da Jesus og hans etterfølgere begynte å forkynne i år 29, og den fortsatte fram til år 33. Den andre innbydelsen ble gitt i den perioden som strakte seg fra den hellige ånd ble utøst på pinsedagen i år 33, til år 36. Begge disse innbydelsene var bare rettet til jøder, jødiske proselytter og samaritaner. Men den tredje innbydelsen ble gitt til folk fra veiene utenfor byen, det vil si til uomskårne hedninger. Den begynte med at den romerske offiseren Kornelius ble omvendt i år 36, og den har fortsatt helt fram til vår tid.
23: 15 — Hvorfor var slike som fariseerne gjorde til proselytter, eller slike som de omvendte, ’hjemfalne til Gehenna i dobbelt så høy grad’ som fariseerne selv? Noen av dem som fariseerne gjorde til proselytter, kan ha syndet grovt tidligere. Da de omvendte seg til fariseernes ekstremisme, gjorde de imidlertid enda grovere synder; de ble muligens enda mer ytterliggående enn sine lærere. De ble på den måten ’hjemfalne til Gehenna i dobbelt så høy grad’ som de jødiske fariseerne.
27: 3—5 — Hva var det Judas fikk samvittighetsnag for? Det er ingenting som tyder på at Judas’ samvittighetsnag var ekte anger. I stedet for å søke om Guds tilgivelse bekjente han sin urette handlemåte overfor overprestene og de eldste. Fordi Judas hadde begått «en synd som fører til døden», ble han med rette overveldet av skyldfølelse og fortvilelse. (1. Joh. 5: 16) Hans samvittighetsnag var et utslag av at han var i en håpløs situasjon.
Hva vi kan lære:
21: 28—31. Det som virkelig teller for Jehova, er at vi gjør hans vilje. Vi bør for eksempel delta ivrig i arbeidet med å forkynne om Riket og å gjøre disipler. — Matt. 24: 14; 28: 19, 20.
22: 37—39. De to største budene sammenfatter virkelig på en konsis måte hva Gud forventer av dem som tilber ham!
[Bilde på side 31]
Deltar du ivrig i innhøstningsarbeidet?
[Rettigheter]
© 2003 BiblePlaces.com
[Bilde på side 31]
Matteus understreker betydningen av Guds rike