Kristi nærvær — hva betyr det for deg?
Kristi nærvær — hva betyr det for deg?
«Hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» — MATT. 24: 3.
1. Hvilket interessant spørsmål fikk Jesus av apostlene?
FOR nesten to tusen år siden stilte fire av Jesu apostler et spørsmål i en privat samtale med sin Mester på Oljeberget. De spurte: «Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matt. 24: 3) I dette spørsmålet brukte apostlene to meget interessante uttrykk: «ditt nærvær» og «avslutningen på tingenes ordning». Hvordan skal vi forstå disse uttrykkene?
2. Hva innebærer ordet «avslutning», slik det er brukt i Bibelen?
2 La oss begynne med det andre uttrykket. Ordet «avslutningen» er oversatt fra det greske ordet syntẹleia. I Ny verden-oversettelsen er dette ordet konsekvent oversatt med «avslutning», mens et beslektet gresk ord, tẹlos, er oversatt med «ende». Vi kan illustrere betydningsforskjellen mellom de to ordene ved å tenke på et foredrag som blir holdt i Rikets sal. Avslutningen på foredraget er den siste delen, da taleren bruker litt tid på å repetere det han har snakket om, og så viser tilhørerne hvordan opplysningene angår dem. Enden, eller slutten, på foredraget er det øyeblikket da foredragsholderen forlater talerstolen. På lignende måte er det slik at det bibelske uttrykket «avslutningen på tingenes ordning» refererer til den tidsperioden som fører fram til og innbefatter denne ordningens ende.
3. Nevn noe av det som finner sted under Jesu nærvær.
3 Hva så med det «nærvær» som apostlene spurte om? Uttrykket «nærvær» er oversatt fra det greske ordet parousịa. * Jesu Kristi parousịa, eller nærvær, begynte da Jesus ble innsatt som Konge i himmelen i 1914, og fortsetter fram til og innbefatter den ’store trengsel’, da han skal komme for å tilintetgjøre de onde. (Matt. 24: 21) Mange forskjellige ting finner sted i løpet av Jesu nærvær, deriblant oppfyllelsen av profetiene om «de siste dager» for denne onde tingenes ordning, innsamlingen av de salvede og det at salvede kristne blir oppreist til liv i himmelen. (2. Tim. 3: 1; 1. Kor. 15: 23; 1. Tess. 4: 15—17; 2. Tess. 2: 1) Vi kan si det slik at den perioden som utgjør «avslutningen [syntẹleia] på tingenes ordning», svarer til, eller løper parallelt med, den perioden som blir omtalt som Kristi nærvær (parousịa).
En periode som spenner over en viss tid
4. På hvilken måte er det en parallell mellom Jesu nærvær og det som skjedde på Noahs tid?
4 At ordet parousịa refererer til en periode som spenner over en viss tid, harmonerer med noe Jesus sa om sitt nærvær. (Les Matteus 24: 37—39.) Legg merke til at Jesus ikke sammenlignet sitt nærvær med den relativt korte tidsperioden som selve vannflommen på Noahs tid fant sted innenfor. Nei, han sammenlignet sitt nærvær med den mye lengre tidsperioden som gikk forut for vannflommen. Denne perioden omfattet den tiden da Noah bygde arken og utførte sitt forkynnelsesarbeid, og den gikk helt fram til den tiden da vannflommen til slutt kom. Dette tok flere tiår. På lignende måte omfatter Kristi nærvær den tiden som fører fram til og innbefatter den store trengsel. — 2. Tess. 1: 6—9.
5. Hvordan viser ordene i Åpenbaringen, kapittel 6, at Jesu nærvær spenner over en periode som varer en viss tid?
5 Også andre profetier i Bibelen viser tydelig at Kristi nærvær spenner over en periode som varer en viss tid, ikke bare til det at han kommer for å tilintetgjøre de onde. Åpenbaringsboken beskriver Jesus som en rytter på en hvit hest og forteller at han får en krone. (Les Åpenbaringen 6: 1—8.) Etter at Jesus ble kronet til Konge i 1914, drog han ifølge beskrivelsen ut «seirende og for å fullføre sin seier». Åpenbaringen viser videre at han ble etterfulgt av ryttere på hester som hadde forskjellige farger — profetiske forbilder på krig, matmangel og pest. Alt dette har gjort seg gjeldende i løpet av den tidsperioden som omtales som «de siste dager», en periode som har vart en god stund. Vi ser at denne profetien går i oppfyllelse i vår tid.
6. Hva hjelper Åpenbaringen, kapittel 12, oss til å forstå når det gjelder Kristi nærvær?
6 Kapittel 12 i Åpenbaringen gir oss flere opplysninger om opprettelsen av Guds rike i himmelen. Vi leser der om en krig i de usynlige sfærer. Mikael — Jesus Kristus i hans himmelske stilling — og hans engler kjemper mot Djevelen og hans demoner. Krigen resulterer i at Satan Djevelen og hans hærskarer blir kastet ned til jorden. I den forbindelse sier beretningen at Djevelen har stor vrede, «idet han vet at han har en kort tidsperiode». (Les Åpenbaringen 12: 7—12.) Det er derfor tydelig at opprettelsen av Kristi rike i himmelen blir etterfulgt av en tidsperiode som kjennetegnes av «ve» i økt grad for jorden og menneskene.
7. Hva handler Salme 2 om, og hvilken mulighet blir beskrevet der?
7 Salme 2 er også relevant. Den inneholder en profetisk omtale av innsettelsen av Jesus Kristus som Konge på det himmelske Sion-fjellet. (Les Salme 2: 5—9; 110: 1, 2.) Denne salmen viser så at det skulle være en viss tidsperiode da jordens herskere og deres undersåtter får anledning til å underordne seg under Kristi herredømme. De blir oppfordret til å ’vise innsikt’ og til å la seg «tilrettevise». Angående den tiden sies det om dem som velger å tjene Jehova og hans utnevnte Konge: «Lykkelige er alle de som tar sin tilflukt til ham [Gud].» Under Jesu nærvær som Konge er det altså en periode da det er mulig å foreta nødvendige forandringer. — Sal. 2: 10—12.
De som oppfatter tegnet
8, 9. Hvem skulle oppfatte tegnet på Kristi nærvær og forstå hva det betydde?
8 Da fariseerne spurte Jesus om når Riket skulle komme, svarte han at det ikke ville komme «på en iøynefallende måte», det vil si fra deres synspunkt. (Luk. 17: 20, 21) De som ikke trodde på ham, ville ikke komme til å forstå hva som skjedde. De ville jo ikke engang anerkjenne Jesus som sin framtidige Konge. Så hvem skulle både oppfatte tegnet på Jesu Kristi nærvær og forstå hva det betydde?
9 Jesus sa videre at hans disipler skulle se tegnet like tydelig som de kunne se «lynet, når det glimter, [som] lyser fra ett område under himmelen til et annet område». (Les Lukas 17: 24—29.) Det er interessant å legge merke til at Matteus 24: 23—27 direkte knytter det samme poenget til tegnet på Jesu Kristi nærvær.
Den generasjon som skulle se tegnet
10, 11. a) Hvilken forklaring er tidligere blitt gitt angående den «generasjon» som er nevnt i Matteus 24: 34? b) Hvem ville Jesu disipler utvilsomt ha oppfattet som en del av den «generasjon» som Jesus nevnte?
10 Tidligere har dette bladet gitt den forklaring at uttrykket «denne generasjon» i Matteus 24: 34 i det første århundre henspilte på «den generasjon av vantro jøder som levde på den tiden oppfyllelsen fant sted». * Denne forklaringen virket rimelig, ettersom Jesus alle andre steder i den nedskrevne beretningen bruker ordet «generasjon» med en negativ biklang, og ettersom han i de fleste tilfeller bruker et adjektiv med negativ betydning, for eksempel «ond», for å beskrive generasjonen. (Matt. 12: 39; 17: 17; Mark. 8: 38) Man mente derfor at Jesus i forbindelse med oppfyllelsen i nyere tid siktet til den onde «generasjon» av ikke-troende som skulle se både de trekkene som skulle kjennetegne «avslutningen [syntẹleia] på tingenes ordning», og denne ordningens ende (tẹlos).
11 Det er riktig at Jesus talte til eller om de onde menneskene på hans tid når han brukte ordet «generasjon» med en negativ biklang. Men gjelder dette nødvendigvis den uttalelsen vi finner i Matteus 24: 34? Husk at fire av Jesu disipler hadde kommet til ham «da de var for seg selv». (Matt. 24: 3) Siden Jesus ikke brukte noen adjektiver med negativ betydning da han snakket med dem om «denne generasjon», ville apostlene utvilsomt ha forstått det slik at de og de andre disiplene var en del av den «generasjon» som ikke skulle forsvinne ’før alt dette skjedde’.
12. Hva viser sammenhengen med hensyn til hvem Jesus siktet til da han brukte uttrykket «generasjon»?
12 På hvilket grunnlag kan vi trekke denne slutningen? Ved å se nøye på sammenhengen. Ifølge Matteus 24: 32, 33 sa Jesus: «Lær nå dette av fikentreet som en illustrasjon: Så snart dets unge gren blir myk og skyter blad, vet dere at sommeren er nær. Likeså skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær ved dørene.» (Jevnfør Markus 13: 28—30; Lukas 21: 30—32.) Så, i Matteus 24: 34, leser vi: «Jeg sier dere i sannhet at denne generasjon slett ikke skal forsvinne før alt dette skjer.»
13, 14. Hvorfor kan vi si at den «generasjon» som Jesus omtalte, må ha vært hans disipler?
13 Jesus sa at det var hans disipler — som snart skulle bli salvet med hellig ånd — som skulle være i stand til å trekke visse slutninger når de så «alt dette» skje. Jesus må derfor ha siktet til sine disipler da han sa: «Denne generasjon [skal slett ikke] forsvinne før alt dette skjer.»
14 I motsetning til de ikke-troende skulle Jesu disipler ikke bare se tegnet, men også forstå hva det betydde. De skulle ’lære’ av trekkene ved tegnet og «vite» hva de virkelig betydde. De skulle fullt ut forstå at «han er nær ved dørene». Selv om både ikke-troende jøder og trofaste salvede kristne så en begrenset oppfyllelse av Jesu ord i det første århundre, var det bare hans salvede etterfølgere den gang som lærte noe av det som skjedde — det var bare de som forstod den virkelige betydningen av det de så.
15. a) Hvem utgjør i vår tid den «generasjon» Jesus omtalte? b) Hvorfor kan vi ikke regne ut den nøyaktige lengden av «denne generasjon»? (Se rammen på side 25.)
15 De som mangler åndelig forståelse i vår tid, har ment at det ikke har vært noe «iøynefallende» å se i forbindelse med tegnet på Jesu nærvær. De tenker som så at alt fortsetter å være slik som det har vært før. (2. Pet. 3: 4) Kristi trofaste salvede brødre, vår tids Johannes-klasse, har derimot oppfattet dette tegnet like tydelig som om det hadde vært et glimtende lyn, og de har forstått den virkelige betydningen av det. Som gruppe betraktet utgjør disse salvede vår tids «generasjon» av samtidige som ikke skal forsvinne «før alt dette skjer». * Dette tyder på at noen som er Kristi salvede brødre, fortsatt vil være i live på jorden når den forutsagte store trengsel begynner.
«Hold dere våkne»
16. Hva må alle Kristi disipler gjøre?
16 Men det er ikke nok bare å oppfatte tegnet. Jesus sa videre: «Men det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Hold dere våkne.» (Mark. 13: 37) Dette er ytterst viktig for oss alle i dag, enten vi tilhører de salvede eller den store skare. Det har gått over 90 år siden Jesus ble innsatt som Konge i himmelen i 1914. Selv om det kan være en utfordring for oss, må vi vise oss rede og hele tiden holde oss våkne. Det at vi forstår at Jesus Kristus er usynlig nærværende som Konge i Riket, hjelper oss til å gjøre det. På grunn av denne forståelsen er vi også oppmerksomme på at han snart vil komme for å tilintetgjøre sine fiender «i en time da [vi] ikke holder det for sannsynlig». — Luk. 12: 40.
17. Hvordan bør vår forståelse av dette virke på oss, og hva bør vi være besluttet på å gjøre?
17 Det at vi forstår betydningen av Kristi nærvær, hjelper oss til å forsterke vår følelse av at vi lever i en svært avgjørende tid. Vi vet at Jesus allerede er nærværende, og at han har regjert som Konge i de usynlige himler siden 1914. Snart skal han komme for å tilintetgjøre de onde og iverksette store forandringer på hele jordkloden. Vi bør derfor være mer besluttet enn noen gang på å ha en aktiv andel i det arbeidet som Jesus forutsa da han uttalte: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden [tẹlos] komme.» — Matt. 24: 14.
[Fotnoter]
^ avsn. 3 Betydningen av ordet parousịa framgår av det som sies om kontrasten mellom apostelen Paulus’ «nærvær» og «fravær» i 2. Korinter 10: 10, 11 og Filipperne 2: 12. Du finner en mer inngående drøftelse i Innsikt i De hellige Skrifter, bind 2, sidene 462—465.
^ avsn. 10 Se Vakttårnet for 1. november 1995, sidene 11—15, 19, 30, 31.
^ avsn. 15 Det ser ut til at den perioden «denne generasjon» lever i, svarer til den perioden som det første synet i Åpenbaringsboken blir oppfylt innenfor. (Åp. 1: 10 til 3: 22) Dette trekket ved Herrens dag varer fra 1914 til den siste av de trofaste salvede dør og blir oppreist. — Se Åpenbaringen — dens store klimaks er nær!, side 24, avsnitt 4.
Hva svarer du?
• Hvordan vet vi at Jesu nærvær spenner over en periode av en viss lengde?
• Hvem oppfatter tegnet på Jesu nærvær og forstår hva det betyr?
• Hvem utgjør i vår tid den generasjon som er nevnt i Matteus 24: 34?
• Hvorfor kan vi ikke regne ut den nøyaktige lengden av «denne generasjon»?
[Studiespørsmål]
[Ramme på side 25]
Kan vi regne ut lengden av «denne generasjon»?
Ordet «generasjon» refererer i Bibelen vanligvis til mennesker i forskjellige aldere som lever i en bestemt tidsperiode eller når en bestemt begivenhet finner sted. Det sies for eksempel i 2. Mosebok 1: 6: «Til slutt døde Josef, og også alle hans brødre og hele den generasjonen.» Josef og hans brødre var i forskjellige aldere, men de opplevde det samme i løpet av den samme tidsperioden. «Den generasjonen» omfattet noen av Josefs brødre som var født før ham. Noen av disse levde lenger enn Josef. (1. Mos. 50: 24) Andre som tilhørte «den generasjonen», for eksempel Benjamin, var født etter Josef og kan ha levd videre etter at han døde.
Når uttrykket «generasjon» blir brukt om mennesker som lever i en bestemt tidsperiode, kan man derfor ikke si nøyaktig hvor lang tid det dreier seg om, bortsett fra at perioden har en ende og ikke er urimelig lang. Da Jesus brukte uttrykket «denne generasjon», slik vi leser i Matteus 24: 34, gav han følgelig ikke disiplene en formel som de kunne bruke for å fastslå når «de siste dager» skulle utløpe. Han understreket tvert imot like etterpå at de ikke skulle vite «den dag og time». — 2. Tim. 3: 1; Matt. 24: 36.
[Bilde på sidene 22 og 23]
Etter at Jesus ble kronet til Konge i 1914, har han ifølge beskrivelsen i Åpenbaringen vært «seirende»
[Bilde på side 24]
«Denne generasjon [skal slett ikke] forsvinne før alt dette skjer»