Lær av israelittenes feil

ISRAELITTENE visste hva Jehova forventet av dem da de gikk inn i det lovte land. Gjennom Moses hadde Gud befalt: «Dere skal drive alle innbyggerne i landet bort foran dere og ødelegge alle steinfigurene deres; og alle bildene deres av støpt metall skal dere ødelegge, og alle de hellige offerhaugene deres skal dere tilintetgjøre.» — 4. Mos. 33: 52.

Israels folk skulle ikke inngå noen pakt med innbyggerne i landet, og de skulle heller ikke inngå noen ekteskapsallianse med dem. (5. Mos. 7: 2, 3) Nei, Guds utvalgte folk fikk denne advarselen: «Vokt deg så du ikke slutter en pakt med innbyggerne i det landet som du er på vei til, for at det ikke skal vise seg å være en snare i din midte.» (2. Mos. 34: 12) Men israelittene var ulydige mot Gud og ble fanget i en snare. Hva var grunnen til at det gikk slik? Hva kan vi lære av deres advarende eksempel? — 1. Kor. 10: 11.

Fra vennskapelig omgang til avgudsdyrkelse

Da israelittene inntok det lovte land, vant de til å begynne med flere seirer over landets innbyggere. Men israelittene adlød ikke Guds befalinger fullt ut. De drev ikke ut fienden. (Dom. 1: 1 til 2: 10) Tvert imot, da israelittene bosatte seg midt iblant de «sju nasjoner» som bodde i landet, førte deres regelmessige kontakt med folk i disse nasjonene til at det oppstod vennskapelige forhold dem imellom. (5. Mos. 7: 1) Hvilken virkning hadde dette på israelittene? Bibelen sier: «De begynte å ta seg deres døtre til hustruer, og sine egne døtre gav de til deres sønner, og de gav seg til å tjene deres guder. Slik gjorde Israels sønner det som var ondt i Jehovas øyne, og de glemte Jehova sin Gud og begynte å tjene Ba’alene og de hellige pælene.» (Dom. 3: 5—7) Israelittenes vennskapelige omgang med innbyggerne i landet førte til at de inngikk ekteskap med ikke-israelitter og begynte å dyrke avguder.  Når det først var inngått ekteskapsallianser, ble sannsynligheten for at israelittene skulle drive hedningene ut av landet, mindre. Den sanne tilbedelse ble besmittet, og israelittene begynte selv å tjene falske guder.

Som israelittenes venner utgjorde innbyggerne i det lovte land en større åndelig fare for israelittene enn de hadde gjort som deres fiender. Men la oss også se på en annen måte som det religiøse fordervet kan ha oppstått på.

Fra jordbruk til Ba’al-dyrkelse

Da israelittene gikk inn i det lovte land, opphørte deres nomadetilværelse, og mange ble jordbrukere. De jordbruksmetodene de brukte, lignet trolig på de metodene de som hadde dyrket jorden før dem, hadde brukt. Denne overgangen innebar tydeligvis ikke bare at israelittene tok i bruk kanaaneernes jordbruksmetoder. Det at de pleide omgang med Kanaans innbyggere, forledet dem også til å anta trekk ved deres tilbedelse som var knyttet til jordbruket.

Kanaaneerne tilbad mange Ba’aler — guder som de trodde kunne gjøre jorden fruktbar. Israelittene dyrket jorden og høstet dens grøde, og med tiden begynte også de å gi de kanaaneiske gudene æren for sin velstand. Mange i Israel gav inntrykk av at de tilbad Jehova, men i virkeligheten gjorde de seg skyldig i regelrett frafall.

En kraftig advarsel for oss i dag

Da israelittene kom i kontakt med innbyggerne i det lovte land, hadde de sannsynligvis ikke tenkt at de skulle bli involvert i Ba’al-dyrkelsen og dens forderv. Men det var dette deres nære omgang med innbyggerne førte til. Bør vi ikke vente slike skadelige følger hvis vi pleier vennskapelig omgang med mennesker som nok kan være hyggelige og greie, men som verken deler vår kristne tro eller lar seg lede av kristne verdier og prinsipper? En viss kontakt med ikke-troende kan naturligvis være nødvendig både på arbeidsplassen, på skolen og kanskje til og med hjemme hos oss selv. Men det israelittene erfarte, er et advarende eksempel som viser at vi risikerer å komme opp i vanskeligheter hvis vi søker slik omgang. Bibelen peker på denne ufravikelige sannhet: «Dårlig omgang ødelegger gode vaner.» — 1. Kor. 15: 33.

I dag møter vi mange utfordringer som ligner på dem israelittene møtte. Folk i vårt moderne samfunn har en rekke avguder. Det kan dreie seg om penger, underholdningsartister, idrettsstjerner, politiske systemer, enkelte religiøse ledere og til og med familiemedlemmer. Dette er ting som kan få størst betydning i vårt liv også. Det å ha slike som ikke elsker Jehova, som nære venner kan være ødeleggende for vår åndelighet.

Seksuell umoral var en vesentlig del av Ba’al-dyrkelsen som virket tillokkende på mange israelitter og ble en snare for dem. Lignende snarer krever fortsatt sine ofre blant Guds folk. Alt som skal til for at en nysgjerrig eller uforsiktig person skal ødelegge sin rene samvittighet, er et lite museklikk på PC-en hjemme. Det ville virkelig være trist om en kristen skulle la seg friste til å se på pornografi på Internett!

«Lykkelige er de som retter seg etter hans påminnelser»

Vi bestemmer selv om vi skal adlyde Jehova eller ikke når det gjelder valg av omgangsvenner. (5. Mos. 30: 19, 20) Men hvis vi ønsker å adlyde Jehova, bør vi spørre oss selv: Hvem er jeg sammen med når jeg deltar i fritidsaktiviteter? Hvilke verdier og normer lever de etter? Tilber de Jehova? Vil det at jeg er sammen med dem, oppmuntre meg til å bli en bedre kristen?

Salmisten sang: «Lykkelige er de som er uklanderlige på sin vei, de som vandrer i Jehovas lov. Lykkelige er de som retter seg etter hans påminnelser; av hele sitt hjerte fortsetter de å søke ham.» (Sal. 119: 1, 2) Ja, «lykkelig er enhver som frykter Jehova, som vandrer på hans veier». (Sal. 128: 1) Måtte vi lære av de feilene som israelittene gjorde, og være fullstendig lydige mot Jehova med hensyn til vårt valg av venner. — Ordsp. 13: 20.

[Bilde på side 26]

Hvis vi pleier vennskapelig omgang med slike som ikke elsker Jehova, kan det føre til at vi begynner å tjene avguder