La oss vandre på Jehovas veier
La oss vandre på Jehovas veier
«Lykkelig er enhver som frykter Jehova, som vandrer på hans veier.» — SAL. 128: 1.
1, 2. Hvorfor kan vi være sikker på at det er mulig å bli lykkelig?
ALLE vil gjerne være lykkelige. Men det at man ønsker å bli lykkelig eller går inn for å bli det, er selvsagt ikke ensbetydende med at man er det.
2 Ikke desto mindre er det mulig å bli lykkelig. Salme 128: 1 sier: «Lykkelig er enhver som frykter Jehova, som vandrer på hans veier.» Vi kan være lykkelige hvis vi tilber Jehova Gud og vandrer på hans veier ved å gjøre hans vilje. Hvilken innvirkning kan det at vi vandrer på Jehovas veier, ha på vår oppførsel og på de egenskaper vi legger for dagen?
Vis at du er pålitelig
3. Hvordan kan vi vise at vi tar vårt innvielsesløfte alvorlig?
3 De som frykter Jehova, er pålitelige, slik han er. Jehova oppfylte alle de løftene han gav fortidens israelitter. (1. Kong. 8: 56) Når vi innvier oss til Jehova, gir vi det viktigste løftet vi noen gang kan gi. Det at vi ber ofte, vil hjelpe oss til å holde dette løftet. Vi kan be slik salmisten David gjorde: «Du, Gud, du har lyttet til mine løfter. . . . jeg [vil] synge og spille til pris for ditt navn for evig, så jeg kan innfri mine løfter dag etter dag.» (Sal. 61: 5, 8; Fork. 5: 4—6) For å være Guds venner må vi være pålitelige. — Sal. 15: 1, 4.
4. Hvordan forholdt Jefta og hans datter seg til det løftet han hadde gitt Jehova?
4 I dommertiden i Israel lovte Jefta at hvis Jehova gav ham seier over ammonittene, skulle Jefta gi den første som møtte ham når han vendte tilbake fra kampen, som «et brennoffer». Denne personen viste seg å være Jeftas datter, hans eneste barn. Både Jefta og hans ugifte datter viste tro på Jehova og handlet i samsvar med det løftet Jefta hadde gitt. Selv om det å gifte seg og få barn var noe israelittene satte høyt, var Jeftas datter villig til å forbli ugift, og hun hadde det privilegium å yte hellig tjeneste ved Jehovas helligdom. — Dom. 11: 28—40.
5. Hvordan viste Hanna at hun var pålitelig?
5 Hanna var en annen gudfryktig kvinne som viste at hun var pålitelig. Hanna bodde sammen med sin mann, levitten Elkana, og hans andre hustru, Peninna, i Efraims fjellområde. Peninna fikk flere barn og hånte Hanna, som ikke hadde barn, særlig når familien drog opp til tabernaklet i Sjilo. Ved en av disse anledningene lovte Hanna at hvis hun fikk en sønn, skulle hun gi ham til Jehova. Kort tid senere ble hun gravid og fødte en gutt som fikk navnet Samuel. Da Samuel var blitt avvent, framstilte hun ham for Jehova i Sjilo og ’lånte’ ham til Jehova «for alle hans levedager». Hun holdt altså sitt løfte selv om hun ikke visste om hun kom til å få flere barn. — 1. Sam. 1: 11; 2: 20, 21.
6. Hvordan viste Tykikus at han var pålitelig?
6 Tykikus, en kristen i det første århundre, var en pålitelig mann og en ’trofast tjener’. (Kol. 4: 7) Tykikus reiste sammen med apostelen Paulus fra Hellas gjennom Makedonia, inn i Lilleasia og kanskje videre til Jerusalem. (Apg. 20: 2—4) Han kan ha vært «den broren» som hjalp Titus med å ’ta seg av’ gaven til nødstilte trosfeller i Judea. (2. Kor. 8: 18, 19; 12: 18) Første gang Paulus satt i fangenskap i Roma, brukte han sin pålitelige medarbeider Tykikus til å overbringe brev til trosfeller i Efesos og Kolossai. (Ef. 6: 21, 22; Kol. 4: 8, 9) Under sitt andre fangenskap i Roma sendte Paulus Tykikus til Efesos. (2. Tim. 4: 12) Hvis vi er pålitelige, vil også vi få givende oppgaver i tjenesten for Jehova.
7, 8. Hvorfor kan vi si at David og Jonatan var sanne venner?
7 Gud venter at vi er pålitelige venner. (Ordsp. 17: 17) Kong Sauls sønn Jonatan ble en venn av David. Da Jonatan hørte at David hadde drept Goliat, ble «Jonatans sjel . . . knyttet til Davids sjel, og Jonatan begynte å elske ham som sin egen sjel». (1. Sam. 18: 1, 3) Det var til og med slik at Jonatan advarte David da Saul ville drepe ham. Etter at David hadde flyktet, besøkte Jonatan ham og sluttet en pakt med ham. Da Jonatan snakket med Saul om David, kostet dette ham nesten livet. Men Jonatan og David møttes igjen og styrket vennskapsbåndet. (1. Sam. 20: 24—41) Den siste gangen de var sammen, styrket Jonatan Davids hånd «med henblikk på Gud». — 1. Sam. 23: 16—18.
8 Jonatan døde i kamp mot filisterne. (1. Sam. 31: 6) I en klagesang sang David: «Jeg er dypt bedrøvet for din skyld, min bror Jonatan; meget tiltalende var du for meg. Din kjærlighet var mer underfull for meg enn kvinners kjærlighet.» (2. Sam. 1: 26) Denne kjærligheten var hengivenhet mellom venner og hadde ingen seksuelle undertoner. David og Jonatan var sanne venner.
Vær alltid ’ydmyk av sinn’
9. Hvordan viser Dommerne, kapittel 9, hvor viktig det er å være ydmyk?
9 For å være Guds venner må vi være «ydmyke av sinn». (1. Pet. 3: 8; Sal. 138: 6) Hvor viktig det er å være ydmyk, blir vist i Dommerne, kapittel 9. Gideons sønn Jotam fortalte om en gang da «trærne ville salve en konge over seg». Oliventreet, fikentreet og vintreet ble nevnt. De representerte verdige personer som ikke forsøkte å herske over sine landsmenn. Men tornebusken — som bare var brukbar til brensel — representerte den stolte Abimeleks kongedømme. Abimelek var en drapsmann som ønsket å herske over andre. Han ’spilte fyrste over Israel i tre år’, men led en for tidlig død. (Dom. 9: 8—15, 22, 50—54) Så mye bedre det er å være ’ydmyk av sinn’!
10. Hva har du lært av det at Herodes unnlot å ’gi Gud æren’?
10 I det første århundre evt. oppstod det en spent situasjon mellom den stolte kong Herodes Agrippa i Judea og innbyggerne i Tyrus og Sidon. De ønsket imidlertid å oppnå fred med ham. En gang da Herodes holdt en offentlig tale, ropte folk fra disse byene: «En guds røst, og ikke et menneskes!» Herodes avviste ikke denne overdrevne smigeren, og Jehovas engel slo ham, slik at han led en fryktelig død «fordi han ikke gav Gud æren». (Apg. 12: 20—23) Hva om vi er dyktige talere eller er flinke til å undervise andre i bibelske sannheter? La oss i så fall gi Gud æren for det han lar oss få gjøre. — 1. Kor. 4: 6, 7; Jak. 4: 6.
Vær modig og sterk
11, 12. Hvordan viser det som Enok opplevde, at Jehova gir sine tjenere mot og styrke?
11 Hvis vi ydmykt vandrer på Jehovas veier, vil Jehova gi oss mot og styrke. (5. Mos. 31: 6—8, 23) Enok, den sjuende i slektslinjen fra Adam, vandret modig med Jehova ved å følge en rettskaffen kurs selv om de som levde samtidig med ham, var onde. (1. Mos. 5: 21—24) Jehova gav Enok styrke, slik at han kunne overbringe dem et kraftfullt budskap på grunn av deres ugudelige ord og gjerninger. (Les Judas 14, 15.) Har du det mot som er nødvendig for å forkynne Jehovas dommer?
12 Jehova fullbyrdet dommen over de ugudelige i den verdensomfattende flommen på Noahs tid. Enoks profeti er ikke desto mindre til oppmuntring for oss, for ugudelige mennesker i vår tid kommer snart til å bli tilintetgjort av Jehovas hellige myriader. (Åp. 16: 14—16; 19: 11—16) Som svar på våre bønner gir Jehova oss mot til å forkynne hans budskap, enten det dreier seg om hans dommer eller om velsignelser under Rikets styre.
13. Hvorfor kan vi være sikker på at Gud kan gi oss det mot og den styrke vi trenger for å kunne hanskes med alvorlige problemer?
13 For å kunne hanskes med problemer som går sterkt inn på oss, trenger vi det mot og den styrke som Gud gir. Da Esau giftet seg med to hetittiske kvinner, var de «årsak til en bitter ånd hos [foreldrene hans] Isak og Rebekka». Rebekka gikk så langt at hun sa: «Jeg har begynt å avsky mitt liv på grunn av Hets døtre. Hvis [vår sønn] Jakob noensinne tar seg en hustru av Hets døtre som disse, av landets døtre, hva skal mitt liv da være godt for?» (1. Mos. 26: 34, 35; 27: 46) Isak tok affære og sendte Jakob av sted for at han skulle finne seg en kone blant dem som tilbad Jehova. Isak og Rebekka kunne ikke forandre på det som Esau hadde gjort, men Jehova gav dem visdom, mot og styrke, slik at de kunne forbli trofaste mot Ham. Hvis vi ber Jehova om den hjelp vi trenger, vil han gjøre det samme for oss. — Sal. 118: 5.
14. Hvordan viste en liten israelittisk jente mot?
14 Noen hundre år senere var en liten israelittisk jente blitt tatt til fange av en røverflokk og var blitt tjener hos den syriske hærføreren Na’aman, som led av spedalskhet. Jenta, som hadde hørt om de miraklene Gud gjorde gjennom profeten Elisja, sa modig til Na’amans kone: ’Hvis min herre ville dra til Israel, ville Jehovas profet helbrede ham for spedalskheten.’ Na’aman drog til Israel, og han ble mirakuløst helbredet. (2. Kong. 5: 1—3) Denne jenta er virkelig et fint eksempel for barn og unge som setter sin lit til at Jehova vil gi dem mot til å forkynne for lærere, skolekamerater og andre.
15. Hvordan viste Akabs husforvalter Obadja mot?
15 Det mot som Gud gir oss, hjelper oss til å forbli trofaste under forfølgelse. Tenk på kong Akabs husforvalter Obadja, som levde samtidig med profeten Elia. Da dronning Jesabel befalte at Jehovas profeter skulle drepes, skjulte Obadja hundre av dem, «femti og femti, i en hule». (1. Kong. 18: 13; 19: 18) Vil du modig yte hjelp til trosfeller som blir forfulgt — slik Obadja hjalp Jehovas profeter?
16, 17. Hvordan reagerte Aristarkus og Gaius på forfølgelse?
16 Hvis vi blir forfulgt, kan vi ha tillit til at Jehova vil være med oss. (Rom. 8: 35—39) I friluftsteatret i Efesos stod Paulus’ medarbeidere Aristarkus og Gaius overfor en opphisset folkemengde som sannsynligvis bestod av flere tusen personer. Sølvsmeden Demetrius hadde fått i stand opptøyer. Han og de andre sølvsmedene laget Artemis-templer av sølv, og deres lønnsomme geskjeft var truet fordi Paulus’ forkynnelsesarbeid fikk mange av byens innbyggere til å slutte med avgudsdyrkelse. Folkemengden slepte med seg Aristarkus og Gaius til teatret og fortsatte å rope: «Stor er efesernes Artemis!» Aristarkus og Gaius trodde sannsynligvis at de skulle dø, men byskriveren fikk roet ned mengden. — Apg. 19: 23—41.
17 Hvis du hadde vært utsatt for noe slikt, ville du da ha gått inn for å leve et roligere liv? Det er ingenting som tyder på at Aristarkus eller Gaius mistet motet. Ettersom Aristarkus var fra Tessalonika, visste han at det å forkynne det gode budskap kunne føre til forfølgelse. En tid i forveien hadde det brutt ut uroligheter i Tessalonika da Paulus forkynte der. (Apg. 17: 5; 20: 4) Fordi Aristarkus og Gaius vandret på Jehovas veier, gjorde Jehova dem sterke og modige, slik at de kunne utholde forfølgelse.
Ha øye for andres interesser
18. Hvordan hadde Priska og Akvilas «øye for» andres interesser?
18 Enten vi for tiden blir forfulgt eller ikke, bør vi nære omsorg for våre trosfeller. Priska og Akvilas hadde «øye for» andres interesser. (Les Filipperne 2: 4.) Dette eksemplariske ekteparet kan ha gitt Paulus losji i Efesos, der sølvsmeden Demetrius fikk i stand de opptøyene som er nevnt tidligere. Den situasjonen kan ha fått Akvilas og Priska til å ’våge sin hals’ for Paulus. (Rom. 16: 3, 4; 2. Kor. 1: 8) I vår tid vil vår omsorg for våre brødre som blir forfulgt, få oss til å være «forsiktige som slanger». (Matt. 10: 16—18) Vi utfører vårt arbeid med omtanke og nekter å forråde våre brødre ved å røpe navnene deres eller andre opplysninger til forfølgere.
19. Hvilke gode gjerninger gjorde Dorkas for andre?
19 Det er flere måter vi kan vise at vi har øye for andres interesser, på. Noen av våre trosfeller mangler visse nødvendige ting, som vi kanskje er i stand til å skaffe dem. (Ef. 4: 28; Jak. 2: 14—17) I den kristne menighet i Joppe i det første århundre var det en gavmild kvinne som het Dorkas. (Les Apostlenes gjerninger 9: 36—42.) Dorkas «var rik på gode gjerninger og gav mange barmhjertighetsgaver», noe som tydeligvis innebar at hun laget klær til fattige enker. Da hun døde i år 36, ble enkene svært bedrøvet. Gud brukte apostelen Peter til å oppreise Dorkas til liv igjen, og det er svært sannsynlig at hun brukte resten av sitt liv på jorden til med glede å forkynne det gode budskap og å gjøre godt mot andre. Så glad vi er for å ha lignende uselviske kristne kvinner blant oss i vår tid!
20, 21. a) Hvilken sammenheng er det mellom det å vise interesse for andre og det å oppmuntre dem? b) Hva kan du gjøre for å være til oppmuntring for andre?
20 Vi viser interesse for andre ved å oppmuntre dem. (Rom. 1: 11, 12) Paulus’ medarbeider Silas var til oppmuntring for andre. Etter at det i år 49 var blitt truffet en avgjørelse i spørsmålet om omskjæring, sendte det styrende råd i Jerusalem ut representanter med et brev til troende andre steder. Silas, Judas, Barnabas og Paulus brakte brevet til Antiokia, der Silas og Judas «oppmuntret . . . brødrene med mang en tale og styrket dem». — Apg. 15: 32.
21 Senere ble Paulus og Silas fengslet i Filippi, men ble satt fri som følge av et jordskjelv. For en glede det må ha vært for dem å forkynne for fangevokteren og hans husstand og å se dem bli troende! Før Paulus og Silas drog fra den byen, oppmuntret de brødrene. (Apg. 16: 12, 40) I likhet med Paulus og Silas bør du gå inn for å oppmuntre andre ved dine kommentarer og taler og ved å vise iver i forkynnelsen. Og når du har et «oppmuntrende ord», bør du for all del «si det». — Apg. 13: 15.
Fortsett å vandre på Jehovas veier
22, 23. Hvordan kan vi dra full nytte av bibelske beretninger?
22 Så takknemlig vi kan være for de beretningene fra virkeligheten som Jehova, «all oppmuntrings Gud», har latt nedskrive i sitt Ord! (2. Kor. 1: 3, Byingtons oversettelse) For å dra full nytte av disse beretningene må vi bruke det vi har lært fra Bibelen, i vårt liv og la oss lede av Guds hellige ånd. — Gal. 5: 22—25.
23 Når vi mediterer over bibelske beretninger, vil det hjelpe oss til å framelske egenskaper som behager Jehova Gud. Dette vil styrke vårt forhold til ham, som gir oss «visdom og kunnskap og glede». (Fork. 2: 26) Og det vil føre til at vi blir i stand til å glede hans hjerte. (Ordsp. 27: 11) Måtte vi være fast besluttet på å gjøre det ved å fortsette å vandre på Jehovas veier!
Hva svarer du?
• Hvordan kan du vise at du er pålitelig?
• Hvorfor bør vi være «ydmyke av sinn»?
• Hvordan kan bibelske beretninger hjelpe oss til å være modige?
• Hvordan kan vi vise at vi har øye for andres interesser?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 8]
Selv om det var vanskelig, handlet den pålitelige Jefta og hans datter i samsvar med det løftet han hadde gitt
[Bilde på side 10]
Dere barn og unge, hva har dere lært av den israelittiske jenta?
[Bilde på side 11]
Hvordan sørget Dorkas for at andre kristne fikk det de trengte?