Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Se alltid hen til Jehova

Se alltid hen til Jehova

Se alltid hen til Jehova

«Jeg har bestandig satt Jehova for meg.» — SAL. 16: 8.

1. Hvilken virkning kan bibelske beretninger ha på oss?

GUDS skrevne Ord inneholder enestående vitnesbyrd om hvordan Jehova Gud har handlet med menneskeheten. Bibelen nevner mange mennesker som har spilt en rolle i gjennomføringen av Guds hensikt. Men beretningene om det de sa og gjorde, er naturligvis ikke tatt med i Bibelen bare for å underholde oss. Nei, disse beretningene kan hjelpe oss til å få et nærere forhold til Gud. — Jak. 4: 8.

2, 3. Hvordan skal vi forstå ordene i Salme 16: 8?

2 Vi kan alle lære mye av det som kjente bibelske personer erfarte. Blant disse er Abraham, Sara, Moses, Rut, David, Ester og Paulus. Men vi kan også dra nytte av beretninger om personer som var mindre fremtredende. Når vi mediterer over bibelske fortellinger, kan det hjelpe oss til å handle i samsvar med salmistens ord: «Jeg har bestandig satt Jehova for meg. Fordi han er ved min høyre hånd, skal jeg ikke bli brakt til å vakle.» (Sal. 16: 8) Hvordan skal vi forstå disse ordene?

3 En soldat i gammel tid brukte vanligvis høyre hånd når han svingte sverdet, og da var hans høyre side ubeskyttet av skjoldet, som han holdt med venstre hånd. Men hvis en venn kjempet rett ved hans høyre side, var han likevel beskyttet. Hvis vi alltid ser hen til Jehova og gjør hans vilje, vil han beskytte oss. Vi skal nå se hvordan det at vi reflekterer over bibelske beretninger, kan styrke vår tro, slik at vi ’bestandig setter Jehova for oss’, ja alltid ser hen til ham.

Jehova besvarer våre bønner

4. Nevn et eksempel fra Bibelen som viser at Jehova besvarer bønner.

4 Hvis vi alltid ser hen til Jehova, vil han besvare våre bønner. (Sal. 65: 2; 66: 19) Et bevis for dette har vi i tilfellet med Abrahams eldste tjener, sannsynligvis Elieser. Abraham sendte ham til Mesopotamia for å finne en kvinne som tjente Jehova, og som kunne bli Isaks kone. Elieser bad Jehova om veiledning, og da Rebekka gav kamelene hans vann, skjønte han at dette skjedde fordi Jehova ledet tingene. Fordi Elieser bad oppriktige bønner, fant han henne som ble Isaks kjære kone. (1. Mos. 24: 12—14, 67) Abrahams tjener var riktignok ute i et spesielt oppdrag. Men bør ikke vi ha like stor tillit til at Jehova besvarer våre bønner?

5. Hvorfor kan vi si at selv en kort, stille bønn til Jehova kan være virkningsfull?

5 Noen ganger må vi kanskje be raskt om Guds hjelp. En gang la perserkongen Artaxerxes merke til at hans munnskjenk Nehemja var trist til sinns. «Hva er det du søker å oppnå?» spurte kongen. «Straks bad [Nehemja] til himlenes Gud.» Etter alt å dømme bad Nehemja denne bønnen inni seg, og han kunne ikke be lenge. Men Gud besvarte bønnen, for Nehemja fikk kongens støtte til å gjenoppbygge Jerusalems murer. (Les Nehemja 2: 1—8.) Ja, selv en kort, stille bønn kan være virkningsfull.

6, 7. a) Hvordan var Epafras et eksempel med hensyn til bønn? b) Hvorfor bør vi be for andre?

6 Vi blir oppfordret til å «be for hverandre», selv om vi ikke alltid straks får beviser for at slike bønner blir besvart. (Jak. 5: 16) Epafras, «en trofast Kristi tjener», bad inntrengende bønner for sine trosfeller. Paulus skrev fra Roma: «Epafras, som er fra dere [kolossere], en Kristi Jesu slave, sender dere sine hilsener og kjemper alltid for dere i sine bønner, for at dere til slutt skal stå fullstendige og med en fast overbevisning i all Guds vilje. Ja, jeg gir ham det vitnesbyrd at han gjør seg store anstrengelser for dere og for dem i Laodikea og for dem i Hierapolis.» — Kol. 1: 7; 4: 12, 13.

7 Byene Kolossai, Laodikea og Hierapolis lå i samme område av Lilleasia. De kristne i Hierapolis levde blant mennesker som tilbad gudinnen Kybele. For de kristne i Laodikea var materialisme en stor utfordring. Og for de kristne i Kolossai utgjorde menneskers filosofi en fare. (Kol. 2: 8) Det er ikke rart at Epafras, som var fra Kolossai, ’kjempet i sine bønner’ for de troende i den byen. Bibelen forteller ikke hvordan hans bønner ble besvart, men han sluttet ikke å be for sine trosfeller. Vi bør heller ikke slutte å be for våre trosfeller. Selv om vi ikke ’blander oss i andres saker’, kan det være at vi vet at en i familien eller en venn gjennomgår en alvorlig trosprøve. (1. Pet. 4: 15) Da vil det være høyst passende å be private bønner for ham eller henne. Paulus fikk hjelp gjennom de bønnene andre bad for ham, og de bønnene vi ber for andre, kan også utrette mye godt. — 2. Kor. 1: 10, 11.

8. a) Hvordan vet vi at de kristne eldste fra Efesos forstod hvor viktig det er å be? b) Hvilken holdning bør vi ha til bønn?

8 Ser andre på oss som menn og kvinner som legger vekt på bønn? Da Paulus hadde hatt et møte med de kristne eldste fra Efesos, «falt han på kne sammen med dem alle og bad». Da ble det «atskillig gråt blant dem alle, og de falt Paulus om halsen og kysset ham ømt, for det som gjorde dem særlig vondt, var det ord han hadde sagt om at de ikke mer skulle se hans ansikt». (Apg. 20: 36—38) Vi kjenner ikke navnene på alle disse eldste, men det er tydelig at de var varmhjertete menn som forstod hvor viktig det er å be. Vi bør avgjort verdsette det privilegium det er å kunne be til Gud, og vi bør ’oppløfte lojale hender’ i tillit til at vår himmelske Far vil svare oss. — 1. Tim. 2: 8.

Vær fullstendig lydig mot Gud

9, 10. a) Hvordan var Selofhads døtre gode eksempler? b) Hva kan en enslig kristen som tenker på å gifte seg, lære av den lydighet som Selofhads døtre viste?

9 Når vi alltid ser hen til Jehova, vil det hjelpe oss til å være lydige mot ham, og da vil vi oppnå hans velsignelse. (5. Mos. 28: 13; 1. Sam. 15: 22) Vi må derfor være villige til å være lydige. Tenk over den holdningen som ble vist av Selofhads døtre, fem kjødelige søstre som levde på Moses’ tid. Blant israelittene var det vanlig at en manns eiendom gikk i arv til hans sønner. En mann som het Selofhad, døde uten å etterlate seg sønner, og Jehova bestemte at Selofhads fem døtre skulle få hele arven — på én betingelse: De måtte gifte seg med menn fra sin egen stamme, Manasse stamme, slik at arven forble innenfor stammen. — 4. Mos. 27: 1—8; 36: 6—8.

10 Selofhads døtre hadde tillit til at det ville gå dem godt hvis de var lydige mot Gud. Bibelen forteller: «Slik som Jehova hadde befalt Moses, slik gjorde Selofhads døtre. Mahla, Tirsa og Hogla og Milka og Noah, Selofhads døtre, ble da hustruer til sin fars brødres sønner. De ble hustruer til noen i slektene til Manasses, Josefs sønns, sønner, så deres arv kunne forbli i stammen til deres fars slekt.» (4. Mos. 36: 10—12) Disse kvinnene gjorde lydig det som Jehova hadde befalt. (Jos. 17: 3, 4) Enslige kristne som er åndelig modne, har en lignende tillit til at det vil gå dem godt hvis de er lydige mot Jehovas påbud om å gifte seg bare «i Herren». — 1. Kor. 7: 39.

11, 12. Hvordan viste Kaleb at han hadde tillit til Gud?

11 Vi må være fullstendig lydige mot Jehova, slik israelitten Kaleb var. (5. Mos. 1: 36) Etter at israelittene var blitt utfridd av Egypt på 1500-tallet fvt., sendte Moses tolv menn inn i Kanaan for å utspeide landet, men bare to av dem — Kaleb og Josva — oppfordret folket til å ha full tillit til Jehova og dra inn i landet. (4. Mos. 14: 6—9) Omkring 40 år senere var Josva og Kaleb fortsatt i live og fulgte Jehova helt og fullt, og Jehova brukte Josva til å føre israelittene inn i det lovte land. Men de ti troløse speiderne døde øyensynlig under israelittenes 40 år lange vandring i ødemarken. — 4. Mos. 14: 31—34.

12 På sine eldre dager kunne Kaleb, som hadde overlevd israelittenes vandring i ødemarken, stå foran Josva og si: «Jeg for min del fulgte Jehova min Gud helt og fullt.» (Les Josva 14: 6—9.) Kaleb, som da var 85 år, bad om å få det fjellområdet som Gud hadde lovt ham, selv om det var bebodd av fiender, som hadde store, befestede byer. — Jos. 14: 10—15.

13. Hva må vi gjøre for å få Jehovas støtte og velsignelse når vi må gjennomgå prøvelser?

13 I likhet med den trofaste og lydige Kaleb vil vi få Jehovas støtte og velsignelse hvis vi ’følger Jehova helt og fullt’. Hvis vi står overfor store vanskeligheter, vil det gå oss godt når vi ’følger Jehova helt og fullt’. Men å gjøre det hele livet, slik Kaleb gjorde, kan være en utfordring. Kong Salomo fulgte Jehova da han var ung, men da han ble gammel, «hadde hans hustruer bøyd hans hjerte til å følge andre guder», og «han fulgte ikke Jehova helt og fullt som sin far David». (1. Kong. 11: 4—6) Måtte vi uansett hvilke prøvelser vi må gjennomgå, alltid være fullstendig lydige mot Jehova og alltid se hen til ham!

Sett alltid din lit til Jehova

14, 15. Hva har det som No’omi erfarte, lært deg om hvor viktig det er å sette sin lit til Gud?

14 Vi må sette vår lit til Gud særlig når vi føler oss nedtrykt fordi vi synes framtiden virker håpløs. Tenk på No’omi, som var eldre, og som hadde mistet mannen sin og de to sønnene sine i døden. Da hun vendte tilbake til Juda fra Moab, sukket hun: «Kall meg ikke No’omi [som betyr «min liflighet»]. Kall meg Mara [som betyr «bitter»], for Den Allmektige har gjort det svært bittert for meg. Jeg hadde fullt opp da jeg drog, men tomhendt har Jehova latt meg vende tilbake. Hvorfor skulle dere kalle meg No’omi, når det er Jehova som har ydmyket meg, og Den Allmektige som har voldt meg ulykke?» — Rut 1: 20, 21.

15 Når vi leser Ruts bok nøye, ser vi at selv om No’omi var nedtrykt, fortsatte hun å sette sin lit til Jehova. Og situasjonen hennes forandret seg mye. No’omis svigerdatter Rut, som også var enke, ble gift med Boas og fødte en sønn. Beretningen forteller: «No’omi . . . ble [barnets] pleierske. Da gav nabokvinnene [barnet] navn, idet de sa: ’Det er blitt født No’omi en sønn.’ Og de gav ham navnet Obed. Han er far til Isai, Davids far.» (Rut 4: 14—17) Når No’omi blir oppreist til liv på jorden, vil hun få vite at Rut, som også kommer til å være på jorden, ble en av stammødrene til Jesus, Messias. (Matt. 1: 5, 6, 16) I likhet med No’omi kan vi ikke vite hvordan en situasjon som for øyeblikket virker håpløs, vil utvikle seg. La oss derfor alltid sette vår lit til Gud, slik vi blir oppfordret til i Ordspråkene 3: 5, 6: «Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen forstand. Gi akt på ham på alle dine veier, og han skal gjøre dine stier rette.»

Stol på den hellige ånd

16. Hvordan hjalp Guds hellige ånd visse eldste i det gamle Israel?

16 Hvis vi alltid ser hen til Jehova, vil han lede oss ved sin hellige ånd. (Gal. 5: 16—18) Guds ånd var med de 70 menn av Israels eldste som ble valgt ut til å hjelpe Moses med «å bære byrden av folket». Av disse 70 eldste er bare Eldad og Medad nevnt ved navn, men den hellige ånd satte dem alle i stand til å utføre sine oppgaver. (4. Mos. 11: 13—29) De var uten tvil dyktige, gudfryktige, pålitelige og ærlige, i likhet med de mennene som var blitt valgt ut tidligere. (2. Mos. 18: 21) Og det samme kan sies om kristne eldste i vår tid.

17. Hvilken rolle spilte Jehovas hellige ånd i forbindelse med byggingen av tabernaklet?

17 Jehovas hellige ånd spilte en viktig rolle i forbindelse med byggingen av tabernaklet i ødemarken. Jehova utnevnte Besalel til å være den ledende håndverkeren og byggmesteren og lovte å «fylle ham med Guds ånd når det gjelder visdom og forstand og kunnskap og dyktighet i all slags kunsthåndverk». (2. Mos. 31: 3—5) Menn som hadde «et vist hjerte», samarbeidet med Besalel og hans assistent, Oholiab, om å utføre dette storslåtte oppdraget. Jehovas ånd fikk dessuten mennesker som var «villig av hjertet», til å gi gavmilde bidrag. (2. Mos. 31: 6; 35: 5, 30—34) Det er også Jehovas ånd som driver hans tjenere i vår tid til å gjøre alt de kan for å fremme Rikets interesser. (Matt. 6: 33) Vi er kanskje i besittelse av visse evner og ferdigheter, men for å bli i stand til å fullføre det arbeid Jehova har gitt sitt folk i vår tid, må vi be om å få den hellige ånd og la den lede oss. — Luk. 11: 13.

Ha alltid ærefrykt for «hærskarenes Jehova»

18, 19. a) Hvilken holdning hjelper Guds hellige ånd oss til å utvikle? b) Hva har du lært av Simeons og Annas eksempel?

18 Den hellige ånd hjelper oss til å utvikle en gudfryktig holdning, som får oss til alltid å se hen til Jehova. Guds folk i fortiden fikk denne befalingen: «Hærskarenes Jehova skal dere ære som hellig.» (Jes. 8: 13, Byingtons oversettelse) Simeon og Anna var to gudfryktige eldre mennesker i Jerusalem i det første århundre. (Les Lukas 2: 25—38.) Simeon trodde på profetiene om Messias og «ventet på Israels trøst». Gud utøste den hellige ånd over Simeon og forsikret ham om at han skulle få oppleve å se Messias. Og det gjorde han virkelig. En dag i år 2 fvt. ble Jesus båret inn i templet av sin mor og sin adoptivfar, Maria og Josef. Drevet av den hellige ånd kom Simeon med profetiske uttalelser om Messias. Han forutsa også at Maria ville komme til å bli bedrøvet, og hun opplevde jo senere den sorg å se Jesus bli hengt på en torturpæl. Men forestill deg den store gleden Simeon opplevde da han tok «Jehovas Kristus» i sine armer! Ved sin gudsfrykt er Simeon virkelig et godt eksempel for Guds tjenere i vår tid.

19 Den gudfryktige enken Anna, som var 84 år, ’var aldri borte fra templet’. Hun ytet Jehova hellig tjeneste dag og natt «med fasteperioder og påkallelser». Anna var også til stede da Jesus som spedbarn ble båret inn i templet. Så takknemlig hun var for å få se den framtidige Messias! Ja, hun «begynte å takke Gud og å tale om barnet til alle som ventet på Jerusalems utfrielse». Anna bare måtte fortelle denne gode nyheten til andre! I likhet med Simeon og Anna er eldre kristne i vår tid svært glad for at man aldri blir for gammel til å tjene Jehova som et av hans vitner.

20. Hva må vi gjøre uansett alder, og hvorfor er dette viktig?

20 Enten vi er unge eller gamle, må vi alltid se hen til Jehova. Da vil han velsigne våre ydmyke bestrebelser på å fortelle andre om hans kongedømme og hans underfulle gjerninger. (Sal. 71: 17, 18; 145: 10—13) Men for å kunne ære Jehova må vi legge for dagen egenskaper som behager ham. Hva kan vi lære om slike egenskaper ved å studere noen flere bibelske beretninger?

Hva svarer du?

• Hvordan vet vi at Jehova besvarer bønner?

• Hvorfor bør vi være fullstendig lydige mot Gud?

• Hvorfor bør vi alltid sette vår lit til Jehova, selv når vi føler oss nedtrykt?

• Hvordan hjelper Guds hellige ånd hans folk?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 4]

Nehemjas bønn til Jehova var virkningsfull

[Bilde på side 5]

Det at vi husker hvordan No’omi ble velsignet, vil hjelpe oss til å sette vår lit til Jehova