Viktige punkter fra Markus’ evangelium
Jehovas Ord er levende
Viktige punkter fra Markus’ evangelium
MARKUSEVANGELIET er det korteste av de fire evangeliene. Det ble skrevet av Johannes Markus omkring 30 år etter Jesu Kristi død og oppstandelse, og det er en livfull, handlingsmettet beretning om Jesu tre og et halvt år lange tjeneste.
Dette evangeliet, som etter alt å dømme ble skrevet for ikke-jøder, spesielt romere, gir en beskrivelse av Jesus som Guds Sønn og konsentrerer seg om hans mirakler og hans omfattende forkynnelsesvirksomhet. Markus legger mer vekt på det Jesus gjorde, enn på det han lærte. Et studium av Markus’ evangelium vil styrke vår tro på Messias og motivere oss til å delta i den kristne tjeneste som ivrige forkynnere av Guds budskap. — Hebr. 4: 12.
JESU STORE TJENESTE I GALILEA
Etter at Markus i de 14 første versene har fortalt om døperen Johannes’ virksomhet og om Jesu 40 dager lange opphold i ødemarken, begynner han på en spennende rapport om Jesu tjeneste i Galilea. Uttrykket «straks» forekommer ofte, noe som gir beretningen et preg av at det beskrives viktige ting som skjer i rask rekkefølge. — Mark. 1: 10, 12.
På mindre enn tre år fullfører Jesus tre forkynnelseskampanjer i Galilea. Som oftest presenterer Markus hendelsene i kronologisk rekkefølge. Bergprekenen og mange av Jesu lengre taler er ikke tatt med.
Svar på bibelske spørsmål:
1: 15 — Hva mente Jesus med å si at «den fastsatte tid» var utløpt? Han mente at den fastsatte tid da han skulle begynne sin tjeneste, var kommet. Guds rike var kommet nær i den forstand at Jesus var nærværende som Guds utpekte Konge. Rettsindige mennesker kunne da reagere positivt på hans forkynnelsesarbeid og ta skritt som ville føre til at de fikk Guds godkjennelse.
1: 44; 3: 12; 7: 36 — Hvorfor ville ikke Jesus at de miraklene han utførte, skulle få stor publisitet? Jesus ønsket ikke at folk skulle trekke sine konklusjoner på grunnlag av sensasjonelle og kanskje fordreide historier, men han ville at de på grunnlag av det de selv så, skulle forstå at han var Kristus, og treffe en personlig avgjørelse. (Jes. 42: 1—4; Matt. 8: 4; 9: 30; 12: 15—21; 16: 20; Luk. 5: 14) Et unntak var tilfellet med den tidligere demonbesatte mannen i gerasenernes land. Jesus sa at han skulle gå hjem til sine slektninger og fortelle dem om det som hadde skjedd. Ettersom folk innstendig hadde bedt Jesus om å dra bort fra det området, ville han få svært liten kontakt med folk der, om noen i det hele tatt. Vitnesbyrdet fra en mann som Jesus hadde gjort frisk, og denne mannens tilstedeværelse kunne være en motvekt mot eventuelt negativt snakk om tapet av svinene. — Mark. 5: 1—20; Luk. 8: 26—39.
2: 28 — Hvorfor blir Jesus kalt «sabbatens Herre»? «Loven har en skygge av de kommende goder,» skrev apostelen Paulus. (Hebr. 10: 1) Ifølge Loven skulle den dagen som fulgte etter ukens seks arbeidsdager, være en sabbatsdag, og Jesus utførte mange av sine helbredelser på den dagen. Dette utgjør et forbilde på de velsignelser og den fred som menneskene vil nyte godt av under Kristi tusenårige styre, etter at Satans undertrykkende styre er borte. Derfor er Kongen i Guds rike også «sabbatens Herre». — Matt. 12: 8; Luk. 6: 5.
3: 5; 7: 34; 8: 12 — Hvordan kunne Markus ha kjennskap til detaljer om hva Jesus følte i forskjellige situasjoner? Markus var verken en av de tolv apostler eller en av Jesu nære venner. Ifølge tradisjonen fikk Markus mange av de opplysningene han kom med, fra apostelen Peter, som han var nær knyttet til. — 1. Pet. 5: 13.
6: 51, 52 — Hva var «meningen med brødene», som disiplene ikke hadde forstått? Bare noen timer tidligere hadde Jesus mettet 5000 menn foruten kvinner og barn med bare fem brød og to fisker. «Meningen med brødene», som disiplene burde ha forstått ved den anledningen, var at Jesus hadde fått makt av Jehova Gud til å utføre mirakler. (Mark. 6: 41—44) Hvis de hadde forstått hvor stor makt Jesus hadde fått, ville de ikke ha blitt så forundret over at han på mirakuløst vis gikk på vannet.
8: 22—26 — Hvorfor sørget Jesus for at den blinde mannen fikk synet igjen gradvis? Jesus kan ha gjort det fordi han ville vise mannen omtanke. Det at denne mannen, som hadde vært vant til å befinne seg i mørke, fikk synet igjen gradvis, kan ha gjort det mulig for ham å venne seg til det skarpe sollyset.
Hva vi kan lære:
2: 18; 7: 11; 12: 18; 13: 3. Markus kommer med forklarende opplysninger i forbindelse med skikker, uttrykk, trosoppfatninger og steder som ikke-jødiske lesere kanskje ikke var fortrolige med. Han gjør det klart at fariseerne ’pleide å faste’, at korban var «en gave viet til Gud», at saddukeerne ’sa at det ikke var noen oppstandelse’, og at «Oljeberget» lå «rett overfor templet». Ettersom Messias’ slektsregister først og fremst ville være av interesse for jødene, utelater han det helt. Markus er her et eksempel for oss. Når vi deltar i den kristne tjeneste eller holder taler på menighetens møter, bør vi ta våre tilhøreres bakgrunn i betraktning.
3: 21. Jesus hadde slektninger som ikke viste tro på ham. Han har derfor forståelse for dem som på grunn av sin tro møter motstand eller blir spottet av ikke-troende familiemedlemmer.
3: 31—35. Ved sin dåp ble Jesus Guds åndelige Sønn, og «det Jerusalem som er der oppe», var hans mor. (Gal. 4: 26) Fra da av stod hans disipler ham nærere enn hans kjødelige slektninger. Det lærer oss at vi må sette åndelige interesser først i livet. — Matt. 12: 46—50; Luk. 8: 19—21.
8: 32—34. Vi bør raskt oppfatte og avvise misforstått godhet som andre måtte vise oss. En Kristi etterfølger må være beredt til å «fornekte seg selv», eller si nei til selviske lyster og ambisjoner. Han bør være villig til å «ta opp sin torturpæl» — til å lide om nødvendig, til å bli ydmyket eller forfulgt eller til og med drept fordi han er en kristen. Og han må «stadig følge» Jesus ved å innrette sitt liv etter hans livsmønster. Vårt løp som kristne disipler innebærer at vi etterligner Jesus Kristus og utvikler og bevarer en selvoppofrende ånd. — Matt. 16: 21—25; Luk. 9: 22, 23.
9: 24. Vi bør ikke skamme oss over å fortelle andre at vi har tro, eller å be om å få mer tro. — Luk. 17: 5.
DEN SISTE MÅNEDEN
Mot slutten av år 32 evt. kommer Jesus til «Judeas grensetrakter og den andre siden av Jordan», og igjen kommer folkeskarer til ham. (Mark. 10: 1) Etter at han har forkynt der, drar han mot Jerusalem.
Den 8. nisan er Jesus i Betania. Mens han ligger til bords, kommer det en kvinne og heller velluktende olje over hodet hans. De begivenhetene som finner sted fra Jesus rir i triumf inn i Jerusalem, til han blir oppreist, blir beskrevet i kronologisk rekkefølge.
Svar på bibelske spørsmål:
10: 17, 18 — Hvorfor korrigerte Jesus en mann som kalte ham «Gode Lærer»? Ved å nekte å godta denne smigrende tittelen viste Jesus at han ville at all ære skulle gå til Jehova, og at det er den sanne Gud som er kilden til alt godt. Jesus henledet dessuten oppmerksomheten på den grunnleggende sannhet at Skaperen av alle ting, Jehova Gud, har den suverene rett til å fastsette normen for hva som er godt, og hva som er ondt. — Matt. 19: 16, 17; Luk. 18: 18, 19.
14: 25 — Hva mente Jesus da han sa til sine trofaste apostler: «Jeg skal slett ikke mer drikke av vintreets frukt før den dagen da jeg drikker den ny i Guds rike»? Jesus antydet ikke at det er bokstavelig vin i himmelen. Men ettersom vin noen ganger blir brukt som symbol på glede, siktet Jesus tydeligvis til gleden ved å være sammen med sine oppreiste, salvede etterfølgere i Guds rike. — Sal. 104: 15; Matt. 26: 29.
14: 51, 52 — Hvem var den unge mannen som kom seg «naken» unna? Ettersom det bare er Markus som omtaler denne hendelsen, er det rimelig å tro at han snakket om seg selv.
15: 34 — Viste Jesus at han manglet tro da han ropte: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Nei. Vi kan ikke vite med sikkerhet hvilke motiver Jesus hadde for å si dette, men disse ordene kan ha vært et uttrykk for at han forstod at Jehova hadde trukket sin beskyttelse tilbake fra ham, slik at Hans Sønns ulastelighet kunne bli satt på den ytterste prøve. Det er også mulig at Jesus sa dette fordi han ønsket å oppfylle det som Salme 22: 1 hadde forutsagt om ham. — Matt. 27: 46.
Hva vi kan lære:
10: 6—9. Guds opprinnelige hensikt var at ektefeller skulle holde sammen. I stedet for å være raske til å søke skilsmisse bør ektemenn og hustruer derfor bestrebe seg på å løse de problemer som måtte oppstå i ekteskapet, ved å følge Bibelens prinsipper. — Matt. 19: 4—6.
12: 41—44. Eksemplet med den fattige enken lærer oss at vi uselvisk bør støtte den sanne tilbedelse.
[Bilde på side 29]
Hvorfor sa Jesus til denne mannen at han skulle fortelle sine slektninger om alt det som hadde skjedd med ham?