Viktige punkter fra Lukas’ evangelium
Jehovas Ord er levende
Viktige punkter fra Lukas’ evangelium
MATTEUS’ evangelium ble tydeligvis først og fremst skrevet for jødiske lesere og Markus’ evangelium for ikke-jødiske. Lukas’ evangelium, derimot, er skrevet for folk av alle nasjoner. Det ble skrevet omkring 56—58 evt. og er en bok som inneholder en omfattende beretning om Jesu liv og tjeneste.
Sett med en omsorgsfull og grundig leges øyne går Lukas nøye igjennom «alle ting fra først av», og hans beretning omspenner en periode på 35 år — fra 3 fvt. til 33 evt. (Luk. 1: 3) Nesten 60 prosent av det som står i Lukas’ evangelium, er særegent for dette evangeliet.
FØRSTE DEL AV JESU TJENESTE
Etter at Lukas har skrevet ned detaljer om døperen Johannes’ fødsel og om Jesu fødsel, sier han at Johannes begynte sin tjeneste i keiser Tiberius’ 15. regjeringsår, det vil si om våren i år 29 evt. (Luk. 3: 1, 2) Jesus blir døpt av Johannes om høsten det samme året. (Luk. 3: 21, 22) I år 30 evt. ’vender Jesus tilbake til Galilea og begynner å undervise i synagogene deres’. — Luk. 4: 14, 15.
Jesus begynner på sin første forkynnelsesreise i Galilea. Han sier til folkemengden: «Også for andre byer må jeg forkynne det gode budskap om Guds rike.» (Luk. 4: 43) Han tar med seg fiskeren Simon og andre. Han sier: «Fra nå av skal du fange mennesker levende.» (Luk. 5: 1—11; Matt. 4: 18, 19) De tolv apostlene er sammen med Jesus på hans andre forkynnelsesreise i Galilea. (Luk. 8: 1) På den tredje reisen sender han ut de tolv «for å forkynne Guds rike og for å helbrede». — Luk. 9: 1, 2.
Svar på bibelske spørsmål:
1: 35 — Bidrog en eggcelle fra Maria til at hun ble gravid? For at Marias barn skulle være en ekte etterkommer etter hennes forfedre Abraham, Juda og David, som Gud hadde gitt løfte om, måtte en eggcelle fra henne bidra til at hun ble gravid. (1. Mos. 22: 15, 18; 49: 10; 2. Sam. 7: 8, 16) Men Jehova brukte den hellige ånd for å overføre sin Sønns fullkomne liv og forårsake unnfangelsen. (Matt. 1: 18) Dette opphevet tydeligvis alle ufullkommenheter i eggcellen fra Maria og beskyttet fosteret så ikke noe kunne skade det under utviklingen fra unnfangelsen av.
1: 62 — Ble Sakarja stum og døv? Nei. Det var bare taleevnen hans som ble påvirket. Andre spurte ham «ved hjelp av tegn» hva han ville at barnet skulle hete, men ikke fordi Sakarja var døv. Han hørte høyst sannsynlig hva hans kone hadde sagt om å gi sønnen deres et navn. Kanskje andre spurte Sakarja om dette ved å gjøre et tegn eller en håndbevegelse. Det at han bare trengte å få taleevnen tilbake, viser at Sakarjas hørsel ikke var blitt rammet. — Luk. 1: 13, 18—20, 60—64.
2: 1, 2 — Hvordan kan henvisningen til «denne første registreringen» hjelpe oss til å fastslå når Jesus ble født? Under keiser Augustus’ styre ble det foretatt mer enn én registrering — den første ble foretatt i år 2 fvt., som en oppfyllelse av Daniel 11: 20, og den andre ble foretatt i år 6 eller 7 evt. (Apg. 5: 37) Kvirinius var stattholder i Syria da begge disse registreringene ble foretatt, og han tjente tydeligvis i dette embetet to ganger. Lukas’ henvisning til den første registreringen fastsetter tidspunktet for Jesu fødsel til år 2 fvt.
2: 35 — På hvilken måte skulle «et langt sverd» gjennombore Marias sjel? Dette hentyder til den smerte Maria ville erfare, når hun så at de fleste forkastet Jesus som Messias, og den sorg hun ville føle på grunn av hans smertefulle død. — Joh. 19: 25.
9: 27, 28 — Hvorfor sier Lukas at forvandlingen fant sted «åtte dager» etter at Jesus hadde lovt disiplene at noen av dem ’slett ikke skulle smake døden’ før de hadde sett ham komme i sitt rike, når både Matteus og Markus sier at den fant sted «seks dager senere»? (Matt. 17: 1; Mark. 9: 2) Lukas regnet tydeligvis med to dager ekstra — den dagen løftet ble gitt, og den dagen det ble oppfylt.
9: 49, 50 — Hvorfor hindret ikke Jesus en mann i å drive ut demoner selv om mannen ikke var i følge med ham? Jesus hindret ikke mannen fordi den kristne menighet ennå ikke var blitt opprettet. Det var derfor ikke nødvendig at mannen fulgte Jesus i bokstavelig forstand for å vise tro på Jesu navn og drive ut demoner. — Mark. 9: 38—40.
Hva vi kan lære:
1: 32, 33; 2: 19, 51. Maria bevarte hendelser og uttalelser som oppfylte profetiene, i sitt hjerte. Setter vi stor pris på og har vi i tankene det Jesus forutsa om «avslutningen på tingenes ordning», og sammenligner vi det han sa, med hva som skjer i vår tid? — Matt. 24: 3.
2: 37. Annas eksempel lærer oss at vi trofast bør tilbe Jehova, være «vedholdende i bønnen» og «ikke unnlate å komme sammen» på kristne møter. — Rom. 12: 12; Hebr. 10: 24, 25.
2: 41—50. Josef satte åndelige interesser først i livet og sørget for å dekke familiens materielle og åndelige behov. På den måten er han et godt eksempel for familieoverhoder.
4: 4. Vi bør tenke på åndelige ting hver dag.
6: 40. En som underviser i Guds Ord, må være et godt eksempel for dem han underviser. Han må praktisere det han lærer andre.
8: 15. For å kunne ’holde fast ved ordet og bære frukt med utholdenhet’ må vi forstå, verdsette og ta til oss kunnskap om Guds Ord. Når vi leser i Bibelen og i bibelske publikasjoner, er det helt nødvendig at vi under bønn mediterer over det vi leser.
JESU SENERE TJENESTE
Jesus sender ut 70 andre i forveien for seg til byer og steder i Judea. (Luk. 10: 1) Han drar omkring ’fra by til by og fra landsby til landsby og underviser’. — Luk. 13: 22.
Fem dager før påsken i år 33 evt. drar Jesus inn i Jerusalem, ridende på en eselfole. Tiden er inne til at hans ord til disiplene skal gå i oppfyllelse: «Menneskesønnen må gjennomgå mange lidelser og bli forkastet av de eldste og overprestene og de skriftlærde og bli drept og bli oppreist på den tredje dag.» — Luk. 9: 22, 44.
Svar på bibelske spørsmål:
10: 18 — Hva mente Jesus da han sa til de 70 disiplene: «Jeg begynte å se Satan allerede fallen som et lyn fra himmelen»? Jesus sa ikke at Satan allerede var kastet ut av himmelen. Det skjedde ikke før kort tid etter at Kristus var blitt innsatt som Konge i himmelen i 1914. (Åp. 12: 1—10) Vi kan ikke være helt sikre, men ved at Jesus omtalte en framtidig hendelse som om den allerede hadde inntruffet, understreket han tydeligvis at den med sikkerhet kom til å inntreffe.
14: 26 — I hvilken forstand skal Kristi etterfølgere ’hate’ sin familie? I Bibelen kan «hate» bety at man elsker en person eller en ting i mindre grad. (1. Mos. 29: 30, 31) Kristne må ’hate’ sin familie i den forstand at de elsker dem mindre enn de elsker Jesus. — Matt. 10: 37.
17: 34—37 — Hvem er «ørnene», og hva er «kroppen» der de samles? De som blir «tatt med», eller utfridd, blir sammenlignet med skarpsynte ørner. Den «kroppen» de samler seg ved, sikter til den sanne Kristus under hans usynlige nærvær og til den åndelige føden Jehova sørger for. — Matt. 24: 28.
22: 44 — Hvorfor opplevde Jesus en så smertefull kamp? Det skjedde av flere grunner. Jesus var bekymret over hvordan hans død som en forbryter ville berøre Jehova Gud og Hans navn. Dessuten var Jesus helt klar over at hans evige liv og hele menneskehetens framtid avhang av at han forble trofast.
23: 44 — Var det en solformørkelse som var årsaken til det tre timer lange mørket? Nei. Solformørkelser finner bare sted ved nymåne, ikke når det er fullmåne, slik det er ved påsketider. Det mørket som inntraff den dagen Jesus døde, var et mirakel fra Gud.
Hva vi kan lære:
11: 1—4. Når vi sammenligner disse opplysningene med den litt forskjellige ordlyden i mønsterbønnen, som Jesus hadde kommet med i Bergprekenen omkring 18 måneder tidligere, er det helt tydelig at vi ikke bare skal ramse opp bestemte ord når vi ber. — Matt. 6: 9—13.
11: 5, 13. Selv om Jehova villig besvarer våre bønner, må vi være vedholdende når vi ber. — 1. Joh. 5: 14.
11: 27, 28. Sann lykke kommer av at man trofast gjør Guds vilje, og ikke av familieforhold eller av at man skaffer seg materielle goder.
11: 41. Våre barmhjertighetsgaver bør komme fra et kjærlig og villig hjerte.
12: 47, 48. En som er betrodd et stort ansvar, men som ikke oppfyller sine forpliktelser, er mer klanderverdig enn en som ikke kjenner eller fullt ut forstår sine plikter.
14: 28, 29. Det er klokt å leve innenfor rammen av de midler en har til rådighet.
22: 36—38. Jesus bad ikke disiplene om å bære våpen med tanke på selvforsvar. Det at de hadde sverd for hånden den natten Jesus ble forrådt, gav Jesus en anledning til å lære dem et viktig prinsipp: «Alle som griper til sverd, skal omkomme ved sverd.» — Matt. 26: 52.
[Bilde på side 31]
Josef var et godt eksempel som familieoverhode
[Bilde på side 32]
Lukas skrev den mest omfattende beretningen om Jesu liv og tjeneste