Søk Guds veiledning i alle ting
Søk Guds veiledning i alle ting
«Denne Gud er vår Gud til uavgrenset tid, ja for evig. Det er han som skal lede oss til vi dør.» — SAL. 48: 14.
1, 2. Hvorfor bør vi følge Jehovas veiledning i stedet for å stole på vår egen visdom, og hvilke spørsmål oppstår?
NÅR vi vurderer ting som er verdiløse eller skadelige, kan vi lett bedra oss selv. (Ordsp. 12: 11) Hvis vi virkelig ønsker å gjøre noe som er upassende for en kristen, vil vårt hjerte ofte finne overbevisende grunner til å gjøre det. (Jer. 17: 5, 9) Salmisten gav derfor uttrykk for visdom da han bad til Jehova: «Send ut ditt lys og din sannhet. Måtte disse lede meg.» (Sal. 43: 3) Han stolte på Jehova, ikke på sin egen begrensede visdom, og han kunne ikke ha funnet noen bedre kilde til veiledning. I likhet med salmisten gjør vi klokt i å vende oss til Gud for å bli ledet på rett vei.
2 Men hvorfor bør vi stole mer på Jehovas veiledning enn på noe annet? Når bør vi søke den? Hvilke holdninger bør vi ha for å kunne dra nytte av den, og hvordan veileder Jehova oss i dag? Disse viktige spørsmålene blir drøftet i denne artikkelen.
Hvorfor bør vi stole på Jehovas veiledning?
3—5. Av hvilke grunner har vi full tillit til Jehovas veiledning?
3 Jehova er vår himmelske Far. (1. Kor. 8: 6) Han har inngående kjennskap til hver enkelt av oss og kan se hva som bor i vårt hjerte. (1. Sam. 16: 7; Ordsp. 21: 2) Kong David sa til Gud: «Du — du vet det når jeg setter meg, og når jeg reiser meg. Du har gitt akt på min tanke langt bortefra. For det er ikke et ord på min tunge, men se, Jehova, du vet det allerede, alt sammen.» (Sal. 139: 2, 4) Når Jehova kjenner oss så godt, hvorfor skulle vi da tvile på at han vet hva som er best for oss? Dessuten er Jehova allvis. Han ser alt, gransker ting dypere enn noe menneske og kjenner utfallet av hendelser helt fra begynnelsen. (Jes. 46: 9—11; Rom. 11: 33) Han er «Gud, som alene er vis». — Rom. 16: 27.
4 Videre er det slik at Jehova elsker oss og alltid ønsker oss det beste. (Joh. 3: 16; 1. Joh. 4: 8) Som en kjærlig Gud er han gavmild mot oss. Disippelen Jakob skrev: «Enhver god gave og enhver fullkommen gave kommer ovenfra, for den kommer ned fra himmellysenes Far.» (Jak. 1: 17) De som lar seg lede av Gud, høster stort gagn av hans gavmildhet.
5 I tillegg er Jehova allmektig. Salmisten sa i den forbindelse: «Den som bor i Den Høyestes skjul, vil finne ly under Den Allmektiges skygge. Jeg vil si til Jehova: ’Du er min tilflukt og min borg, min Gud, som jeg vil sette min lit til.’» (Sal. 91: 1, 2) Når vi følger Jehovas veiledning, søker vi tilflukt hos den Gud som aldri kommer til kort. Selv om vi møter motstand, støtter Jehova oss. Han vil ikke svikte oss. (Sal. 71: 4, 5; les Ordspråkene 3: 19—26.) Jehova vet hva som er til vårt beste, ønsker det som er til vårt beste, og har makt til å sørge for det som er til vårt beste. Så tåpelig det ville være å ignorere hans veiledning! Men når er det vi trenger denne veiledningen?
Når trenger vi veiledning?
6, 7. Når trenger vi Jehovas veiledning?
6 Vi trenger i virkeligheten Guds veiledning gjennom hele livet, fra vi er unge til vi blir gamle. Salmisten sa: «Denne Gud er vår Gud til uavgrenset tid, ja for evig. Det er han som skal lede oss til vi dør.» (Sal. 48: 14) I likhet med salmisten slutter forstandige kristne aldri å vende seg til Gud for å få veiledning.
7 Noen ganger hender det at vi føler et særlig presserende behov for hjelp. Vi kan være «hardt trengt», kanskje fordi vi blir forfulgt, er alvorlig syke eller plutselig mister arbeidet. (Sal. 69: 16, 17) Når det skjer, søker vi trøst hos Jehova, i tillit til at han vil gi oss styrke til å holde ut og hjelpe oss til å treffe gode avgjørelser. (Les Salme 102: 17.) Men vi trenger også hans hjelp ved andre anledninger. Når vi for eksempel går ut for å snakke med våre medmennesker om det gode budskap om Riket, er vi avhengig av Jehovas ledelse for at vår forkynnelse skal være virkningsfull. Og når vi skal treffe en avgjørelse — enten det dreier seg om avkobling, klesdrakt og utseende, sosial omgang, arbeid, utdannelse eller noe annet — kan vi handle klokt bare hvis vi følger Jehovas retningslinjer. I virkeligheten er det ingen ende på de situasjonene der vi trenger veiledning.
Farene ved ikke å søke Guds veiledning
8. Hva innebar det valget Eva traff da hun spiste av den forbudte frukten?
8 Husk imidlertid at vi må være villig til å følge Jehovas veiledning. Jehova tvinger oss ikke til å gjøre det hvis vi ikke ønsker det selv. Det første menneske som valgte å ikke følge hans veiledning, var Eva, og hennes eksempel viser hvor alvorlig en slik dårlig avgjørelse kan være. Tenk også på hva hennes handling innebar. Eva spiste av den forbudte frukten fordi hun ønsket å «bli som Gud og kjenne godt og ondt». (1. Mos. 3: 5) Ved sin handlemåte satte hun seg i Guds sted. Hun ville selv avgjøre hva som var godt, og hva som var ondt, i stedet for å følge Jehovas retningslinjer. Hun vendte altså ryggen til Jehovas overherredømme. Hun ønsket å være sin egen herre. Hennes mann, Adam, fulgte den samme opprørske kurs. — Rom. 5: 12.
9. Hvis vi forkaster Jehovas veiledning, hva gjør vi i virkeligheten da, og hvorfor er dette høyst uklokt?
9 Hvis vi i vår tid ikke følger Jehovas veiledning, unnlater vi på samme måte å anerkjenne hans overherredømme. Tenk for eksempel på en som legger seg til den vane å se på pornografi. Hvis han er tilknyttet den kristne menighet, kjenner han Jehovas retningslinjer på dette området. Urene ting må ikke engang nevnes, langt mindre betraktes med vellyst. (Ef. 5: 3) Ved å forkaste Jehovas retningslinjer fornekter en slik person Jehovas overherredømme og avviser hans lederskap. (1. Kor. 11: 3) Dette er høyst uklokt, for Jeremia sa: «Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» — Jer. 10: 23.
10. Hvorfor må vi ha en ansvarsbevisst holdning til det å bruke den frie vilje?
10 Noen vil kanskje dra Jeremias ord i tvil. De mener at når Jehova gav oss en fri vilje, så kan han vel ikke kritisere oss for at vi bruker den. Men glem ikke at den frie vilje også medfører en forpliktelse. Vi må stå til regnskap for det vi velger å si og gjøre. (Rom. 14: 10) Jesus sa: «Av hjertets overflod taler munnen.» Han sa også: «Fra hjertet kommer . . . onde resonnementer, mord, ekteskapsbrudd, utukt, tyverier, falske vitnesbyrd, bespottelser.» (Matt. 12: 34; 15: 19) Det vi sier og gjør, viser altså hva som bor i vårt hjerte. Det viser hva vi virkelig er. Så en forstandig kristen søker Jehovas veiledning i alle ting. På den måten ser Jehova at han er ’rettskaffen i sitt hjerte’, og han vil ’gjøre godt’ mot ham. — Sal. 125: 4.
11. Hva lærer vi av Israels historie?
11 Husk Israels historie. Når denne nasjonen traff gode valg ved å adlyde Jehovas bud, beskyttet Jehova dem. (Jos. 24: 15, 21, 31) Men ofte misbrukte de sin frie vilje. På Jeremias tid sa Jehova til dem: «De lyttet ikke, og de bøyde heller ikke sitt øre til, men de gav seg til å vandre etter rådene, etter gjenstridigheten i sitt onde hjerte, slik at de vendte seg bakover og ikke framover.» (Jer. 7: 24—26) Så trist! Måtte vi aldri forkaste Jehovas veiledning og vandre etter våre egne råd fordi vi er gjenstridige eller nytelsessyke! Da ville vi vende oss «bakover og ikke framover».
Hva krever det å følge Guds veiledning?
12, 13. a) Hvilken egenskap får oss til å ønske å følge Jehovas veiledning? b) Hvorfor er det svært viktig å ha tro?
12 Vår kjærlighet til Jehova får oss til å ønske å følge hans veiledning. (1. Joh. 5: 3) Men Paulus pekte på noe annet vi trenger å gjøre, da han sa: «Vi vandrer i samsvar med tro, ikke i samsvar med det vi ser.» (2. Kor. 5: 6, 7) Hvorfor er det viktig å ha tro? Jo, Jehova leder oss i «rettferdighetens spor», men disse sporene fører ikke til velstand eller status i denne verden. (Sal. 23: 3) Av den grunn må vi med troens øyne holde blikket rettet mot de uforlignelige åndelige velsignelser vi får del i ved å tjene Jehova. (Les 2. Korinter 4: 17, 18.) Og tro hjelper oss til å være tilfreds med at vi får dekket våre grunnleggende materielle behov. — 1. Tim. 6: 8.
13 Jesus viste at den sanne tilbedelse innebærer selvoppofrelse, noe som også krever tro. (Luk. 9: 23, 24) Noen trofaste kristne har brakt store ofre ved å utholde fattigdom, undertrykkelse, fordommer og til og med hard forfølgelse. (2. Kor. 11: 23—27; Åp. 3: 8—10) Det er bare ved hjelp av sterk tro at de har kunnet utholde dette med glede. (Jak. 1: 2, 3) Sterk tro gir oss fullstendig tillit til at det alltid er best å følge Jehovas veiledning. Det er alltid til vårt beste på lang sikt. Vi er overhodet ikke i tvil om at lønnen for dem som lojalt holder ut, mer enn oppveier hvilke som helst midlertidige lidelser. — Hebr. 11: 6.
14. Hvorfor måtte Hagar vise ydmykhet?
14 Tenk også på den rollen ydmykhet spiller i forbindelse med det å følge Jehovas veiledning. Eksemplet med Hagar, Saras tjenestekvinne, viser dette. Da Sara forble barnløs, gav hun Hagar til Abraham, og Hagar ble gravid og skulle føde Abrahams barn. Så ble Hagar hovmodig overfor sin barnløse frue. Som følge av det «begynte [Sara] å ydmyke henne», og Hagar rømte sin vei. En av Jehovas engler fant Hagar og sa til henne: «Vend tilbake til din frue, og ydmyk deg under hennes hånd.» (1. Mos. 16: 2, 6, 8, 9) Hagar ville kanskje ha foretrukket et annet råd. For å følge engelens veiledning måtte hun forandre sin hovmodige innstilling. Ikke desto mindre gjorde Hagar ydmykt det engelen sa, og hennes sønn, Ismael, ble født i trygghet i sin fars leir.
15. Beskriv noen situasjoner der det kan kreve ydmykhet å følge Jehovas veiledning.
15 Det kan være at også vi må vise ydmykhet for å kunne følge Jehovas veiledning. Noen må kanskje godta det synspunkt at en bestemt form for avkobling som de liker, mishager Jehova. En kristen har kanskje fornærmet en annen og må be om unnskyldning. Eller han kan ha gjort en feil og er nødt til å innrømme det. Hva om noen begår en alvorlig synd? Da er han nødt til å vise ydmykhet og bekjenne sin synd for de eldste. En person blir kanskje til og med ekskludert. For å kunne bli en del av menigheten igjen må han ydmykt angre og vende om. I slike og lignende situasjoner er ordene i Ordspråkene 29: 23 til trøst: «Menneskets hovmod vil ydmyke ham, men den som er ydmyk i ånden, kommer til å vinne ære.»
Hvordan veileder Jehova oss?
16, 17. Hvordan kan vi høste mest mulig gagn av Bibelen som en kilde til guddommelig veiledning?
16 Den fremste kilden til guddommelig veiledning er Bibelen, Guds inspirerte Ord. (Les 2. Timoteus 3: 16, 17.) For å høste mest mulig gagn av Bibelen bør vi ikke vente til det oppstår en vanskelig situasjon, før vi søker veiledning i den. I stedet bør vi gjøre bibellesning til en daglig vane. (Sal. 1: 1—3) På den måten blir vi godt kjent med de inspirerte ord. Guds tanker blir våre tanker, og vi er forberedt på å møte selv uventede problemer.
17 I tillegg er det viktig å meditere over det vi leser i Bibelen, og be i den forbindelse. Når vi grunner over vers i Bibelen, tenker vi over hvordan de kan anvendes i konkrete situasjoner. (1. Tim. 4: 15) Når vi møter alvorlige problemer, ber vi til Jehova om at han må hjelpe oss til å finne den veiledningen vi trenger. Jehovas ånd vil hjelpe oss til å huske nyttige bibelske prinsipper som vi har lest i selve Bibelen eller i bibelske publikasjoner. — Les Salme 25: 4, 5.
18. På hvilke måter bruker Jehova det kristne brorskap for å veilede oss?
18 Vårt kristne brorskap er en annen verdifull ressurs som vi kan benytte oss av når vi søker Jehovas veiledning. En viktig del av dette brorskapet er «den tro og kloke slave» med dens styrende råd, som sender ut en jevn strøm av åndelig føde i form av trykte publikasjoner og programmer for møter og stevner. (Matt. 24: 45—47; jevnfør Apostlenes gjerninger 15: 6, 22—31.) I tillegg finnes det innenfor det kristne brorskap modne personer, særlig de eldste, som er i stand til å gi personlig hjelp og bibelsk veiledning. (Jes. 32: 1) De unge i kristne familier har tilgang til enda en verdifull ressurs, nemlig sine troende foreldre, som har gudgitt myndighet. De bør derfor alltid vende seg til dem for å få veiledning. — Ef. 6: 1—3.
19. Hvilke velsignelser oppnår vi fordi vi hele tiden søker Jehovas veiledning?
19 Ja, Jehova veileder oss på en rekke måter, og vi gjør vel i å dra full nytte av hans veiledning. I en beskrivelse av en tid da israelittene var trofaste, sa kong David: «Til deg satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til deg, og du reddet dem stadig. Til deg ropte de, og de unnslapp; til deg satte de sin lit, og de ble ikke til skamme.» (Sal. 22: 3—5) Når vi tillitsfullt følger Jehovas veiledning, blir heller ikke vi til skamme. Vi blir ikke skuffet i våre forventninger. Når vi ’velter vår vei på Jehova’ i stedet for å stole på vår egen visdom, oppnår vi rike velsignelser allerede nå. (Sal. 37: 5) Og når vi lojalt fortsetter å følge en slik kurs, vil disse velsignelsene bli evige. Kong David skrev: «For Jehova elsker rett, og han skal ikke forlate sine lojale. Til uavgrenset tid skal de visselig bli beskyttet . . . De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» — Sal. 37: 28, 29.
Kan du forklare dette?
• Hvorfor stoler vi på Jehovas veiledning?
• Hva innebærer det å forkaste Jehovas veiledning?
• I hvilke situasjoner kan en kristen trenge å vise ydmykhet?
• Hvordan veileder Jehova oss i dag?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 8]
Søker du Jehovas veiledning på alle livets områder?
[Bilde på side 9]
Eva vendte ryggen til Jehovas overherredømme
[Bilde på side 10]
Hvilken egenskap trengte Hagar for å kunne følge engelens veiledning?