Er du rede til å forsvare din tro?

HAR du noen gang vært i en situasjon da du følte at du måtte forsvare din tro? Tenk på hva Susana, en 16 år gammel søster i Paraguay, opplevde på videregående skole. I en time om etikk ble det sagt at Jehovas vitner verken tror på «Det gamle testamente», Jesus eller Maria. Det ble også sagt at Jehovas vitner er fanatikere som heller vil dø enn å ta imot medisinsk behandling. Hvordan ville du ha reagert?

Susana bad til Jehova og rakte opp hånden. Timen var nesten slutt, så hun spurte læreren om hun kunne få holde en presentasjon for klassen om hva hun tror på som et av Jehovas vitner. Læreren sa ja med én gang. I løpet av de to ukene som fulgte, forberedte Susana seg til presentasjonen ved å bruke brosjyren Jehovas vitner — hvem er de? Hva tror de?

Så kom dagen da hun skulle holde presentasjonen. Susana forklarte bakgrunnen for navnet Jehovas vitner. Hun forklarte også hvilket håp vi har for framtiden, og hvorfor vi ikke tar imot blodtransfusjon. Så oppfordret hun klassen til å stille spørsmål. De fleste elevene rakte opp hånden. Det gjorde inntrykk på læreren å høre vår unge søster besvare spørsmålene ut fra Bibelen.

En av elevene sa: «Jeg var i Rikets sal en gang, og jeg så ikke et eneste religiøst bilde.» Læreren ville vite hvorfor vi ikke har slike bilder. Susana leste Salme 115: 4—8 og 2. Mosebok 20: 4. Læreren ble overrasket over svaret og sa: «Hvordan kan det ha seg at våre kirker er fulle av bilder og billedstøtter når Bibelen fordømmer dem?»

Spørsmål-og-svar-drøftelsen fortsatte i 40 minutter. Da Susana spurte klassen om de ville se videoen «Ikke blod — medisinen tar imot utfordringen», svarte alle ja. Læreren satte derfor av en ny time til dette dagen etter. Etter å ha vist videoen fortalte Susana litt om de alternative behandlingsmåtene som noen Jehovas vitner godtar. Til det sa læreren: «Jeg visste ikke at det finnes så mange alternative behandlingsmåter, og jeg var heller ikke klar over fordelene ved behandling uten bruk av blod. Er disse behandlingsmåtene bare for Jehovas vitner?» Da læreren fikk vite at de ikke er det, sa hun: «Neste gang Jehovas vitner kommer på døren min, skal jeg sannelig snakke med dem.»

 Den 20 minutter lange drøftelsen som Susana hadde planlagt, varte i tre timer. Uken etter holdt andre elever en presentasjon for klassen om hva de som kirkemedlemmer tror på. Til slutt fikk de mange spørsmål om sin tro som de ikke kunne svare på. Læreren spurte dem: «Hvorfor kan ikke dere forsvare deres tro slik hun som er et av Jehovas vitner, kan?»

Svaret lød: «De studerer Bibelen. Det gjør ikke vi.»

Læreren snudde seg mot Susana og sa: «Dere studerer virkelig Bibelen og prøver å følge det den sier. Det fortjener dere ros for.»

Susana kunne ha latt være å si noe. Men ved sin frimodighet etterlignet hun en israelittisk pike i bibelsk tid som var blitt tatt til fange av syrerne. Hun var tjenestepike hos den syriske generalen Na’aman, som hadde en motbydelig hudsykdom. Den israelittiske piken sa frimodig til sin frue: «Hvis bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han befri ham for hans spedalskhet.» Hun klarte simpelthen ikke å la være å vitne om den sanne Gud. Det førte til at hennes eier, Na’aman, ble en tilbeder av Jehova. — 2. Kong. 5: 3, 17.

Susana klarte heller ikke å la være å vitne om Jehova og hans folk. Da anledningen bød seg, tok hun initiativet til å forsvare sin tro og fulgte derved Bibelens befaling: «Dere skal hellige Kristus som Herre i deres hjerter og alltid være rede til å forsvare dere overfor enhver som krever av dere en grunn for det håp som er i dere, men gjør det med et mildt sinn og dyp respekt.» (1. Pet. 3: 15) Er du rede til å forsvare din tro og til å ta initiativet til å gjøre det når anledningen byr seg?

[Bilde på side 17]

Disse hjelpemidlene kan hjelpe deg til å forsvare din tro