Godta Jehovas myndighet
Godta Jehovas myndighet
«Dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud; og hans bud er ikke byrdefulle.» — 1. JOH. 5: 3.
1, 2. a) Hvorfor er det mange i vår tid som ikke liker tanken på å skulle underordne seg myndighet? b) Er de som regner seg som uavhengige fritenkere, virkelig uavhengige? Forklar.
«MYNDIGHET» er ikke et populært begrep i dag. Mange liker ikke tanken på å skulle underordne seg andre. «Ingen skal fortelle meg hva jeg skal gjøre!» Denne uttalelsen gjenspeiler den samme holdningen som de som regner seg som uavhengige fritenkere, har. Men er slike mennesker virkelig uavhengige? Neppe! De fleste antar rett og slett normene til utallige andre, som lar seg «forme etter denne tingenes ordning». (Rom. 12: 2) De er langt fra uavhengige; de er «fordervelsens slaver,» slik apostelen Peter uttrykker det. (2. Pet. 2: 19) De vandrer «i samsvar med tingenes ordning i denne verden, i samsvar med herskeren over luftens myndighet», Satan Djevelen. — Ef. 2: 2.
2 En amerikansk forfatter skal ha sagt: «Jeg lar ikke foreldrene mine, en prest, en guru eller Bibelen få bestemme hva jeg skal mene.» Noen misbruker riktignok sin myndighet og fortjener ikke at vi adlyder dem. Men hva oppnår man ved å nekte for at man har behov for veiledning? Avisoverskriftene taler sitt tydelige språk. I en tid da menneskene så sårt trenger veiledning, er det sørgelig å se at de fleste er mindre tilbøyelige enn noen gang til å ta imot veiledning.
Vårt syn på myndighet
3. Hvordan viste de kristne i det første århundre at de ikke blindt underordnet seg mennesker som hadde myndighet?
3 Som kristne har vi et helt annet syn på myndighet enn det verden har. Det betyr ikke at vi blindt gjør alt vi blir bedt om. Tvert imot, noen ganger må vi nekte å adlyde andre, også myndighetspersoner. Slik var det også med de kristne i det første århundre. Da apostlene fikk befaling om ikke å forkynne, fulgte de ikke dette påbudet fra øverstepresten og andre myndighetspersoner i Sanhedrinet. De sluttet heller ikke å ha en rett oppførsel for å tilpasse seg mennesker som hadde myndighet. — Les Apostlenes gjerninger 5: 27—29.
4. Hvilke eksempler fra De hebraiske skrifter viser at mange blant Guds folk har fulgt en upopulær handlemåte?
4 Mange av Guds tjenere i førkristen tid var like besluttsomme. Moses, for eksempel, «nektet . . . å bli kalt sønn av faraos datter, idet han valgte å bli dårlig behandlet sammen med Guds folk», selv om det førte til at han pådrog seg «kongens vrede». (Hebr. 11: 24, 25, 27) Josef avviste tilnærmelsene fra Potifars kone, selv om han visste at hun hadde makt til å hevne seg på ham. (1. Mos. 39: 7—9) Daniel «bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke skulle besmitte seg med kongens fine mat», selv om den fremste hoffmannen i Babylon hadde problemer med å godta en slik beslutning. (Dan. 1: 8—14) Slike eksempler viser at Guds folk opp gjennom tidene har tatt et fast standpunkt for det som er rett, uansett hvilke konsekvenser det har fått. De har ikke gitt etter for mennesker for å innynde seg hos dem. Det bør heller ikke vi gjøre.
5. Hvordan er vårt syn på myndighet forskjellig fra verdens syn på myndighet?
5 Vårt modige standpunkt må ikke oppfattes som ren og skjær stahet, og vi må heller ikke bli forvekslet med slike som gjør opprør mot det politiske system. Vi er fast bestemt på å godta Jehovas myndighet framfor noe menneskes myndighet. Når menneskers lover er i strid med Guds lov, er det ikke vanskelig for oss å avgjøre hva vi skal gjøre. I likhet med apostlene i det første århundre adlyder vi Gud som vår hersker mer enn mennesker.
6. Hvorfor er det alltid til vårt beste å adlyde Jehovas befalinger?
6 Hva har hjulpet oss til å godta Guds myndighet? Jo, det er det at vi har fulgt oppfordringen i Ordspråkene 3: 5, 6: «Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen forstand. Gi akt på ham på alle dine veier, og han skal gjøre dine stier rette.» Vi tror at alt det Gud krever av oss, til slutt vil være til vårt beste. (Les 5. Mosebok 10: 12, 13.) Til israelittene sa Jehova om seg selv: «Jeg . . . er . . . den som lærer deg å gjøre det som er til gagn for deg, den som lar deg gå på den veien som du bør vandre.» Deretter sa han: «Om du bare ville gi akt på mine bud! Da skulle din fred bli som en elv, og din rettferdighet som havets bølger.» (Jes. 48: 17, 18) Vi har tillit til disse ordene. Vi er overbevist om at det alltid er til vårt beste å adlyde Jehovas befalinger.
7. Hva bør vi gjøre hvis det er et bestemt krav i Guds Ord vi ikke fullt ut forstår?
7 Vi godtar Jehovas myndighet og adlyder ham selv om det skulle være enkelte krav i Guds Ord vi ikke fullt ut forstår. Det er ikke et uttrykk for godtroenhet, men for tillit. Det viser at vi har oppriktig tillit til at Jehova vet hva som er bra for oss. Ved å være lydige viser vi også at vi har kjærlighet, for apostelen Johannes skrev: «Dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud.» (1. Joh. 5: 3) Men det er også en annen side ved vår lydighet som vi ikke må overse.
Hvordan vi kan få våre oppfatningsevner oppøvd
8. Hvilken sammenheng er det mellom det å få sine «oppfatningsevner oppøvd» og det å anerkjenne Jehovas myndighet?
8 Bibelen sier at vi må få våre «oppfatningsevner oppøvd til å skjelne mellom rett og urett». (Hebr. 5: 14) Vi har derfor ikke som mål å adlyde Guds lover på en mekanisk måte; vi ønsker å bli i stand til å «skjelne mellom rett og urett» ifølge Jehovas normer. Vi ønsker å forstå visdommen i hans normer, slik at vi kan si som salmisten: «Din lov er i mitt indre.» — Sal. 40: 8.
9. Hvordan kan vi oppøve vår samvittighet i samsvar med Jehovas normer, og hvorfor er det viktig at vi gjør det?
9 For å kunne verdsette Guds lover like høyt som salmisten gjorde, må vi meditere over det vi leser i Bibelen. Når vi for eksempel leser om et bestemt krav som Jehova stiller, kan vi spørre oss selv: Hvorfor er dette et vist påbud eller prinsipp? Hvorfor er det til mitt eget beste å følge det? Hvilke dårlige følger har det fått for dem som har ignorert Guds veiledning på dette området? Når vår samvittighet er oppøvd i samsvar med Jehovas normer, er det mer sannsynlig at vi vil treffe avgjørelser som er i harmoni med Jehovas vilje. Vi kan fortsette «å forstå hva Jehovas vilje er», og så leve opp til dette ved å vise lydighet. (Ef. 5: 17) Dette er ikke alltid like enkelt.
Satan forsøker å undergrave Guds myndighet
10. Nevn et av de områdene som Satan har forsøkt å undergrave Guds myndighet på.
10 Satan har lenge forsøkt å undergrave Guds myndighet. Hans uavhengige ånd kommer til uttrykk på mange måter. Det er for eksempel mange som ikke har respekt for ekteskapsordningen, som er innstiftet av Gud. Noen velger å bo sammen uten å være gift, mens andre legger planer for å skille seg fra sin ektefelle. Slike personer er kanskje enige med en kjent skuespiller som sa: «Monogami er umulig for begge kjønn.» Hun sa videre: «Jeg kjenner ikke noen som er trofast, eller som ønsker å være det.» En annen populær skuespiller tenkte over sine egne ødelagte forhold og sa noe lignende: «Jeg er ikke så sikker på om det egentlig ligger i vår natur å ha den samme ektefellen hele livet.» Vi bør spørre oss selv: Godtar jeg Jehovas myndighet når det gjelder ekteskapet, eller har verdens slappe holdning påvirket min måte å tenke på?
11, 12. a) Hvorfor kan det være vanskelig for de unge å godta Jehovas myndighet? b) Fortell en opplevelse som viser hvilke tragiske følger det kan få å ignorere Jehovas lover og prinsipper.
11 Er du en ungdom i Jehovas organisasjon? Da kan du være et spesielt mål for Satan i hans forsøk på å undergrave Jehovas myndighet. «De lyster som hører ungdommen til» og press fra vennene dine kan få deg til å trekke den slutning at Guds lover er byrdefulle. (2. Tim. 2: 22) Ikke la det få skje! Bestreb deg på å forstå visdommen i Guds normer. Bibelen sier for eksempel: «Flykt fra utukt.» (1. Kor. 6: 18) Spør deg selv: Hvorfor er dette et vist påbud? Hvordan vil lydighet i den forbindelse være til gagn for meg? Du kjenner kanskje noen som har ignorert Guds veiledning, og som siden har måttet betale dyrt for det. Er de virkelig lykkelige nå? Har de et bedre liv nå enn da de var en del av Jehovas organisasjon? Har de virkelig funnet en nøkkel til sann lykke som Guds tjenere ikke har funnet? — Les Jesaja 65: 14.
12 Tenk over hva en kristen søster som het Sharon, skrev for en tid tilbake: «Jeg har pådratt meg den dødelige sykdommen aids fordi jeg ignorerte Jehovas lov. Jeg tenker ofte tilbake på alle de lykkelige årene jeg hadde da jeg tjente Jehova.» Hun innså at det var tåpelig av henne å bryte Jehovas lover, og at hun burde ha hatt større respekt for dem. Jehovas lover er til beskyttelse for oss. Sharon døde bare sju uker etter at hun hadde skrevet de ovenstående ordene. Som hennes tragiske opplevelse viser, har Satan ikke noe godt å tilby dem som blir en del av denne onde ordning. Som «løgnens far» gir han mange løfter, men de blir ikke oppfylt, akkurat som det løftet han gav Eva, heller ikke ble. (Joh. 8: 44) Det er derfor alltid best å godta Jehovas myndighet.
Vær på vakt mot en uavhengig ånd
13. På hvilket område må vi være på vakt mot å utvikle en uavhengig ånd?
13 Å godta Jehovas myndighet innebærer å være på vakt mot å utvikle en uavhengig ånd. En stolt holdning kan få oss til å føle at vi ikke trenger veiledning fra noen. Det kan for eksempel være at vi vegrer oss for å ta imot veiledning fra dem som tar ledelsen blant Guds folk. Gud har sørget for en ordning hvor en tro og klok slave-klasse gir åndelig mat i rette tid. (Matt. 24: 45—47) Vi bør ydmykt erkjenne at dette er den måten Jehova drar omsorg for sitt folk på i dag. La oss etterligne Jesu trofaste apostler. Da enkelte disipler forlot Jesus fordi de hadde tatt anstøt, spurte Jesus sine apostler: «Dere vil vel ikke gå, dere også?» Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.» — Joh. 6: 66—68.
14, 15. Hvorfor bør vi ydmykt godta Bibelens veiledning?
14 Å godta Jehovas myndighet innebærer også å handle i samsvar med veiledning som er basert på Guds Ord. Den tro og kloke slave-klasse har for eksempel oppfordret oss til å «holde oss våkne og være fornuftige». (1. Tess. 5: 6) En slik veiledning er høyst aktuell nå i de siste dager, da mange er ’egenkjærlige og pengekjære’. (2. Tim. 3: 1, 2) Kan vi bli påvirket av slike alminnelig utbredte holdninger? Ja, det kan vi. Ikke-åndelige mål kan få oss til å falle i søvn åndelig sett eller bidra til at vi inntar en materialistisk holdning. (Luk. 12: 16—21) Det er derfor forstandig å godta Bibelens veiledning og unngå den selviske livsstilen som er så utbredt i Satans verden. — 1. Joh. 2: 16.
15 Åndelig mat fra den tro og kloke slave-klasse blir formidlet til den enkelte menighet gjennom utnevnte eldste. Bibelen kommer med denne oppfordringen: «Vær lydige mot dem som tar ledelsen blant dere, og vær føyelige, for de våker over deres sjeler som de som skal avlegge regnskap; sørg for at de kan gjøre dette med glede og ikke sukkende, for det ville være til skade for dere.» (Hebr. 13: 17) Betyr det at menighetens eldste er ufeilbarlige? Naturligvis ikke! Gud ser deres ufullkommenheter enda tydeligere enn noe menneske er i stand til. Han venter likevel at vi underordner oss de eldste. Når vi samarbeider med dem, selv om de er ufullkomne, viser vi at vi godtar Jehovas myndighet.
Betydningen av å være ydmyk
16. Hvordan kan vi vise respekt for Jesus som menighetens Hode?
16 Vi må alltid huske at Jesus er menighetens sanne Hode. (Kol. 1: 18) Det er én grunn til at vi ydmykt underordner oss utnevnte eldstes ledelse og viser dem «langt mer enn vanlig omtanke». (1. Tess. 5: 12, 13) Menighetens eldste kan også vise at de underordner seg. Det kan de gjøre ved å være nøye med at det er Guds budskap de holder fram for menigheten, ikke sine egne meninger. De ’går ikke ut over det som står skrevet’, for å fremme et personlig synspunkt. — 1. Kor. 4: 6.
17. Hvorfor er det farlig å ha selviske ambisjoner?
17 Alle i menigheten må være på vakt mot å søke sin egen ære. (Ordsp. 25: 27) Dette ble tydeligvis en snare for en bestemt disippel som apostelen Johannes traff. Han skriver om ham: «Diotrefes, som gjerne vil ha den fremste plassen blant dem, tar ikke imot noe fra oss med respekt. Derfor vil jeg, hvis jeg kommer, minne om hans gjerninger, som han fortsetter å gjøre, idet han snakker om oss med onde ord.» (3. Joh. 9, 10) Vi kan lære noe av dette i dag. Vi har all grunn til å kvitte oss med ethvert snev av selviske ambisjoner som vi måtte oppdage hos oss selv. Bibelen sier: «Stolthet går forut for fall, og en hovmodig ånd forut for snubling.» De som godtar Guds myndighet, må passe på at de ikke går i den fellen at de blir formastelige, eller overmodige, for det ville føre til skam. — Ordsp. 11: 2; 16: 18.
18. Hva vil hjelpe oss til å godta Jehovas myndighet?
18 Gå derfor inn for å motstå verdens uavhengige ånd og godta Jehovas myndighet. Å kunne tjene Jehova er et stort privilegium som du bør meditere over med verdsettelse fra tid til annen. Det at du er blant Guds folk, er et bevis for at han har ’dratt deg’ ved hjelp av sin hellige ånd. (Joh. 6: 44) Ta aldri ditt forhold til Gud som en selvfølge. Bestreb deg på å vise at du tar avstand fra en uavhengig ånd og godtar Jehovas myndighet, på alle livets områder.
Husker du dette?
• Hva innebærer det å godta Jehovas myndighet?
• Hvilken sammenheng er det mellom det å få sine oppfatningsevner oppøvd og det å godta Jehovas myndighet?
• På hvilke områder forsøker Satan å undergrave Jehovas myndighet?
• Hvorfor er ydmykhet viktig når det gjelder å godta Jehovas myndighet?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 18]
«Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker»
[Bilde på side 20]
Det er alltid forstandig å følge Guds normer