Hold fast ved «den kjærlighet du først hadde»
Hold fast ved «den kjærlighet du først hadde»
«Fortsett å holde fast ved det du har.» — ÅP. 3: 11.
1, 2. Hva følte du da du ble overbevist om at det du lærte om Jehova, var sannheten?
KAN du huske hvor begeistret du ble da du fikk kjennskap til de storslagne framtidsutsiktene som Jehova holder fram for lydige mennesker? Hvis du tidligere tilhørte et annet religionssamfunn, husker du sikkert hva du følte da Guds hensikter ble forklart for deg i lys av Bibelen, eller da du fikk forklaring på lærespørsmål som du en gang syntes var vanskelige å forstå. Kanskje du ble klar over at du var blitt villedet. Men nå er du sikkert glad for at du har fått kjennskap til sannheten. Hvis du er blitt oppdratt av kristne foreldre, husker du kanskje hva du følte da du ble overbevist om at det du lærte om Jehova, var sannheten, og du bestemte deg for å leve i samsvar med den. — Rom. 12: 2.
2 Mange av dine åndelige brødre og søstre kan sikkert fortelle at de følte seg oppløftet, at de følte seg nær knyttet til Jehova, og at de var takknemlige for at han hadde ’dratt dem’. (Joh. 6: 44) Den glede de erfarte, fikk dem til å delta i den kristne virksomhet. De var så begeistret at de ville fortelle alle og enhver hva de følte. Har du opplevd noe lignende?
3. Hvordan var situasjonen blant de kristne i menigheten i Efesos da Jesus kom med sitt budskap til dem?
3 Da Jesus kom med sitt budskap til dem som tilhørte menigheten i Efesos i det første århundre, snakket han om ’den kjærlighet de først hadde’. Efeserne hadde mange gode egenskaper, men den kjærlighet de en gang hadde hatt til Jehova, hadde kjølnet. Jesus sa derfor til dem: «Jeg vet om dine gjerninger og ditt strev og din utholdenhet, og jeg vet at du ikke kan tåle onde mennesker, og at du har satt dem som sier at de er apostler, men ikke er det, på prøve, og du har funnet at de er løgnere. Du viser også utholdenhet, og du har holdt ut for mitt navns skyld og er ikke blitt trett. Men jeg har dette imot deg, at du har forlatt den kjærlighet du først hadde.» — Åp. 2: 2—4.
4. Hvorfor er Jesu budskap til efeserne aktuelt i vår tid?
4 Jesu veiledning til menigheten i Efesos og andre menigheter som han henvendte seg til i Åpenbaringen, har vært passende i betraktning av de forholdene som rådde blant de salvede i en periode fra 1914 av. (Åp. 1: 10) Men også i vår tid kan noen kristne miste ’den kjærlighet de først hadde’ til Jehova Gud og den kristne sannhet. La oss med dette i tankene se nærmere på hvordan vi på grunnlag av det vi selv har erfart, kan bevare, fornye og styrke den kjærlighet vi først hadde til Gud og sannheten.
Hva var det som overbeviste deg om at du hadde funnet sannheten?
5, 6. a) Hva må hver enkelt kristen «prøve» for seg selv? b) Hva overbeviste deg om at Jehovas vitner lærer sannheten? c) Hva kan hjelpe en person til å fornye sin første kjærlighet?
5 Alle som innvier seg til Jehova, må først «prøve» for seg selv «hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje». (Rom. 12: 1, 2) Det innebærer blant annet at de må lære Bibelens sannhet å kjenne. Det som overbeviser én person om at Jehovas vitner lærer sannheten, behøver ikke å være det samme som overbeviser en annen. Noen husker at det ble et vendepunkt for dem da de leste Guds navn i Bibelen, eller da de forstod hvilken tilstand de døde egentlig befinner seg i. (Sal. 83: 18; Fork. 9: 5, 10) Det som gjorde inntrykk på andre, var den kjærlighet de så blant Jehovas folk. (Joh. 13: 34, 35) Andre igjen fikk forklaring på hva det vil si ikke å være en del av verden, og kom fram til at de sanne kristne ikke kan delta i noe lands politiske konflikter eller kriger. — Jes. 2: 4; Joh. 6: 15; 17: 14—16.
6 For mange var det slike resonnementer som vakte deres første kjærlighet til Gud. Ta deg tid til å tenke over hva det var som overbeviste deg om at du hadde funnet sannheten. Vi har alle våre spesielle karaktertrekk og kan ha levd under helt forskjellige forhold, så de viktigste grunnene til at du fikk kjærlighet til Jehova og begynte å tro på hans løfter, er antagelig forskjellige fra de grunnene som andre har. Men for deg er de sannsynligvis like viktige som tidligere. Sannheten har ikke forandret seg. Så det at du mediterer over hva du tenkte og følte den gangen da du lærte sannheten å kjenne, kan på en måte fornye din første kjærlighet til den. — Les Salme 119: 151, 152; 143: 5.
Styrk din første kjærlighet til sannheten
7. Hvorfor trenger vi å styrke vår første kjærlighet til sannheten, og hvordan kan vi gjøre det?
7 Det er kanskje mye som har forandret seg i ditt liv siden du innviet deg til Jehova. Din første kjærlighet til sannheten var viktig, men etter hvert som tiden gikk og du ble stilt overfor nye utfordringer som satte din tro på prøve, fikk du behov for en dypere kjærlighet. Jehova har imidlertid hjulpet deg. (1. Kor. 10: 13) Det du selv har erfart i årenes løp, er derfor også verdifullt for deg. Det har bidratt til å styrke den kjærlighet du hadde til å begynne med. Dette er også en måte du kan «prøve» for deg selv hva som er Guds gode og antagelige vilje. — Jos. 23: 14; Sal. 34: 8.
8. Hva sa Jehova da han gav seg til kjenne for Moses, og hvordan ble israelittene enda bedre kjent med Jehova?
8 Tenk deg hvilken situasjon israelittene befant seg i da Jehova sa at han hadde til hensikt å utfri dem av slaveriet i Egypt. Han gav seg til kjenne for Moses og sa: «Jeg skal vise meg å være hva jeg skal vise meg å være.» (2. Mos. 3: 7, 8, 13, 14) Jehova sa i virkeligheten at han skulle påta seg den rollen som måtte være nødvendig for å utfri sitt folk. Gjennom de hendelsene som fulgte, åpenbarte Jehova forskjellige sider ved sin personlighet for israelittene. Alt etter som omstendighetene gjorde det nødvendig, viste han seg som Den Allmektige, som Dommer, som Leder, som Befrier, som Kriger og som Forsørger. — 2. Mos. 12: 12; 13: 21; 14: 24—31; 16: 4; Neh. 9: 9—15.
9, 10. Hva kan hjelpe en til å lære Jehova bedre å kjenne, og hvorfor er det bra å tenke tilbake på ting en selv har erfart?
9 Din situasjon er forskjellig fra israelittenes situasjon. Likevel har du sannsynligvis erfart ting som har overbevist deg om at Gud er personlig interessert i deg, og det har sikkert styrket din tro. Kanskje Jehova på en eller annen måte viste seg som en Forsørger, en Trøster eller en Veileder. (Les Jesaja 30: 20b, 21.) Eller du kan ha fått et tydelig svar på en bønn. Du kan ha vært i en vanskelig situasjon, og så har en trosfelle hjulpet deg. Eller du kan ha blitt oppmerksom på passende skriftsteder gjennom ditt personlige studium.
10 Hvis du forteller andre om det du har opplevd, er det ikke sikkert det gjør spesielt inntrykk på dem; det er tross alt ikke mirakler du har opplevd. Men for deg betyr det du har opplevd, svært mye. Ja, Jehova viste seg å være akkurat det han måtte være når det gjaldt deg. Tenk tilbake på de årene du har vært i sannheten. Kan du huske noen tilfeller da du følte at Jehova hadde spesiell omsorg for deg? Det å gjenkalle dem i erindringen og tenke over hvilke følelser for Jehova de vakte hos deg, kan vekke de samme følelsene på nytt. Sett pris på slike erfaringer. Mediter over dem. For deg er de beviser for at Jehova er interessert i deg personlig — en overbevisning som ingen kan ta fra deg.
Gransk deg selv
11, 12. Hva kan være årsaken hvis en kristens kjærlighet til sannheten har kjølnet, og hvilket råd kom Jesus med?
11 Hvis du ikke har like stor kjærlighet til Gud og sannheten som du en gang hadde, er det ikke fordi noe er forandret fra Guds side. Han forandrer seg aldri. (Mal. 3: 6; Jak. 1: 17) Han var interessert i deg den gangen, og han er like interessert i deg nå. Så hva kan ha forandret seg i ditt forhold til Jehova? Kan det være at du føler deg mer presset, at livets bekymringer opptar deg mer nå enn før? Kanskje du tidligere bad mer inderlig, studerte mer omhyggelig og mediterte oftere? Var du ivrigere i tjenesten og mer regelmessig på møtene enn du er nå? — 2. Kor. 13: 5.
12 Hvis noe av dette skulle være tilfellet når det gjelder deg, kan du spørre deg selv om hva som kan være årsaken. Kan dagliglivets bekymringer — det å sørge for familien, ta vare på helsen eller lignende — ha sløvet din bevissthet om tidens alvor og om at Jehovas dag er nær? Jesus sa til sine apostler: «Gi akt på dere selv, så deres hjerter aldri blir nedtynget av fråtsing og drukkenskap og livets bekymringer og den dagen plutselig, på et øyeblikk, kommer over dere som en snare. For den skal komme over alle som bor på hele jordens overflate. Våk derfor og frambær hele tiden påkallelse, så det kan lykkes dere å unnslippe alt dette som skal skje.» — Luk. 21: 34—36.
13. Hva sammenlignet Jakob Guds Ord med?
13 Bibelskribenten Jakob oppfordret sine trosfeller til å granske seg selv på en ærlig måte i lys av Guds Ord. Han skrev under inspirasjon: «Bli ordets gjørere og ikke bare dets hørere, idet dere bedrar dere selv ved et falskt resonnement. For hvis noen er en ordets hører og ikke dets gjører, er han lik en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil. For han ser på seg selv, og så går han bort og glemmer straks hva slags menneske han er. Men den som skuer inn i den fullkomne lov som hører friheten til, og som fortsetter med det, han skal, fordi han ikke er blitt en glemsom hører, men en gjerningens gjører, være lykkelig når han gjør den.» — Jak. 1: 22—25.
14, 15. a) Hvordan kan Bibelen hjelpe deg til å forbedre ditt forhold til Jehova? b) Hvilke spørsmål gjør vi vel i å tenke over?
14 En person kan se seg i et speil for å forvisse seg om at han ser presentabel ut. Hvis en mann ser at slipset hans henger skjevt, kan han rette på det. Og hvis en kvinne ser at håret hennes ikke ligger som det skal, kan hun fikse på det. På lignende måte kan Bibelen hjelpe oss til å finne ut hva slags menneske vi er. Når vi sammenligner hvordan vi er, med hvordan vi burde være ifølge Bibelen, bruker vi den som et speil. Men hva ville poenget med å se seg i et speil være hvis vi ikke gjorde noe for å rette på en feil vi oppdaget? Vi gjør klokt i å handle i samsvar med det vi ser i Guds «fullkomne lov», slik at vi blir dens «gjørere». De som forstår at deres første kjærlighet til Jehova og sannheten har kjølnet, gjør derfor vel i å tenke over disse spørsmålene: Hvilket press blir jeg utsatt for i hverdagen, og hvordan reagerer jeg på det? Hvordan reagerte jeg tidligere? Har det skjedd en forandring? Du bør ikke ignorere de svakhetene du måtte oppdage hos deg selv når du foretar en slik selvransakelse. Hvis du trenger å gjøre noen forandringer, så gjør det uten å nøle! — Hebr. 12: 12, 13.
15 Å meditere på denne måten kan også hjelpe deg til å sette deg rimelige mål når det gjelder å gjøre åndelige framskritt. Apostelen Paulus gav under inspirasjon sin unge medarbeider Timoteus veiledning for å hjelpe ham til å forbedre sin tjeneste. Han sa: «Grunn på disse ting; gå helt opp i dem, for at din framgang kan være tydelig for alle.» Vi bør også i lys av Guds Ord grunne over hvilke framskritt det er mulig for oss å gjøre. — 1. Tim. 4: 15.
16. Hvilken fare må du være våken for når du gransker deg selv i lys av Bibelen?
16 En ærlig selvransakelse vil sikkert avdekke noen svakheter. Men la ikke det ta motet fra deg. Hensikten med en objektiv selvransakelse er å finne ut hvilke forbedringer det er rom for. Satan ønsker naturligvis at en kristen skal føle at han eller hun ikke er noe verd som følge av sine ufullkommenheter. Ja, Gud er blitt beskyldt for å forakte alle de bestrebelser som blir gjort for å tjene ham. (Job 15: 15, 16; 22: 3) Det er en løgn som Jesus tilbakeviste på det kraftigste; i Guds øyne er hver enkelt av oss verdifull. (Les Matteus 10: 29—31.) Når du er klar over dine ufullkommenheter, bør du med Jehovas hjelp ydmykt gå inn for å forbedre deg. (2. Kor. 12: 7—10) Hvis sykdom eller høy alder skulle begrense det du kan gjøre, bør du sette deg realistiske mål og ikke gi opp eller la din kjærlighet kjølne.
Mye å være takknemlig for
17, 18. Hvilket gagn kan du ha av å styrke «den kjærlighet du først hadde»?
17 Du vil ha stort gagn av å styrke «den kjærlighet du først hadde». Du kan vokse i kunnskapen om Gud og få større verdsettelse av hans kjærlige veiledning. (Les Ordspråkene 2: 1—9; 3: 5, 6.) «Å rette seg etter [Jehovas rettslige avgjørelser] gir stor lønn,» sa salmisten. «Jehovas påminnelser er pålitelige, de gjør den uerfarne vis.» Og «lykkelige er de som er uklanderlige på sin vei, de som vandrer i Jehovas lov». — Sal. 19: 7, 11; 119: 1.
18 Du er sikkert enig i at du har mange gode ting å være takknemlig for. Du forstår hva som ligger til grunn for det som skjer i verden. Du drar nytte av den åndelige omsorg som Gud gir sitt folk i dag, og de tiltak han har truffet. Du er utvilsomt også takknemlig for at Jehova har dratt deg til sin verdensomfattende menighet og har gitt deg det privilegium å få være et av hans vitner. Hvis du skulle sette opp en liste over alle de velsignelsene du nyter godt av, ville den sannsynligvis bli ganske lang. Men det å tenke over disse velsignelsene fra tid til annen vil helt sikkert hjelpe deg til å følge denne oppfordringen: «Fortsett å holde fast ved det du har.» — Åp. 3: 11.
19. Hva må du i tillegg til å meditere over ditt forhold til Gud gjøre for å ta vare på din åndelige helse?
19 Å meditere over hvordan din tro har utviklet seg i årenes løp, er bare én faktor som kan hjelpe deg til å holde fast ved det du har. Dette bladet har gjentatte ganger pekt på hva som ellers er viktig for at vi skal kunne ta vare på vår åndelige helse. Vi må benytte oss av bønn, vi må gå på møtene og delta i dem, og vi må ta ivrig del i forkynnelsen fra hus til hus. Alt dette kan hjelpe deg til å fortsette å fornye og styrke «den kjærlighet du først hadde». — Ef. 5: 10; 1. Pet. 3: 15; Jud. 20, 21.
Hva svarer du?
• Hvordan kan grunnene til at du fikk kjærlighet til Jehova, være en kilde til oppmuntring for deg nå?
• Hva kan det å tenke over det du selv har erfart i årenes løp, overbevise deg om?
• Hvorfor bør du granske din kjærlighet til Jehova?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 23]
Hva var det som overbeviste deg om at du hadde funnet sannheten?
[Bilde på side 25]
Ser du ting ved deg selv som du trenger å forandre på?