Siktet Jesus til et brennende helvete?
Siktet Jesus til et brennende helvete?
NOEN av dem som tror på læren om et brennende helvete, henviser til Jesu ord i Markus 9: 48 (eller versene 44 og 46). Jesus snakket om mark som ikke dør, og ild som ikke slokkes. Hva ville du svare hvis en person spurte deg om hva disse ordene betyr?
Avhengig av hvilken bibeloversettelse vedkommende bruker, ville han eller hun kanskje lese vers 44, 46 eller 48, for ordlyden i disse versene er likelydende i noen oversettelser. * Ny verden-oversettelsen gjengir Markus 9: 47, 48 slik: «Hvis ditt øye får deg til å snuble, så kast det bort; det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha to øyne og bli kastet i Gehenna, hvor deres mark ikke dør og ilden ikke slokkes.»
Noen hevder imidlertid at Jesu uttalelse støtter det syn at de ondes sjeler blir pint i all evighet etter døden. I en kommentar i den spanske bibelen Sagrada Biblia, som er oversatt ved Navarra universitet, sies det: «Herren sikter [med disse ordene] til helvetes pinsler. ’Marken som ikke dør’ er ofte blitt forklart med den endeløse sorg de som er i helvete, føler, og den ’ild som ikke slokkes’ med den fysiske smerte de føler.»
Men sammenlign Jesu ord med de siste versene i Jesajas profeti. * Er det ikke tydelig at det må ha vært teksten i Jesaja, kapittel 66, Jesus siktet til? Profeten Jesaja snakker der utvilsomt om det å gå ut «av Jerusalem til den omkringliggende Hinnoms dal (Gehenna), som en gang ble brukt til menneskeofring (Jer. 7: 31), og som til slutt ble byens søppelplass». (The Jerome Biblical Commentary) Symbolikken i Jesaja 66: 24 hentyder åpenbart ikke til tortur av mennesker; det er døde kropper det snakkes om. Det som ikke skal dø, er «marken» — ikke levende mennesker eller udødelige sjeler. Hva betyr så Jesu ord?
Det er interessant å merke seg hva et katolsk verk sier i en kommentar til Markus 9: 48: «Frasen er hentet fra Jesaja (66,24). Der forklarer profeten de to måtene som tilintetgjørelsen av lik vanligvis foregikk på: forråtnelse og forbrenning . . . Sammenstillingen av ordene marken og ild forsterker tanken om tilintetgjørelse. . . . Begge disse ødeleggende kreftene blir beskrevet som permanente (’skal ikke slokkes, skal ikke dø’): Det finnes ganske enkelt ingen måte å slippe unna dem på. De eneste overlevende i dette bildet er marken og ilden — ikke mennesket — og de tilintetgjør begge alt det som står i deres makt. Dette er derfor ikke en beskrivelse av evig pine, men av fullstendig tilintetgjørelse — som det ikke er noen oppstandelse fra — og som følgelig er ensbetydende med endelig død. [Ild] er altså et symbol på tilintetgjørelse.» — El evangelio de Marcos—Análisis lingüístico y comentario exegético, bind II.
Alle som vet at den sanne Gud er kjærlig og rettferdig, bør kunne se at det er logisk å forstå Jesu ord på denne måten. Han sa ikke at de onde skal straffes med evig pine. De står derimot i fare for å bli fullstendig tilintetgjort, noe som utelukker at de vil få en oppstandelse.
[Fotnoter]
^ avsn. 3 De mest pålitelige bibelhåndskrifter inneholder ikke versene 44 og 46. Noen greskkyndige erkjenner at disse to versene sannsynligvis ble satt inn i teksten senere. Professor Archibald T. Robertson skriver: «De eldste og beste håndskriftene inneholder ikke disse to versene. De kom inn [i teksten] fra vestlige og syriske (bysantinske) grupper [av tekster]. De er bare gjentagelser av ordlyden i vers 48. Vi [utelater] derfor versene 44 og 46, som ikke er autentiske.»
^ avsn. 5 «De skal sannelig gå ut og se på likene av de menn som begikk overtredelser mot meg; for marken på dem skal ikke dø, og deres ild skal ikke slokkes, og de skal bli noe som er frastøtende for alt kjød.» — Jes. 66: 24.