Viktige punkter fra Romerbrevet
Jehovas Ord er levende
Viktige punkter fra Romerbrevet
OMKRING år 56 evt., da apostelen Paulus er på sin tredje misjonsreise, kommer han til byen Korint. Han har fått høre at det er meningsforskjeller mellom jødiske og ikke-jødiske kristne i Roma. Han vil hjelpe dem til å nå fram til full enighet i Kristus og tar derfor initiativet til å skrive et brev til dem.
I sitt brev til romerne forklarer Paulus hvordan mennesker blir erklært rettferdige, og hvilken livsførsel slike mennesker bør ha. Brevet beriker oss med kunnskapen om Gud og hans Ord, framhever Guds ufortjente godhet og opphøyer Kristi rolle i forbindelse med vår frelse. — Hebr. 4: 12.
ERKLÆRT RETTFERDIG — HVORDAN?
«Alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet,» skriver Paulus. «Det er som en fri gave at de blir erklært rettferdige ved [Guds] ufortjente godhet gjennom utfrielsen ved løsepengen som er betalt av Kristus Jesus.» Paulus sier også: «Et menneske blir erklært rettferdig ved tro, uten lovgjerninger.» (Rom. 3: 23, 24, 28) Ved tro på «én rettferdiggjørende handling» kan både salvede kristne og de som tilhører den ’store skare’ av «andre sauer», bli «erklært rettferdige» — de førstnevnte til liv i himmelen som Kristi medarvinger og de sistnevnte som Guds venner med utsikter til å overleve «den store trengsel». — Rom. 5: 18; Åp. 7: 9, 14; Joh. 10: 16; Jak. 2: 21—24; Matt. 25: 46.
«Skal vi begå en synd fordi vi ikke er under lov, men under ufortjent godhet?» spør Paulus. «Måtte det aldri skje!» svarer han. «Dere [er] slaver for ham . . . , enten for synd med død til følge eller for lydighet med rettferdighet til følge,» forklarer Paulus. (Rom. 6: 15, 16) «Hvis dere ved ånden lar legemets gjerninger dø, skal dere leve,» sier han. — Rom. 8: 13.
Svar på bibelske spørsmål:
1: 24—32 — Fikk den vanære som blir beskrevet her, sin anvendelse på jøder eller ikke-jøder? Den kunne få sin anvendelse på begge grupper, men Paulus siktet spesielt til frafalne israelitter i gammel tid. Selv om de kjente Guds rettferdige forordning, ’fant de ikke behag i å holde fast ved Gud i nøyaktig kunnskap’. Derfor var det de som måtte klandres.
3: 24, 25 — Hvordan kunne den «løsepengen som er betalt av Kristus Jesus», dekke over «de synder som ble begått tidligere», før den var blitt betalt? Den første profetien om Messias, i 1. Mosebok 3: 15, ble oppfylt i år 33 evt., da Jesus ble drept på en torturpæl. (Gal. 3: 13, 16) Men på det tidspunkt da Jehova uttalte denne profetien, var løsepengen så godt som betalt i hans øyne, for det er ikke noe som kan hindre Gud i å gjennomføre sin hensikt. På bakgrunn av det offeret som Jesus Kristus senere skulle bringe, kunne Jehova tilgi syndene til dem av Adams etterkommere som viste tro på løftet om dette offeret. Løsepengen gjør det også mulig for dem som levde i førkristen tid, å få en oppstandelse. — Apg. 24: 15.
6: 3—5 — Hva vil det si å bli døpt til Kristus Jesus og til hans død? Når Jehova salver etterfølgere av Kristus med hellig ånd, blir de forent med Jesus i den forstand at de blir lemmer på Kristi legeme — menigheten av salvede kristne — som han er Hode for. (1. Kor. 12: 12, 13, 27; Kol. 1: 18) Dette er deres dåp til Kristus Jesus. Salvede kristne blir også «døpt til [Kristi] død» i den forstand at de lever et selvoppofrende liv og gir avkall på ethvert håp om evig liv på jorden. Deres død er derfor i likhet med Jesu død en offerdød, men har ikke noen gjenløsende verdi. Deres dåp til Kristi død blir fullført når de dør og blir oppreist til liv i himmelen.
7: 8—11 — I hvilken forstand ’fikk synden en anledning ved budet’? Loven hjalp folk til fullt ut å forstå hva synd var, for den gjorde dem mer bevisst på at de var syndere. På grunn av Loven så de på seg selv som syndere på flere måter, og det var flere som erkjente at de var syndere. Derfor kan det sies at synden fikk en anledning ved Loven.
Hva vi kan lære:
1: 14, 15. Det er mange grunner til å forkynne det gode budskap med iver. Én grunn er at vi står i gjeld til mennesker som er kjøpt med Jesu blod, og vi er derfor forpliktet til å hjelpe dem åndelig sett.
1: 18—20. Folk som er ugudelige og urettferdige, er «uten unnskyldning», for Guds usynlige egenskaper ses i skaperverket.
2: 28; 3: 1, 2; 7: 6, 7. Etter at Paulus har sagt noe som jødene kan ha oppfattet som nedsettende, kommer han med uttalelser som mildner det han har sagt. Hans eksempel viser at vi bør håndtere ømtålige emner på en taktfull måte.
3: 4. Når menneskers ord er i strid med det Gud sier i sitt Ord, lar vi «Gud bli funnet sannferdig» ved å stole på Bibelens budskap og handle i samsvar med Guds vilje. Vi kan hjelpe andre til å forstå at Gud er sannferdig, ved å delta ivrig i arbeidet med å forkynne om Guds rike og gjøre disipler.
4: 9—12. Abrahams tro ble tilregnet ham som rettferdighet lenge før han i en alder av 99 år ble omskåret. (1. Mos. 12: 4; 15: 6; 16: 3; 17: 1, 9, 10) På denne virkningsfulle måten viste Gud hvordan det er mulig å komme i en rettferdig stilling innfor ham.
4: 18. Håp er en viktig side ved tro. Vår tro er basert på håp. — Hebr. 11: 1.
5: 18, 19. Paulus viser på en logisk måte hvilken likhet det er mellom Jesus og Adam, og han forklarer konsist hvordan ett menneske kan «gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange». (Matt. 20: 28) Vi bør etterligne Paulus og gjøre bruk av enkle, logiske resonnementer når vi underviser andre. — 1. Kor. 4: 17.
7: 23. Fordi slike lemmer som våre hender, våre føtter og vår tunge kan ’ta oss til fange under syndens lov’, må vi passe på at vi ikke misbruker dem.
8: 26, 27. Når vi kommer opp i så vanskelige situasjoner at vi ikke vet hva vi skal be om, er det slik at «ånden selv går i forbønn for oss». Da aksepterer Jehova, han «som hører bønner», relevante bønner som er nedskrevet i hans Ord, som bønner som kommer fra oss. — Sal. 65: 2.
8: 38, 39. Verken ulykker, onde åndeskapninger eller jordiske regjeringer kan få Jehova til å slutte å elske oss, og ikke noe av dette bør få ødelegge vår kjærlighet til ham.
9: 22—28; 11: 1, 5, 17—26. Mange profetier om gjenopprettelse av Israel blir oppfylt på menigheten av salvede kristne, som «ikke bare [er kalt] fra jødene, men også fra nasjonene».
10: 10, 13, 14. Kjærlighet til Gud og vår neste og en sterk tro på Jehova og hans løfter kan motivere oss til å delta ivrig i den kristne tjeneste.
11: 16—24, 33. Tenk for en likevekt det er mellom «Guds godhet og strenghet»! Ja, «Klippen — fullkomment er hans verk, for alle hans veier er rettvishet». — 5. Mos. 32: 4.
Å LEVE I SAMSVAR MED DET Å BLI ERKLÆRT RETTFERDIG
«Derfor ber jeg dere inntrengende, brødre, ved Guds medfølelse, om å framstille deres legemer som et levende, hellig offer som er antagelig for Gud,» sier Paulus. (Rom. 12: 1) «Derfor», eller i betraktning av at de kristne blir erklært rettferdige på grunn av sin tro, bør det han så sier, berøre deres holdning til dem selv, til andre mennesker og til jordiske myndigheter.
«Jeg [sier] til enhver som er blant dere, at han ikke skal tenke høyere om seg selv enn det er nødvendig å tenke,» skriver Paulus. «La deres kjærlighet være uten hykleri,» formaner han. (Rom. 12: 3, 9) «Hver sjel skal underordne seg under de høyere myndigheter.» (Rom. 13: 1) I saker som berører den enkeltes samvittighet, oppfordrer han de kristne til ’ikke å dømme hverandre’. — Rom. 14: 13.
Svar på bibelske spørsmål:
12: 20 — Hvordan kan vi «hope opp glødende kull» på en fiendes hode? I bibelsk tid plasserte man malm i en smelteovn med et lag av trekull både under og over malmen. Den økte temperaturen på toppen førte til at metallet smeltet og urenhetene ble utskilt. Vi kan på lignende måte legge glødende kull på en fiendes hode ved å vise vennlighet mot ham, slik at hans harde innstilling smelter og hans gode egenskaper kommer til syne.
12: 21 — Hvordan kan vi fortsette «å overvinne det onde med det gode»? En måte vi kan gjøre det på, er ved fryktløst å fortsette å utføre vårt gudgitte arbeid som består i å forkynne det gode budskap om Guds rike, helt til Jehova sier at arbeidet er fullført. — Mark. 13: 10.
13: 1 — I hvilken forstand er de høyere myndigheter «satt i sine relative stillinger av Gud»? Verdslige myndigheter «er satt i sine relative stillinger av Gud» i den forstand at Gud tillater dem å herske, og i noen tilfeller har Gud forutsett at de skulle framstå. Dette framgår av det Bibelen har forutsagt om en rekke herskere.
Hva vi kan lære:
12: 17, 19. Hvis vi tar hevn for en urett som er blitt begått, tiltar vi oss en rett som tilhører Jehova. Det ville virkelig være overmodig av oss å ’gjengjelde noen ondt med ondt’!
14: 14, 15. Vi bør ikke gjøre vår bror bedrøvet eller få ham til å snuble ved mat eller drikke som vi tilbyr ham.
14: 17. Et godt forhold til Gud er ikke i første rekke avhengig av hva man spiser eller drikker, eller hva man unnlater å spise eller drikke. Nei, det er knyttet til rettferdighet, fred og glede.
15: 7. Vi bør fordomsfritt hilse alle sannhetssøkende mennesker velkommen i menigheten og forkynne Rikets budskap for alle vi treffer i distriktet.
[Bilder på side 31]
Kan verdien av gjenløsningen også anvendes på synder som ble begått før løsepengen var blitt betalt?