Sett deg rimelige mål og bevar gleden

«JEG får aldri til noen ting!» Hvor mange ganger har du ikke sagt noe sånt fordi du ikke klarte å nå et mål du hadde satt deg! En ung kristen mor med et nyfødt barn sier kanskje dette i frustrasjon over at hun ikke får til å konsentrere seg mer om åndelige ting fordi barnet krever all hennes oppmerksomhet. En annen kristen føler kanskje at han kommer til kort på grunn av den oppveksten han har hatt, og at han aldri gjør nok i menigheten. Et eldre vitne er kanskje motløs fordi hun ikke kan gjøre like mye i den kristne tjeneste som da hun hadde mer krefter og lettere kunne komme seg rundt. «Av og til kan en tale som oppmuntrer til pionertjeneste, være nok til å få meg til å gråte,» sier Christiane, som har en familiesituasjon som hindrer henne i å gjøre så mye i tjenesten for Jehova som hun skulle ønske.

Hva kan vi gjøre hvis vi føler det på den måten? Hvordan klarer noen kristne å ha et realistisk syn på sin situasjon? Hva er fordelene ved å sette seg likevektige mål?

Vær rimelig

Apostelen Paulus gir oss en nøkkel til hvordan vi kan bevare gleden, når han sier: «Gled dere alltid i Herren. Igjen vil jeg si: Gled dere! La deres rimelighet bli kjent for alle mennesker.» (Fil. 4: 4, 5) Hvis vi skal være glad og tilfreds i vår tjeneste for Gud, må vi ha rimelige forventninger; forventningene må stå i forhold til våre evner og vår situasjon. Hvis vi streber etter å nå urimelige mål, uten å ta hensyn til omkostningene, vil vi utsette oss selv for unødige påkjenninger. På den annen side må vi passe på at vi ikke blir for overbærende med oss selv og bruker det vi mener er våre begrensninger, som en unnskyldning for å sette ned tempoet i den kristne tjeneste mer enn nødvendig.

Uansett hvordan omstendighetene våre er, krever Jehova at vi gir ham vårt aller beste — at vi tjener ham av hele vår sjel og av hele vårt hjerte. (Kol. 3: 23, 24) Hvis vi ikke gir Jehova vårt beste, lever vi ikke opp til vår innvielse. (Rom. 12: 1) Vi vil heller ikke oppleve den dype tilfredshet, den ekte glede og de andre rike velsignelsene som vi erfarer når vi tjener Jehova av hele vår sjel. — Ordsp. 10: 22.

Det ordet som er oversatt med «rimelig» i Bibelen, innebærer tanken om å være hensynsfull. Ordet betyr bokstavelig «ettergivende», og det overbringer også tanken om ikke å være overdrevent streng. Så hvis vi er rimelige, vil vi klare å ha et likevektig syn på vår egen situasjon. Er det vanskelig? For noen kan det være det, selv om de klarer å  være rimelige på andres vegne. Hvis en nær venn av oss for eksempel holder på å slite seg helt ut, vil vi ikke da prøve å hjelpe ham til å se at det er klokt å gjøre noen forandringer? Vi må på lignende måte lære å oppfatte signaler som kan fortelle oss at vi har stilt for store krav til oss selv. — Ordsp. 11: 17.

Det å ha et rimelig syn på våre begrensninger kan være en større utfordring hvis vi er blitt oppdratt av foreldre som har vært overdrevent krevende. Noen forteller at da de var barn, følte de alltid at de måtte gjøre mer og være bedre for å gjøre seg fortjent til foreldrenes kjærlighet. Hvis det var tilfellet med deg, har du kanskje fått en uriktig oppfatning av hvordan Jehova ser på deg. Jehova elsker oss for den helhjertete måten vi tjener ham på. Hans Ord forsikrer oss om at han «vet hvordan vi er formet, han kommer i hu at vi er støv». (Sal. 103: 14) Han er klar over våre begrensninger, og han elsker oss når vi nidkjært tjener ham til tross for disse begrensningene. Når vi husker på at Gud ikke er en streng oppdragsgiver, vil det være lettere for oss å være beskjedne med hensyn til hva vi forventer av oss selv, og innse våre begrensninger. — Mi. 6: 8.

Noen synes likevel at det er vanskelig å ha en slik likevektig holdning. Hvis det er slik du føler det, hvorfor ikke søke hjelp hos en erfaren kristen som kjenner deg godt? (Ordsp. 27: 9) Ønsker du for eksempel å bli alminnelig pioner? Det er et flott mål! Har du vanskeligheter med å nå det målet? Kanskje du trenger hjelp til å forenkle livet ditt? Eller kanskje den vennen du har betrodd deg til, vil snakke med deg om hvorvidt pionertjenesten er et realistisk mål så lenge du har mange familieforpliktelser. Han eller hun kan hjelpe deg til å se om en slik økt virksomhet er oppnåelig for deg, og hvilke forandringer du eventuelt kan foreta for å gjøre mer. En ektemann har også gode forutsetninger for å hjelpe sin kone til å finne et tempo som passer henne. Han kan for eksempel foreslå at hun sørger for å få litt hvile før hun begynner på en ny måned med økt aktivitet. Det kan gi henne nye krefter og hjelpe henne til å bevare gleden i tjenesten.

Se etter ting du kan gjøre

Alderdom eller sviktende helse kan begrense hva vi er i stand til å gjøre i tjenesten for Jehova. Hvis du har små barn, føler du kanskje at du har lite utbytte av personlig studium eller kristne møter fordi du bruker mye tid og krefter på barna. Men kan det tenkes at det at du fokuserer på dine begrensninger, til tider hindrer deg i å se hvilke muligheter du faktisk har?

I bibelsk tid var det en levitt som gav uttrykk for et ønske som det var umulig for ham å oppfylle. Han hadde det privilegium å tjene ved templet to uker hvert år. Han  hadde imidlertid et rosverdig ønske om å ha et permanent tilholdssted i nærheten av alteret. (Sal. 84: 1—3) Hva var det som hjalp denne trofaste mannen til likevel å være fornøyd? Han innså at bare det å være én dag i templets forgårder var et unikt privilegium. (Sal. 84: 4, 5, 10) I stedet for å fokusere på våre begrensninger bør vi i likhet med levitten prøve å legge merke til og være glad for det vi kan gjøre.

Tenk for eksempel på Nerlande, en kristen søster i Canada. Hun sitter i rullestol og følte derfor at det var veldig lite hun kunne gjøre i tjenesten. Men så begynte hun å se annerledes på sin situasjon — hun betraktet kjøpesentret i nærheten som sitt personlige forkynnerdistrikt. Hun sier: «Jeg sitter i rullestolen i nærheten av en benk på sentret. Det gir meg stor glede å kunne forkynne for folk som kommer og setter seg ned for å hvile litt.» Det at Nerlande kan delta i denne verdifulle grenen av tjenesten, gjør henne virkelig glad og tilfreds.

Foreta justeringer hvis det er behov for det

En seilbåt kan få god fart framover hvis den har vind i seilene. Men når det blåser opp til storm, blir seileren tvunget til å justere seilene. Han har ikke kontroll over uværet, men han kan beholde kontrollen over seilbåten hvis han gjør de nødvendige justeringer. I mange tilfeller har vi på lignende måte ikke kontroll over ugunstige, stormfulle omstendigheter som vi kan komme til å oppleve. Men vi kan beholde kontrollen over livet vårt i så stor grad som mulig ved å justere bruken av våre fysiske, mentale og følelsesmessige ressurser. Når vi tar de nye omstendighetene i betraktning, kan vi bli hjulpet til å bevare vår glede og tilfredshet i tjenesten for Gud. — Ordsp. 11: 2.

Tenk over noen eksempler. Hvis vi har begrenset med krefter, bør vi prøve å la være å slite oss ut tidlig på dagen, slik at vi har krefter nok til å gå på kristne møter om kvelden. På den måten kan vi dra fullt utbytte av samværet med våre trosfeller. Hvis en mor ikke kan delta i hus-til-hus-arbeidet fordi hun har et sykt barn å ta seg av, kan hun kanskje invitere en kristen søster hjem til seg, slik at de sammen kan forkynne pr. telefon mens barnet sover.

 Hva hvis din situasjon gjør at du ikke får forberedt deg til alt som skal behandles på menighetsmøtene? Da kan du finne ut hvor mye du klarer å forberede, og så gjøre det du rekker over, så godt du kan. Når vi justerer våre nærmeste mål, kan vi fortsette å være aktive og glade.

Det kan kreve besluttsomhet og anstrengelser å justere målene våre. Serge og Agnès, et ektepar i Frankrike, måtte gjøre store forandringer i planene sine. «Da vi fikk vite at Agnès var gravid, ble misjonærdrømmen vår knust,» sier Serge, som nå er far til to livlige jenter. Men paret satte seg et nytt mål. Serge sier: «Siden vi ikke kunne tjene i utlandet, bestemte vi oss for å bli ’misjonærer’ i vårt eget land. Vi begynte i en fremmedspråklig gruppe.» Har de hatt glede av at de satte seg dette nye målet? Serge sier: «Vi føler virkelig at vi kan være til nytte i menigheten.»

Odile, en kristen søster i Frankrike, er i 70-årene og lider av osteoartrose i knærne. Hun kan derfor ikke stå så lenge om gangen. Hun ble motløs fordi dette hindret henne i å ta del i hus-til-hus-arbeidet. Men hun gav ikke opp. Hun gjorde noen justeringer og begynte å forkynne pr. telefon. Hun sier: «Det er lettere og mye hyggeligere enn jeg hadde trodd!» Denne måten å forkynne på gav henne motivasjonen tilbake.

Rimelige forventninger fører til velsignelser

Hvis vi har et rimelig syn på hva vi kan klare, vil vi bli spart for mange skuffelser. Når vi setter oss likevektige mål, føler vi at vi oppnår noe til tross for våre begrensninger. Vi gleder oss derfor over det vi klarer, selv om det ikke nødvendigvis er så mye. — Gal. 6: 4.

Et likevektig syn på hva vi forventer av oss selv, vil hjelpe oss til å ta mer hensyn til våre trosfeller. Når vi er klar over deres begrensninger, vil vi alltid være takknemlig for det de gjør for oss. Når vi viser at vi er glad for den hjelpen vi får, bidrar vi til samarbeid og gjensidig forståelse. (1. Pet. 3: 8) Husk at vår kjærlige Far, Jehova, aldri krever mer av oss enn vi kan klare. Når vi har likevektige forventninger og setter oss oppnåelige mål, vil våre åndelige aktiviteter gi oss større glede og tilfredshet.

[Uthevet tekst på side 29]

Hvis vi skal være glad og tilfreds i tjenesten for Gud, må våre forventninger stå i forhold til våre evner og vår situasjon

[Bilde på side 30]

Nerlande gleder seg over det hun kan gjøre i tjenesten

[Bilde på side 31]

Lær å «justere seilene»

[Rettigheter]

© Wave Royalty Free/age fotostock

[Bilde på side 32]

Serge og Agnès fikk mye igjen for at de satte seg nye mål