Jehova — en «Redningsmann» i bibelsk tid

«Gud, skynd deg å gå til handling for meg! Du er min hjelp og min Redningsmann.» — SAL. 70: 5.

1, 2. a) I hvilke situasjoner vender Guds tjenere seg til Gud for å få hjelp? b) Hvilket spørsmål oppstår, og hvor kan vi finne svaret?

FORELDRENE til en 23 år gammel gift kvinne er på ferie da de får vite at datteren deres plutselig er forsvunnet. Man har mistanke om at det har skjedd noe kriminelt. De pakker straks og tar fatt på hjemreisen, og hele tiden ber de inderlige bønner til Jehova om at han må hjelpe dem. Et 20 år gammelt Jehovas vitne får vite at han har fått en sykdom som med tiden kommer til å gjøre ham helt lam. Han vender seg straks til Jehova i bønn. En alenemor strever for å finne seg arbeid og har ikke penger til mat til seg og den tolv år gamle datteren sin. Hun utøser sitt hjerte for Jehova. Ja, når Guds tjenere møter slike prøvelser og vanskeligheter, er det helt naturlig for dem å vende seg til ham for å få hjelp. Har du noen gang vært i en fortvilt situasjon og bønnfalt Jehova om hjelp?

² Nå oppstår et viktig spørsmål: Kan vi virkelig regne med at Jehova vil besvare våre bønner om hjelp? Vi finner det trosstyrkende svaret i Salme 70. Denne gripende salmen ble skrevet av David, en lojal tilbeder av Jehova som møtte mange prøvelser og utfordringer i livet. Under inspirasjon sa han til Jehova: «Gud . . . Du er min hjelp og min Redningsmann.» (Sal. 70: 5) En undersøkelse av Salme 70 kan hjelpe oss til å se hvorfor vi også kan vende oss til Jehova i vanskelige tider og ha full tillit til at han vil være vår «Redningsmann».

«Du er . . . min Redningsmann»

3. a) Hvilket inntrengende rop om hjelp inneholder Salme 70? b) Hvilken tillit gir David uttrykk for i den 70. salmen?

³ Salme 70 begynner og slutter med et inntrengende rop til Jehova om hjelp. (Les Salme 70: 1—5.) David bønnfaller Jehova om å ’skynde seg’ å utfri ham. I versene 2 til 4 kommer han med fem anmodninger, som hver begynner med «måtte de» og uttrykker et ønske. De tre første handler om dem som forsøker å drepe ham. David ber Jehova om å slå disse fiendene og gjøre dem til skamme  på grunn av deres ondskap. De to neste anmodningene, som står i vers 4, handler om Guds folk. David ber om at de som søker Jehova, må bli tilskyndt til å fryde seg og opphøye Ham. I avslutningen på salmen sier David til Jehova: «Du er min hjelp og min Redningsmann.» Legg merke til at han ikke sier: «Måtte du vise deg å være», som om han kommer med enda en anmodning. Nei, han sier «du er» og gir derved uttrykk for tillit. David er overbevist om at Gud vil hjelpe ham.

4, 5. Hva kan vi lære om David i Salme 70, og hva kan vi ha tillit til?

⁴ Hva forteller Salme 70 om David? Stilt overfor besluttsomme fiender som stod ham etter livet, valgte han ikke å ta saken i egne hender. Han stolte i stedet på at Jehova ville ta seg av motstanderne når Jehovas tid var inne til det, og på den måten han fant for godt. (1. Sam. 26: 10) David var fullstendig overbevist om at Jehova hjelper og utfrir dem som søker ham. (Hebr. 11: 6) Han visste at de sanne tilbedere har all grunn til å glede seg og opphøye Jehova ved å fortelle andre om hans storhet. — Sal. 5: 11; 35: 27.

⁵ I likhet med David kan vi ha full tillit til at Jehova er vår Hjelper og «Redningsmann». Når vi kommer ut for prøvelser eller føler at vi er helt opprådd, kan vi med rette be om at Jehova må skynde seg å komme oss til hjelp. (Sal. 71: 12) Men på hvilke måter kan Jehova besvare våre bønner om hjelp? Før vi drøfter hvordan Jehova kan hjelpe oss, skal vi se på hvordan han på tre forskjellige måter sørget for en utvei for David og hjalp ham i en vanskelig tid.

Utfridd av motstanderes hånd

6. Hva var det som hjalp David til å vite med sikkerhet at Jehova utfrir de rettferdige?

⁶ Ut fra den delen av den inspirerte bibelske beretning som forelå på Davids tid, visste David at de rettferdige kan regne med at Jehova vil hjelpe dem. Da Jehova sendte vannflommen over en ugudelig verden, bevarte han Noah og hans gudfryktige familie i live. (1. Mos. 7: 23) Da Jehova lot det regne ild og svovel over de onde innbyggerne i Sodoma og Gomorra, hjalp han den rettferdige Lot og hans to døtre til å unnslippe. (1. Mos. 19: 12—26) Da Jehova tilintetgjorde den stolte farao og hans militære styrker i Rødehavet, bevarte han sitt folk og hjalp dem derved til å unnslippe en forferdelig død. (2. Mos. 14: 19—28) Er det ikke på bakgrunn av dette naturlig at David i en annen salme lovpriste Jehova som «en Gud som gjør frelsesgjerninger»? — Sal. 68: 20.

7—9. a) Hvilken grunn hadde David til å stole på Guds makt og evne til å frelse? b) Hvem var det David gav æren for at han var blitt utfridd?

⁷ David hadde også en svært personlig grunn til å stole helt og fullt på Jehovas makt og evne til å frelse. Han visste av egen erfaring at Jehovas «evige armer» kan utfri dem som tjener ham. (5. Mos. 33: 27, NO 1978/85) Jehova hadde flere ganger reddet David fra hans «vrede fiender». (Sal. 18: 17—19, 48) Vi kan se på et eksempel.

⁸ Da kvinnene i Israel begynte å lovprise David for hans militære dyktighet, ble kong Saul så opptent av sjalusi at han to ganger slynget spydet sitt mot David. (1. Sam. 18: 6—9) David unnslapp begge gangene. Skyldtes det bare at David som en erfaren kriger var rask og lett på foten? Nei. Den bibelske beretning forklarer at «Jehova var med ham». (Les 1. Samuelsbok 18: 11—14.) Senere, da Sauls plan om å få David drept av filisterne, ikke lyktes, «så og visste [Saul] at Jehova var med David». — 1. Sam. 18: 17—28.

⁹ Hvem var det David gav æren for at han var blitt utfridd? Overskriften til Salme 18 sier at David «framførte denne sangens ord til Jehova på den dagen da Jehova hadde utfridd  ham . . . av Sauls hånd». David gav uttrykk for sine følelser i sang: «Jehova er min steile klippe og min borg og min Redningsmann. Min Gud er min klippe. Jeg skal ta min tilflukt til ham.» (Sal. 18: 2) Er det ikke trosstyrkende å vite at Jehova er i stand til å befri sitt folk? — Sal. 35: 10.

Støttet på sykesengen

10, 11. Hva er det som kan hjelpe oss til å fastslå tidspunktet for Davids alvorlige sykdom, som er omtalt i Salme 41?

¹⁰ En gang ble kong David alvorlig syk. Det står om det i Salme 41. Han var sengeliggende en tid, og han var så syk at noen av fiendene hans mente at han ikke kom til å «reise seg igjen». (Versene 7, 8) Når var det David fikk en slik alvorlig sykdom? De forholdene som er nevnt i denne salmen, kan ha forbindelse med den vanskelige tiden i Davids liv da hans sønn Absalom forsøkte å tilrane seg tronen. — 2. Sam. 15: 6, 13, 14.

¹¹ David nevner for eksempel at en fortrolig venn, en som pleide å spise brød sammen med ham, hadde forrådt ham. (Vers 9) Det kan få oss til å tenke på en bestemt hendelse i Davids liv. I forbindelse med Absaloms opprør ble Davids betrodde rådgiver Akitofel en forræder og sluttet seg til Absalom i opprøret mot kongen. (2. Sam. 15: 31; 16: 15) Forestill deg hvordan den syke kongen må ha følt det der han lå på sykesengen, for svak til å reise seg, og visste at han var omgitt av mennesker som hadde sammensverget seg mot ham og ønsket at han skulle dø, slik at de kunne gjennomføre sine onde planer. — Vers 5.

12, 13. a) Hvilken tillit gav David uttrykk for? b) Hvordan kan Gud ha styrket David?

¹² Davids tillit til sin «Redningsmann» ble ikke rokket. Han sa med tanke på en rettskaffen tilbeder av Jehova som blir syk: «På ulykkens dag skal Jehova redde ham. Jehova selv skal støtte ham på sykesengen; hele hans leie skal du visselig forvandle under hans sykdom.» (Sal. 41: 1, 3) Legg igjen merke til Davids store tillit til Jehova, slik den kommer til uttrykk i ordene «Jehova selv skal». David var sikker på at Jehova ville redde ham. Hvordan?

¹³ David ventet ikke at Jehova skulle utføre et mirakel eller fjerne sykdommen. Men han var overbevist om at Jehova ville «støtte ham», at han ville være med ham og styrke ham når han lå på sykesengen. David hadde avgjort behov for slik hjelp. I tillegg til at han hadde en sykdom som svekket ham, var han omgitt av fiender som sa onde ting om ham. (Versene 5, 6) Jehova kan ha styrket David ved å hjelpe ham til å huske ting som kunne være til trøst for ham. Legg merke til at David sa: «Meg har du holdt oppe på grunn av min ulastelighet.» (Vers 12) David kan også ha blitt styrket ved å tenke over at Jehova regnet ham som et ulastelig menneske, trass i den svekkede tilstanden han var i, og trass i de onde tingene fiendene hans sa. Til slutt kom David seg av sykdommen. Er det ikke oppmuntrende å vite at Jehova kan støtte dem som er syke? — 2. Kor. 1: 3.

Føde skaffet til veie

14, 15. Hva var bakgrunnen for at David og hans menn en gang manglet mat og drikke, og hvilken hjelp fikk de?

¹⁴ Da David ble konge i Israel, kunne han glede seg over det beste som fantes av mat og drikke, og innby mange andre til å spise ved hans bord. (2. Sam. 9: 10) Men David visste også hvordan det var å ha lite å spise og drikke. Da hans sønn Absalom organiserte et opprør og forsøkte å tilrane seg tronen, forlot David Jerusalem sammen med noen av sine lojale tilhengere. De flyktet til Gilead, øst for Jordan. (2. Sam. 17: 22, 24) David og hans menn ble tvunget til å leve som flyktninger. Etter kort tid var de blitt sultne og tørste og trette. Men hvor skulle de få tak i  mat og drikke på et så forholdsvis avsidesliggende sted?

¹⁵ Etter en tid kom de til byen Mahanajim. Der traff de tre modige menn — Sjobi, Makir og Barsillai. De var villige til å hjelpe den kongen som Gud hadde valgt. Dermed satte de sitt eget liv på spill, for hvis Absalom klarte å tilrane seg kongemakten, ville han uten tvil sørge for at alle som hadde støttet David, ble strengt straffet. Disse tre lojale undersåttene så hvilken vanskelig situasjon David og hans menn befant seg i, og skaffet dem det de trengte, blant annet senger, hvete, bygg, ristet korn, hestebønner, linser, honning, smør og sauer. (Les 2. Samuelsbok 17: 27—29.) Deres usedvanlig sterke lojalitet og store gjestfrihet må ha gjort dypt inntrykk på David. Han glemte sikkert aldri det de gjorde for ham.

16. Hvem var det som i siste instans sørget for at David og hans menn fikk det de trengte?

¹⁶ Hvem var det imidlertid som i siste instans sørget for at David og hans menn fikk det de trengte? David var overbevist om at Jehova har omsorg for sitt folk. Jehova kan uten tvil gi andre av sine tjenere en liten dytt, billedlig talt, for å få dem til å hjelpe en trosfelle som er i vanskeligheter. Når David tenkte over det som hadde skjedd der i Gilead, så han uten tvil disse tre mennenes godhet som et uttrykk for Jehovas kjærlige omsorg. Da hans liv nærmet seg slutten, skrev han: «En ung mann har jeg vært, og jeg er også blitt gammel, og likevel har jeg ikke sett den rettferdige [ham selv innbefattet] forlatt eller hans avkom lete etter brød.» (Sal. 37: 25) Er det ikke oppmuntrende å vite at Jehovas hånd aldri er for kort? — Ordsp. 10: 3.

’Jehova vet å utfri mennesker’

17. Hva har Jehova vist gang på gang?

¹⁷ David var bare én av mange i bibelsk tid som Jehova sørget for utfrielse for. Siden Davids tid har Jehova gang på gang vist hvor sant det er, det som apostelen Peter skrev: «Jehova [vet] å utfri gudhengivne mennesker av prøvelse.» (2. Pet. 2: 9) La oss se på to eksempler til.

18. Hvordan sørget Jehova for utfrielse på Hiskias tid?

¹⁸ Da den mektige assyrerhæren i det åttende århundre fvt. trengte inn i Juda og truet Jerusalem, bad kong Hiskia: «Jehova, vår Gud, frels oss . . . , så alle jordens riker kan kjenne at du, Jehova, alene er Gud.» (Jes. 37: 20) Det Hiskia først og fremst var opptatt av, var Jehovas navn og omdømme. Jehova  besvarte denne inderlige bønnen. I løpet av bare én natt slo en enkelt engel i hjel 185 000 assyrere og sørget for at Jehovas trofaste tjenere ble utfridd. — Jes. 37: 32, 36.

19. Hvilken advarsel hjalp de kristne i det første århundre til å unnslippe en katastrofe?

¹⁹ Bare noen dager før sin død kom Jesus med en profetisk advarsel til sine disipler i Judea. (Les Lukas 21: 20—22.) Det gikk flere tiår uten at noe hendte, men så, i år 66 evt., førte et opprør blant jødene til at romerske hærstyrker gikk mot Jerusalem. Anført av Cestius Gallus klarte de å undergrave en del av tempelmuren; så trakk de seg plutselig tilbake. Trofaste kristne forstod at de nå hadde mulighet til å unnslippe den ødeleggelsen som Jesus hadde forutsagt, og flyktet opp i fjellene. I år 70 kom de romerske hærstyrkene igjen. Denne gangen trakk de seg ikke tilbake, og Jerusalem ble fullstendig ødelagt. De som hadde gitt akt på Jesu advarsel, unnslapp denne forferdelige katastrofen. — Luk. 19: 41—44.

20. Hvorfor kan vi stole på Jehova som vår «Redningsmann»?

²⁰ Det er trosstyrkende å studere beviser for at Jehova hjelper sitt folk. Det han har gjort i tidligere tider, gir oss grunnlag for å stole på ham. Uansett hvilke utfordringer vi måtte møte nå eller i tiden som kommer, kan også vi stole helt og fullt på Jehova som vår «Redningsmann». Men hvordan kan Jehova sørge for redning for oss? Og hva med dem som ble nevnt innledningsvis? Hvordan gikk det med dem? Det skal vi se i den neste artikkelen.

Husker du dette?

• Hva kan vi ha tillit til, ifølge Salme 70?

• Hvilken støtte fikk David da han var syk?

• Hvilke eksempler viser at Jehova kan utfri sitt folk av motstanderes hånd?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 6]

Jehova besvarte Hiskias bønn