Jehova besvarer en inderlig bønn

«Så folk kan kjenne at du, som har navnet Jehova, du alene er Den Høyeste over hele jorden.» — SAL. 83: 18.

1, 2. Hva har mange opplevd, og hvilke spørsmål kan vi stille?

FOR noen år siden ble en kvinne helt ute av seg på grunn av en tragedie som inntraff i nabolaget. Ettersom hun var født i en romersk-katolsk familie, oppsøkte hun presten på stedet for å få hjelp, men han ville ikke engang snakke med henne. Derfor bad hun til Gud: «Jeg vet ikke hvem du er . . . , men jeg vet at du er der. La meg få lære deg å kjenne!» Kort tid senere fikk hun besøk av Jehovas vitner, som gav henne den trøsten og kunnskapen hun søkte. De lærte henne blant annet at Gud har et personlig navn, Jehova. Det var en svært følelsesmessig opplevelse for henne. «Dette var den Gud som jeg helt fra jeg var barn, hadde lengtet etter å få kjennskap til,» sa hun.

² Mange har opplevd noe lignende. Kanskje de ser Jehovas navn for første gang når de leser Salme 83: 18 i Bibelen. Ifølge Ny verden-oversettelsen lyder dette verset slik: «Så folk kan kjenne at du, som har navnet Jehova, du alene er Den Høyeste over hele jorden.» Men har du noen gang lurt på hvorfor Salme 83 ble skrevet? Hvilke hendelser vil tvinge alle til å erkjenne at Jehova er den eneste sanne Gud? Hvilket budskap har denne salmen til oss i dag? Disse spørsmålene skal vi drøfte i denne artikkelen. *

En sammensvergelse mot Jehovas folk

3, 4. Hvem har skrevet Salme 83, og hvilken trussel beskriver den?

³ Ifølge overskriften til Salme 83 er denne salmen «en sang med musikkledsagelse, av Asaf». Skribenten av denne salmen var sannsynligvis en etterkommer av levitten Asaf, en framstående musiker i kong Davids regjeringstid. Salmisten bønnfaller Jehova om at han må gå til handling for å forsvare sitt overherredømme og gjøre kjent sitt navn. Salmen må ha blitt skrevet en tid etter Salomos død. Hvordan vet vi det? Jo, i Davids og i Salomos regjeringstid var Tyrus’ konge vennlig innstilt til israelittene. Men da Salme 83 ble skrevet, hadde innbyggerne i Tyrus vendt seg mot israelittene og stilt seg på deres fienders side.

⁴ Salmisten navngir ti folkeslag som hadde sammensverget seg mot Guds folk for å utslette dem. De befant seg i området rundt Israel, og navnene på dem var:  «Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagrittene, Gebal og Ammon og Amalek, Filistea sammen med innbyggerne i Tyrus. Ja, også Assyria har sluttet seg til dem.» (Sal. 83: 6—8) Hvilke historiske hendelser refererer denne salmen til? Noen mener at salmen refererer til det angrepet som Ammon, Moab og innbyggerne i Se’irs fjellområde rettet mot Israel på Jehosjafats tid. (2. Krøn. 20: 1—26) Andre tror at den omtaler den fiendtlighet som israelittene generelt sett ble møtt med av sine naboer opp gjennom historien.

5. Hvilket gagn kan de kristne i dag ha av Salme 83?

⁵ Uansett hvordan det forholdt seg, er det tydelig at Jehova Gud inspirerte nedskrivingen av denne salmen i en tid da hans folk var i fare. Salmen er dessuten til oppmuntring for Guds tjenere i dag, for de er også blitt utsatt for det ene angrepet etter det andre fra fiender som har vært fast bestemt på å utslette dem. Og den vil uten tvil styrke oss i nær framtid når Gog av Magog samler sine styrker i et siste forsøk på å utslette alle som tilber Gud i ånd og sannhet. — Les Esekiel 38: 2, 8, 9, 16.

En sak av største betydning

6, 7. a) Hva ber salmisten om i de innledende ordene i Salme 83? b) Hva var salmisten mest opptatt av?

⁶ Hør når salmisten utøser sitt hjerte i bønn til Jehova: «Gud, forhold deg ikke taus; vær ikke stum og forbli ikke stille, du Guddommelige. For se, dine fiender er i opprør, og de som intenst hater deg, har løftet hodet. Mot ditt folk fører de med list sin fortrolige samtale . . . For med hjertet har de i forening rådslått; mot deg gav de seg til å slutte en pakt.» — Sal. 83: 1—3, 5.

⁷ Hva var salmisten mest opptatt av? Han må naturligvis ha vært svært bekymret for sin egen og sin families sikkerhet. Men det han var mest opptatt av i sine bønner, var den vanære som ble brakt over Jehovas navn, og de truslene som ble framsatt mot det folk som bar dette navnet. Måtte vi alle bevare et lignende, likevektig syn mens vi utholder de vanskelige siste dager av denne gamle verden! — Les Matteus 6: 9, 10.

8. Hvorfor sammensverget nasjonene seg mot Israel?

⁸ Salmisten sier at Israels fiender har sagt: «Kom og la oss utslette dem som nasjon, så Israels navn ikke lenger blir husket.» (Sal. 83: 4) Disse nasjonene må virkelig ha hatet Guds utvalgte folk! Men de hadde også et annet motiv for sin sammensvergelse. De traktet etter Israels landområde og sa arrogant: «La oss ta Guds tilholdssteder i eie for oss selv.» (Sal. 83: 12) Har noe lignende skjedd i vår tid? Ja!

«Ditt hellige tilholdssted»

9, 10. a) Hva var Guds «hellige tilholdssted» i gammel tid? b) Hvilke velsignelser erfarer den salvede rest og de «andre sauer» i dag?

⁹ I gammel tid ble det lovte land omtalt som Guds hellige tilholdssted. Tenk på den seierssangen som israelittene sang etter at de var blitt utfridd av Egypt: «Du har i din kjærlige godhet ledet det folk som du har vunnet tilbake; du skal i din styrke visselig føre dem til ditt hellige tilholdssted.» (2. Mos. 15: 13) Dette «tilholdssted» hadde senere et tempel med et presteskap og en hovedstad, Jerusalem, hvor konger som tilhørte Davids slektslinje, satt på Jehovas trone. (1. Krøn. 29: 23) Det var derfor ikke uten grunn at Jesus kalte Jerusalem for «den store Konges by». — Matt. 5: 35.

¹⁰ Hvordan er det i dag? I år 33 ble det født en ny nasjon, «Guds Israel». (Gal. 6: 16) Denne nasjonen, som består av Jesu Kristi salvede brødre, har påtatt seg den oppgaven som det kjødelige Israel til slutt unndrog seg, nemlig å vitne om Guds navn. (Jes. 43: 10; 1. Pet. 2: 9) Jehova har gitt dem  det samme løfte som han gav fortidens Israel: «Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.» (2. Kor. 6: 16; 3. Mos. 26: 12) I 1919 gav Jehova resten av «Guds Israel» en begunstiget stilling, og på den tiden tok de et «land» i besittelse, et åndelig virkeområde, hvor de har kunnet glede seg over et åndelig paradis. (Jes. 66: 8) Siden 1930-årene har millioner av «andre sauer» sluttet seg til dem. (Joh. 10: 16) Den glede og åndelige velstand som vår tids kristne erfarer, er et mektig vitnesbyrd om at Jehova utøver sitt overherredømme med rette. (Les Salme 91: 1, 2.) Det er noe som gjør Satan rasende!

11. Hva er fortsatt Guds fienders viktigste mål?

¹¹ Gjennom hele endens tid har Satan egget sine jordiske representanter til å motarbeide den salvede rest og dens medarbeidere, de andre sauer. Det skjedde i Vest-Europa da nazistene hadde makten, og i Øst-Europa under Sovjetunionens kommunistiske styre. Det har også skjedd i mange andre land, og det vil skje igjen, særlig under Gog av Magogs endelige angrep. I dette angrepet kan Jehovas folks motstandere i sin griskhet beslaglegge deres eiendom og eiendeler, slik de har gjort tidligere. Satans viktigste mål har imidlertid alltid vært å ta knekken på oss som et folk, slik at ingen lenger vil huske navnet «Jehovas vitner». Hvordan reagerer Jehova på en slik motstand mot hans overherredømme? La oss igjen se på salmistens ord.

Et mønster for hvordan Jehova skal seire

12—14. Hvilke to historiske seirer i nærheten av byen Megiddo skriver salmisten om?

¹² Legg merke til salmistens sterke tro på Jehovas evne til å forpurre fiendtlige folkeslags planer. Han omtaler to av israelittenes avgjørende seirer over deres fiender i nærheten av oldtidsbyen Megiddo, som hadde kontroll over en slette med samme navn. Om sommeren kan man se Kisjon-elvens tørre elveleie sno seg over sletten. Etter en regnfull vinter går elven over sine bredder og oversvømmer sletten. Det er kanskje grunnen til at elven også blir kalt «Megiddos vann». — Dom. 4: 13; 5: 19.

¹³ Omtrent 15 kilometer fra Megiddo, på den andre siden av dalen, ligger More-høyden, hvor midjanittenes, amalekittenes og østerlendingenes forente styrker hadde samlet seg for å føre krig. (Dom. 7: 1, 12) Gideons lille styrke bestod til slutt av bare 300 mann, men med Jehovas hjelp jaget de fiendens store hær på flukt. Hvordan klarte de det? De gjorde som Gud hadde sagt, og omringet fiendens leir om natten mens alle holdt en krukke med en brennende fakkel inni. På Gideons signal knuste mennene krukkene, og de skjulte faklene kom plutselig til syne. Samtidig blåste de i hornene sine og ropte: «Jehovas sverd og Gideons!» Motstanderne ble slått av forvirring og begynte å drepe hverandre. De som overlevde, flyktet over Jordan-elven. Imens satte flere av israelittene etter fienden. Alt i alt ble 120 000 fiendtlige soldater drept. — Dom. 7: 19—25; 8: 10.

¹⁴ Omkring seks kilometer bortenfor More-høyden, på tvers av dalen, sett fra Megiddo, ligger Tabor-fjellet. Der hadde dommeren Barak tidligere samlet 10 000  israelittiske soldater til kamp mot kanaaneerkongen Jabin i Hasor. Jabins hær ble ledet av hærføreren Sisera. Denne kanaaneiske hæren hadde 900 stridsvogner som var utstyrt med dødbringende jernljåer som stakk ut fra hjulakslene. Da Israels dårlig utrustede soldater samlet seg på Tabor-fjellet, ble Siseras hær lurt inn i dalen. Så «begynte Jehova å forårsake forvirring blant Sisera og alle hans stridsvogner og hele leiren». Vognene sank ned i gjørmen fordi Kisjon-elven gikk over sine bredder, sannsynligvis som følge av et kraftig regnskyll. Hele hæren ble drept av israelittene. — Dom. 4: 13—16; 5: 19—21.

15. a) Hva bønnfaller salmisten Jehova om å gjøre? b) Hva minner navnet på Guds endelige krig oss om?

¹⁵ Salmisten bønnfaller Jehova om å gjøre noe lignende med de nasjonene som truer Israels eksistens på hans tid. Han sier: «Gjør med dem som med Midjan, som med Sisera, som med Jabin ved Kisjons elvedal. De ble tilintetgjort ved En-Dor; de ble til gjødsel for jorden.» (Sal. 83: 9, 10) Guds endelige krig mot Satans verden blir betegnende nok kalt Har-Magedon (som betyr «Megiddos fjell»), eller Harmageddon. Dette navnet minner oss om de avgjørende slagene som ble utkjempet i nærheten av Megiddo. Jehovas seier i disse krigene i gammel tid forsikrer oss om hans sikre seier i Harmageddon-krigen. — Åp. 16: 13—16.

Be om at Jehovas overherredømme må bli hevdet og rettferdiggjort

16. Hvordan er våre motstanderes ansikter ’blitt fylt med vanære’ i dag?

¹⁶ Nå i «de siste dager» har Jehova forpurret alle forsøk på å rydde hans folk av veien. (2. Tim. 3: 1) Som følge av det er våre motstandere blitt gjort til skamme. Dette blir forbilledlig vist i Salme 83: 16: «Fyll deres ansikter med vanære, så folk kan søke ditt navn, Jehova.» I det ene landet etter det andre har våre motstandere mislyktes fullstendig i sine forsøk på å bringe Jehovas vitner til taushet. Den standhaftighet og utholdenhet som tilbedere av den eneste sanne Gud i disse landene har vist, har vært et vitnesbyrd for rettsindige mennesker, og mange har ’søkt Jehovas navn’. I en rekke land hvor Jehovas vitner en gang ble forfulgt på det grusomste, finnes det nå titusener, ja hundretusener, glade lovprisere av Jehova. For en seier for Jehova! Og for et nederlag for hans fiender! — Les Jeremia 1: 19.

17. Hvilken mulighet vil snart være borte, og hvilken bønn vil vi da ha i tankene?

¹⁷ Vi vet naturligvis at kampen ikke er over. Og vi fortsetter å forkynne det gode budskap — også for våre motstandere. (Matt. 24: 14, 21) Men den mulighet slike motstandere fortsatt har til å angre og oppnå frelse, vil snart være borte. Helliggjørelsen av Jehovas navn er langt viktigere enn menneskenes frelse. (Les Esekiel 38: 23.) Når alle jordens nasjoner i forening prøver å utslette Guds folk, vil vi ha salmistens bønn i tankene: «Måtte de bli til skamme og bli forferdet til evig tid, og måtte de bli beskjemmet og gå til grunne.» — Sal. 83: 17.

18, 19. a) Hva har innbitte motstandere av Jehovas overherredømme i vente? b) Hvilken innvirkning har det på deg at Jehovas overherredømme snart skal bli hevdet og rettferdiggjort én gang for alle?

 ¹⁸ Innbitte motstandere av Jehovas overherredømme vil få en ydmykende ende. Guds Ord åpenbarer at de som «ikke adlyder det gode budskap» — og av den grunn blir drept i Harmageddon — vil lide «evig tilintetgjørelse». (2. Tess. 1: 7—9) Det at disse blir tilintetgjort, og at de som tilber Jehova, får overleve, vil være et overbevisende vitnesbyrd om at Jehova er den eneste sanne Gud. I den nye verden vil denne store seieren aldri bli glemt. De som kommer tilbake i ’oppstandelsen av de rettferdige og de urettferdige’, vil få høre om Jehovas mektige gjerning. (Apg. 24: 15) I den nye verden vil de få se overbevisende vitnesbyrd om visdommen i å leve under Jehovas overherredømme. Og de saktmodige blant dem vil raskt bli overbevist om at Jehova er den eneste sanne Gud.

¹⁹ For en vidunderlig framtid vår kjærlige, himmelske Far har i beredskap for sine trofaste tilbedere! Du føler deg sikkert ansporet til å be om at Jehova snart må besvare salmistens bønn: «Måtte [dine fiender] bli beskjemmet og gå til grunne, så folk kan kjenne at du, som har navnet Jehova, du alene er Den Høyeste over hele jorden.» — Sal. 83: 17, 18.

[Fotnote]

Kan du forklare dette?

• Hvilken situasjon var Israel i da Salme 83 ble skrevet?

• Hva var han som skrev Salme 83, mest opptatt av?

• Hvem er blitt utsatt for Satans fiendtlige holdning i dag?

• Hvordan kommer Jehova til slutt til å besvare bønnen i Salme 83: 18?

[Studiespørsmål]

[Kart på side 15]

(Se den trykte publikasjonen)

Hva har de slagene som ble utkjempet i nærheten av oldtidens Megiddo, med vår framtid å gjøre?

Kisjon-elven

Harosjet

Karmel-fjellet

Jisre’el-sletten

Megiddo

Ta’anak

Gilboa-fjellet

Harod-kilden

More-høyden

En-Dor

Tabor-fjellet

Galilea-sjøen

Jordan-elven

[Bilde på side 12]

Hva var det som fikk en salmist til å skrive ned en inderlig bønn?