Hjelp dem til å vende tilbake nå!
Hjelp dem til å vende tilbake nå!
«Hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.» — JOH. 6: 68.
1. Hva sa Peter da mange av disiplene forlot Jesus?
EN GANG forlot mange av disiplene Jesus Kristus fordi det var noe av det han lærte, som de ikke ville godta. «Dere vil vel ikke gå, dere også?» spurte han apostlene. Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.» (Joh. 6: 51—69) Det var ikke noe annet sted å gå. Datidens jødedom hadde ikke noe som kunne kalles «det evige livs ord», og vi finner så visst ikke slike ord i vår tid i Babylon den store, den falske religions verdensrike. For alle som har kommet bort fra Guds hjord, men som ønsker å behage Gud, er det «på høy tid å våkne opp» og vende tilbake til kveen. — Rom. 13: 11, King James Version.
2. Hva bør en huske når en blir kjent med at noen har begått en alvorlig synd?
2 Jehova viste omsorg for de bortkomne sauene i Israel. (Les Esekiel 34: 15, 16.) Kristne eldste ønsker på lignende måte å hjelpe sauelignende mennesker som har kommet bort fra hjorden. Men sett at de eldste gir en forkynner i oppdrag å studere med en uvirksom person som vil ha hjelp, og det kommer for dagen at vedkommende har begått en alvorlig synd. Hva bør da gjøres? I stedet for å gi veiledning i forhold som er konfidensielle, eller i en sak som bør behandles av et domsutvalg, bør forkynneren be ham om å snakke med de eldste. Hvis han ikke gjør det, må forkynneren selv si fra til de eldste. — 3. Mos. 5: 1; Gal. 6: 1.
3. Hvordan reagerte en mann som hadde 100 sauer, da en sau som hadde kommet bort, ble funnet?
3 I den forrige artikkelen viste vi til Jesu illustrasjon om en mann som hadde 100 sauer. Da én sau var savnet, forlot han de 99 for å lete etter den som hadde kommet bort. Gleden var stor da han fant den! (Luk. 15: 4—7) Vi opplever den samme gleden når en av Guds sauer som har vært borte fra hjorden, kommer tilbake. Motivert av kjærlighet har trolig de eldste og andre i menigheten besøkt den uvirksomme. De ønsker også at vedkommende skal komme tilbake til kveen og få Guds støtte, beskyttelse og velsignelse. (5. Mos. 33: 27; Sal. 91: 14; Ordsp. 10: 22) Hva kan de rent konkret gjøre hvis de har mulighet til å hjelpe?
4. Hva viser det som står i Galaterne 6: 2, 5?
4 De kan kanskje oppmuntre den uvirksomme til å komme tilbake til menigheten ved at de på en vennlig måte viser ham at Jehova elsker sine sauer, og at han ikke krever mer av oss enn vi kan klare. Det han krever, er blant annet at vi studerer Bibelen, er til stede på kristne møter og forkynner det gode budskap om Riket. Det kan være fint å lese Galaterne 6: 2, 5 og nevne at de kristne kan være med på å bære hverandres byrder, men at «hver enkelt skal bære sin egen bør» av åndelig ansvar. Ingen andre kan være trofaste mot Gud for oss.
Har «livets bekymringer» tatt overhånd?
5, 6. a) Hvorfor er det viktig at vi lytter oppmerksomt til det våre uvirksomme trosfeller har å si? b) Hvordan kan du hjelpe uvirksomme til å innse at det ikke har kommet noe godt ut av at de har sluttet å komme sammen med Guds folk?
5 Når de eldste og andre modne forkynnere skal finne ut hvordan de kan hjelpe uvirksomme trosfeller, må de lytte oppmerksomt når de uvirksomme forteller hva de føler. Sett at du er en eldste som besøker et ektepar som er blitt borte fra menigheten på grunn av «livets bekymringer». (Luk. 21: 34) Økonomiske problemer eller det at de har fått flere familieforpliktelser, kan ha gjort at de etter hvert er blitt åndelig uvirksomme. De føler kanskje at de har behov for en pause, men du kan gjøre dem oppmerksom på at det ikke hjelper å isolere seg. (Les Ordspråkene 18: 1.) Du kan på en taktfull måte spørre dem: «Er dere lykkeligere nå da dere har sluttet å komme på møtene? Har dere fått et bedre familieliv? Er det fortsatt slik at Jehovas glede er deres borg?» — Neh. 8: 10.
6 Det at de uvirksomme tenker over slike spørsmål, kan hjelpe dem til å innse at de er blitt mindre åndeligsinnet og mindre lykkelige etter at de sluttet å komme sammen med menigheten. (Matt. 5: 3; Hebr. 10: 24, 25) Du vil kanskje også kunne hjelpe dem til å innse at de går glipp av mange gleder fordi de ikke forkynner det gode budskap. (Matt. 28: 19, 20) Hva vil det derfor være forstandig av dem å gjøre?
7. Hva kan vi oppmuntre dem som har kommet bort fra hjorden, til å gjøre?
7 Jesus sa: «Gi akt på dere selv, så deres hjerter aldri blir nedtynget av fråtsing og drukkenskap og livets bekymringer . . . Våk derfor og frambær hele tiden påkallelse, så det kan lykkes dere å unnslippe alt dette som skal skje.» (Luk. 21: 34—36) De som har kommet bort fra hjorden, men som ønsker å gjenvinne den lykke de en gang følte, kan oppmuntres til å be om hellig ånd og hjelp fra Gud og til å handle i samsvar med sine bønner. — Luk. 11: 13.
Har de tatt anstøt?
8, 9. Hvordan kan en eldste resonnere med en som har tatt anstøt?
8 Fordi vi mennesker er ufullkomne, oppstår det av og til personlige uoverensstemmelser, og det kan få noen til å ta anstøt. Noen har tatt anstøt når en respektert person i menigheten har handlet i strid med bibelske prinsipper. Hvis en eldste besøker en uvirksom som har tatt anstøt av en slik grunn, kan han peke på at Jehova ikke får noen til å snuble. Så hvorfor skulle noen bryte sitt forhold til Jehova og hans folk? Er det ikke bedre å fortsette å tjene Jehova, i tillit til at han som er «hele jordens Dommer», vet hva som har hendt, og vil ordne opp i det på rette måte? (1. Mos. 18: 25; Kol. 3: 23—25) Hvis noen i bokstavelig forstand snublet og falt, ville han ikke bli liggende med vilje uten å forsøke å reise seg.
9 I et forsøk på å yte åndelig hjelp kan den eldste nevne at noen har erfart at etter hvert som tiden går, virker ikke det de tok anstøt av, så viktig lenger. Den situasjonen som fikk dem til å snuble, eksisterer kanskje ikke lenger. Hvis den uvirksomme har tatt anstøt fordi han er blitt tuktet, kan det at han tenker over tingene under bønn, få ham til å innse at han i hvert fall hadde en del av skylden selv og ikke burde ha tatt anstøt fordi han ble tuktet. — Sal. 119: 165; Hebr. 12: 5—13.
Var det et lærespørsmål som var problemet?
10, 11. Hvordan kan man resonnere for å prøve å hjelpe en som har hatt en annen forståelse av noe Bibelen lærer?
10 Noen har forlatt Guds hjord fordi det var et lærespørsmål de ikke var enig i. Da israelittene var blitt utfridd av trelldommen i Egypt, «glemte de [Guds] gjerninger», som var til gagn for dem, og de «ventet ikke på hans råd». (Sal. 106: 13) Det kan være nyttig å minne en uvirksom om at «den tro og kloke slave» skaffer til veie åndelig føde av beste kvalitet. (Matt. 24: 45) Det var gjennom den han først ble kjent med sannheten. Så hvorfor skulle han ikke ønske å vandre i sannheten igjen? — 2. Joh. 4.
11 Når en eldste prøver å hjelpe slike som har kommet bort fra Guds hjord, kan han trekke fram at noen av disiplene forlot Jesus fordi det var noe av det han lærte, de ikke kunne godta. (Joh. 6: 53, 66) Fordi de sluttet å komme sammen med Jesus og hans trofaste etterfølgere, mistet de sin åndelighet og sin glede. Har de som har sluttet å komme sammen med den kristne menighet, funnet et annet sted hvor det er næringsrik åndelig føde? Nei, for det finnes ikke slik føde noe annet sted!
Var det urett oppførsel inne i bildet?
12, 13. Hvordan kan man hjelpe en som har kommet bort fra hjorden og innrømmer at han har begått en alvorlig synd?
12 Noen slutter å forkynne og å komme på møtene fordi de har begått en alvorlig synd. De tror kanskje at de kommer til å bli utelukket fra menigheten hvis de bekjenner sin synd for de eldste. Men de blir ikke utelukket fra menigheten hvis de har sluttet å ha en ubibelsk oppførsel og angrer oppriktig. (2. Kor. 7: 10, 11) De vil i stedet bli ønsket velkommen tilbake, og de eldste vil gi dem den åndelige hjelpen de trenger.
13 Hvis du er en moden forkynner som har fått i oppgave å hjelpe en som er uvirksom, hva bør du da gjøre hvis han forteller at han har begått en alvorlig synd? Som tidligere nevnt bør du ikke engasjere deg videre i saken, men anbefale at han snakker med de eldste. Hvis han ikke vil gjøre det, vil du av hensyn til Jehovas navn og menighetens åndelige ve og vel handle i overensstemmelse med den veiledning Jehova har gitt i slike saker. (Les 3. Mosebok 5: 1.) De eldste vet hvordan de kan hjelpe en som ønsker å komme tilbake og igjen leve i samsvar med Guds vilje. Det kan være nødvendig at det blir gitt kjærlig tukt. (Hebr. 12: 7—11) Hvis vedkommende innrømmer at han har syndet mot Gud, og har sluttet å handle i strid med bibelske prinsipper og virkelig angrer, vil de eldste hjelpe ham, og han kan få Jehovas tilgivelse. — Jes. 1: 18; 55: 7; Jak. 5: 13—16.
Glede over at en sønn vender tilbake
14. Gjengi Jesu lignelse om den bortkomne sønnen med egne ord.
14 En som har fått i oppgave å hjelpe en bortkommen sau, kan vise til Jesu lignelse i Lukas 15: 11—24. Den handler om en ung mann som sløser bort arven sin ved å leve et utsvevende liv. Til slutt begynner han å avsky det livet han har levd. Han sulter, og han lengter hjem. Han bestemmer seg — han vil reise hjem! Da faren får se ham på lang avstand, løper han imot ham, faller ham om halsen og kysser ham ømt. Han er overlykkelig! En som har drevet bort, kan bli motivert til å vende tilbake til hjorden ved å tenke på denne illustrasjonen. Ettersom denne tingenes ordning snart kommer til å bli tilintetgjort, bør han straks, uten å nøle, «komme hjem».
15. Hvorfor driver noen bort fra menigheten?
15 De fleste av dem som driver bort fra menigheten, er ikke nøyaktig lik den bortkomne sønnen. Noen driver bort litt etter litt, akkurat som en båt som ikke er fortøyd, driver lenger og lenger bort fra land. Andre blir så nedtynget av bekymringer at de mister de åndelige ting av syne. Andre igjen tar anstøt av noen i menigheten, eller de forlater menigheten fordi det er et bibelsk lærespørsmål de ikke er enig i. Noen få gjør seg skyldig i ubibelsk oppførsel. De rådene som er blitt gitt her i forbindelse med disse situasjonene, vil kanskje være til nytte når du skal hjelpe slike som har forlatt hjorden av de nevnte eller andre grunner, til å komme tilbake før det er for sent.
«Velkommen hjem!»
16—18. a) Hvordan hjalp en eldste en bror som hadde vært uvirksom i mange år? b) Hvorfor var denne broren blitt uvirksom, hvordan ble han hjulpet, og hvordan ble han mottatt av menigheten?
16 En kristen eldste sier: «Eldsterådet i vår menighet er virkelig innstilt på å besøke dem som er uvirksomme. Jeg kom til å tenke på en bror som jeg hadde studert med og hjulpet til å lære sannheten. Han hadde vært uvirksom i omkring 25 år og hadde det veldig vanskelig, så jeg forklarte hvordan det kunne være til hjelp for ham å anvende prinsippene i Bibelen. Etter en tid begynte han å komme til Rikets sal og gikk med på å ha et bibelstudium for å styrke sin beslutning om å vende tilbake til hjorden.»
17 Hvorfor var denne broren blitt uvirksom? Han innrømmer: «Jeg begynte å bruke mer tid på verdslige ting enn på åndelige ting. Så sluttet jeg å studere, delta i forkynnelsen og gå på møtene. Før jeg visste ordet av det, var jeg ikke lenger en del av den kristne menighet. Men jeg ble hjulpet til å komme tilbake som følge av den personlige og oppriktige interessen den eldste viste meg.» Denne brorens problemer begynte å bli mindre etter at han hadde tatt imot tilbudet om et bibelstudium. Han sier: «Jeg forstod at det som manglet i livet mitt, var kjærligheten og veiledningen fra Jehova og hans organisasjon.»
18 Hvordan ble denne broren mottatt i menigheten? Han forteller: «Jeg følte meg som den bortkomne sønnen som Jesus snakket om. Ja, en av de eldre søstrene som var der for 30 år siden og fortsatt er i full vigør, sa til meg: ’Velkommen hjem!’ Da ble jeg veldig rørt. Jeg hadde virkelig kommet hjem. Og jeg vil gjerne gi uttrykk for min oppriktige takknemlighet for den kjærlighet, varme, tålmodighet og interesse som de eldste og alle de andre i menigheten viste meg. Deres nestekjærlighet og deres kjærlighet til Jehova hjalp meg virkelig til å vende tilbake til hjorden.»
Oppfordre dem til å gå til handling nå!
19, 20. Hvordan kan du oppmuntre uvirksomme til å komme tilbake til hjorden straks, uten å nøle, og hvordan kan du vise dem at Gud ikke venter for mye av oss?
19 Vi lever i de siste dager, og enden for denne tingenes ordning er nær forestående. La oss derfor oppmuntre de uvirksomme til å komme på våre kristne møter. Be dem inntrengende om å begynne nå! Minn dem om at Satan forsøker å ødelegge deres forhold til Gud og få dem til å tro at livets byrder kan bli lettere ved at de forlater den sanne tilbedelse. Du kan forsikre dem om at det bare er ved å være trofaste etterfølgere av Jesus at de virkelig kan få ny styrke. — Les Matteus 11: 28—30.
20 Minn de uvirksomme om at Gud venter at vi gjør det vi kan. Da Lasarus’ søster Maria ble kritisert for at hun salvet Jesus med kostbar, velluktende olje kort tid før hans død, sa Jesus: «La henne være. . . . Hun gjorde det hun kunne.» (Mark. 14: 6—8) Han roste den fattige enken som gav et svært lite bidrag i templet. Hun gjorde også det hun kunne. (Luk. 21: 1—4) De fleste av oss kan komme på kristne møter og kan delta i forkynnelsesarbeidet. Med Jehovas hjelp vil mange av dem som nå er uvirksomme, kunne gjøre det samme.
21, 22. Hva kan du forsikre dem som vender tilbake til Jehova, om?
21 Hvis en sauelignende person som har kommet bort fra hjorden, gruer seg til å treffe brødrene igjen, kan du minne ham om hvor stor glede det ble da den bortkomne sønnen kom hjem. Det blir like stor glede når noen kommer tilbake til menigheten. Oppfordre dem til å gå til handling nå for å stå Djevelen imot og nærme seg Gud. — Jak. 4: 7, 8.
22 De som vender tilbake til Jehova, blir tatt imot med åpne armer. (Klag. 3: 40) Det de tidligere opplevde i tjenesten for ham, gav dem stor glede. Mange framtidige velsignelser venter dem som nå vender tilbake til hjorden uten å nøle!
Hva svarer du?
• Hvordan kan du hjelpe en kristen som har tatt anstøt og er blitt uvirksom?
• Hvilket resonnement kan hjelpe en som har forlatt Guds hjord på grunn av et lærespørsmål?
• Hva kan vi gjøre for å hjelpe en som nøler med å vende tilbake til menigheten?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 13]
Hør godt etter når en uvirksom trosfelle forteller hva han føler
[Bilde på side 15]
Jesu illustrasjon om den bortkomne sønnen kan få noen til å vende tilbake til hjorden