Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Er du en ’forvalter av Guds ufortjente godhet’?

Er du en ’forvalter av Guds ufortjente godhet’?

Er du en ’forvalter av Guds ufortjente godhet’?

«Ha i broderkjærlighet inderlig hengivenhet for hverandre. Ta ledelsen i å vise hverandre ære.» – ROM 12:10.

1. Hvilke forsikringer finner vi i Guds Ord?

GUDS ORD forsikrer oss gjentatte ganger om at Jehova vil komme oss til hjelp når vi er motløse eller har et sønderknust hjerte. Legg for eksempel merke til disse trøsterike ordene: «Jehova støtter alle som holder på å falle, og reiser alle nedbøyde opp.» «Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle steder.» (Sal 145:14; 147:3) Dessuten sier vår himmelske Far: «Jeg, Jehova din Gud, griper din høyre hånd; jeg er den som sier til deg: ’Vær ikke redd. Jeg selv vil hjelpe deg.’» – Jes 41:13.

2. Hvordan gir Jehova sine tjenere hjelp og støtte?

2 Men hvordan ’griper Jehova vår hånd’ i betraktning av at han har sin bolig i de usynlige himler? Hvordan ’reiser han oss opp når vi er nedbøyd’ av hjertesorg? Jehova Gud gir oss hjelp og støtte på forskjellige måter. Han gir for eksempel sitt folk «kraft som er over det normale» ved hjelp av sin hellige ånd. (2. Kor 4:7; Joh 14:16, 17) Guds tjenere blir også oppløftet eller reist opp av Guds inspirerte Ord, Bibelen, som utfolder kraft. (Hebr 4:12) Er det enda en måte Jehova styrker oss på? Vi finner et svar i Peters første brev.

’Guds ufortjente godhet kommer til uttrykk på forskjellige måter’

3. (a) Hvilken uttalelse om prøvelser kommer apostelen Peter med? (b) Hva blir drøftet i den siste delen av Peters første brev?

3 Apostelen Peter henvender seg til åndssalvede troende og skriver at de har god grunn til å fryde seg, for de har en rik belønning i vente. Så sier han: «Selv om dere nå en kort tid, om så må være, er blitt bedrøvet ved forskjellige prøvelser.» (1. Pet 1:1–6) Legg merke til ordet «forskjellige». Det viser at prøvelsene er varierte. Men Peter lar det ikke bli med dette, for det kunne ha fått hans brødre til å lure på om de ville klare å utholde så mange forskjellige prøvelser. Nei, han peker på at de kristne kan være sikker på at Jehova vil hjelpe dem til å takle en hvilken som helst prøvelse, uansett hvordan den måtte arte seg. Den forsikringen blir gitt i den siste delen av Peters brev, hvor apostelen drøfter ting som har forbindelse med «alle tings ende». – 1. Pet 4:7.

4. Hvorfor er ordene i 1. Peter 4:10 oppmuntrende for oss?

4 Peter sier: «Alt etter som hver enkelt har fått en gave, skal dere bruke den til å tjene hverandre som gode forvaltere av Guds ufortjente godhet, som kommer til uttrykk på forskjellige måter.» (1. Pet 4:10) Peter bruker igjen ordet «forskjellige». Han sier i virkeligheten: Prøvelser arter seg på mange forskjellige måter, men det gjør også Guds uttrykk for ufortjent godhet. Hvorfor er en slik uttalelse oppmuntrende? Den innebærer at uansett hvordan en prøvelse vil arte seg, vil Guds ufortjente godhet alltid komme til uttrykk på en måte som vil hjelpe oss til å mestre prøvelsen. Men la du merke til hva Peter sa om hvordan Jehovas ufortjente godhet blir formidlet til oss? Jo, gjennom våre trosfeller.

’Tjen hverandre’

5. (a) Hva bør hver enkelt kristen gjøre? (b) Hvilke spørsmål oppstår?

5 Peter sier til alle i den kristne menighet: «Ha framfor alt inderlig kjærlighet til hverandre.» Så tilføyer han: «Alt etter som hver enkelt har fått en gave, skal dere bruke den til å tjene hverandre.» (1. Pet 4:8, 10) Alle i menigheten bør derfor ha en andel i å bygge opp sine trosfeller. Vi er blitt satt til å forvalte noe verdifullt som tilhører Jehova, og vi har ansvaret for å formidle det til andre. Hva er det så vi er blitt betrodd? Peter omtaler det som «en gave». Hva slags gave er det? Hvordan kan vi «bruke den til å tjene hverandre»?

6. Hva er noen av de gavene de kristne er blitt betrodd?

6 Guds Ord sier: «Enhver god gave og enhver fullkommen gave kommer ovenfra.» (Jak 1:17) Alle gaver som Jehova gir sitt folk, er uttrykk for hans ufortjente godhet. En enestående gave som Jehova har betrodd oss, er sin hellige ånd. Den gaven setter oss i stand til å framelske slike gudgitte egenskaper som kjærlighet, godhet og mildhet. Slike egenskaper får oss i sin tur til å vise våre trosfeller oppriktig kjærlighet og villig støtte dem. Sann visdom og kunnskap er også blant de gode gaver som vi tilegner oss ved hjelp av den hellige ånd. (1. Kor 2:10–16; Gal 5:22, 23) Vi bør faktisk se på alle våre krefter, evner og talenter som gaver som bør brukes til å bringe ære og pris til vår himmelske Far. Gud har gitt oss det ansvar å bruke våre evner og egenskaper til beste for våre trosfeller på en slik måte at han kan la sin ufortjente godhet komme til uttrykk gjennom oss.

’Bruk gaven’ – på hvilken måte?

7. (a) Hva viser ordene «alt etter som»? (b) Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv, og hvorfor?

7 Peter sier også om de gavene vi har fått: «Alt etter som hver enkelt har fått en gave, skal dere bruke den.» Ordene «alt etter som» viser at våre egenskaper og evner på mange måter kan variere sterkt. Men hver enkelt blir oppfordret til å «bruke den [det vil si, en bestemt gave som man har fått] til å tjene hverandre». Formuleringen ’bruk den som gode forvaltere’ er et påbud. Vi bør derfor spørre oss selv: Bruker jeg virkelig de gavene jeg er blitt betrodd, til å styrke mine trosfeller? (Jevnfør 1. Timoteus 5:9, 10.) Eller bruker jeg de evnene jeg har fått av Jehova, først og fremst til min egen fordel – kanskje for å oppnå rikdom eller en høy sosial status? (1. Kor 4:7) Hvis vi bruker våre gaver til «å tjene hverandre», vil vi behage Jehova. – Ordsp 19:17; les Hebreerne 13:16.

8, 9. (a) På hvilke måter tjener noen kristne verden over til gagn for sine trosfeller? (b) Hvordan hjelper brødrene og søstrene i din menighet hverandre?

8 Guds Ord omtaler forskjellige måter som de første kristne tjente hverandre på. (Les Romerne 15:25, 26; 2. Timoteus 1:16–18.) De sanne kristne følger også i dag helhjertet påbudet om å bruke sine gaver til gagn for sine trosfeller. La oss se på noen av de måtene de gjør det på.

9 Mange brødre bruker mye tid hver måned til å forberede poster på møtene. Når de så kommer på møtene og overbringer noen av de åndelige skattene som de har funnet ved hjelp av sitt bibelstudium, bidrar deres innsiktsfulle ord til å motivere hele menigheten til å holde ut. (1. Tim 5:17) En rekke brødre og søstre er kjent for å være varme og medfølende overfor sine trosfeller. (Rom 12:15) Noen foretar regelmessige besøk hos dem som er nedtrykt, og ber sammen med dem. (1. Tess 5:14) Andre viser omtanke ved å skrive noen oppmuntrende ord til trosfeller som gjennomgår prøvelser. Atter andre hjelper dem som har fysiske begrensninger, til å komme på møtene. Tusenvis av Jehovas vitner deltar i hjelpearbeid, blant annet ved å hjelpe trosfeller med å bygge opp igjen hus som er blitt ødelagt i naturkatastrofer. Den inderlige hengivenhet disse omsorgsfulle brødre og søstre viser ved å gi slik praktisk hjelp, er eksempler på «Guds ufortjente godhet, som kommer til uttrykk på forskjellige måter». – Les 1. Peter 4:11.

Hva er viktigst?

10. (a) Hvilke to sider ved sin tjeneste for Gud la Paulus vekt på? (b) Hvordan etterligner vi Paulus i dag?

10 Guds tjenere har ikke bare det privilegium å bli brukt til gagn for sine trosfeller, men de er også blitt betrodd et budskap som de må forkynne for sine medmennesker. Apostelen Paulus var klar over disse to sidene ved sin tjeneste for Jehova. Han skrev til sine trosfeller i Efesos om «den forvaltergjerning over Guds ufortjente godhet» som var blitt gitt ham til gagn for dem. (Ef 3:2) Men han sa også: «Vi er blitt prøvd av Gud og funnet skikket til å bli betrodd det gode budskap.» (1. Tess 2:4) I likhet med Paulus vet vi også at vi er blitt betrodd den oppgave å tjene som forkynnere av Guds rike. Når vi forkynner nidkjært, bestreber vi oss på å følge det eksempel Paulus foregikk med som en utrettelig forkynner av det gode budskap. (Apg 20:20, 21; 1. Kor 11:1) Vi vet at forkynnelsen av Rikets budskap kan redde liv. Men samtidig bestreber vi oss på å etterligne Paulus ved å se etter muligheter til å gi våre trosfeller «del i en eller annen åndelig gave». – Les Romerne 1:11, 12; 10:13–15.

11. Hvordan bør vi betrakte våre oppgaver med å forkynne og med å bygge opp våre brødre?

11 Hvilken av disse to sidene ved den kristne virksomhet er viktigst? Å stille et slikt spørsmål er nesten som å spørre: Hvilken av en fugls to vinger er viktigst? Svaret er opplagt. En fugl trenger begge vingene for å kunne fly. På lignende måte trenger vi begge disse sidene ved vår tjeneste for Gud for å kunne være fullstendige som kristne. Så i stedet for å betrakte det å forkynne det gode budskap og det å bygge opp våre trosfeller som to oppgaver som ikke har noe med hverandre å gjøre, må vi betrakte dem på samme måte som apostlene Peter og Paulus gjorde – som ansvarsoppgaver som utfyller hverandre. Hvordan det?

12. Hvordan tjener vi som et redskap i Jehovas hånd?

12 Som evangelister bruker vi alle de evner vi måtte ha, til å nå våre medmenneskers hjerte med det oppmuntrende budskapet om Guds rike. Vi håper på den måten å kunne hjelpe dem til å bli Kristi disipler. Men vi bruker også de evner og muligheter vi ellers måtte ha, til å prøve å oppmuntre våre trosfeller med gode ord og hjelpsomme handlinger – uttrykk for Guds ufortjente godhet. (Ordsp 3:27; 12:25) På den måten håper vi å kunne hjelpe dem til å forbli Kristi disipler. Vi har det enestående privilegium å tjene som et redskap i Jehovas hånd – både ved å forkynne for offentligheten og ved «å tjene hverandre». – Gal 6:10.

’Ha inderlig hengivenhet for hverandre’

13. Hva ville skje hvis vi unnlot «å tjene hverandre»?

13 Paulus kom med denne oppfordringen til sine trosfeller: «Ha i broderkjærlighet inderlig hengivenhet for hverandre. Ta ledelsen i å vise hverandre ære.» (Rom 12:10) Det at vi har hengivenhet for våre brødre, tilskynder oss til å tjene helhjertet som «forvaltere av Guds ufortjente godhet». Vi vet at hvis Satan skulle lykkes i å få oss til å unnlate «å tjene hverandre», ville han svekke enheten blant oss. (Kol 3:14) Mangel på enhet ville i sin tur føre til mangel på nidkjærhet i forkynnelsesarbeidet. Satan vet godt at det eneste han trenger å gjøre for å sette oss ut av spill, er å skade én av våre vinger, for å si det slik.

14. Hvem har gagn av at vi ’tjener hverandre’? Nevn et eksempel.

14 En slik tjeneste er til gagn både for dem som blir gjenstand for Guds ufortjente godhet, og for dem som formidler den til andre. (Ordsp 11:25) Tenk på Ryan og Roni, et ektepar i Illinois i USA. Da de fikk høre at det var hundrevis av brødre som hadde fått sine hjem ødelagt av orkanen Katrina, var det broderkjærlighet som motiverte dette ekteparet til å slutte i jobbene sine, si opp leiligheten sin, kjøpe en brukt husvogn, innrede den og dra 1400 kilometer av gårde til Louisiana. Der bodde de i over et år mens de brukte tid, krefter og ressurser på å hjelpe sine brødre. «Dette hjelpearbeidet bidrog til at jeg fikk et nærere forhold til Gud,» sier Ryan, som er 29 år. «Jeg så hvordan Jehova tar seg av sitt folk.» Ryan sier videre: «Det å samarbeide med eldre brødre lærte meg mye om hvordan man bør ta hånd om brødrene. Jeg lærte også at det er mye å gjøre i Jehovas organisasjon for oss yngre.» Roni, som er 25 år, sier: «Jeg er takknemlig for at jeg har fått være med på å hjelpe andre. Jeg føler meg lykkeligere enn noen gang. Jeg vet at jeg i årene som kommer, vil fortsette å høste gagn av denne fantastiske opplevelsen.»

15. Hvilke gode grunner har vi til å fortsette å tjene som «forvaltere av Guds ufortjente godhet»?

15 Det at vi adlyder Guds befalinger om å forkynne det gode budskap og å oppmuntre våre trosfeller, er til velsignelse for alle. De vi hjelper, blir åndelig styrket, og vi selv erfarer den glede som bare det å gi kan bringe oss. (Apg 20:35) Menigheten som et hele får en varmere atmosfære fordi alle medlemmene viser hverandre kjærlig interesse. Den kjærlighet og hengivenhet vi viser hverandre, identifiserer oss dessuten klart som sanne kristne. Jesus sa: «Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» (Joh 13:35) Framfor alt bringer dette ære til vår omsorgsfulle Far, Jehova, for hans ønske om å styrke dem som trenger det, kommer til uttrykk gjennom hans jordiske tjenere. Vi har derfor gode grunner til «å tjene hverandre som gode forvaltere av Guds ufortjente godhet». Kommer du til å fortsette å gjøre det? – Les Hebreerne 6:10.

Husker du?

• På hvilke måter styrker Jehova sine tjenere?

• Hva er vi blitt betrodd?

• På hvilke måter kan vi tjene våre trosfeller?

• Hva vil tilskynde oss til å fortsette å bruke den gave vi har fått, til «å tjene hverandre»?

[Studiespørsmål]

[Bilder på side 13]

Bruker du den «gave» du har fått, til å tjene andre eller til å behage deg selv?

[Bilder på side 15]

Vi forkynner det gode budskap for andre og støtter våre trosfeller

[Bilde på side 16]

De som deltar i hjelpearbeid, fortjener ros for sin selvoppofrende ånd