Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvordan Jesu uttalelser kan fremme vår lykke

Hvordan Jesu uttalelser kan fremme vår lykke

Hvordan Jesu uttalelser kan fremme vår lykke

«[Jesus] gikk . . . opp i fjellet; og . . . hans disipler [kom] til ham; og han . . . begynte å undervise dem.» – MATT 5: 1, 2.

1, 2. (a) Under hvilke omstendigheter holdt Jesus Bergprekenen? (b) Hvordan begynte Jesus sin tale?

DET er år 31 evt., og Jesus avbryter sin forkynnelsesreise i Galilea en kort stund for å feire påsken i Jerusalem. (Johannes 5: 1) Da han kommer tilbake til Galilea, ber han hele natten til Gud om at Han må veilede ham når han nå skal velge ut tolv apostler. Neste dag stimler en mengde mennesker sammen da Jesus helbreder de syke. Oppe i en fjellskråning setter han seg ned for å undervise disiplene sine og andre. – Matt 4: 23 til 5: 2; Luk 6: 12–19.

2 Jesus begynner sin tale – Bergprekenen – med å vise at det å ha et godt forhold til Gud gir lykke. (Les Matteus 5: 1–12.) Lykke er en tilstand av velvære og dyp glede. De ni årsakene til lykke som Jesus nevnte, framhever hvorfor de kristne er lykkelige, og det er like nyttig å merke seg disse uttalelsene i dag som det var for nesten 2000 år siden. La oss nå se nærmere på hver av dem.

«De som er klar over sitt åndelige behov»

3. Hva innebærer det å være klar over sitt åndelige behov?

3 «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov, for himlenes rike hører dem til.» (Matt 5: 3) «De som er klar over sitt åndelige behov», erkjenner at de er nødstilte åndelig sett og har behov for Guds barmhjertighet.

4, 5. (a) Hvorfor er de som er klar over sitt åndelige behov, lykkelige? (b) Hvordan kan vi få dekket vårt åndelige behov?

4 De som er klar over sitt åndelige behov, er lykkelige, «for himlenes rike hører dem til». Det at Jesu første disipler tok imot Jesus som Messias, åpnet muligheten for at de kunne få herske sammen med ham i Guds himmelske rike. (Luk 22: 28–30) Enten vi personlig har håp om å bli en av Kristi medarvinger i himmelen eller ser fram til å leve evig i et jordisk paradis under Rikets styre, kan vi være lykkelige hvis vi virkelig er klar over vårt åndelige behov og fullt ut erkjenner at vi er avhengige av Gud.

5 Det er ikke alle som er klar over sitt åndelige behov, for mange har ikke tro og verdsetter ikke hellige ting. (2. Tessaloniker 3: 1, 2; Hebreerne 12: 16) Vi kan få dekket vårt åndelige behov ved blant annet å studere Bibelen flittig, delta med iver i arbeidet med å gjøre disipler og være regelmessig til stede på kristne møter. – Matt 28: 19, 20; Hebreerne 10: 23–25.

Sørgende som er lykkelige

6. Hvem er «de som sørger», og hvorfor er de lykkelige?

6 «Lykkelige er de som sørger, for de skal bli trøstet.» (Matt 5: 4) «De som sørger», er den samme slags mennesker som «de som er klar over sitt åndelige behov». Det som menes med at de sørger, er ikke at de klager over sin lodd i livet. De er bedrøvet på grunn av sin egen syndige tilstand og de forholdene som rår på grunn av menneskelig ufullkommenhet. Hvorfor er slike sørgende lykkelige? Fordi de viser tro på Jehova Gud og Kristus og blir trøstet ved at de har et godt forhold til Jehova. – Johannes 3: 36.

7. Hvordan bør vi se på Satans verden?

7 Hva med oss personlig? Sørger vi over at det er så mye urettferdighet i Satans verden? Hvordan ser vi egentlig på det denne verden har å tilby? Apostelen Johannes skrev: «Alt i verden – kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende framvisning av de midler en har å leve av – er ikke av Faderen.» (1. Johannes 2: 16) Men hva om vi merker at vår egen åndelighet er i ferd med å bli svekket av «verdens ånd», den drivkraft som er framherskende i det menneskesamfunn som er fremmedgjort for Gud? Da bør vi be inderlige bønner, studere Guds Ord og søke hjelp hos de eldste. Etter hvert som vi får et nærere forhold til Jehova, vil vi ’finne trøst’, uansett hva det er som plager eller bekymrer oss. – 1. Korinter 2: 12; Sal 119: 52; Jak 5: 14, 15.

«De som har et mildt sinn», er virkelig lykkelige!

8, 9. Hva innebærer det å ha et mildt sinn, og hvorfor er de som har det, lykkelige?

8 «Lykkelige er de som har et mildt sinn, for de skal arve jorden.» (Matt 5: 5) «Et mildt sinn», eller saktmodighet, innebærer ikke tanken om svakhet eller hyklersk vennlighet. (1. Timoteus 6: 11) Hvis vi har et mildt sinn, vil vi legge saktmodighet for dagen ved å gjøre Jehovas vilje og ta imot veiledning fra ham. Det at vi har et mildt sinn, vil også komme til uttrykk i den måten vi behandler våre trosfeller og andre på. En slik saktmodighet er i samsvar med apostelen Paulus’ råd. – Les Romerne 12: 17–19.

9 Hvorfor er de som har et mildt sinn, lykkelige? Fordi «de skal arve jorden,» sa Jesus, som selv var mild av sinn. Han er Hovedarvingen til jorden. (Sal 2: 8; Matt 11: 29; Hebreerne 2: 8, 9) «Kris­ti medarvinger», som også har et mildt sinn, får imidlertid arve jorden sammen med ham. (Rom 8: 16, 17) Og mange andre saktmodige vil få evig liv i Jesu rikes jordiske område. – Sal 37: 10, 11.

10. Hvilken innvirkning kan det ha på våre tjenesteprivilegier og vårt forhold til andre hvis vi ikke er milde?

10 Vi bør i likhet med Jesus ha et mildt sinn. Men hva om vi er kjent for å være kranglevorne og stridslystne? En slik aggressiv og uvennlig holdning kan få folk til å unngå oss. Og hvis vi er brødre som ønsker å ha ansvarsoppgaver i menigheten, vil dette personlighetstrekket diskvalifisere oss. (1. Timoteus 3: 1, 3) Paulus sa at Titus skulle fortsette å minne de kristne på Kreta om «ikke å være stridslystne, å være rimelige og vise all mildhet overfor alle mennesker». (Tit 3: 1, 2) En slik mildhet kan virkelig være til velsignelse for andre!

De ’hungrer etter rettferdighet’

11–13. (a) Hva vil det si å hungre og tørste etter rettferdighet? (b) Hvordan blir de som hungrer og tørster etter rettferdighet, «mettet»?

11 «Lykkelige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal bli mettet.» (Matt 5: 6) Den slags rettferdighet Jesus hadde i tankene her, er det å gjøre det som er rett, ved å handle i samsvar med Guds vilje og bud. Salmisten sa at han var «knust av lengsel» etter Guds rettferdige rettslige avgjørelser. (Sal 119: 20) Setter vi rettferdighet så høyt at vi hungrer og tørster etter det?

12 Jesus sa at de som hungrer og tørster etter rettferdighet, ville være lykkelige fordi de skulle bli «mettet» – de skulle få stilt sin hunger og tørst fullstendig. Dette ble mulig etter pinsedagen i år 33, for da begynte Jehovas hellige ånd å «gi verden overbevisende vitnesbyrd om . . . rettferdighet». (Johannes 16: 8) Ved den hellige ånd inspirerte Gud mennesker til å skrive og samle De kristne greske skrifter, som er så nyttige «til opptuktelse i rettferdighet». (2. Timoteus 3: 16) Guds ånd setter oss også i stand til å «ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet». (Efeserne 4: 24) Er det ikke oppmuntrende å vite at de som angrer sine synder og søker tilgivelse for dem på grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer, kan bli betraktet som rettferdige av Gud? – Les Romerne 3: 23, 24.

13 Hvis vi har et jordisk håp, vil vår hunger og tørst etter rettferdighet bli fullstendig stilt når vi oppnår evig liv under rettferdige forhold på jorden. La oss i mellomtiden være fast bestemt på å leve i samsvar med Jehovas normer. Jesus sa: «Fortsett . . . å søke først riket og [Guds] rettferdighet.» (Matt 6: 33) Når vi gjør det, vil vi få «rikelig å gjøre i Herrens gjerning», og vårt hjerte vil bli fylt av sann lykke. – 1. Korinter 15: 58.

Hvorfor «de barmhjertige» er lykkelige

14, 15. Hvordan kan vi vise barmhjertighet, og hvorfor er de barmhjertige lykkelige?

14 «Lykkelige er de barmhjertige, for de skal bli vist barmhjertighet.» (Matt 5: 7) «De barmhjertige» blir drevet av medføl­else og medlidenhet med andre. Jesus befridde mange mirakuløst for deres lidelser fordi han hadde medlidenhet med dem. (Matt 14: 14) Barmhjertighet kan komme til uttrykk når en tilgir noen som har gjort noe galt mot en, slik Jehova barmhjertig tilgir dem som angrer. (2. Mosebok 34: 6, 7; Sal 103: 10) I tillegg til å vise barmhjertighet på denne måten kan vi gjøre det ved vennlige ord og gjerninger som bringer lindring til noen som har det vanskelig. En fin måte å vise barmhjertighet på er å gjøre andre kjent med Bibelens sannheter. Da Jesus fikk medlidenhet med en folkemengde, «begynte [han] å lære dem mange ting». – Mark 6: 34.

15 Vi har grunn til å si oss enig i Jesu ord: «Lykkelige er de barmhjertige, for de skal bli vist barmhjertighet.» Hvis vi behandler andre på en barmhjertig måte, vil de sannsynligvis behandle oss på samme måte. Vi kan komme til å oppleve at den barmhjertighet vi har vist andre, vil ’triumfere over’ en ugunstig dom som Gud kanskje ellers ville ha felt over oss når vi blir stilt til doms. (Jak 2: 13) Det er bare de barmhjertige som får tilgitt sine synder og får evig liv. – Matt 6: 15.

Hvorfor «de rene av hjertet» er lykkelige

16. Hva innebærer det å være ’ren av hjertet’, og hvordan får de som er rene på denne måten, «se Gud»?

16 «Lykkelige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.» (Matt 5: 8) Hvis vi er «rene av hjertet», vil vårt forhold til andre og våre ønsker og motiver være preget av renhet. Vi vil vise «kjærlighet av et rent hjerte». (1. Timoteus 1: 5) På grunn av vår indre renhet skal vi «se Gud». Å «se Gud» betyr ikke nødvendigvis å se ham i bokstavelig forstand, for «ikke noe menneske kan se [Gud] og likevel leve». (2. Mosebok 33: 20) Ettersom Jesus gjenspeilte Guds personlighet til fullkommenhet, kunne han imidlertid si: «Den som har sett meg, har også sett Faderen.» (Johannes 14: 7–9) Som Jehovas tilbedere på jorden kan vi «se Gud» ved å legge merke til hvordan han handler til gagn for oss. (Job 42: 5) For de salvede kristne vil det å se Gud nå sitt klimaks når de blir oppreist til liv som åndeskapninger og virkelig får se sin himmelske Far. – 1. Johannes 3: 2.

17. Hvilken virkning vil det ha på oss hvis vi er «rene av hjertet»?

17 Fordi et rent hjerte er moralsk og åndelig rent, dveler det ikke ved ting som er urene i Jehovas øyne. (1. Krønikebok 28: 9; Jes 52: 11) Hvis vi er «rene av hjertet», vil det vi sier og gjør, være rent, og det vil ikke være noe hyklersk over vår tjeneste for Jehova.

«De fredsommelige» blir «Guds sønner»

18, 19. Hvordan oppfører «de fredsommelige» seg?

18 «Lykkelige er de fredsommelige, for de skal bli kalt ’Guds sønner’.» (Matt 5: 9) Om en er fredsommelig eller ikke, kommer an på både hva en gjør, og hva en ikke gjør. Hvis vi er den slags mennesker som Jesus hadde i tankene, er vi fredsommelige og ’gjengjelder ikke noen med skade for skade’. I stedet ’jager vi alltid etter å gjøre det som er godt, mot andre’. – 1. Tessaloniker 5: 15.

19 Det greske ordet som er gjengitt med «fredsommelige» i Matteus 5: 9, betyr bokstavelig «fredsstiftere». For å bli regnet blant de fredsommelige må vi gå aktivt inn for å fremme fred. Fredsstiftere gjør ikke noe som «skiller nære venner». (Ordspråkene 16: 28) Som fredsommelige mennesker tar vi konkrete skritt for å ’jage etter fred med alle’. – Hebreerne 12: 14.

20. Hvem er nå «Guds sønner», og hvem andre vil etter hvert bli Guds barn?

20 De fredsommelige er lykkelige fordi «de skal bli kalt ’Guds sønner’». Trofaste salvede kristne er blitt adoptert av Jehova og er «Guds sønner». De har allerede et nært forhold til Jehova som hans barn fordi de viser tro på Kristus og helhjertet tilber «kjærlighetens og fredens Gud». (2. Korinter 13: 11; Johannes 1: 12) Hva med Jesu fredsommelige «andre sauer»? Under Jesu tusenårige styre vil de ha Jesus som sin ’Evige Far’, men når de tusen år er gått, vil Jesus underordne seg under Jehova, og de vil bli Guds barn i fullstendig forstand. – Johannes 10: 16; Jes 9: 6; Rom 8: 21; 1. Korinter 15: 27, 28.

21. Hvordan vil vi oppføre oss hvis vi «lever ved ånd»?

21 Hvis vi «lever ved ånd», vil fredsommelighet være en av våre egenskaper som andre lett kan se. Vi vil ikke ’egge hverandre til konkurranse’, eller ’provosere hverandre’. (Galaterne 5: 22–26; New International Version) Vi går derimot inn for å ’holde fred med alle mennesker’. – Rom 12: 18.

Lykkelige til tross for forfølgelse!

22–24. (a) Hvorfor har de som blir forfulgt «for rettferdighets skyld», grunn til å være lykkelige? (b) Hva skal vi se på i de to neste studieartiklene?

22 «Lykkelige er de som er blitt forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike hører dem til.» (Matt 5: 10) Jesus sa videre: «Lykkelige er dere når folk håner dere og forfølger dere og løgnaktig sier all slags ondt om dere for min skyld. Fryd dere og hopp av glede, for deres lønn er stor i himlene; slik forfulgte de jo profetene før dere.» Matt 5: 11, 12.

23 I likhet med Guds profeter i gammel tid regner vi som er kristne, med å bli hånt og forfulgt og løyet på – alt sammen «for rettferdighets skyld». Men ved trofast å holde ut under slike prøvelser har vi den tilfredshet å vite at vi behager og ærer Jehova. (1. Pet 2: 19–21) Våre lidelser kan ikke svekke vår glede over å tjene Jehova nå eller i framtiden. De kan ikke minske verken gleden over å herske sammen med Kristus i det himmelske rike eller gleden over å få evig liv som en av denne regjeringens jordiske undersåtter. Slike velsignelser er beviser på Guds gunst, godhet og gavmildhet.

24 Det er mye mer vi kan lære av Bergprekenen. De to neste studieartiklene drøfter noe av dette. La oss se hvordan vi kan anvende disse uttalelsene av Jesus Kristus i vårt liv.

Hva svarer du?

• Hvorfor er «de som er klar over sitt åndelige behov», lykkelige?

• Hvorfor har «de som har et mildt sinn», grunn til å være lykkelige?

• Hvorfor er de kristne lykkelige selv om de blir forfulgt?

• Hvilken av de årsakene til lykke som Jesus nevnte, gjør spesielt inntrykk på deg?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 7]

De ni årsakene til lykke som Jesus framhevet, er like nyttige å merke seg nå som før

[Bilde på side 8]

En fin måte å vise barmhjertighet på er å gjøre andre kjent med Bibelens sannheter