Virker Jesu uttalelser inn på dine bønner?
Virker Jesu uttalelser inn på dine bønner?
«Da nå Jesus hadde fullført disse uttalelsene, var folkeskarene slått av forundring over hans måte å undervise på.» – MATT 7: 28.
1, 2. Hvorfor var folkeskarene slått av forundring over Jesu måte å undervise på?
VI BØR legge oss på hjertet det som Guds enbårne Sønn, Jesus Kristus, sa, og følge det i vårt liv. Han talte virkelig som ingen annen. Det er ikke rart at folk ble forundret over den måten han underviste på i Bergprekenen! – Les Matteus 7: 28, 29.
2 Jehovas Sønn underviste ikke som de skriftlærde, som baserte sine ordrike taler på ufullkomne menneskers lære. Kristus underviste «som en som hadde myndighet», for det han sa, kom fra Gud. (Johannes 12: 50) Så la oss nå se hvordan det Jesus videre sa i Bergprekenen, kan og bør virke inn på våre bønner.
Be aldri slik hyklerne ber
3. Hva er kjernen i det Jesus sier i Matteus 6: 5?
3 Bønn er en viktig del av den sanne tilbedelse, og vi bør be til Jehova regelmessig. Men våre bønner bør bære preg av at vi har merket oss det Jesus sa i Bergprekenen. Han sa: «Når dere ber, skal dere ikke være som hyklerne; for de liker å stå og be i synagogene og på hjørnene av de brede gatene for å bli sett av mennesker. Jeg sier dere i sannhet: De får nå fullt ut sin lønn.» – Matt 6: 5.
4–6. (a) Hvorfor likte fariseerne å «stå og be i synagogene og på hjørnene av de brede gatene»? (b) Hvordan fikk slike hyklere «fullt ut sin lønn»?
4 Når Jesu disipler bad, skulle de ikke etterligne slike hyklere som de selvrettferdige fariseerne, som offentlig framstod som fromme, mens det egentlig bare var spill for galleriet. (Matt 23: 13–32) Disse hyklerne likte å «stå og be i synagogene og på hjørnene av de brede gatene». Hvorfor det? «For å bli sett av mennesker.» Blant jødene i det første århundre var det vanlig å samles for å be når brennofrene ble frambåret i templet (omkring klokken ni om morgenen og klokken tre om ettermiddagen). Mange av Jerusalems innbyggere bad sammen med andre tilbedere på tempelområdet. Gudfryktige jøder utenfor Jerusalem bad gjerne to ganger daglig mens de ’stod i synagogene’. – Jevnfør Lukas 18: 11, 13.
5 Fordi de fleste ikke var i nærheten av templet eller en synagoge når de ovennevnte bønnene ble bedt, bad de kanskje der de tilfeldigvis var på de tidspunktene. Noen ville gjerne være «på hjørnene av de brede gatene» når det var bønnetid. De likte å «bli sett av mennesker» som passerte de gatekryssene de stod ved. De skinnhellige hyklerne ’holdt lange bønner for syns skyld’ for å bli beundret av dem som så dem. (Luk 20: 47) Det er ikke den holdningen vi bør ha.
6 Jesus sa at slike hyklere ’fullt ut fikk sin lønn’ der og da. De higet etter anerkjennelse og ros fra andre mennesker – og det var alt de ville få. Det ville bli hele deres lønn, for Jehova ville ikke besvare deres hyklerske bønner. På den annen side ville han besvare de bønnene som ble bedt av Kristi sanne etterfølgere, slik det framgår av det Jesus videre sa om dette emnet.
7. Hva betyr det at vi skal be i vårt «private rom»?
7 «Men du, når du ber, gå da inn i ditt private rom, og når du har lukket døren, be da til din Far, som er i det skjulte; så skal din Far, som ser på i det skjulte, lønne deg.» (Matt 6: 6) Jesu ord om å be i sitt private rom etter å ha lukket døren betydde ikke at noen ikke kunne lede en menighet i bønn. Denne veiledningen ble gitt for at ingen skulle be offentlige bønner i den hensikt å henlede oppmerksomheten på seg selv og få ros av andre. Vi bør huske dette hvis vi har det privilegium å representere Guds folk i offentlige bønner. La oss også følge den veiledningen Jesus videre gav med hensyn til bønn.
8. Hvilken upassende måte å be på bør vi unngå, ifølge Matteus 6: 7?
8 «Når dere ber, si da ikke det samme om og om igjen, slik som folk av nasjonene gjør, for de tror at de vil bli bønnhørt fordi de bruker mange ord.» (Matt 6: 7) Jesus nevnte her en annen upassende måte å be på – bruk av gjentagelser. Han mente ikke at vi aldri bør gjenta inderlige anmodninger og takksigelser når vi ber. I de bønnene Jesus bad i Getsemane hage natten før han døde, gjentok han «det samme ord». – Mark 14: 32–39.
9, 10. Hva mente Jesus da han sa at vi ikke skal si det samme om og om igjen når vi ber?
9 Det vil imidlertid være galt av oss å etterligne de bønnene med mange gjentagelser som «folk av nasjonene» ber. Mange gjentar «om og om igjen» utenatlærte fraser som inneholder en mengde unødvendige ord. Det var forgjeves at noen som tilbad den falske guden Ba’al, påkalte hans navn «fra morgen til middag, idet de sa: ’Ba’al, svar oss!’» (1. Kong 18: 26) Millioner av mennesker i vår tid framsier ordrike bønner fulle av gjentagelser, «for de tror at de vil bli bønnhørt» – men deres bønner er forgjeves. Jesus hjelper oss til å forstå at det å ’bruke mange ord’ i lange bønner preget av gjentagelser ikke har noen verdi i Jehovas øyne. Jesus sa videre:
10 «Gjør dere derfor ikke lik dem, for Gud, deres Far, vet hva dere trenger, allerede før dere ber ham.» (Matt 6: 8) Mange jødiske religiøse ledere gjorde seg lik ikke-jødene ved å bruke overdrevent mange ord når de bad. Oppriktige bønner som inneholder lovprisning, takksigelser og anmodninger, er en viktig del av den sanne tilbedelse. (Filipperne 4: 6) Men det vil være galt av oss å si det samme om og om igjen i den tro at det er nødvendig å gjenta for Gud hva vi har behov for. Når vi ber, bør vi huske at vi taler til Ham som ’vet hva vi trenger, allerede før vi ber ham’.
11. Hva bør en huske hvis en får det privilegium å be en offentlig bønn?
11 Det Jesus sa om bønner som Gud ikke har behag i, bør minne oss om at et høyttravende språk og en mengde unødvendige ord ikke gjør inntrykk på Gud. Vi bør også være klar over at når en ber en offentlig bønn, er ikke det en anledning til å prøve å imponere tilhørerne, og det bør heller ikke være slik at de lurer på hvor lenge det er til de kan si «amen». Å benytte en bønn til å komme med opplysninger til tilhørerne eller gi dem veiledning vil heller ikke være i harmoni med ånden i det Jesus sa i Bergprekenen.
Jesus lærer oss hvordan vi skal be
12. Hvordan vil du forklare hva som ligger i bønnen «la ditt navn bli helliget»?
12 Jesus ikke bare advarte mot å misbruke det store privilegium som bønn er, men lærte også disiplene hvordan de skulle be. (Les Matteus 6: 9–13.) Den bønnen Jesus lærte dem, skal ikke læres utenat for å kunne framsies om og om igjen. Den utgjør derimot et mønster for våre egne bønner. Det Jesus nevnte først i mønsterbønnen, var det som har med Gud å gjøre. Han innledet med å si: «Vår Far i himlene, la ditt navn bli helliget.» (Matt 6: 9) Det er passende at vi tiltaler Jehova med «vår Far», for han er vår Skaper, som bor «i himlene», langt borte fra jorden. (5. Mosebok 32: 6; 2. Krønikebok 6: 21; Apostlenes gjerninger 17: 24, 28) Det at flertallsformen «vår» er brukt, bør minne oss om at også våre trosfeller har et nært forhold til Gud. «La ditt navn bli helliget» er en anmodning om at Jehova må gå til handling for å hellige seg selv ved å rense sitt navn for all den vanære som er blitt ført over det siden opprøret i Eden. Som svar på denne bønnen skal Jehova fjerne ondskapen fra jorden og på den måten hellige seg selv. – Esek 36: 23.
13. (a) Hvordan vil bønnen «la ditt rike komme» bli oppfylt? (b) Hva vil det innebære at Guds vilje skjer på jorden?
13 «La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» (Matt 6: 10) I forbindelse med denne anmodningen i mønsterbønnen bør vi huske at ’riket’ er den himmelske messianske regjering, som består av Kristus og de oppstandne «hellige» i forening med ham. (Dan 7: 13, 14, 18; Jes 9: 6, 7) Å be om at Guds rike må «komme», vil si å be om at det må gå til handling mot alle jordiske motstandere av Guds styre. Dette vil snart skje, og deretter vil hele jorden bli et paradis, der det er rettferdighet, fred og velstand. (Sal 72: 1–15; Dan 2: 44; 2. Pet 3: 13) Guds vilje skjer nå i himmelen, og det å be om at den må skje på jorden, vil si å be om at Gud gjennomfører sine hensikter med vår planet, noe som innbefatter at hans motstandere i vår tid blir fjernet, slik hans motstandere i fortiden ble. – Les Salme 83: 1, 2, 13–18.
14. Hvorfor er det passende at vi ber om å få «vårt brød for denne dagen»?
14 «Gi oss i dag vårt brød for denne dagen.» (Matt 6: 11; Luk 11: 3) Når vi ber Gud gi oss nok mat «for denne dagen», innebærer det at vi har tro på hans evne til å dekke våre behov fra dag til dag. Det er ikke en bønn om overflod. Denne bønnen om å få dekket våre daglige behov kan minne oss om at Gud påbød israelittene å sanke manna «hver og én sin mengde dag for dag». – 2. Mosebok 16: 4.
15. Forklar hva som menes med bønnen «tilgi oss vår skyld, som vi også har tilgitt våre skyldnere».
15 Det neste Jesus nevnte i mønsterbønnen, henleder vår oppmerksomhet på noe vi trenger å gjøre. Han sa: «Tilgi oss vår skyld, som vi også har tilgitt våre skyldnere.» (Matt 6: 12) Lukas’ evangelium viser at denne «skyld» er «synder». (Luk 11: 4) Det er bare hvis vi allerede «har tilgitt» dem som har syndet mot oss, at vi kan vente å bli tilgitt av Jehova. (Les Matteus 6: 14, 15.) Vi bør tilgi andre villig. – Efeserne 4: 32; Kolosserne 3: 13.
16. Hvordan skal vi forstå anmodningene «før oss ikke inn i fristelse» og «fri oss fra den onde»?
16 «Før oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra den onde.» (Matt 6: 13) Hvordan skal vi forstå disse to anmodningene, som er nær forbundet med hverandre? Ett er sikkert: Jehova frister oss ikke til å begå synder. (Les Jakob 1: 13.) Det er i virkeligheten Satan – «den onde» – som er «Fristeren». (Matt 4: 3) Bibelen sier imidlertid noen ganger om Gud at han gjør bestemte ting, mens han egentlig bare tillater at de skjer. (Rut 1: 20, 21; Forkynneren 11: 5) «Før oss ikke inn i fristelse» er derfor en bønn om at Jehova ikke må tillate at vi gir etter når vi blir fristet til å være ulydige mot ham. Den siste anmodningen, «fri oss fra den onde», er en bønn om at Jehova ikke må la Satan få lov til å seire over oss. Og vi kan ha full tillit til at ’Gud ikke vil la oss bli fristet ut over det vi kan tåle’. – Les 1. Korinter 10: 13.
’Fortsett å be, lete og banke på’
17, 18. Hva vil det si å ’fortsette å be, lete og banke på’?
17 Apostelen Paulus gav sine trosfeller denne inntrengende oppfordringen: «Vær vedholdende i bønnen.» (Rom 12: 12) Det var den samme tanken Jesus framhevet da han sa: «Fortsett å be, og det skal bli gitt dere; fortsett å lete, og dere skal finne; fortsett å banke på, og det skal bli lukket opp for dere. For enhver som ber, han får, og enhver som leter, han finner, og enhver som banker på, skal det bli lukket opp for.» (Matt 7: 7, 8) Det er passende å ’fortsette å be’ om alt som er i samsvar med Guds vilje. I tråd med Jesu ord skrev apostelen Johannes: «Dette er den tillit vi har til [Gud], at uansett hva det er vi ber om i samsvar med hans vilje, så hører han oss.» – 1. Johannes 5: 14.
18 Jesu veiledning om å ’fortsette å be og lete’ betyr at vi bør ta bønn alvorlig og ikke gi opp å be. Det er også nødvendig at vi ’fortsetter å banke på’, for å få adgang til Riket og få del i dets velsignelser. Men kan vi være sikker på at Gud vil besvare våre bønner? Ja, det kan vi hvis vi er trofaste mot ham, for Kristus sa: «Enhver som ber, han får, og enhver som leter, han finner, og enhver som banker på, skal det bli lukket opp for.» Jehovas tjenere har hatt mange opplevelser som viser at Jehova virkelig «hører bønner». – Sal 65: 2.
19, 20. Hva sa Jesus i Matteus 7: 9–11 om en kjærlig far, og hvordan er Jehova som en slik far?
19 Jesus sammenlignet Gud med en kjærlig far som gir barna sine gode ting. Forestill deg at du var til stede da Jesus holdt Bergprekenen, og hørte ham si: «Hvilken mann blant dere er det vel som vil rekke sønnen sin en stein når han ber ham om brød? Eller kanskje han ber om en fisk – da vil han vel ikke rekke ham en slange? Når altså dere, enda dere er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer vil ikke da deres Far, som er i himlene, gi gode ting til dem som ber ham!» – Matt 7: 9–11.
20 Selv om en jordisk far på grunn av nedarvet synd er ’ond’ i relativ forstand, har han naturlig hengivenhet for sitt barn. Han vil ikke lure barnet sitt, men ønsker å gi det «gode gaver». Vår kjærlige himmelske Far gir oss «gode ting», deriblant sin hellige ånd. (Luk 11: 13) Den kan styrke oss til å tjene Jehova på den måten som han godkjenner, ham som «enhver god gave og enhver fullkommen gave» kommer fra. – Jak 1: 17.
Fortsett å dra nytte av Jesu uttalelser
21, 22. Hvordan utmerker Bergprekenen seg, og hva synes du om disse uttalelsene av Jesus?
21 Bergprekenen er virkelig den beste talen som noen gang er blitt holdt på jorden. Den utmerker seg ved sitt åndelige innhold og sin klarhet. Som det framgår av de punktene i Bergprekenen som er blitt drøftet i denne artikkelserien, kan vi ha stort gagn av å følge veiledningen i denne talen. Disse uttalelsene av Jesus kan gi oss et bedre liv nå og håp om en lykkelig framtid.
22 I disse artiklene har vi sett på bare noen få av de åndelige juvelene i Jesu bergpreken. Det er ikke rart at de som hørte hans tale, var «slått av forundring over hans måte å undervise på». (Matt 7: 28) Vi vil sikkert føle det på samme måte når vi fyller vårt sinn og hjerte med disse og andre verdifulle uttalelser som den store Lærer, Jesus Kristus, kom med.
Hva svarer du?
• Hva sa Jesus om hyklerske bønner?
• Hvorfor bør vi ikke si det samme om og om igjen når vi ber?
• Hvilke anmodninger inneholder Jesu mønsterbønn?
• Hvordan kan vi ’fortsette å be, lete og banke på’?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 15]
Jesus fordømte hyklere som bad bare for å bli sett og hørt
[Bilde på side 17]
Vet du hvorfor det er passende å be om å få det daglige brød?