Jehova fortjener vår forente lovprisning
Jehova fortjener vår forente lovprisning
«Lovpris Jah!» – SAL 111:1.
1, 2. Hva betyr «halleluja», og hvordan er det brukt i De kristne greske skrifter?
«HALLELUJA!» Dette utropet er vanlig å høre i kristenhetens kirkesamfunn. Noen bruker det til stadighet i sine daglige samtaler. Men det er få som er klar over utropets hellige betydning, og mange av dem som bruker det, har en livsstil som vanærer Gud. (Tit 1:16) Et bibelleksikon forklarer at «halleluja» er et «ord skribentene av forskjellige salmer bruker for å oppfordre alle til å lovprise Jehova sammen med dem». Ja, det er en rekke bibelkommentatorer som påpeker at «halleluja» betyr «’Lovpris Jah’, [det vil si] Jehova».
2 I Ny verden-oversettelsen blir det uttrykket som står i Salme 111:1, gjengitt slik: «Lovpris Jah!» En gresk form av dette uttrykket forekommer fire ganger i Åpenbaringen 19:1–6 i jubelen over at falsk religion er blitt ødelagt. Når det skjer, vil de sanne tilbedere ha spesiell grunn til respektfullt å bruke uttrykket «halleluja».
Hans store gjerninger
3. Hva er det viktigste formålet med at vi regelmessig kommer sammen?
3 Han som skrev Salme 111, nevner mange grunner til at Jehova i så høy grad fortjener vår forente lovprisning. Vers 1 sier: «Jeg skal prise Jehova av hele mitt hjerte i de rettskafnes fortrolige krets og i forsamlingen.» Jehovas vitner i dag føler det på samme måte. Det er først og fremst for å lovprise Jehova at vi regelmessig kommer sammen, både i lokale menigheter og på store stevner.
4. Hvordan kan mennesker ’søke’ Jehovas gjerninger?
4 «Jehovas gjerninger er store, søkt av alle som har sin lyst i dem.» (Sal 111:2) Legg merke til uttrykket «søkt av». Ifølge et oppslagsverk kan verset anvendes på mennesker som «målbevisst og oppriktig grunner over og studerer» Guds gjerninger. Alt i Jehovas skaperverk vitner om en storslagen hensikt. Han satte solen, jorden og månen på deres sted, alle i riktig forhold til hverandre, slik at vi på jorden får varme og lys, natt og dag, årstider og flo og fjære.
5. Hva har menneskenes økte forståelse av universet åpenbart?
5 Forskere har funnet ut en god del om jordens posisjon i vårt solsystem og også om den perfekte banen, størrelsen og massen til jordens store måne. Takket være disse himmellegemenes plassering og innbyrdes forhold har vi vakre og regelmessig skiftende årstider. Man har også lært mye om hvor fint avstemt naturkreftene i universet er. I en artikkel som heter «Det designede, ’perfekte’ universet», kommer en som er professor i maskinfag, med følgende uttalelse: «Det er ganske lett å forstå hvorfor så mange forskere har skiftet mening de siste 30 årene og nå er enige i at det kreves stor tro for å mene at universet kan forklares som bare en heldig kosmisk tilfeldighet. Jo mer vi forstår av vårt omhyggelig modellerte kosmiske bosted, desto større grunn får vi til å tro at det finnes en intelligent designer.»
6. Hva synes du om den måten Gud har skapt mennesket på?
6 Et annet imponerende trekk ved skaperverket er den måten Gud har skapt oss på. (Sal 139:14) Da han skapte menneskene, gav han dem et sinn, en kropp med alle nødvendige organer og evne og kapasitet til å utføre arbeid. For eksempel er våre gudgitte evner til å snakke og lytte og også til å skrive og lese et mirakel. Mange har disse evnene. Noe annet som er enestående, er at menneskekroppen er konstruert slik at den kan stå oppreist. Ja, kroppens oppbygning og fasong, dens bevegelsesevne og dens kjemiske prosesser vekker ærefrykt. De utrolige nerveforbindelsene som setter ditt sinn og dine sanser i stand til å fungere, overgår alt det som forskere har klart å utrette. De framskrittene som menneskene gjør, er mulig bare på grunn av det sinnet og de sansene vi er utstyrt med. Ikke engang den dyktigste og mest erfarne ingeniør kunne ha framstilt noe så vakkert og anvendelig som en menneskehånd med fem fantastisk konstruerte fingrer. Spør deg selv: Kunne imponerende kunstverk og byggverk ha blitt til uten at noen gjorde dyktig bruk av fingrene, som Gud har gitt oss?
Guds store gjerninger og hans egenskaper
7. Hvorfor bør vi betrakte Bibelen som en av Guds store gjerninger?
7 Jehovas store gjerninger innbefatter andre underfulle ting som han har gjort for menneskeheten, og som er beskrevet i Bibelen. Bibelen er i seg selv et harmonisk mesterverk. Den er helt forskjellig fra alle andre bøker, for den er «inspirert av Gud og nyttig til undervisning». (2. Tim 3:16) For eksempel forklarer den første boken i Bibelen, 1. Mosebok, hvordan Gud renset jorden for ondskap på Noahs tid. Den andre boken, 2. Mosebok, viser hvordan Jehova gjorde det helt klart at han er den sanne Gud, ved å utfri israelittene av slaveriet i Egypt. Sannsynligvis hadde salmisten slike begivenheter i tankene da han ble tilskyndt til å si: «[Jehovas] verk er verdighet og prakt, og hans rettferdighet består for evig. Et minne har han dannet for sine underfulle gjerninger. Jehova er nådig og barmhjertig.» (Sal 111:3, 4) Er du ikke enig i at Jehovas verk opp gjennom historien, deriblant ting han har gjort i din levetid, er «et minne» om hans «verdighet og prakt»?
8, 9. (a) Hvordan er Guds gjerninger helt forskjellig fra mange av menneskenes gjerninger? (b) Nevn noen av Guds egenskaper som du setter pris på.
8 Legg merke til at salmisten også framhever Jehovas vakre egenskaper, som rettferdighet, nåde og barmhjertighet. Menneskeheten er syndig, og dens gjerninger er sjelden basert på rettferdighet, noe du er klar over. Ofte er de et utslag av griskhet, misunnelse og hovmod. Det ser man av de djevelske våpnene som mennesker produserer for å bruke i de krigene som de hisser til, og for å oppnå økonomisk vinning. Slike våpen utsetter millioner av uskyldige ofre for store lidelser og grusomheter. Mange av menneskenes gjerninger er dessuten blitt utrettet på bekostning av de undertrykte og fattige. Et eksempel som en del kanskje vil nevne, er bruken av slaver til å bygge pyramidene, som hovedsakelig tjente som gravsteder for de stolte faraoene. Og mange av menneskenes gjerninger i dag er ikke bare undertrykkende, men de ødelegger også jorden. – Les Åpenbaringen 11:18.
9 Så annerledes det er med Jehovas gjerninger, som alltid er basert på det som er rett! De innbefatter det han i sin barmhjertighet har gjort for at den syndige menneskehet skal kunne oppnå frelse. Gud ’viste sin egen rettferdighet’ ved å skaffe til veie gjenløsningen. (Rom 3:25, 26) Ja, «hans rettferdighet består for evig»! Det at Gud er nådig, har kommet til uttrykk ved den tålmodighet han har vist overfor syndige mennesker. Noen ganger har han til og med vennlig sagt «jeg ber dere» når han innstendig har bedt dem vende om fra sine skadelige veier og gjøre det som er rett. – Les Esekiel 18:25.
Han holder sine løfter
10. Hvilket eksempel med hensyn til å holde løfter foregikk Jehova med i forbindelse med Abrahamspakten?
10 «Føde har han gitt dem som frykter ham. Til uavgrenset tid skal han komme sin pakt i hu.» (Sal 111:5) Det ser ut til at salmisten her siktet til Abrahamspakten. Jehova hadde lovt å velsigne Abrahams ætt og sagt at den skulle ta sine fienders port i eie. (1. Mos 22:17, 18; Sal 105:8, 9) Abrahams ætt ble i den første oppfyllelsen av disse løftene nasjonen Israel. Israelittene var lenge slaver i Egypt, men så ’kom Gud i hu sin pakt med Abraham’ og utfridde dem. (2. Mos 2:24) Den måten Jehova behandlet dem på i tiden etterpå, viser hvor gavmild han er. Han sørget for bokstavelig føde for kroppen og åndelig føde for deres sinn og hjerte. (5. Mos 6:1–3; 8:4; Neh 9:21) I de århundrene som fulgte, vendte nasjonen seg ofte bort fra Gud, selv om han sendte profeter til dem for å be dem inntrengende om å vende tilbake. Over 1500 år etter at Gud hadde utfridd israelittene av Egypt, sendte han sin enbårne Sønn til jorden. Flertallet av jødene forkastet Jesus, og de lot ham bli henrettet. Jehova dannet så en ny nasjon, en åndelig nasjon, «Guds Israel». Sammen med Kristus utgjør denne nasjonen Abrahams åndelige ætt, som Jehova forutsa at han ville bruke til å velsigne menneskeheten. – Gal 3:16, 29; 6:16.
11. Hvordan fortsetter Jehova å ’komme i hu sin pakt’ med Abraham?
11 Jehova fortsetter å «komme sin pakt i hu» og også de velsignelsene som er lovt gjennom den. I dag sørger han for at det finnes en overflod av åndelig føde på over 400 språk. Han fortsetter også å besvare bønner som gjelder våre fysiske behov, i tråd med ordene: «Gi oss vårt brød for dagen i samsvar med dagens behov.» – Luk 11:3; Sal 72:16, 17; Jes 25:6–8.
Jehovas ærefryktinngytende kraft
12. Hvordan fikk det gamle Israel «nasjonenes arv»?
12 «Sine gjerningers kraft har han gjort kjent for sitt folk ved å gi dem nasjonenes arv.» (Sal 111:6) En spesiell begivenhet i Israels historie som salmisten kan ha hatt i tankene, var den mirakuløse utfrielsen av Egypt. Da Jehova til slutt lot israelittene dra inn i det lovte land, var de i stand til å erobre riker på østsiden og vestsiden av Jordan-elven. (Les Nehemja 9:22–25.) Ja, Jehova gav Israel «nasjonenes arv». For en manifestasjon av Guds kraft!
13, 14. (a) Hvilken manifestasjon av Guds kraft i forbindelse med Babylon kan salmisten ha hatt i tankene? (b) Hvilke andre store utfrielser har Jehova sørget for?
13 Men til tross for alt det Jehova gjorde for israelittene, viste de, som vi vet, verken respekt for ham eller for sine forfedre Abraham, Isak og Jakob. De fortsatte å være opprørske helt til Gud brukte Babylon til å drive dem bort fra sitt land og føre dem i landflyktighet. (2. Krøn 36:15–17; Neh 9:28–30) Hvis det er slik at skribenten av Salme 111 levde etter at israelittene hadde vendt tilbake fra landflyktigheten i Babylon, slik noen bibelkommentatorer mener, hadde han ytterligere grunn til å lovprise Jehova for hans lojalitet og kraft. Gud viste disse egenskapene ved å utfri jødene av Babylon, et rike som hadde som politikk at de ikke løslot fanger. – Jes 14:4, 17.
14 Omkring 500 år senere brukte Jehova sin kraft på en enda mer storslagen måte ved å utfri angrende mennesker av slaveriet under synd og død. (Rom 5:12) Dette førte blant annet til at det ble mulig for 144 000 mennesker å bli åndssalvede etterfølgere av Kristus. I 1919 brukte Jehova sin kraft til å utfri en liten rest av disse salvede fra fangenskapet i falsk religion. Det de har utrettet nå i endens tid, kan bare tilskrives Guds kraft. Når de har vist seg trofaste helt til døden, skal de herske sammen med Jesus Kristus fra himmelen over jorden, til gagn for angrende mennesker. (Åp 2:26, 27; 5:9, 10) De kommer til å arve jorden på en langt mer omfattende måte enn det Israel i gammel tid gjorde. – Matt 5:5.
Evige, pålitelige prinsipper
15, 16. (a) Hva innbefatter Guds «henders gjerninger»? (b) Hvilke befalinger gav Gud israelittene i gammel tid?
15 «Hans henders gjerninger er sannhet og rett; pålitelige er alle befalinger han gir, godt understøttet for evig, til uavgrenset tid, gjort i sannhet og rettskaffenhet.» (Sal 111:7, 8) Jehovas «henders gjerninger» innbefattet to steintavler som ti viktige lover for Israel var risset inn på. (2. Mos 31:18) Disse lovene og alle de andre bestemmelsene som ble en del av den mosaiske lovpakten, er basert på evige, pålitelige prinsipper.
16 I en av befalingene, eller lovene, på disse steintavlene ble det for eksempel sagt: «Jeg, Jehova din Gud, er en Gud som krever udelt hengivenhet.» Det sies videre at Jehova «viser kjærlig godhet mot den tusende generasjon når det gjelder dem som elsker [ham] og holder [hans] bud». Steintavlene inneholdt også slike tidløse prinsipper som: «Ær din far og din mor», og: «Du skal ikke stjele.» De inneholdt også loven mot å begjære noe som tilhører andre, en lov som vitner om dyp innsikt. – 2. Mos 20:5, 6, 12, 15, 17.
Vår hellige, fryktinngytende løskjøper
17. Hvilke grunner hadde israelittene til å behandle Guds navn som hellig?
17 «Løskjøpelse har han sendt sitt folk. Til uavgrenset tid har han gitt befaling om sin pakt. Hans navn er hellig og fryktinngytende.» (Sal 111:9) Det kan være at salmisten igjen hadde i tankene Jehovas lojalitet mot det paktsløftet Han hadde gitt Abraham. I tråd med dette løftet sviktet ikke Jehova sitt folk verken da de var slaver i det gamle Egypt, eller da de senere var fanger i Babylon. I begge tilfeller løskjøpte Gud sitt folk. Disse to hendelsene alene burde ha vært nok til at Israel skulle ha behandlet Guds navn som hellig. – Les 2. Mosebok 20:7; Romerne 2:23, 24.
18. Hvorfor ser du på det å bære Guds navn som et privilegium?
18 De kristne i dag, som er blitt løskjøpt fra håpløst slaveri under synd og død, bør også behandle Guds navn som hellig. Vi bør gjøre vårt aller beste for å leve i samsvar med den første anmodningen i mønsterbønnen: «La ditt navn bli helliget.» (Matt 6:9) Det at vi mediterer over dette strålende navnet, bør vekke gudsfrykt hos oss. Skribenten av Salme 111 hadde det rette syn på gudsfrykt. Han skrev: «Frykt for Jehova er begynnelsen til visdom. Alle som gjør etter dem [holder hans bud], har god innsikt.» – Sal 111:10.
19. Hva skal vi drøfte i den neste artikkelen?
19 En sunn frykt for Gud vil hjelpe oss til å hate det som er ondt. Som det framgår av Salme 112, som vi skal drøfte i den neste artikkelen, vil en slik gudsfrykt også hjelpe oss til å etterligne Guds vakre egenskaper. Den salmen viser hva vi må gjøre for å få lov til å være blant de millioner som vil glede seg over å lovprise Gud for evig. Han fortjener virkelig å bli lovprist. «Hans lovprisning består for evig.» – Sal 111:10.
Spørsmål til ettertanke
• Hvorfor fortjener Jehova vår forente lovprisning?
• Hvilke av Jehovas egenskaper blir åpenbart i hans gjerninger?
• Hvordan ser du på det privilegium å bære Guds navn?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 20]
Det er først og fremst for å lovprise Jehova at vi regelmessig kommer sammen
[Bilde på side 23]
Alle Jehovas lover er basert på evige, pålitelige prinsipper