Vis samme lojalitet som Ittai

«STORE og underfulle er dine gjerninger, Jehova Gud, Den Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, evighetens Konge. Hvem skulle da ikke frykte deg, Jehova, og herliggjøre ditt navn, ettersom du alene er lojal?» Denne sangen, som blir sunget i himmelen av «dem som kommer seierrike fra villdyret og fra dets bilde», framhever Guds lojalitet. (Åp 15:2–4) Jehova vil at hans tilbedere skal etterligne ham ved å legge denne egenskapen for dagen. – Ef 4:24.

Satan Djevelen gjør på den annen side alt han kan for å skille Guds jordiske tilbedere fra Guds kjærlighet. Trass i det har mange bevart sin lojalitet mot Gud, også under svært vanskelige forhold. Så takknemlige vi kan være for at Jehova setter stor pris på slik hengivenhet! Ja, vi får denne forsikringen: «Jehova elsker rett, og han skal ikke forlate sine lojale.» (Sal 37:28) For å hjelpe oss til å forbli lojale har Jehova sørget for at hans Ord inneholder beretninger om mange lojale tjeneres  gjerninger. En av disse beretningene dreier seg om gittitten Ittai.

En fremmed og en landflyktig

Ittai kom trolig fra den kjente filisterbyen Gat, hjembyen til kjempen Goliat og andre fryktinngytende fiender av Israel. Uten nærmere presentasjon dukker den erfarne krigeren Ittai opp i den bibelske beretning på den tiden da Absalom gjorde opprør mot kong David. Ittai og 600 filistiske menn som hadde fulgt ham, levde da i landflyktighet i nærheten av Jerusalem.

Situasjonen til Ittai og hans følgesvenner kan ha fått David til å tenke tilbake på sin egen tid som landflyktig, da han og 600 israelittiske krigere drog over til filisternes territorium og kom til det området som Akisj, kongen i Gat, hersket over. (1. Sam 27:2, 3) Hva ville Ittai og hans menn gjøre nå som David opplevde at hans sønn Absalom gjorde opprør? Ville de ta parti for Absalom, ville de holde seg nøytrale, eller ville de stå last og brast med David og hans menn?

Se for deg denne scenen: David, som er på flukt ut av Jerusalem, gjør et opphold ved Bet-Merhak, som betyr «hus langt borte; fjerntliggende hus». Dette er kanskje det siste huset i Jerusalem på veien til Oljeberget før en drar over Kedron-dalen. (2. Sam 15:17, fotn.) Her mønstrer David sine styrker etter hvert som de passerer forbi. Se! Det er ikke bare lojale israelitter som går med ham, men også alle keretittene og alle peletittene. Og i tillegg kommer alle gittittene – Ittai og hans 600 krigere. – 2. Sam 15:18.

Med oppriktig omtanke sier David til Ittai: «Hvorfor skulle også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen [her sikter han tydeligvis til Absalom]; for du er en fremmed, og du er dessuten i landflyktighet, borte fra ditt hjemsted. Det var i går du kom, og skulle jeg så i dag la deg flakke omkring sammen med oss, for å dra når jeg drar, hvor jeg enn drar? Vend tilbake og ta dine brødre med deg tilbake, og måtte Jehova vise deg kjærlig godhet og være pålitelig overfor deg!» – 2. Sam 15:19, 20.

Ittai gir uttrykk for sin usvikelige lojalitet. Han svarer: «Så sant Jehova lever, og så sant min herre kongen lever: På det sted hvor min herre kongen kommer til å være, enten det er til død eller til liv, der skal din tjener være!» (2. Sam 15:21) Dette kan ha minnet David om en lignende uttalelse av hans oldemor Rut. (Rut 1:16, 17) Han blir rørt over Ittais ord og sier til ham: «Gå av sted og dra over» Kedron-dalen. Da «drog gittitten Ittai over, og likeså alle hans menn og alle de små barna som var med ham». – 2. Sam 15:22.

«Til vår opplæring»

«Alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår opplæring,» sier Romerne 15:4. Så vi bør spørre oss selv: Hva kan vi lære av Ittais eksempel? Tenk over hva som kan ha fått ham til å være lojal mot David. Selv om Ittai var en fremmed og en landflyktig fra Filistea, anerkjente han Jehova som den levende Gud og David som Jehovas salvede. Han lot seg ikke påvirke av det fiendskapet som eksisterte mellom israelittene og filisterne. Han så på David som noe mer enn en som hadde drept filisterkjempen Goliat og mange andre av Ittais landsmenn. (1. Sam 18:6, 7) Ittai forstod at David var en mann som elsket Jehova, og han la utvilsomt merke til Davids fremragende egenskaper. David på sin side fikk stor respekt for Ittai. Ja, han stilte faktisk en tredjedel av sine styrker ’under Ittais hånd’ i det avgjørende slaget mot Absaloms styrker! – 2. Sam 18:2.

Vi bør også unngå å la oss påvirke av kulturelle, rasemessige eller etniske forskjeller – enhver form for inngrodde fordommer og gammelt fiendskap – og anerkjenne andres gode egenskaper. Det båndet som ble  knyttet mellom David og Ittai, illustrerer at det å lære Jehova å kjenne og få kjærlighet til ham kan hjelpe oss til å overvinne slike barrierer.

Når vi grunner over Ittais eksempel, kan vi spørre oss selv: Framelsker jeg lignende lojalitet mot den større David, Kristus Jesus? Viser jeg min lojalitet ved å delta ivrig i arbeidet med å forkynne om Riket og gjøre disipler? (Matt 24:14; 28:19, 20) Hvor langt er jeg villig til å gå for å bevise min lojalitet?

Familieoverhoder kan også ha utbytte av å meditere over Ittais lojalitet. Hans troskap mot David og hans beslutning om å gå med Guds salvede konge berørte mennene hans. De avgjørelsene familieoverhoder treffer for å støtte opp om den sanne tilbedelse, berører på lignende måte deres familie og kan til og med medføre midlertidige besværligheter. Ikke desto mindre får vi denne forsikringen: «Mot den lojale vil [Jehova] handle lojalt.» – Sal 18:25.

Etter at Bibelen har beskrevet det avgjørende slaget mellom David og Absalom, sier den ikke noe mer om Ittai. Men det glimtet vi får av ham i Guds Ord, gir oss likevel god innsikt i hans karakter i denne vanskelige tiden i Davids liv. Omtalen av Ittai i den inspirerte beretning forteller oss at Jehova merker seg og lønner slik lojalitet. – Hebr 6:10.