Etterlign Jesus – forkynn med frimodighet

«Vi . . . oppbød frimodighet til å tale Guds gode budskap til dere.» – 1. TESS 2:2.

1. Hvilke grunner har vi til å sette pris på det gode budskap om Riket?

SÅ HYGGELIG det er å høre gode nyheter! Og de beste av alle nyheter er det gode budskap om Guds rike. Dette budskapet inneholder et løfte om at det skal bli slutt på lidelser, sykdom, smerte, sorg og død. Det gir oss håp om evig liv, opplyser oss om Guds hensikt og viser oss hvordan vi kan komme i et nært og fortrolig forhold til ham. Man skulle tro at alle ville fryde seg over å høre dette budskapet som Jesus gjorde kjent for menneskene. Men sørgelig nok er det ikke slik det er.

2. Forklar hva Jesus mente da han sa: «Jeg er kommet for å skape splittelse.»

² Jesus sa til sine disipler: «Tenk ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden; jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd. For jeg er kommet for å skape splittelse – en mann mot sin far og en datter mot sin mor og en ung hustru mot sin svigermor. Ja, en manns fiender vil være personer i hans egen husstand.» (Matt 10:34–36) De fleste mennesker vil ikke ta imot det gode budskap, men forkaster det. Noen gjør seg til fiender av dem som forkynner det, selv om disse er nære familiemedlemmer.

3. Hva trenger vi for å kunne utføre vårt forkynnelsesoppdrag?

³ Vi kunngjør de samme sannhetene som Jesus gjorde, og vi får de samme reaksjonene fra folk i dag som Jesus fikk fra mange på sin tid. Annet er ikke å vente. Jesus sa til  sine disipler: «En slave er ikke større enn sin herre. Hvis de har forfulgt meg, vil de også forfølge dere.» (Joh 15:20) I mange land blir vi ikke direkte forfulgt, men møter forakt og likegyldighet. Av den grunn trenger vi tro og mot for å kunne fortsette å forkynne det gode budskap med frimodighet. – Les 2. Peter 1:5–8.

4. Hvorfor trengte Paulus å ’oppby frimodighet’ for å kunne forkynne?

⁴ Synes du noen ganger at det er vanskelig å delta i tjenesten, eller at et bestemt trekk ved den virker skremmende? I så fall er du ikke alene om det. Apostelen Paulus var en frimodig og fryktløs forkynner som hadde svært god forståelse av sannheten, men selv han kunne av og til føle at det var en kamp å forkynne. Han skrev til de kristne i Tessalonika: «Etter at vi først hadde lidd og var blitt uforskammet behandlet (slik som dere vet) i Filippi, [oppbød vi] ved vår Guds hjelp . . . frimodighet til å tale Guds gode budskap til dere under stor kamp.» (1. Tess 2:2) I Filippi hadde myndighetspersoner slått Paulus og hans reisefelle Silas med stokker, kastet dem i fengsel og satt føttene deres fast i blokken. (Apg 16:16–24) Likevel greide Paulus og Silas å ’oppby frimodighet’ til å fortsette å forkynne. Hvordan kan vi gjøre det samme? For å finne svaret på det skal vi se nærmere på hvordan Guds tjenere i bibelsk tid fikk den nødvendige frimodighet til å kunngjøre sannheten om Jehova. Vi skal også se på hvordan vi kan følge deres eksempel.

Frimodighet overfor dem som er fiendtlig innstilt

5. Hvorfor har Jehovas lojale tjenere alltid trengt frimodighet?

⁵ Det fremste eksemplet på en som har vist mot og frimodighet, er selvfølgelig Jesus Kristus. Men helt fra begynnelsen av menneskenes historie har alle Jehovas lojale tjenere trengt frimodighet. Hvorfor? Etter opprøret i Eden forutsa Jehova at det skulle være fiendskap mellom dem som tjente ham, og dem som tjente Satan. (1. Mos 3:15) Dette fiendskapet gjorde seg raskt gjeldende, for den rettferdige mannen Abel ble drept av sin bror. Senere ble det vist fiendskap mot Enok, en annen trofast mann som levde før vannflommen. Han profeterte at Gud skulle komme med sine hellige myriader for å fullbyrde dom over de ugudelige. (Jud 14, 15) Dette budskapet var så visst ikke populært. Folk hatet Enok og ville tydeligvis ha myrdet ham hvis ikke Jehova hadde forkortet livet hans. Så stor frimodighet Enok viste! – 1. Mos 5:21–24.

6. Hvorfor trengte Moses frimodighet da han talte til farao?

⁶ Tenk også på den frimodigheten Moses viste da han talte til farao, en hersker som ble betraktet som en gud, som sønn av solguden Re, og ikke bare som en representant for gudene. Det kan være at denne herskeren i likhet med andre faraoer tilbad et bilde av seg selv. Faraos ord var lov; han behøvde ikke å ta hensyn til en lovsamling. Han var hovmodig og egenrådig og var ikke vant til at andre fortalte ham hva han skulle gjøre. Denne mannen var det Moses, en saktmodig gjeter, gjentatte ganger trådte fram for – uten å være tilkalt og uten å være velkommen. Hva forutsa Moses? Ødeleggende plager. Og hva krevde han? At flere millioner av faraos slaver skulle få lov til å forlate landet! Trengte Moses frimodighet? Så absolutt! – 4. Mos 12:3; Hebr 11:27.

7, 8. (a) Hvilke prøvelser ble fortidens trofaste utsatt for? (b) Hva var det som hjalp Guds tjenere i førkristen tid til å vise frimodighet når de forsvarte og fremmet den rene tilbedelse?

⁷ I de århundrene som fulgte, fortsatte profeter og andre trofaste tjenere for Gud å ta et modig standpunkt for den rene tilbedelse. Satans verden behandlet dem svært dårlig.  Paulus sier: «De ble steinet, de ble prøvd, de ble sagd i stykker, de døde idet de ble drept med sverd, de gikk omkring i saueskinn, i geiteskinn, mens de led nød, var i trengsel, ble mishandlet.» (Hebr 11:37) Hva var det som hjalp Guds lojale tjenere til å stå fast? Noen vers tidligere pekte Paulus på det som gav Abel, Abraham, Sara og andre styrke til å holde ut. Han sa: «I tro døde alle disse, enda de ikke hadde fått del i oppfyllelsen av løftene, men de så dem oppfylt langt borte og hilste dem velkommen.» (Hebr 11:13) Også slike profeter som Elia, Jeremia og andre trofaste i førkristen tid som frimodig forsvarte den sanne tilbedelse, ble uten tvil hjulpet til å holde ut ved å rette blikket mot Jehovas løfter. – Tit 1:2.

⁸ Disse trofaste i førkristen tid så fram til en lys og god framtid. Når de blir oppreist, vil de med tiden nå fullkommenhet og bli «frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten» på grunnlag av den prestetjeneste Kristus Jesus og hans 144 000 underprester skal utføre. (Rom 8:21) Jeremia og andre frimodige tjenere for Gud i gammel tid fattet dessuten mot på grunn av den forsikring fra Jehova som kom til uttrykk i hans løfte til Jeremia: «De kommer med sikkerhet til å kjempe mot deg, men de vil ikke få overtaket over deg, for ’jeg er med deg,’ lyder Jehovas utsagn, ’for å utfri deg’.» (Jer 1:19) Når vi i vår tid reflekterer over Guds løfter for framtiden og hans forsikring om at han vil sørge for åndelig beskyttelse, blir også vi styrket. – Ordsp 2:7; les 2. Korinter 4:17, 18.

Jesus forkynte frimodig på grunnlag av kjærlighet

9, 10. På hvilke måter viste Jesus frimodighet overfor (a) de religiøse lederne, (b) en gruppe soldater, (c) øverstepresten, (d) Pilatus?

⁹ Vårt store Eksempel, Jesus, viste frimodighet på flere måter. Selv om han ble hatet av dem som hadde makt og innflytelse, utvannet han ikke det budskapet Gud ville at folk skulle få høre. Han avslørte fryktløst de mektige religiøse ledernes selvrettferdighet og falske lære. Disse mennene var under fordømmelse, og Jesus sa fra om dette på en klar og utvetydig måte. En gang sa han: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! for dere ligner hvitkalkede graver, som riktignok utvendig ser vakre ut, men innvendig er fulle av døde menneskers ben og all slags urenhet. Slik ser riktignok også dere rettferdige ut for folk, utvendig, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet.» – Matt 23:27, 28.

¹⁰ Da Jesus stod overfor en gruppe soldater i Getsemane hage, fortalte han dem modig hvem han var. (Joh 18:3–8) Senere ble han ført fram for Sanhedrinet og forhørt av øverstepresten. Selv om han visste at øverstepresten prøvde å finne et påskudd til å få ham drept, bekreftet han fryktløst at han var både Kristus og Guds Sønn. Han tilføyde at de skulle få se ham «sitte ved kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer». (Mark 14:53, 57–65) Kort tid senere stod  Jesus bundet framfor Pilatus, som kunne ha satt ham fri. Men Jesus forholdt seg taus overfor de anklagene som ble rettet mot ham. (Mark 15:1–5) Alt dette krevde stort mot.

11. Hvordan er frimodighet knyttet til kjærlighet?

¹¹ Jesus sa til Pilatus: «Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden: at jeg skulle vitne om sannheten.» (Joh 18:37) Jehova hadde gitt Jesus i oppdrag å forkynne det gode budskap, og Jesus gledet seg over å gjøre dette fordi han elsket sin himmelske Far. (Luk 4:18, 19) Jesus hadde også kjærlighet til mennesker. Han visste at de hadde det vanskelig. Også vi forkynner frimodig og fryktløst fordi vi har kjærlighet til Gud og kjærlighet til våre medmennesker. – Matt 22:36–40.

Den hellige ånd gir oss kraft til å forkynne frimodig

12. Hva fikk Jesu disipler til å glede seg?

¹² I ukene etter Jesu død fikk disiplene grunn til å glede seg da Jehova føyde nye disipler til dem. Ja, på bare én dag ble det døpt omkring 3000 jøder og proselytter fra mange land som var i Jerusalem for å feire pinsen! Så stor oppmerksomhet dette må ha vakt i denne jødiske høyborgen! Bibelen sier: «Frykt begynte å komme over hver sjel, og mange varsler og tegn begynte å skje ved apostlene.» – Apg 2:41, 43.

13. Hvorfor bad brødrene om å få frimodighet, og hva ble resultatet?

¹³ De religiøse lederne ble rasende. De arresterte Peter og Johannes, holdt dem i varetekt natten over og befalte dem å slutte å tale om Jesus. Da disse to ble løslatt, fortalte de brødrene hva som hadde skjedd, og alle sammen vendte seg til Jehova for å be om hjelp til å takle den motstanden de møtte. De kom med denne anmodningen: «Jehova, . . . gi dine slaver å fortsette å tale ditt ord med all frimodighet.» Hva ble resultatet? «De ble alle som én fylt med den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.» – Apg 4:24–31.

14. Hvordan hjelper den hellige ånd oss i vår forkynnelse?

¹⁴ Legg merke til at det var Jehovas mektige, hellige ånd som hjalp disiplene til å tale Guds ord med frimodighet. Det mot vi trenger for å tale om sannheten til andre, også til dem som er motstandere av vårt budskap, kommer ikke fra oss selv. Jehova både kan og vil gi oss sin hellige ånd hvis vi ber ham om å gjøre det. Med Jehovas hjelp kan også vi få den frimodighet vi trenger for å seire over enhver form for motstand. – Les Salme 138:3.

De kristne i vår tid forkynner med frimodighet

15. Hvordan splitter sannheten folk i dag?

¹⁵ I vår tid fortsetter sannheten å splitte folk, slik den gjorde i fortiden. Noen reagerer positivt, mens andre verken forstår eller respekterer vår form for tilbedelse. Noen kritiserer, spotter eller til og med hater oss, slik Jesus forutsa. (Matt 10:22) Det hender at mediene sprer villedende informasjon og ondsinnet propaganda som dreier seg om oss. (Sal 109:1–3) Likevel forkynner Jehovas folk frimodig det gode budskap over hele jorden.

16. Hvilken opplevelse viser at frimodighet kan forandre oppfatningen hos dem vi forkynner for?

¹⁶ Vår frimodighet kan få folk til å forandre syn på Rikets budskap. En søster i Kirgisistan forteller: «Da jeg var ute i forkynnelsesarbeidet, sa en beboer til meg: ’Jeg tror på Gud, men ikke på den kristne Gud. Hvis du kommer til denne porten igjen, pusser jeg hunden på deg!’ Bak ham stod det en stor bulldogg i en lenke. Men under kampanjen for å distribuere Rikets budskap nr. 37, ’Enden for all falsk religion er nær!’, bestemte jeg meg for å gå tilbake til det samme huset i  håp om å treffe en annen i mannens familie. Det var imidlertid den samme mannen som åpnet døren. Jeg bad en rask bønn til Jehova, og så sa jeg: ’God dag, jeg husker samtalen vår for tre dager siden, og jeg husker også hunden din. Men jeg kunne ikke hoppe over deg, for akkurat som deg tror jeg på den ene sanne Gud. Han skal snart straffe de trossamfunnene som vanærer ham. Du kan lære mer om det ved å lese denne.’ Til min store overraskelse tok mannen imot traktaten. Så gikk jeg til et annet hus. Noen minutter senere kom mannen løpende etter meg med traktaten i hånden. ’Jeg har lest den,’ sa han. ’Hva må jeg gjøre for å unngå å bli rammet av Guds vrede?’» Det ble startet et studium med mannen, og han begynte å gå på kristne møter.

17. Hvordan ble en nyinteressert styrket av en søsters frimodighet?

¹⁷ Vår frimodighet kan også oppmuntre andre til å være frimodige. En søster i Russland som satt på en buss, tilbød et blad til en av de andre passasjerene. Da sprang en mann opp fra setet sitt, rev bladet ut av søsterens hånd, krøllet det sammen og slengte det i gulvet. Han skjelte ut søsteren med høy røst, og han krevde å få adressen hennes og gav henne klar beskjed om at hun skulle slutte å forkynne der på stedet. Søsteren bad til Jehova om hjelp og minnet seg selv om Jesu ord: «Bli ikke redd for dem som dreper legemet.» (Matt 10:28) Hun reiste seg rolig og sa til mannen: «Jeg vil ikke gi deg adressen min, og jeg vil ikke slutte å forkynne her på stedet.» Så gikk hun av bussen. Uten at søsteren visste det, satt en av dem hun studerte med, på den samme bussen. På grunn av menneskefrykt hadde denne kvinnen latt være å gå på kristne møter. Men etter at hun hadde sett hvor frimodig vår søster var, bestemte hun seg for at hun skulle begynne å gå på møtene.

18. Hva kan hjelpe deg til å forkynne med frimodighet, slik Jesus gjorde?

¹⁸ I denne ugudelige verden krever det frimodighet å forkynne slik Jesus gjorde. Hva kan hjelpe deg til å gjøre det? Se framover. Ha sterk kjærlighet til Gud og din neste. Be til Jehova om å få mot. Husk alltid at du ikke er alene, for Jesus er med deg. (Matt 28:20) Den hellige ånd vil styrke deg. Og Jehova vil velsigne og støtte deg. La oss derfor være ved godt mot og si: «Jehova er min hjelper; jeg vil ikke være redd. Hva kan et menneske gjøre meg?» – Hebr 13:6.

Hva svarer du?

• Hvorfor trenger Guds tjenere frimodighet?

• Hva kan vi lære om frimodighet av . . .

de trofaste som levde før Kristus?

Jesus Kristus?

de første kristne?

våre trosfeller i dag?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 21]

Jesus avslørte fryktløst de religiøse lederne

[Bilde på side 23]

Jehova gir oss mot til å forkynne