Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Samarbeid fører til åndelig framgang

Samarbeid fører til åndelig framgang

Samarbeid fører til åndelig framgang

EN NØDVENDIG forutsetning for å oppdra barn til å bli åndeligsinnete er å ha en samarbeidsvillig ånd. Da Jehova innstiftet ekteskapet mellom de to første mennesker, la han vekt på behovet for samarbeid. Eva skulle samarbeide med Adam som hans «motstykke». (1. Mos 2:18) Ektefellene skulle være partnere som støttet hverandre. (Fork 4:9–12) Også foreldre og barn må samarbeide for å kunne fylle den rollen Jehova har gitt dem.

Familiestudium

Barry og Heidi har fem barn. De har funnet ut at det er lettere å oppnå framgang når familiestudiet er et samarbeidsprosjekt. Barry forklarer: «I forbindelse med familiestudiet hender det at jeg gir barna små oppgaver. Jeg ber dem kanskje om å forberede noen kommentarer basert på artikler i Våkn opp! Vi øver oss også på å delta i felttjenesten, slik at hvert av barna lærer en presentasjon.» Heidi tilføyer: «Vi har alle sammen en liste over åndelige mål vi ønsker å nå, og vi gjennomgår regelmessig disse listene under familiestudiet for å se hvilke framskritt vi gjør.» Dette ekteparet har også funnet ut at det å ha faste TV-frie kvelder gir alle i familien en anledning til å lese uforstyrret.

Menighetsmøter

Mike og Denise har oppdratt fire barn. Hvilken nytte hadde deres familie av å samarbeide? Mike sier: «Det hendte at selv de best uttenkte planer ikke fungerte, men vi fant ut at det var lettere å komme tidsnok til møtene når vi samarbeidet.» Denise forklarer: «Under oppveksten hadde hvert av barna sine plikter. Kim, datteren vår, hjalp til med å lage mat og dekke på bordet.» Sønnen Michael forteller: «Tirsdag kveld hadde vi et menighetsmøte hjemme hos oss. Så vi ryddet opp, støvsuget gulvet og satte fram stolene.» Matthew, en annen sønn, tilføyer: «Pappa var nøye med å komme tidlig hjem fra jobben på møtedagene for å ta ledelsen i å gjøre oss klar til møtet.» Hvilke resultater har dette gitt?

Vel verdt alle anstrengelser

Mike forteller: «I 1987 begynte Denise og jeg å tjene som alminnelige pionerer. På den tiden bodde tre av barna våre fremdeles hjemme. To av barna ble også pionerer, og de andre har arbeidet med å bygge Betel-hjem. Noe som har økt familiens glede, er at vi har kunnet hjelpe 40 personer fram til innvielse og dåp. Vi har også hatt det privilegium å arbeide sammen som familie på byggeprosjekter, til og med i utlandet.»

Ja, å samarbeide som familie er vel verdt alle anstrengelser. Kan dere tenke dere noen flere måter å samarbeide i familien på? Dere kan være sikker på at det å ha en samarbeidsvillig ånd vil hjelpe familien til å oppnå enda større åndelig framgang.

[Bilder på side 28]

Når man øver, blir man flinkere i felttjenesten