Ha samme sinnsinnstilling som Kristus
Ha samme sinnsinnstilling som Kristus
«Ha den samme sinnsinnstilling blant dere som Kristus Jesus hadde.» – ROM 15:5.
1. Hvorfor bør vi gå inn for å ha samme sinnsinnstilling som Kristus?
«KOM til meg,» sa Jesus Kristus. «Lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler.» (Matt 11:28, 29) Denne hjertelige innbydelsen illustrerer på en god måte Jesu kjærlige sinnsinnstilling. Ikke noe menneske kunne være et bedre eksempel å etterligne. Selv om Jesus var Guds mektige Sønn, viste han empati og hengivenhet, særlig overfor dem som led.
2. Hvilke sider ved Jesu personlighet skal vi ta for oss?
2 I denne og de to neste artiklene skal vi se på hvordan vi kan utvikle og bevare samme sinnsinnstilling som Jesus og gjenspeile «Kristi sinn» i vårt liv. (1. Kor 2:16) Vi skal hovedsakelig ta for oss fem sider ved Jesu personlighet: Hans mildhet og ydmykhet, hans vennlighet, hans lydighet mot Gud, hans mot og hans usvikelige kjærlighet.
Etterlign Kristi mildhet
3. (a) Hvordan viste Jesus disiplene hva det vil si å være ydmyk? (b) Hvordan reagerte Jesus da disiplene viste svakhet?
3 Jesus, Guds fullkomne Sønn, lot seg villig sende til jorden for å tjene blant ufullkomne og syndige mennesker. Noen av disse skulle senere komme til å drepe ham. Likevel bevarte Jesus alltid sin glede og sin selvkontroll. (1. Pet 2:21–23) Det at vi «ufravendt ser» på Jesus, kan hjelpe oss til å gjøre det samme når andres feil og ufullkommenheter går ut over oss. (Hebr 12:2) Jesus oppfordret sine disipler til å ’komme inn under hans åk med ham’, slik at de kunne lære av ham. (Matt 11:29, fotn.) Hva kunne de lære? Blant annet at Jesus var mild av sinn, og at han var tålmodig med disiplene trass i deres feil. Kvelden før han døde, vasket han føttene deres og lærte dem på den måten hva det vil si å være «ydmyk av hjerte», noe de aldri ville glemme. (Les Johannes 13:14–17.) Senere, da Peter, Jakob og Johannes ikke klarte å holde seg våkne, hadde han forståelse for deres svakhet. «Simon, sover du?» spurte han. «Hold dere våkne og be stadig, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er naturligvis ivrig, men kjødet er svakt.» – Mark 14:32–38.
4, 5. Hvordan kan Jesu eksempel hjelpe oss til å takle andres svakheter?
4 Hvordan reagerer vi hvis en trosfelle har konkurranseånd, lett blir fornærmet eller er treg til å følge veiledning fra de eldste eller «den tro og kloke slave»? (Matt 24:45–47) Vi er kanskje vant til at kjødelige karaktertrekk gjør seg gjeldende i Satans verden, men det kan være mye vanskeligere å takle slike ufullkommenheter blant våre brødre. Hvis vi har lett for å irritere oss over andres svakheter, bør vi spørre oss selv: «Hvordan kan jeg bli flinkere til å gjenspeile ’Kristi sinn’?» Prøv å ha i tankene at Jesus ikke ble opprørt over disiplene, selv ikke når de viste en viss grad av åndelig svakhet.
5 Tenk på tilfellet med apostelen Peter. Da Jesus oppfordret Peter til å stige ut av båten og gå mot ham på vannet, klarte Peter å gjøre det en stund. Men da han så stormen, begynte han å synke. Fikk det Jesus til å bli indignert og si til ham: «Det har du godt av! La dette være en lærepenge»? Nei! «Straks rakte Jesus ut hånden og grep fatt i ham og sa til ham: ’Du med lite tro, hvorfor gav du etter for tvil?’» (Matt 14:28–31) Hvis vi noen gang skulle oppleve at en bror åpenbart mangler tro, kan vi da billedlig talt rekke ut hånden og hjelpe ham til å få mer tro? Dette er utvilsomt noe vi kan lære av Jesu milde reaksjon overfor Peter.
6. Hva lærte Jesus sine apostler om det å søke en fremtredende stilling?
6 Peter var også involvert i apostlenes stadige diskusjon om hvem av dem som var den største. Jakob og Johannes ønsket å sitte ved Jesu høyre og venstre hånd i hans rike. Da Peter og de andre apostlene hørte om dette, ble de sinte. Jesus visste at de sannsynligvis hadde lært å ha en slik innstilling i det samfunnet de hadde vokst opp i. Han kalte dem til seg og sa: «Dere vet at nasjonenes herskere rår som herrer over dem, og stormennene utøver myndighet over dem. Slik er det ikke blant dere; men enhver som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener, og enhver som vil være først blant dere, skal være deres slave.» Jesus viste så til sitt eget eksempel: «Liksom Menneskesønnen ikke er kommet for å bli tjent, men for å tjene og gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange.» – Matt 20:20–28.
7. Hvordan kan hver enkelt av oss bidra til enhet i menigheten?
7 Når vi reflekterer over Jesu ydmyke sinnsinnstilling, blir det lettere for oss å ’oppføre oss som en av de mindre’ blant våre brødre. (Luk 9:46–48) Det fremmer enheten. I likhet med faren i en stor familie ønsker Jehova at hans barn skal ’bo sammen i enhet’, at de skal komme overens. (Sal 133:1) Jesus bad til sin Far om at alle sanne kristne måtte være forent, så «verden kan vite at du har utsendt meg, og at du har elsket dem, liksom du har elsket meg». (Joh 17:23) Vår enhet bidrar derfor til å vise at vi er Kristi etterfølgere. For å kunne ha slik enhet må vi betrakte andres ufullkommenheter på samme måte som Kristus gjorde. Jesus tilgav, og han lærte at vi bare kan få tilgivelse hvis vi selv tilgir andre. – Les Matteus 6:14, 15.
8. Hva kan vi lære av dem som har vært Guds tjenere gjennom mange år?
8 Vi kan også lære mye ved å etterligne troen hos dem som har etterlignet Kristus gjennom mange år. I likhet med Jesus viser disse vanligvis forståelse for andres ufullkommenheter. De har lært at det å vise kristuslignende medfølelse ikke bare hjelper oss til «å bære svakhetene til dem som ikke er sterke», men også bidrar til enhet. Det oppmuntrer dessuten hele menigheten til å gjenspeile Kristi sinnsinnstilling. Disse har det samme ønske for sine brødre som apostelen Paulus hadde for de kristne i Roma: «Måtte nå den Gud som skjenker utholdenhet og trøst, gi dere å ha den samme sinnsinnstilling blant dere som Kristus Jesus hadde, for at dere samstemmig, med én munn, skal ære vår Herre Jesu Kristi Gud og Far.» (Rom 15:1, 5, 6) Ja, vår forente tilbedelse bringer pris til Jehova.
9. Hvorfor trenger vi den hellige ånd for å kunne etterligne Jesu eksempel?
9 Jesus knyttet det å være «ydmyk av hjerte» til mildhet, som hører med til Guds hellige ånds frukt. I tillegg til å granske Jesu eksempel trenger vi derfor Jehovas hellige ånd, så vi kan etterligne dette eksemplet på rette måte. Vi bør be om Guds hellige ånd og anstrenge oss for å framelske dens frukt – «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet, selvkontroll». (Gal 5:22, 23) Når vi på denne måten etterligner Jesu eksempel med hensyn til å vise ydmykhet og mildhet, behager vi vår himmelske Far, Jehova.
Jesus behandlet andre med vennlighet
10. Hvordan viste Jesus vennlighet?
10 Vennlighet hører også med til den hellige ånds frukt. Jesus var alltid vennlig mot andre. Alle som i oppriktighet søkte Jesus, erfarte at han «tok vennlig imot dem». (Les Lukas 9:11.) Hva kan vi lære av den vennlighet Jesus viste? En vennlig person er hyggelig, mild, medfølende og imøtekommende. Det var slik Jesus var. Han følte medlidenhet med folk, «for de var flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde». – Matt 9:35, 36.
11, 12. (a) Beskriv et eksempel på hvordan Jesus viste medfølelse i praksis. (b) Hva kan du lære av dette eksemplet?
11 Jesus viste også medfølelse i praksis. Tenk på et konkret eksempel på dette. I tolv lange år led en kvinne av unormale blødninger. Hun kjente Moseloven og visste at hun var i en tilstand som gjorde henne og alle som rørte ved henne, seremonielt urene. (3. Mos 15:25–27) Men Jesu omdømme og væremåte må ha overbevist henne om at han kunne og ville helbrede henne. Hun sa stadig: «Hvis jeg bare rører ved ytterkledningene hans, blir jeg frisk.» Etter å ha tatt mot til seg gjorde hun dette, og hun merket straks at hun var blitt helbredet.
12 Jesus var klar over at noen hadde rørt ved ham, og han så seg rundt for å finne ut hvem det var. Kvinnen, som sannsynligvis var redd for å bli refset fordi hun hadde brutt Loven, falt skjelvende ned ved føttene hans og fortalte alt slik det var. Var Jesus streng mot denne fattige, lidende kvinnen? Langt ifra! «Datter,» sa han beroligende, «din tro har gjort deg frisk. Gå i fred.» (Mark 5:25–34) Så stor trøst det må ha gitt henne å høre slike vennlige ord!
13. (a) Hvordan viste Jesus at han hadde en annen holdning enn fariseerne? (b) Hvordan behandlet Jesus barn?
13 I motsetning til de hardhjertete fariseerne brukte Kristus aldri sin myndighet til å legge ekstra byrder på andre. (Matt 23:4) Nei, vennlig og tålmodig lærte han andre Jehovas veier. Jesus var en hengiven venn for sine etterfølgere. Han var alltid kjærlig og vennlig, en sann venn. (Ordsp 17:17; Joh 15:11–15) Også barn likte å være sammen med Jesus, og han likte tydeligvis å være sammen med dem. Han hadde det ikke for travelt til å ta en pause fra det han holdt på med, og bruke tid på de små. Hans disipler, som fremdeles hadde for høye tanker om seg selv i likhet med de religiøse lederne rundt dem, prøvde en gang å hindre folk i å komme med de små barna sine til Jesus for at han skulle røre ved dem. Jesus godkjente ikke det disiplene gjorde. Han sa til dem: «La de små barna komme til meg; forsøk ikke å hindre dem, for Guds rike hører slike til.» Så brukte han barna som en praktisk illustrasjon og sa: «Jeg sier dere i sannhet: Den som ikke tar imot Guds rike liksom et lite barn, skal slett ikke komme inn i det.» – Mark 10:13–15.
14. Hvilke gode resultater gir det at barn blir vist passende oppmerksomhet?
14 Tenk litt nærmere over hvordan noen av disse barna ville føle det mange år senere når de som voksne menn og kvinner tenkte tilbake på at Jesus Kristus ’tok dem i armene sine og velsignet dem’. (Mark 10:16) Barn i vår tid vil også se med glede tilbake på at eldste og andre har vist dem uselvisk interesse. Noe som er viktigere, er at barn som blir vist slik ekte omtanke i menigheten, allerede fra de er ganske unge, forstår at Jehovas ånd hviler over hans folk.
Vis vennlighet i en uvennlig verden
15. Hvorfor bør vi ikke bli overrasket over at det er mangel på vennlighet i vår tid?
15 Mange i dag føler at de har det for travelt til å være vennlige mot andre. Jehovas folk blir derfor daglig utsatt for verdens ånd på skolen, på jobben, på reiser og i tjenesten. Uvennlige holdninger kan nok skuffe oss, men de bør ikke overraske oss. Jehova inspirerte Paulus til å forutsi at det skulle være kritiske tider i «de siste dager», og at de sanne kristne da skulle komme i kontakt med folk som er «egenkjærlige, . . . uten naturlig hengivenhet». – 2. Tim 3:1–3.
16. Hvordan kan vi vise kristuslignende vennlighet i menigheten?
16 Atmosfæren i den sanne kristne menighet er en forfriskende kontrast til uvennligheten i verden. Ved å etterligne Jesus kan hver enkelt av oss bidra til denne gode atmosfæren. Hvordan kan vi gjøre det? Jo, mange i menigheten trenger hjelp og oppmuntring fordi de har helseproblemer eller opplever andre vanskeligheter. Slike problemer er nok blitt mer vanlige nå i «de siste dager», men de er slett ikke nye. I bibelsk tid opplevde de kristne lignende ting. Derfor har hjelpsomme handlinger like stor betydning nå som de hadde for de kristne som levde den gangen. Paulus formante for eksempel de kristne: «Tal trøstende til de nedtrykte sjeler, støtt de svake, vær langmodige mot alle.» (1. Tess 5:14) Det innebærer å vise kristuslignende vennlighet i praksis.
17, 18. Hva er noe av det vi kan gjøre for å etterligne Jesu vennlighet?
17 De kristne er forpliktet til å ’ta vennlig imot sine brødre’, å behandle dem slik Jesus ville ha behandlet dem, ved å vise oppriktig omtanke for dem de kan ha kjent i årevis, og for dem de kanskje aldri før har truffet. (3. Joh 5–8) Jesus tok initiativet til å vise medfølelse med andre, og det samme bør vi gjøre, slik at vi alltid hjelper andre til å få ny styrke. – Jes 32:2; Matt 11:28–30.
18 Hver enkelt av oss kan vise vennlighet ved å ha aktiv omtanke for hvordan andre har det. Se etter måter å gjøre dette på, og skap anledninger til å gjøre det. Ta et initiativ! «Ha i broderkjærlighet inderlig hengivenhet for hverandre,» formante Paulus, og han tilføyde: «Ta ledelsen i å vise hverandre ære.» (Rom 12:10) Det innebærer å følge Kristi eksempel ved å behandle andre med hengivenhet og vennlighet og lære å vise «kjærlighet fri for hykleri». (2. Kor 6:6) Paulus beskrev slik kristuslignende kjærlighet på denne måten: «Kjærligheten er langmodig og vennlig. Kjærligheten er ikke skinnsyk, den skryter ikke, blir ikke oppblåst.» (1. Kor 13:4) I stedet for å bære nag til våre brødre og søstre bør vi følge oppfordringen: «Bli gode mot hverandre, inderlig medfølende, så dere villig tilgir hverandre, slik som også Gud ved Kristus villig har tilgitt dere.» – Ef 4:32.
19. Hvilke gode resultater gir det å vise kristuslignende vennlighet?
19 Når vi bestreber oss på å framelske og vise kristuslignende vennlighet til alle tider og i enhver situasjon, får vi mye igjen for det. Jehovas ånd vil kunne virke fritt i menigheten og frambringe åndens gode frukt. Når vi følger det mønsteret Jesus gav oss, og hjelper andre til å gjøre det samme, vil vår lykkelige, forente tilbedelse dessuten glede Gud. La oss derfor alltid gå inn for å gjenspeile Jesu mildhet og vennlighet i vår omgang med andre.
Kan du forklare dette?
• Hvordan viste Jesus at han var «mild av sinn og ydmyk av hjerte»?
• Hvordan viste Jesus vennlighet?
• Hva er noe av det vi kan gjøre for å vise kristuslignende mildhet og vennlighet i denne ufullkomne verden?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 8]
Hvis en bror blir svak i troen, slik tilfellet var med Peter, vil vi da rekke ut en hjelpende hånd?
[Bilde på side 10]
Hvordan kan du være med på å gjøre menigheten til en trygg havn som kjennetegnes av vennlighet?